Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunden min ble angrepet utafor REMA


Kiefher

Recommended Posts

Ja, man er nøye. Men kontaktvillighet har ikke mye med gjemytt å gjøre. En aggressiv hund kan være glad i kontakt, men likevel ha et meget dårlig språk med barn eller andre dyr. Og om hunden er skuddsikker har heller ikke noe med det :D Men k-test er et godt utgangspunkt i funksjonalitet, men ikke nødvendigvis gjemytt.

Skuddsikkerhet kan ha en sammenheng med gemytt, hvis det er snakk om dårlige nerver.

Tilgjengelighetsprøve:

Hunden skal konfronteres med personer som er fremmed for den, og bør spontant og uten redsel eller aggressivitet søke kontakt med de fremmede personene.

Passiv figurant:

Hunden passerer en helt tildekket figurant. Hvis hunden oppdager denne, skal den kunne undersøke hva som skjuler seg under dekket. Hjelp fra fører til dette er tillatt, og hunden får rimelig tid på seg.

Nervekonstitusjonsprøve:

Hunden utsettes for naturlig "skrammel" - noe som faller ned på en blikkplate. Forstyrrelsen kommer fra siden når hunden passerer. Den skal kunne registrere hvor lyden kommer fra, og innen rimelig tid går frem til skrammelet - med eller uten hjelp fra fører for å undersøke hva som har hendt, uten å være være redd eller oppjaget.

Visuell påvirkning:

Plutselig tilsynekomst av en bevegelig figurant som beveger seg raskt på skrå foran og videre fra hunden. Også her skal hunden innen rimelig tid - med eller uten hjelp fra fører kunne undersøke dette.

Alt dette har med gemytt å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 97
  • Created
  • Siste svar
Guest Vicky

Hehe, det er en veldig lite utsatt situasjon. Hunden konfronteres ikke med barn eller dyr. Hunden må være tøff, og vise nyskjerrighet. Og ja, en k-test er viktig i seg selv. Men den er ikke et godt nok grunnlag på gjemyttet til at hunden er sikret i avel. Og en hund med bestått k-test behøver ikke nødvendigvis å være en hund med godt gjemytt. Spør de gode oppdretterene som legger stor vekt på gjemytt om en k-test beskriver alt. Da snakker jeg om andre oppdrettere enn dem som avler på schæfer og mallenois.

Men ja, en k-test beskriver mye annet som også er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er en veldig lite utsatt situasjon. Hunden konfronteres ikke med barn eller dyr. Hunden må være tøff, og vise nyskjerrighet. Og ja, en k-test er viktig i seg selv. Men den er ikke et godt nok grunnlag på gjemyttet til at hunden er sikret i avel. Og en hund med bestått k-test behøver ikke nødvendigvis å være en hund med godt gjemytt. Spør de gode oppdretterene som legger stor vekt på gjemytt om en k-test beskriver alt. Da snakker jeg om andre oppdrettere enn dem som avler på schæfer og mallenois.

Du snakker imot deg selv.

Jeg har ikke sagt at k-test er alt som betyr noe, heller ikke at en hund med godkjent k-test reagerer slik den burde i alle situasjoner. Men det er et skritt i riktig retning i avlsarbeidet! Det DU sa var at k-test ikke hadde NOE med gemytt å gjøre!

. Og det var schæferfolket som nevnte k-test/mentaltest :D og det har heller ikke med gjemytt å gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Du snakker imot deg selv.

Jeg har ikke sagt at k-test er alt som betyr noe, heller ikke at en hund med godkjent k-test reagerer slik den burde i alle situasjoner. Men det er et skritt i riktig retning i avlsarbeidet! Det DU sa var at k-test ikke hadde NOE med gemytt å gjøre!

jeg har sagt at det trenger ikke nødvendigvis å ha noe med det å gjøre :D Jeg snakker ikke imot meg selv. Ikke les mellom linjene, men alt jeg skrev. En k-test er viktig, men den beskriver langt ifra nok om gjemyttet! Den trenger ikke engang å ha noe å si engang i tilfeller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du snakker om å vri og vrenge på alt.... men sånn er det, når man har bestemt seg på forhånd for at "alt" er dumt og bare en 17-åring med aussie har svaret..... <_<

Jeg er ikke "schäferhundfolket" som er "furten", jeg bare kjenner til rasen, vet av erfaring hvordan det er å drive oppdrett av flere raser, og har dessuten tenkt å prøve å bidra til at ikke bare Emilie må stå på barrikadene! Ser at labbis også trår til... over rasegrensene? Bra :D

Schäferhundklubben er en av de klubbene som sammen med rottweilerklubben har strengest avlskrav. At det finnes useriøse oppdrettere som synser i vei om mentaltester like ukyndig som deg, Vicky, det har mindre med saken å gjøre - annet enn at det er et beklagelig faktum.

Jepp, det finnes også hunder som stryker på en enkel k-test - som enhver hund, uansett rase, burde klare å hanke seg gjennom. Jeg ser du glatt velger å hoppe over at det er MINIMUMSkravet også... men du kjenner kanskje verken FA eller ferdselsprøve godt nok til å kunne kritisere dem? ;)

For å prøve å gjøre det litt enkelt for deg:

a) Det holder ikke, som mange eiere gjør, å hevde at "min hund er snill og har sååå godt gemytt". Ikke når det skal avles på.

B ) Derfor har man mentalitetstester, som skal prøve å gi en objektiv bedømming av hunden.

c) Raseklubben bestemmer seg for hva man skal kreve, i de fleste tilfeller null - annet enn en oppfordring. Alt annet, altså krav om BESTÅTT, ikke bare gjennomført (som tilfellet er med aussie) er et stykke på vei.

d) Oppdretterne kan velge å gå utenom kravene, fordi de likevel får registrert valper, noe som ikke er den enkelte raseklubbs skyld, men der ligger ansvaret på NKK. Nå viser det seg at folk uansett like gjerne kjøper dyre, papirløse hunder.

e) Mange valpekjøpere er ikke kritiske nok, og selv etter flere titalls år med oppfordringer i hundeblader og aviser med "kjøp bare valper som er anbefalt av avlsrådet" så kjøpes det av gud og hvermann som tilfeldigvis har ledig valp den ukedagen de har satt av til hundeshopping.

f) Vi bor i et demokrati, der sentralstyring av dyreavl alltid har vært dårlig tatt imot, jevnfør opprøret som tildels har vært mot NRF-kura. Slik sentralstyring var derimot vanlig i Sovjet-tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har sagt at det trenger ikke nødvendigvis å ha noe med det å gjøre :D Jeg snakker ikke imot meg selv. Ikke les mellom linjene, men alt jeg skrev. En k-test er viktig, men den beskriver langt ifra nok om gjemyttet! Den trenger ikke engang å ha noe å si engang i tilfeller.

En bestått k-test sier kanskje ikke så mye om hunden, men en styk på k-test, sier litt mer.. Og det er vel uansett ikke FEIL å ha beståtte mentaltester som krav for avlshunder, Vicky?

Hvordan er avlskravene for aussie, forresten?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan er avlskravene for aussie, forresten?

B)

Kravene for godkjent parring:

Alle individer som skal brukes i avl

• Skal være sunde og ha godt gemytt

• HD - u.a. / A eller B (eller tilsvarende etter tidligere system). Røntgen skal være foretatt etter at hunden er fylt 1 år og før paring

• AD: Fri. Røntgen skal være foretatt etter at hunden er fylt 1 år og før paring

• Være fri for arvelige øyensykdommer og kunne fremvise en øyenlysningsattest ikke eldre enn 1 år

• Ha 2AK ved offisiell utstilling (eller tilsvarende. Eks: ”eksteriørbeskriven”)

• Være fylt 2 år ved første paring

• Kunne vise til gjennomført karaktertest, funksjonsanalyse, mental unghundstest (MH) eller tilsvarende

• Bør ikke ha mer enn 5 % av samtlige registrerte hunder siste 5 år.*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

En bestått k-test sier kanskje ikke så mye om hunden, men en styk på k-test, sier litt mer.. Og det er vel uansett ikke FEIL å ha beståtte mentaltester som krav for avlshunder, Vicky?

Hvordan er avlskravene for aussie, forresten?

nettopp :D helt korrekt. Men en k-test er ikke HELE svaret på om en hund er god! Og det har jeg fått høre også fra flere sakkyndige hundefolk. Så det er ikke noe jeg bare står på alene ;)

Og jeg vrenger ikke og vrir ikke på ting. Jeg står fast ved akkurat det jeg sa. Jeg er en av dem som er veldig for mentaltesting, MEN jeg stiller også andre krav! Det er faktisk flere faktorer som spiller inn enn den k-testen. Og hvis schæferfolka skal ha til at BARE den testen er nok, da tar de meget feil. Det er mange mange flere faktorer som spiller inn. Må nesten ha skuddsikker vest når man sier noe til dere her på forumet B)

OG jeg sier ikke jeg vet alt, men jeg er selsikker! Det er hva jeg er. Og ja, jeg vet man kan ta feil men selvsikkerheten den klarer ikke noen chattende forumfugler å knekke for å si det sånn. Og bli så furt dere vil. Jeg er bare 17 år, men jeg tar meg ikke like nær av ting som dere gjør. Det får vi se på svaret.

Og hva sa jeg feil forresten? som er til å være uenig i? eller er det labbis som ble litt heit bare?

Forventer normal folkeskikk.

Kunne vise til gjennomført karaktertest, funksjonsanalyse, mental unghundstest (MH) eller tilsvarende

og DET er en av feilene ved det. Den skal være GJENNOMGÅTT: Ikke nødvendigvis bestått.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Du sa at k-testen nesten bare så på drifter, og ikke gemytt.

når sa jeg det? jeg sa at en hund med dårlig gjemytt kan godt bestå testen! Ikke at det har null med gjemytt. Men om en hund er snill med andre dyr eller barn, det sier ikke testen noe om nødvendigvis.Men ja, det handler ofte mye mer om drifter på enkelte raser. Ikke les mellom linjene labbis. Les alt jeg skrev istedenfor å kun trekke ut det du syns er feil. Gjelder å se nyansene i en hver sak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

når sa jeg det? jeg sa at en hund med dårlig gjemytt kan godt bestå testen! Ikke at det har null med gjemytt. Men om en hund er snill med andre dyr eller barn, det sier ikke testen noe om nødvendigvis.Men ja, det handler ofte mye mer om drifter på enkelte raser. Ikke les mellom linjene labbis. Les alt jeg skrev istedenfor å kun trekke ut det du syns er feil. Gjelder å se nyansene i en hver sak.

Jeg leser og leser, jeg, og kommenterer bare det du skriver. Du skrev:

den skal ha det, men om den har det er en annen sak. Det er faktisk selskapshunder som har blitt testet, både i mentaltest og k-test, men er dette hunder som noen ville vurdere å bruke i avel? No way. Nettopp fordi de ofte går mer på drifter enn på gjemytt i en k-test.

Derfor begynte jeg å liste opp alt de ser på i en k-test, for å bevise at det faktisk er umulig å unngå å se på gemyttet i en slik test.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Derfor begynte jeg å liste opp alt de ser på i en k-test, for å bevise at det faktisk er umulig å unngå å se på gemyttet i en slik test.

ok, var litt utydelig. skal skrive litt tydeligere for deg jeg vettu :D

Det er ikke det letteste, men en hund kan faktisk skjule mye også i en k-test. En hunds liv er fyllt med mange mange flere situasjoner enn akkurat det på k-testen eller mentaltesten. Har sett på mentaltesting i Sverige på to golden retrievere. En gammel bruksvariant, og en av den lyse utstillingsvarianten. En stund mellom hver gang, men jeg vet hva de ser etter. Det er som regel gode hunder som består testen, men en hund som er grei med mennesker men som HATER andre hunder kan gjerne bestå testen med glans. Så det gir kanskje et spekter over noe av hundens egenskaper og funksjonalitet, men langt ifra alt. Hyggelig av deg å ta deg tid til å liste opp alt mulig ;) Det er kjempeflott. Orker aldri sånt selv...

edit: ikke kanskje, men det GIR et stort spekter over hunden, men ikke på langt nær med alt. Håper dere skjønte det. Og si ifra hvis noe ble missforstått!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

ok, var litt utydelig. skal skrive litt tydeligere for deg jeg vettu :D

Det er ikke det letteste, men en hund kan faktisk skjule mye også i en k-test. En hunds liv er fyllt med mange mange flere situasjoner enn akkurat det på k-testen eller mentaltesten. Har sett på mentaltesting i Sverige på to golden retrievere. En gammel bruksvariant, og en av den lyse utstillingsvarianten. En stund mellom hver gang, men jeg vet hva de ser etter. Det er som regel gode hunder som består testen, men en hund som er grei med mennesker men som HATER andre hunder kan gjerne bestå testen med glans. Så det gir kanskje et spekter over noe av hundens egenskaper og funksjonalitet, men langt ifra alt. Hyggelig av deg å ta deg tid til å liste opp alt mulig ;) Det er kjempeflott.

Det er jeg klar over. Men man vil klare å loke ut noen dårlige individer ved å innføre krav om godkjent k-test. Selvsagt kan hunden reagere negativt i andre situasjoner som k-testen ikke avslører, men som sagt: innføring av krav om godkjent k-test er et steg i riktig retning.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe, det er en veldig lite utsatt situasjon. Hunden konfronteres ikke med barn eller dyr.

Men Vicky da, mener du virkelig at man skal bruke barn og dyr i en mentaltest. Det har jo med sikkerhet og gjøre også da, og ikke minst sosialisering. Hva om hunden ikke er sosialisert med barn eller andre dyr? Sett hvordan hunden reagerte på en katt (oioioi, det vil jeg ikke tenke på en gang).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nettopp :D helt korrekt. Men en k-test er ikke HELE svaret på om en hund er god! Og det har jeg fått høre også fra flere sakkyndige hundefolk. Så det er ikke noe jeg bare står på alene ;)

Og jeg vrenger ikke og vrir ikke på ting. Jeg står fast ved akkurat det jeg sa. Jeg er en av dem som er veldig for mentaltesting, MEN jeg stiller også andre krav! Det er faktisk flere faktorer som spiller inn enn den k-testen. Og hvis schæferfolka skal ha til at BARE den testen er nok, da tar de meget feil. Det er mange mange flere faktorer som spiller inn. Må nesten ha skuddsikker vest når man sier noe til dere her på forumet B)

OG jeg sier ikke jeg vet alt, men jeg er selsikker! Det er hva jeg er. Og ja, jeg vet man kan ta feil men selvsikkerheten den klarer ikke noen chattende forumfugler å knekke for å si det sånn. Og bli så furt dere vil. Jeg er bare 17 år, men jeg tar meg ikke like nær av ting som dere gjør. Det får vi se på svaret.

Og hva sa jeg feil forresten? som er til å være uenig i? eller er det labbis som ble litt heit bare?

Forventer normal folkeskikk.

og DET er en av feilene ved det. Den skal være GJENNOMGÅTT: Ikke nødvendigvis bestått.

De seriøse schäferoppdrettere og -eiere har flere krav enn som så de og, Vicky, men jeg syns det er bedre enn både din og min raseklubb har å vise til, avlskravene i schäferklubben. Da skal man kanskje ikke sitte å kalle DEN klubben useriøs, når ens egen klubb ikke er bedre, eller som i mitt tilfelle, er verre (der har de vel knapt nok krav, de har anbefalinger, om jeg ikke husker helt feil?)

Men du er sånn i enhver diskusjon hvor schäfer blir nevnt, det ER ikke ****** hunder, selv om du tilsynelatende opplever de sånn.. Jeg skjønner ikke at du orker jeg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Men Vicky da, mener du virkelig at man skal bruke barn og dyr i en mentaltest. Det har jo med sikkerhet og gjøre også da, og ikke minst sosialisering. Hva om hunden ikke er sosialisert med barn eller andre dyr? Sett hvordan hunden reagerte på en katt (oioioi, det vil jeg ikke tenke på en gang).

dette er siste innlegget jeg skriver nå. Er veldig trøtt. Har hatt mye å gjøre. Men jeg mener at det burde være oppdretters ansvar å sosialisere sine schæfere godt med barn og dyr. Og det burde være et avlskrav. At hunden er snill med barn og dyr, og opptrer godt med andre individer. :D Kanskje en test hos adferds-spesialist hadde vært en god ide?

Men du er sånn i enhver diskusjon hvor schäfer blir nevnt, det ER ikke ****** hunder, selv om du tilsynelatende opplever de sånn.. Jeg skjønner ikke at du orker jeg?

Vel, det kan man lure på. Jeg har kanskje en effektiv forsterker ;)

God natt alle sammen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

dette er siste innlegget jeg skriver nå. Er veldig trøtt. Har hatt mye å gjøre. Men jeg mener at det burde være oppdretters ansvar å sosialisere sine schæfere godt med barn og dyr. Og det burde være et avlskrav. At hunden er snill med barn og dyr, og opptrer godt med andre individer. :D Kanskje en test hos adferds-spesialist hadde vært en god ide?

Vel, det kan man lure på. Jeg har kanskje en effektiv forsterker ;)

God natt alle sammen!

Nei men Vicky da! Du kan jo ikke legge alt på oppdretter! De har tross alt hunden til den er 8-10 uker, det er jo eiers jobb å sosialisere den med barn og andre hunder.

og å forslå adferds spesialist??

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(...)Men jeg mener at det burde være oppdretters ansvar å sosialisere sine schæfere godt med barn og dyr. Og det burde være et avlskrav. At hunden er snill med barn og dyr, og opptrer godt med andre individer. :)

Så alle avlshunder bør fungere sammen med alle slags dyr? Litt av noen krav du stiller. Greit at hunder skal sosialiseres tilstrekkelig med mennesker og andre hunder (og i noen tilfeller andre dyr), men man kan ikke forvente at oppdretter skal invitere en hel bondegård hjem til seg mens h*n har valpene hos seg. Og du kan jo ikke legge hovedansvaret for sosialisering hos oppdretter heller. Godt gemytt er ikke noe en hund automatisk får bare fordi den er sosialisert med andre dyr og barn. Og hva har forresten sosial trenig med arvelig atferd å gjøre?

Kanskje en test hos adferds-spesialist hadde vært en god ide?

Hehe, det er ikke vanskelig å kalle seg selv atferdsspesialist/-konsulent, og tro meg, det finnes mange ulike typer "atferdsspesialister" med veldig forskjellige meninger. Noen mer kompetente enn andre. Det som kan se ut som en god hund for den ene kan se ut som en dårlig for en annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Får håpe du lærte leksen av å ikke binde vofsen utenfor butikken da. Selv har eg gjort det selv men da har eg stått utenfor og sett inn at det ikke var kunder og løpt inn og hentet kjap det eg skulle ha under minuttet men gjør det ikke lenger av frykt for at han skal bli stjålet.

Synd det gikk som det gjorde og muligens hadde angrepet skjedd selvom du sto utenfor med hunden din og schæferen var løs.

støtter denne jeg... B)

får holde meg til topicen =)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Jeg bor i et fredlig tettsted (har jeg intrykk av). Her har jeg alltid følt meg trygg ved å binder 1 eller flere hunder - eller hester for den sakens skyld - utenfor butikken. Når Amira var valp satte jeg henne alltid sammen med Marko (den stoooore schäferen min)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kanskje sier det mer om mormor og morfar din, om hvorfor de tillater en hund som enten må ha hatt noen for jævlige opplevelser med folk, få fortsette å være sånn - uten å prøve å sjekke det ut, eller at de holder den unna folk? Istedet lar de den altså få komme bort til folk, og prøve å glefse etter dem?

Den hunden har det neppe bra, og jeg har lest lignende hunder beskrevet - de har gjerne blitt mishandlet av forrige eier, og forbinder så mye ****** med menneskers hender at de ikke tør annet enn å bite, samtidig vil de ha kontakt også - og så kommer de i et krysspress som gjør dette.

Da må man enten gjøre noe med hunden, eller ta ansvar - så den ikke risikerer å bite, og slipper å måtte ta stilling til andre mennesker hele tiden.

Mener også de burde gjøre noe med den hunden, men den blir bare dullet vekk, og de unnskylder alt den gjør. "Heldigvis" er dyret gammelt, så jeg håper de får seg et dyr som fungerer bedre etter at denne er vekk. De er virkelig snillest i verden med hunden, men det hjelper ikke når forrige eier har ødelagt den desverre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...