Gå til innhold
Hundesonen.no

Kjøp av blandingshund = støtting av blandingsavl?


Basse

Recommended Posts

Nå kan man også ta abort på hunder da, men det er ikke noe galt i å selge blandinger for noen tusenlapper. Det har flere hensikter, blandt annet å sikre mer gjennomtenkte kjøp. Får man blandingsvalper så synes jeg definitivt man skal følge rasefolket med de helsetiltak de gjør med valpene. Arbeidet i valpekassa må ikke glemmes og det er fordel om man prøver å finne ut hvilke raser som er i blandingen.

Men er man litt oppegående så skal sjansen for uhell være ganske liten. Jeg tør påstå at det i de fleste tilfellene der eier sier at det var ett "uhell" at blandingsbikkja ble gravid så snakker vi mer om uaktsomhet (og tildels likegyldighet).

Ja er egentlig helt enig med deg. eg veit ikkje ka moren til Akita er engang. men vet at faren er ren BC.

og ja du leste riktig. eg fikk akita, ingen betaling, visst eg ikkje husker helt feil. ingen ormkur eller noe. dette var noe eg reagert på.

men når eg møtte lille jento så visst eg at eg ville ha meg med ho heim. og angrer ikkje et sekund.

men ja, eg drømmer om å se Akita som mor. ho er en fantastisk hund på mange måter.

er vel derfor eg er så ivrig som eg er her inne nå. men om det er rett eller ikkje... tja si det..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 237
  • Created
  • Siste svar
Moondance: For avlens del er utstilling uvesentlig - jo du har virkelig skjønt det! Kan du utdype denne litt mer? Spesielt med tanke på oss raseopdrettere, som gjerne vil at avkommet skal se rasetypisk ut? Please?

Hva mer er det å utdype? Det er da ikke noe problem å avle på ekstriørt fine hunder uten å melde dem på haugevis av utstillinger. Alt dette har jeg forklart i tidligere innlegg. Om du lurer på noe spesifikt så får du spørre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er nå endog slik at oppdrettere som avler på renrasede hunder bruker langt mere penger på dette enn det som brukes på blandingshundavl normalt. En oppdretter på rasehund bruker for det første mye penger på innkjøp av hund. For det er ikke slik at alle hunder en oppdretter kjøper egner seg for avl. Deretter brukes det ganske mye på utstilling (påmeldingsgebyr, evt overnatting, reise mm). Bare disse to postene drar avgårde med mye penger som eier av blandingshund ikke trenger å tenke på. Oppdretteren her er kanksje 40 000,- i minus før kull i det hele tatt kan påtenkes.

akkurat det med at oppdrettere er langt i minus før de i det hele tatt kan tenke på kull er jeg litt uenig i. Privatpersoner kan gå like mye i minus uten at de velger å ha kull. Utstilllinger, konkurranser, kurs, helsesjekker, innkjøp av hund, osv. Det er jo ikke akkurat å gå i minus, man bruker penger på hobbyen sin, og slik er det.

Syns ikke man kan påberegne utgifter man bruker på hundene, som også "vanlige hundeeiere" bruker på sine hunder, kan regnes med på hva det koster å ha kull.

Det man må regne med er registreringsavgift, mat, parringsavgift, betaling til hannhundeier for hver valp, veterinærsjekker i forbindelse med kullet, valpekasse og håndkler, microchipp og sjekk av valper, div valpepakker, og selvsagt slitasjeskader på hus. Jeg har selvsagt glemt noe nå, men ja, dere skjønner hva jeg mener. Om man bare regner med disse utgiftene er det ikke så mye som skal til før oppdretter går i minus, spesielt om det skjer noe galt med mor eller en av valpene. For ikke å snakke om hvor mye jobb det er å ha et valpekull, så syns jeg egentlig ikke 10-12000 er mye for en valp i det hele tatt.

Når det er sakt så støtter jeg for all del ikke blandingsavl. Men det ER bedre med seriøs blandingsavl enn bare å blande i hytt og gevær. F.eks alaska husky, er jo blandinsavl, men jeg ser ingen problemer med det så lenge oppdretter er seriøs. Men å pare hunden fordi "hun er så søt og snill og har lyst på en kjæreste" syns jeg ingenting om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva mer er det å utdype? Det er da ikke noe problem å avle på ekstriørt fine hunder uten å melde dem på haugevis av utstillinger. Alt dette har jeg forklart i tidligere innlegg. Om du lurer på noe spesifikt så får du spørre.

Sorry, men det argumentet hører man stort sett fra folk som har hunder som ikke gjør det spesielt bra på utstilling, stort sett. Det hjelper fint lite at det sitter en oppdretter på en egen haug og oppdretter hunder de syns er "eksteriørt fine hunder", så lenge de aldri måles opp mot standarden. Da blir det personlig smak hos akkurat den oppdretteren som gjelder, og sier ikke nødvendigvis noe som helst om hvor "eksteriørt fin" hunden er. Hvis det derimot er 30 forskjellige dommere som sier at den hunden er en eksteriørt fin hund i forhold til standarden, så blir det brått litt mer troverdig, syns du ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kom gjerne med eksempler.

Et lite utvalg av raseklubber som krever utstillingsresultater før kull blir godkjent i forhold til klubbens avlskriterier:

Norsk Puddelklubb

Norsk Schnauzer og Bouvierklubb

Norsk Gordonsetter klubb

Norsk Rottweilerklubb

Norsk Dobermannklubb

Trenger du flere eksempler?

akkurat det med at oppdrettere er langt i minus før de i det hele tatt kan tenke på kull er jeg litt uenig i. Privatpersoner kan gå like mye i minus uten at de velger å ha kull. Utstilllinger, konkurranser, kurs, helsesjekker, innkjøp av hund, osv. Det er jo ikke akkurat å gå i minus, man bruker penger på hobbyen sin, og slik er det.

Sant det, men forskjellen er vel at en oppdretter kjøper gjerne noen flere hunder hvorav også noen ikke blir brukt i avl da de ikke er gode nok i forhold til å videreføre en rase, at de ikke tilfører rasen noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite utvalg av raseklubber som krever utstillingsresultater før kull blir godkjent i forhold til klubbens avlskriterier:

Norsk Puddelklubb

Norsk Schnauzer og Bouvierklubb

Norsk Gordonsetter klubb

Norsk Rottweilerklubb

Norsk Dobermannklubb

Trenger du flere eksempler?

Sant det, men forskjellen er vel at en oppdretter kjøper gjerne noen flere hunder hvorav også noen ikke blir brukt i avl da de ikke er gode nok i forhold til å videreføre en rase, at de ikke tilfører rasen noe.

ja, det er sant, du har absolutt et poeng der :)

Pinscherklubben krever også utstillingsresultater f.eks. Tipper igrunn de fleste klubber trenger det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pinscherklubben krever også utstillingsresultater f.eks. Tipper igrunn de fleste klubber trenger det?

Ja, de fleste klubber krever det (eller har det som anbefaling). Moondance trodde ikke noe på meg dog og ville ha eksempler. Det var disse jeg gadd å sjekke opp og vise til bare :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorry, men det argumentet hører man stort sett fra folk som har hunder som ikke gjør det spesielt bra på utstilling, stort sett. Det hjelper fint lite at det sitter en oppdretter på en egen haug og oppdretter hunder de syns er "eksteriørt fine hunder", så lenge de aldri måles opp mot standarden. Da blir det personlig smak hos akkurat den oppdretteren som gjelder, og sier ikke nødvendigvis noe som helst om hvor "eksteriørt fin" hunden er. Hvis det derimot er 30 forskjellige dommere som sier at den hunden er en eksteriørt fin hund i forhold til standarden, så blir det brått litt mer troverdig, syns du ikke?

Du har jo helt rett i at mine hunder ikke gjør det spesielt bra på utstilling. Jeg drar dem tross alt ikke med dit så de får aldri sjansen. Rasestandarden er ikke noe hemmelig dokument, dermed kan man fritt vurdere hunder opp mot rasestandarden uten å dra på utstilling også. Og man kan jo som sagt be om å få andres vurdering av hunden. Jeg mener det er mer enn nok med 3-4 kvalifiserte mennesker for å vurdere en hund. Å få 30 dommere (som jo alle kommer fra ett miljø) er ikke nødvendigvis noe bedre. Du må også ta innover deg at utstillinger ikke er messer tilrettelagt for å finne den beste avlshunden. Det er skjønnhetskonkurranser! Her kan vi også dra en parallell til mennesker og vår moteindustri. Der finner du også haugevis av folk som er helt enige i at den anoretiske modellen er veldig fin.

Forøvrig hører jeg stort sett hvor viktig denne utstillinga er fra folk som nettopp drar på utstillinger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, de fleste klubber krever det (eller har det som anbefaling). Moondance trodde ikke noe på meg dog og ville ha eksempler. Det var disse jeg gadd å sjekke opp og vise til bare :)

Anbefaling og krav er veldig forskjellig, men skummelt om klubber faktisk har det som krav. Skyldes kanskje pengenes utstillingene drar inn, hvem vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaling og krav er veldig forskjellig, men skummelt om klubber faktisk har det som krav. Skyldes kanskje pengenes utstillingene drar inn, hvem vet.

Men hærre mæ, kan du ikke eller vil du ikke lese? Alle de klubbene jeg listet over har det som krav. I tillegg er det mange andre, ja, på langt nær de fleste vil jeg tro, som har det som krav. Retrieverklubben og belgerklubben har det vel som anbefaling, men ikke krav. Men du vet tydeligvis mye bedre enn alle avlsrådene... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaling og krav er veldig forskjellig, men skummelt om klubber faktisk har det som krav. Skyldes kanskje pengenes utstillingene drar inn, hvem vet.

Er det skummelt at klubber har som krav at rasen de forvalter skal se ut som det som står på stamtavla??? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo helt rett i at mine hunder ikke gjør det spesielt bra på utstilling. Jeg drar dem tross alt ikke med dit så de får aldri sjansen. Rasestandarden er ikke noe hemmelig dokument, dermed kan man fritt vurdere hunder opp mot rasestandarden uten å dra på utstilling også. Og man kan jo som sagt be om å få andres vurdering av hunden. Jeg mener det er mer enn nok med 3-4 kvalifiserte mennesker for å vurdere en hund. Å få 30 dommere (som jo alle kommer fra ett miljø) er ikke nødvendigvis noe bedre. Du må også ta innover deg at utstillinger ikke er messer tilrettelagt for å finne den beste avlshunden. Det er skjønnhetskonkurranser! Her kan vi også dra en parallell til mennesker og vår moteindustri. Der finner du også haugevis av folk som er helt enige i at den anoretiske modellen er veldig fin.

Det er ganske interessant å lese hvor mye en person "kan" om noe vedkommenda aldri har satt seg inn i... imponerende.

Jeg lurer på:

- hvordan tolker man en rasestandard ? Det er jo litt imponerende at en person som ikke har sett annet enn sine egne hunder (siden vedkommende tydeligvis ikke trenger å dra på noen hundeutstilling for å vite at hunden er så fantastisk at den bør avles på) skal kunne bedømme om de er gode representanter for rasen uten å ha noe som helst å sammenligne med...

- hvilke andre mener du kan vurdere hunden din ? Nabo'n som synes alt på 4 bein er funksjonelt ?

Anbefaling og krav er veldig forskjellig, men skummelt om klubber faktisk har det som krav. Skyldes kanskje pengenes utstillingene drar inn, hvem vet.

Briardklubben har også krav om utstillingspremiering for å formidle valper gjennom klubbens valpeformidling. Dette tjener ikke klubben ett øre på (ei heller arrangerer klubben utstilling for å tjene penger... ), men man ønsker dette for å sikre at hunder det avles på innehar et minimum av kvaliteter som kan identifisere rasen som nettopp det den er - en briard.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har jo helt rett i at mine hunder ikke gjør det spesielt bra på utstilling. Jeg drar dem tross alt ikke med dit så de får aldri sjansen. Rasestandarden er ikke noe hemmelig dokument, dermed kan man fritt vurdere hunder opp mot rasestandarden uten å dra på utstilling også. Og man kan jo som sagt be om å få andres vurdering av hunden. Jeg mener det er mer enn nok med 3-4 kvalifiserte mennesker for å vurdere en hund. Å få 30 dommere (som jo alle kommer fra ett miljø) er ikke nødvendigvis noe bedre. Du må også ta innover deg at utstillinger ikke er messer tilrettelagt for å finne den beste avlshunden. Det er skjønnhetskonkurranser! Her kan vi også dra en parallell til mennesker og vår moteindustri. Der finner du også haugevis av folk som er helt enige i at den anoretiske modellen er veldig fin.

Forøvrig hører jeg stort sett hvor viktig denne utstillinga er fra folk som nettopp drar på utstillinger :)

Men hellandussan da :) Skal prøve å forklare deg dette på en lettfattelig måte jeg.. Altså, når jeg drar på utstilling med min championtispe, så er det rett nok hun som blir bedømt eksteriørt i forhold til standarden, men det er hennes foreldres avlsegenskaper som bedømmes, ikke hennes - ble det forståelig nå? Sant, om jeg vil ha min tispes avlsegenskaper bedømt, må jeg se på hvordan hennes avkom gjør det - og jo flere av hennes avkom som blir stilt, jo bredere grunnlag vil det være for å si noe om henne som avlshund. Det blir det samme som at den ene MH'en av det ene avkommet hennes ikke sier så mye om hva hun gir videre mentalt til sine avkom - men om alle avkommene hennes derimot tok en MH, så ville man lettere kunne se hva som ligger i linjene.

Hvordan vil du tolke en rasestandard, forresten? Siden det bare er å lese og tolke, så er det like bra som å stille ut for en dommer?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne...

Har du virkelig ikke lest rasestandarden (gjerne med stor R)? Den forklarer jo til punkt og prikke akkurat hvordan rasen skal se ut, selvsagt.

Envher kan selvsagt lese seg til akkurat hvordan f,eks, en belger skal se ut - det står jo: "middels stor, kvadratisk, velproposjonert, kombinerer eleganse og kraft." De skal kunne stå imot skiftende årstider og det hyppige værskiftet i Belgia.. Dette kan da enhver vurdrere - tror du ikke det da?

Og det med dommerutdannelse er selvsagt bare tull - enhver må da kunne sette seg ned å LESE denne beskrivelsen på noen få sider, også bedømme hunden...

MEN det kan selvsagt diskuteres om man trenger RASER i det hele tatt - kanskje alle skulle vært blandet med hverandre i en salig blanding. Så kanskje man får en allround-hund som funker utmerket til alt?

En hi-hund som ved en enkelt kommando tar stand på nærmeste fugl, for så i neste øyeblikk apportere den skutte fuglen - kun avbrutt med å redde noen druknende mennesker på land, FØR den søker opp disse menneskenes barn som er forvillet i skogen. Hvorpå den da selvsagt møter en farlig fyr som den må "legge ned" på veien.. Og som en liten avstikker loser den elg, hare og rådyr til jegeren som skyter disse også. Vel hjemme gjeter den sauene og er barnas beste turvenn...

Blandingshunder er selvsagt akkurat like gode som hunder som rasehunder. De behøver dog ikke se ut på noen spesiell måte, og de har ingen krav på seg for å ha spesielle egenskaper eller evner. Positivt synes nok mange, men fryktelig upraktisk hvis man faktisk ønsker en hund som skal gjøre noe spesielt, da. Enten det er som jakthund, brukshund eller forsåvidt utstillingshund.

Personlig har jeg ikke noe i mot blandingsavl heller, jeg - men det er fryktelig synd på valpene oppi alt dette. Joda, de fleste kommer sikkert til gode hjem, men en del av dem kommer til FEIL hjem, da så mange tror at enhver blanding liksom er så søt, snill, grei, sunn og alltid en god familiehund.

Jeg tviler på at majoriteten av blandingsoppdrettere legger noen særlig vekt å fortelle om de forskjellige rasene blandingen har og alle deres negative egenskaper. Man kan faktisk risikere å få de alle sammen...

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anbefaling og krav er veldig forskjellig, men skummelt om klubber faktisk har det som krav. Skyldes kanskje pengenes utstillingene drar inn, hvem vet.

Hmmm... Skummelt? Nei. Nødvendig? Ja...

Om dette ikke var et krav, hvordan tror du hundene etter hvert ville se ut da? Tror du de ville holde seg til rasestandarden etterhvert? NEI.

Når det gjelder det denne tråden handler om så mener jeg at om man kjøper en blandingshund etter et planlagt kull så ja - da støtter man blandingsavl. Om man kjøper en hund som er blitt til ved et uhell eller tar til seg en omplasserings blandingshund så nei - da støtter man ikke blandignsavl.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ganske interessant å lese hvor mye en person "kan" om noe vedkommenda aldri har satt seg inn i... imponerende.

Jeg vil ikke si det er interessant, men det er ganske utrolig at du kan komme med en slik kommentar. Som om du har peiling på hvor mye jeg har satt meg inn i temaet.

Jeg lurer på:

- hvordan tolker man en rasestandard ?

Om du ikke fatter at en rasestandard kan tolkes så er det vanskelig å diskutere med deg. Uttrykk som "middels stor" er jo ikke en fast størrelse, men relativ. Hadde det stått "Hundens hale skal være 27cm" så ville det ikke vært rom for tolkning.

Det er jo litt imponerende at en person som ikke har sett annet enn sine egne hunder (siden vedkommende tydeligvis ikke trenger å dra på noen hundeutstilling for å vite at hunden er så fantastisk at den bør avles på) skal kunne bedømme om de er gode representanter for rasen uten å ha noe som helst å sammenligne med...

At man ikke stiller egne hunder betyr ikke at man ikke ser andre hunder :)

- hvilke andre mener du kan vurdere hunden din ? Nabo'n som synes alt på 4 bein er funksjonelt ?

Som jeg skrev i tidligere innlegg må man selvsagt be om vurdering fra andre med god kunnskap om rasen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2ne...

Har du virkelig ikke lest rasestandarden (gjerne med stor R)? Den forklarer jo til punkt og prikke akkurat hvordan rasen skal se ut, selvsagt.

Envher kan selvsagt lese seg til akkurat hvordan f,eks, en belger skal se ut - det står jo: "middels stor, kvadratisk, velproposjonert, kombinerer eleganse og kraft." De skal kunne stå imot skiftende årstider og det hyppige værskiftet i Belgia.. Dette kan da enhver vurdrere - tror du ikke det da?

Og det med dommerutdannelse er selvsagt bare tull - enhver må da kunne sette seg ned å LESE denne beskrivelsen på noen få sider, også bedømme hunden...

Takk for støtten! Håper den godeste "Siri" leser dette så hun også fortstår at en rasestandard selvsagt kan tolkes :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil ikke si det er interessant, men det er ganske utrolig at du kan komme med en slik kommentar. Som om du har peiling på hvor mye jeg har satt meg inn i temaet.

Vel - det er vel ganske åpenbart ut fra hva du skriver....

Om du ikke fatter at en rasestandard kan tolkes så er det vanskelig å diskutere med deg. Uttrykk som "middels stor" er jo ikke en fast størrelse, men relativ. Hadde det stått "Hundens hale skal være 27cm" så ville det ikke vært rom for tolkning.

Ja, det er jo nettopp det... tolkning av en standard - som NOEN mennesker har lært seg å gjøre etter å ha utdannet seg til dommere. De har lært hva de ulike uttrykkene i en standard betyr, hva man skal legge vekt på nettopp hos DEN rasen de dømmer, noe hvermannsen neppe er i stand til. Jeg bare lurer på hvordan man skal skjønne hva som menes med middels kraftig/stor, lys/mørk når det er snakk om en spesiell rase liksom uten å ha sett en rekke andre individer av samme rase (og nei - det holder liksom ikke å ha vært og tittet på den lokale utstillingen med to eksemplarer i ringen...

At man ikke stiller egne hunder betyr ikke at man ikke ser andre hunder

Hvor ser man disse andre hundene da ? I hundeklubben, som kanskje har ett annet eks av rasen ? Eller i bøker ?

Som jeg skrev i tidligere innlegg må man selvsagt be om vurdering fra andre med god kunnskap om rasen

Enhver idiot med en rasehund vil vel kunne påberope seg å ha "kunnskap" om sin rase antakelig... så hvor mye kunnskap skal en sånn person ha da ? Jeg vet om folk som har holdt på med min rase i årtier, men jeg ville ikke stolt på deres egne vurderinger av egne hunder for å si det sånn...

Takk for støtten! Håper den godeste "Siri" leser dette så hun også fortstår at en rasestandard selvsagt kan tolkes :)

Ironi er en kjekk ting... men det er jo ikke alle forunt å skjønne det selvsagt.

Dobbeltpost mod. Einstein&Charlie

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmmm... Skummelt? Nei. Nødvendig? Ja...

Om dette ikke var et krav, hvordan tror du hundene etter hvert ville se ut da? Tror du de ville holde seg til rasestandarden etterhvert? NEI.

Det er vel tvilsomt at man skal klare å bevare en rases utseende fullt ut uansett innsatsvilje. Det blir jo også litt naivt å tro at dagens dommere og dommere om 50-100 år vil vurdere en rase likt.

Men mitt spørsmål blir, er det helt ok at raser mister sine egenskaper bare de beholder sitt utseende?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du Moondance: hvordan bakgrunn har egentlig du som mener du vet bedre enn avlsrådene i de fleste raseklubbene? Bare sånn av nysgjerrighet :)

Jeg er fortsatt ikke med på "de fleste", men jeg har kun livserfaringen og så drev jeg litt oppdrett på 80-tallet i USA (Long Beach, CA). Jeg påstår da heller ikke å vite bedre enn avlsråd generelt, jeg sier meg uenig i ETT punkt noen har. Hva er logikken i at en rase *skal* være utstillingspremiert, mens man overhodet ikke stiller krav om at den må ha bevist å inneha de rette egenskapene? Vitner ikke det om litt feil fokus?

Jeg påstår at utstilling får alt for mye fokus og at kompetente oppdrettere faktisk bør klare å få vurdert sin hund tilfredsstillende uten å reise skandinavia rundt for å dra på utstilling (der folk uansett bare stiller når man har "riktig" dommer. Byttes dommeren kan man til og med trekke hunden og få refundert penga!). Jeg stiller meg også veldig tvilende til hvorvidt det dommerne vektlegger alltid er egenskaper som er til fordel for rasens utvikling. Antall oppdrettere av flere raser som ser seg nødt til å lage egne "brukslinjer" tyder da også på at noe ikke er helt som det burde være.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg litt forskjellig syn på dette. Og kommer vel til å få litt efs for dette også, men ettersom jeg svarer får jeg bare finne meg i det.

1. Ikke så mange, men noen som driver jakt blander kanskje litt for å få den ultimate jakthunden. Men som regel vet de hva de driver med og gjør ikke alltid dette for å tjene på det. Altså de vil kun ha den ultimate jakhunden som har mange flere egenskaper enn mange andre raser. Men her kan det jo gå galt også.

2. Nei, det å drive bevisst avl av blandingshunder for så å ta nesten full pris for dem synes jeg ikke noe om. Jeg ser til stadig folk som skal selge blandingshunder på finn.no og de tar jo råpris for dem. Dessuten er det heller ikke papirer. Jeg personlig ville heller spart de pengene og spart opp et par tusen til og heller kjøpt en renraset hund med papirer. Jeg skal ikke si dete med sikkerhet, men jeg synes at i enkelte tilfeller får man en renraset hund for mindre enn en blandingshund. Men kanskje dette kun gjelder brukshunder? Nei, min erfaring med dette er for dårlig til at jeg skal på stå det. Bare noe jeg føler eller synes. Ser jo brukshæfere som til tider er flere tusen kroner billigere enn blandinger mer shæfere. Eller BC også.

3. Ja, uhell skjer. Og dette er noe helt annet en bevisst blandingavl. Vi har selv hatt et slikt uhell, men vi tok 500 kroner for valpene da, men da var de vaksinerte, ormekurbehandlet, de fikk med eget teppe til hunden, halsbånd og mat til oppstart. Så skal faktisk ikke påstå at vi var så mye bedre enn de som bevisst avler blandingshunder for å tjene penger.

4. Blandinger kan også ha en positiv side. Det finnes fok der ute som vil ha hund kun som familiehund. De vil ikke bruke den til noe, bare turkamerat og familiehund. Men å betale så mye for en blanding er å gå litt vel langt.

Jeg ville aldri tenkt meg å betale 6000-10000 for en blandingshund, man kan jo få en renraset for de pengene og da er de til og med registrerte og man har jo litt mer utvalg av aktiviteter om man gjerne vil begynne med slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
    • Hun har sittet 10 timer i bur daglig der hun kom fra, så hun er forsåvidt trygg og rolig i bur, men det er vel mest fordi hun har lært seg å være passiv der. Hun har også ressursforsvar på liggeplass, og tror helst bare hun vil være i fred når hun går inn i buret (ikke at jeg har bur innendørs uansett, men fikk det inntrykket der jeg hentet henne). Hun har litt problemer den frøkna her 🙈 Men hun er bare 3 år og synes det er veldig gøy å trene, så tror absolutt det er håp for henne.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...