Gå til innhold
Hundesonen.no

"Din" hesterase


Synne

Recommended Posts

Eg valgte tinkeren for det er en nydelig heste rase og et kjemmpe godt lynne på de :) Og for at vi har hatt en tinker(bilde av den nederst)

Tinkeren

Tinkerhesten er en veldig gammel rase/type hest.DEt var sigøynene/"reise folk" som avlet de frem.Avlen har pågått slik at de for å få fram den type hest de ønsket, krysset inn flotte hingster av raser som Clydesdale, Shire, Fell, Dales, Connemara og Irish draught. Også andre raser ble brukt, men dette var nok de vanligste. For sigøynerne var styrke, farge og lynne det viktigste. Senere i årene oppdaget folk tinkerhesten.I dag er det ca 300 tinkerhester i Norge. :)

<!--ImageUrlBegin--><!--ImageUrlEBegin-->app10.jpg<!--ImageUrlEnd--><!--ImageUrlEEnd-->

Rasebeskrivelse

Tinkeren er en kort og kompakt kaldblods hest...Den finnes i ulike størrelser og tyngde.Tinkerene er vanlig vis snille mot dyr og mennesker..

Øyne kan være både blå og brune...

Farge:

Tinkeren er mest vanlig i flekkete, men også ensfargede er vanlige

Alle farger utenat Albino er tillat..

Høyde:

Tinkeren har forkjelige høyder..De kan bli 128 cm og de kan bli 170 cm..

Bruksområde

Tinkeren ble avlet fram til å være en trygg og sterk kjørehest

DE tyngste Tinkerene blir kalt vanner..

De lette typene blir kalt grai og cob

I dag brukes tinkeren verden over som en familie- allroundhest..

Den er en utmerket turhest, kløvhest, westernhest, super kjørehest, og gjør seg også bra på dressurbanen og lette sprangbaner. Den er også mye brukt i terapiridning.

Tinkeren i resten av verden.

Det er mange land som har fått øye på denne fantastiske rasen

sånn som Tyskland,Sverige,Dannmark osv.

I Holland er Tinkeren i mest aktivitet....

I USA er prisen mye høyere enn her i norge den kan ligge på ca 100 000 Nkr..

Kjøper du hest fra en sigøyner-oppdretter må du regne med å betale over 100 000,- nkr for Tinkeren. :)

Kopiavi89105199_39709_2.jpg

Håper dere lærte noe..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 90
  • Created
  • Siste svar

varmblods og halvblods samt haflinger er raser jeg liker veldig godt, grunnet bruksegenskapene, de er som buhunden, gode allroundere noe som tydeligvis er viktig for meg når det kommer til hunder og hester :). Er et hav av hesteraser jeg skulle gitt mye for å eie, frieser, fjording og sportsponni er også raser jeg liker.

sportsponnien er egentlig bare et fellesnavn på diverse mellomstore hesteraser som er blandet. En sportsponni kan brukes til alt, og er veldig populær som familie, og ridehest for barn og ungdommer. størrelsen gjør at den også er å finne på de aller fleste rideskoler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Altså..Norsk Varmblods er helt klart favoritt...

Men helt ærlig talt tenker jeg ikke så mye på hester mer...

*Etter de utallige jeg har mistet*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er på samme måte med hester som med hunder, ser sjarmen i alle raser. Men "min" rase, ihvertfall akkurat nå, er lustianer.

De er tyngre enn lippizanerne, og kommer fra portugal, som er ett mer "hestevennlig" land enn spania, ihvertfall med horsemanship metoder, og avl.

Det er fornuftige og arbeidsvillige hester, der hingster er oftest brukt til ridning. Lusitaneroppdrettere setter bare sitt bumerke på hester av ypperste kvalitet, de resterende blir gjerne solgt uten papirer som kosehest. Det blir sett på som en dødssynd å kastrere en merket lusitanerhingst, da har du ikke jobbet godt nok.

Lusitanerne kommer i motsetning til lippizanerne i mange farger, men felles for alle er at det skal være en klar, og helst heldekkende farge. De kan brukes i både sprang og dressur, men utmerker seg i samlende øvelser og er en perfekt hest til barokkridning. Det finnes få lusitanere i norge, men når jeg blir rik vil bestanden bli minst to dyr rikere.

EDIT: fikset skriveleifer, prøvde å sette inn bilde. Søk på lusitano.dk og gå inn på for sale, så finner du mange pene. Mine favoritter er den 24 år gamle avlshingsten, og den røde i brasil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Favorittrasen min må være frieser. Flotte hester med et herlig vesen og gemytt :)

Frieser:

Frieserhesten er den eneste renavlede hesten fra Nederland, og er en av verdens eldste rene raser. Romerne verdsatte frieseren som arbeidshest, men i deres øyne var den stygg. Den skal alltid være sort, men en liten hvit stjerne tillates. Frieseren har en imponerende overlinje, som bli fremhevet av den kraftige halsen. Kroppen skal være kompakt, sterk og dyp og robust bygget. Skuldrene skal og være kraftige, lemmene skal være korte og sterke med god beinstamme. Krysset er lavt og hellende, og selv om det er sterkt er det ikke like massivt slik som hos de andre typiske trekkhest rasene. Frieseren skal ha kraftig hovskjegg, og er kjent for sin lange flotte hale og man. Høyden ligger på rundt 160-168.

På grunn av sin utmerkelse foran vogn, som ridehest og gårdshest ble frieseren brukt for å foredle en del andre raser. F.eks Oldenburgeren, Englands dalesponni og fellponni. Den har også påvirket shirehesten og den norske dølahesten.

Frieseren skal være rolig, følsom og samarbeidsvillig. Det er sjelden bråk og mas med denne rasen, men heller en slags stille verdighet over den. Den egner seg godt som ridehest, men det er foran en vogn den virkelig kommer til sin rett. Den har et nydelig trav, med høye benløft og bevegelsene er utrolig flotte. Den har i tillegg en formidabel balanse og energiske bevegelser.

Mange flotte friesere foran vogn.

Flotte bevegelser

Dressurfrieser

En nyyydelig hingst. Litt lang mane, men ellers utrolig flott.

Anton 343

Her ser dere fellponnien, og det er tydelig at frieseren har vært med i utviklingen av den:

Fellponny foran vogn

Fellponny traver

Det samme med dalesponnien og egentlig:

Dalesponny

Kunne absolutt tenkt meg både fellponny og frieser. Av de to så tror jeg nok det blir fellponny siden jeg ikke rager så høyt over bakken :) . Dalesponnien kjenner jeg ikke så mye til så vet ikke om jeg kunne tenkt meg en. Men pen er den :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg liker Frieser og Andalusier veldig veldig godt, og kunne gjerne tenkt meg det hvis jeg ikke hadde vært hekta på trav :)

Men må vel være partisk og svare Varmblodstraveren, siden det er rasen jeg alltid har hatt, og har nå :)

Loth Lorien er mitt første eget oppdrettede TALENT :) , og startklar til høsten får man tro... :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe ja. jeg har ridd 100 vis av forskjellige hester. Alt fra shettiser, fjordinger, fullblodser, arabere, tungdøler, ja you name it. Og ingenting slår islandshesten! Har du først ridd på en skikkelig god islending, kan ingenting sammenlignes :)

Bare synd de er så sabla dyre <_< ( å det sa den frieserfrelste :) ) . Men islandshester er flotte hester, og skikkelig behagelige å ri langturer på. Kunne helt klart tenkt meg en. De er jo i rette størrelsen og :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Islandshest!

Skriver under her ja! Ingen over, ingen ved siden :icon_redface:

Bilder av de jeg har hatt:

Lukka frá Stokkseyri f. 1990

i49947162_34399_2.jpg

Eldbikar frá Ødegaarden f. 2002

i49943162_65737_2.jpg

Bleikur frá Skavhaugen f. 1993

i48924895_46593_2.jpg

i49950162_85228_2.jpg

Ganti frá Bekkevika f. 1999

i9864946_15196_2.jpg

Og min venninnes Jörd frá Narfastödum f. 1996 (og hun får bebis hvert øyeblikk!)

i49268821_25878_2.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si FJORDINGEN. Men liker ikke den tunge typen, heller den edle og lette :P

Men den grå blakke/ullsblakke er sjarmerende :P

Rødblakke jeg hadde på fòr var bare herlig :wub:

Må si at ikke alle fjordinger er late :P For denne var det virkelig fart i :P

Se fjordingbildene på denne siden HER

Også den gamle yndlingshesten min da

Midterste raden HER

ARABERE er også nydelige:

Se bilde nr 9,10 og 11 på denne siden HER

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...