Å selge valp til ungdom- hva mener dere om dette?

[Aya]

Diskusjonen har vært oppe et par ganger før, men det er en stund siden nå, og vi har fått mange nye medlemmer- så jeg tenkte vi kunne starte den en gang til. Ja, hva synes dere? Selge valp til ungdom under 20/18? Det er ikke meningen at kun oppdrettere skal kunne svare her..

[ida]

Jeg mener at alle som bor hjemme må ha hele familien med seg på hundekjøp. Det er et stort ansvar å ha hund og selvom en ungdom fint kan ta ansvar for kurs, trening, de daglige turer etc., så kommer det influensatider, eksamenstider, russetider, kjærestetider og da er det godt å ha foreldre/søsken som kan ta over en gang i blandt, eller for en periode, uten at det skal være et ork, eller krangling rundt det. Det er også et økonomisk ansvar som kan bli ganske stort for en ungdom!

Når man har flyttet for seg selv, er man strengt tatt stor nok til å ta ansvar for egne handlinger. Men det er fremdeles lurt å alliere seg med familien, så man kan leve litt hundefritt innimellom. Akkurat nå har jeg to vakre tollerdamer sovende på hver sin plass i stua, for Ane (min utflyttede datter) som er 21 og har Solo (mammahunden) til hverdags, veldig gjerne ville kunne spise middag + avec med en spesiell venn , uten å måtte ta med hunden, eller reise hjem så veldig tidlig... Skjønner det veldig godt, jeg. Men passer det ikke, sier jeg nei! Så selvom man har familie som kan være "barnevakt", må man være innstilt på å gå glipp av fester og annet samvær med venner, eller annet som kolliderer med omsorgen for hunden.

Konklusjonen min må bli at så lenge man er økonomisk avhengig og deler hus med andre, må alle være med på ønsket om hund. Når man er stor nok til å klare seg selv, må man være klar over hva det innebærer å ha hund, før man skaffer seg en! Det er mye jobb og mye moro, og det rare er jo at jo mer man jobber med hunden, jo morsommere er det!

[Djervekvinnen]

Tja.. Ville ha vært litt skeptisk til personer under 20. Da måtte jeg har brukt ekstra god tid på å bli kjent med potensielle kjøpere. Klart dette må man med alle, og jeg vet at voksne folk kan være unasvarlige osv, men nå var det snakk om unge kjøpere. Jeg hadde nok helst foretrukket eldre kjøpere. Da tenker jeg på hvis jeg hadde vært oppdretter av den rasen jeg har nå. Over 20 år. Jeg hadde brukt mye tid på å bli kjent med folk. Og jeg hadde ikke avvist noen, men latt alle fått en sjangs til å presentere seg og vise seg. Under 18 år hadde jeg neppe solgt. Jeg vil gjerne at de skal være myndige. Bor de hjemme, er det foreldrene da som skal kjøpe, syns jeg. Og 16-20 ++ åringer er ofte midt i skole og etableringsfasen. Men som sagt. Alle hadde fått sjangs til å presentere seg hos meg ihvertfall. Og hvem vet, pluteslig dukker DEN trivelige personen opp som bare er super. 17 år som 60!

[Guest Vicky]

Det er ikke lovlig å selge til ungdom under 18 år ifølge kjøpsloven. Vet det er mange som syns jeg er fæl som ikke ville solgt til en under 18, men jeg velger å følge loven.

[Betty]

Det er ikke lovlig å selge til ungdom under 18 år ifølge kjøpsloven. Vet det er mange som syns jeg er fæl som ikke ville solgt til en under 18, men jeg velger å følge loven.

Det er vel ikke ulovlig å selge til noen under 18 år, men en person under 18 år kan ikke skrive under kjøpskontrakten alene eller noe slikt for da blir den ugyldig....?

Når det gjelder om jeg ville selge hund til en under 18 år så ja, men da må den personen gå igjennom kravene mine. Jeg ville vurdert en 17 åring på lik linje med alle andre kjøpere . Men hadde ungdommen bodd sammen med foreldrene enda så måtte jeg ha fått møtt de å vurdert dem og. Og jeg ville vært mer skeptisk til en som bor hjemme på grunn av flytting som skjer mye i den alderen. Jeg vet selv hvor vanskelig det er å ha hund, og skulle finne seg leilighet osv.

Huff ble litt rotete skrevet, men poenget er at alderen alene ikke ville være avgjørende for hvem jeg ville solgt til. Jeg ville solgt til den/de personene jeg oppfattet som mest kompetent til å ta vare på en hund, og gi den et godt hjem uavhengig av alder.

[Mirai]

Jeg tror det kommer veldig an på personen, jeg.. En på 16 som fremdeles bor hjemme kan fint ta 100% ansvar for en hund, mens en annen på samme alder kan få en hund og ikke klare det i det hele tatt.

[Guest Vicky]

Jeg tror det kommer veldig an på personen, jeg.. En på 16 som fremdeles bor hjemme kan fint ta 100% ansvar for en hund, mens en annen på samme alder kan få en hund og ikke klare det i det hele tatt.

men hva hvis ungdommen eller barnet ikke kan det lenger. De fleste ungdommer og barn forandrer seg meget mye i denne tiden. Jeg ville hvertfall fulgt kjøpsloven som oppdretter. Og jeg tror de fleste oppdrettere ville gjort det samme.

[Mirai]

men hva hvis ungdommen eller barnet ikke kan det lenger. De fleste ungdommer og barn forandrer seg meget mye i denne tiden. Jeg ville hvertfall fulgt kjøpsloven som oppdretter. Og jeg tror de fleste oppdrettere ville gjort det samme.

Nå skrev jeg jo at det er store individuelle forskjeller.

En voksen kan også plutselig havne i den situasjonen av h*n ikke kan lenger.

[Guest Vicky]

Nå skrev jeg jo at det er store individuelle forskjeller.

En voksen kan også plutselig havne i den situasjonen av h*n ikke kan lenger.

barn og ungdom er som regel mer uforutsigbare enn voksne. Men det finnes selvsagt også dårlige voksne hunde eiere, er ikke det. Men for det første er det ikke lov å selge et barn en hund alene pga kjøpskontrakten som en myndig person må underskrive, + at det skjer mye i en ungdoms liv. Ting kan snu fort. Jeg ville ikke solgt hund til et barn eller ungdom alene.

[HeliX]

men hva hvis ungdommen eller barnet ikke kan det lenger. De fleste ungdommer og barn forandrer seg meget mye i denne tiden. Jeg ville hvertfall fulgt kjøpsloven som oppdretter. Og jeg tror de fleste oppdrettere ville gjort det samme.

Bare av nysgjerrighet; Hvilken paragraf i kjøpsloven sier noe om at du ikke kan selge til noen under 18?

Jeg har prøvd å lete gjennom forbrukerkjøpsloven, kjøpsloven og avtaleloven uten å finne noe om dette - er det jeg som leter for dårlig? Kunne vært greit å vite...

mvh

HeliX

[tm100021]

Synes det er greit jeg, men kommer veldig ann på rasen og menneske individet!

[Busann]

Det er ikke lovlig å selge til ungdom under 18 år ifølge kjøpsloven. Vet det er mange som syns jeg er fæl som ikke ville solgt til en under 18, men jeg velger å følge loven.

Hvis ikke jeg husker helt feil fra alle timene mine med forbrukerkjøpslover og lignende, kan man selge til en under 18 år (Umyndig), men en som er umyndig, kan ikke stifte gjeld (avbetaling o.l) og vergen kan kreve kjøpet opphevet dersom hensynet til den mindreårige krever det.

Husker ikke paragrafene, men skal sjekke det.

Her er en

§ 33. En mindreårig rår selv over midler som han har tjent ved egen virksomhet efter det fylte 15de år, eller som vergen eller nogen annen har latt ham få til egen rådighet.

Vergen kan ta fra ham rådigheten dersom hensynet til den mindreåriges tarv krever det. Er den mindreårige over 15 år og sørger for seg selv, trengs samtykke fra overformynderiet.

[SusanneL]

Jeg synes ikke det spiller noen som helst roll hvem i familien som ønsker å stå som eier på papiret - så lenge hele familien er med på kjøpet.

At det ofte blir "mor" som må ta mesteparten av jobben er jo uansett normalen - så uansett må ALLE i huset være enige før noen får kjøpt valp av meg i hvert fall. For alle i husstanden vil bli berørt av hunden, bedt om å hjelpe til, passe, lufte, etc.

Det er utrolig naivt å tro at èn person tar all jobb det medfører å få en hund i huset, uansett hvor store intensjonene er på forhånd.

Susanne

[HeliX]

Hvis ikke jeg husker helt feil fra alle timene mine med forbrukerkjøpslover og lignende, kan man selge til en under 18 år (Umyndig), men en som er umyndig, kan ikke stifte gjeld (avbetaling o.l) og vergen kan kreve kjøpet opphevet dersom hensynet til den mindreårige krever det.

Husker ikke paragrafene, men skal sjekke det.

Her er en

<vergemålsloven §33 klippet>

Akkurat - var det jeg mente. Dermed - sagt med andre ord er det fullt lovlig å selge til en under 18, og du gjør det også uten risiko for omgjøring hvis personen sørger for seg selv - dvs jobber og bor for seg selv, ikke lever på foreldrene - for da må overformynderiet inn for å få omgjort kjøpet. Sannsynligheten for at det skjer er nok mindre enn for at en vanlig voksen går til rettsak og får omgjort kjøpet pga fillebagateller i ordlyden i kontrakt eller noe sånt.

mvh

HeliX

[Guest Christine]

Altså... Jeg er veldig enig med Susanne.

Spiller ingen rolleom hvem som står oppført som eier på papiret, bare man får hjelp av foreldrene og de andre til å passe hunden.

Jeg skal ha hund til neste år, får hjelpe av begge forledre men ikke lov til å skrive under på kjøpspapiret...Det må jeg vente i 4 år til å få lov til å gjøre.

Så teknist sett så betaler jeg hunden, pappa skriver hunden og har dokument på at hunden er hans. Jeg bare betaler for den og trener den, akuratt som hestepasserne gjør med hestene...

Så lenge personen under 18 oppfører seg voksent, hyggelig, viser respekt og har kunnskap om hund så ser jeg ingen grunn til å ikke selge til denne personen...........

La oss si at jeg er oppdretter av Chiahuahua, og fått en telefon samtale med ei på 14-16 år, som ville ha Chi fordi den er søt, og populær, og dessuten fordi hu vil ha en hund å ha med i byen, da hadde jeg kommet til å utelukke hun tvert.

Tenk at også Benedicte ringer til meg(tar deg som eksempel..håper det går greit!) og vil kjøpe Aussie. Jeg har hørt mye om hun, sett hun i LP-ringen, på agility banen, turer og på utstillinger. Dessuten har jeg sjekket resultater og presantasjoner. Alle her inne vet at hu er ei jente med enormt mye kunnskap, og det trur jeg mange oppdrettere også vet.

Ja, jeg hadde kommet til å selge hund til hu, fordi hu viser ansvar og har noe å vise til. Da er hun mer serriøs enn hu som ringte etter Chihuahuaen...

Håper ikke dette ble alt for rotete nå...

[ida]

Jeg synes ikke det spiller noen som helst roll hvem i familien som ønsker å stå som eier på papiret - så lenge hele familien er med på kjøpet.

At det ofte blir "mor" som må ta mesteparten av jobben er jo uansett normalen - så uansett må ALLE i huset være enige før noen får kjøpt valp av meg i hvert fall. For alle i husstanden vil bli berørt av hunden, bedt om å hjelpe til, passe, lufte, etc.

Det er utrolig naivt å tro at èn person tar all jobb det medfører å få en hund i huset, uansett hvor store intensjonene er på forhånd.

Susanne

Det er min erfaring også. Derfor er også hundene som bor under mitt tak mitt ansvar og jeg bestemmer når og om vi skal ha hund. B)

[icebluelagoon]

Er også enig med Susanne, men vil bare si til mitt forsvar(er 16) at jeg har hatt hund i 2 år nå, og det har ikke skjedd èn gang på de 2 åra at en annen i familien har gått tur med hunden, jeg tar meg av børsting, fôring, dyrlege, stevner osv...

Jeg har 100% ansvaret og vil si at jeg klarer dette like bra som noen voksen

Så det finnes også de under 18 som kan være den perfekte valpekjøper, men jeg vet ikke om jeg ville ha solgt(hvis jeg var oppdretter) til en på min egen alder uansett

Skulle ha visst mye om personen først og personens hundebakgrunn osv...

Mvh Jenny

[SusanneL]

Icebluelagoon - du behøver ikke å "forsvare" deg på noen måte. Jeg fikk min første hund når jeg var 13.. Og selv om det var MIN og bare MIN hund, så måtte foreldre trå til når jeg skulle på leirskole, weekend på hyttetur, de gangene vi reiste til Crufts, etc.. Selv nå, 25 år etterpå, så bor vi i samme hus, jeg og min mor eier alle hundene (og kennelnavnet) sammen.

JO, jeg hadde klart det alene (nå som voksen) - men guri-malla så lettvint det er å ha noen å lene seg på når man trenger hundepass!

Så, dersom foreldrene er helt imot hund - og "barnet" vil - så kommer jeg aldri til å selge en valp til det hjemmet. Det kommer selvsagt ALDRI til å funke å ha valpen kun på barne-rommet, aldri få vise seg, lage lyder, etc i resten av hjemmet.

Men hvilken person man vil registrere hunden på (som eier) er meg ganske likegyldig. Jeg hadde heller aldri solgt til et par - hvor kun den ene kommer for å kikke på valper og da sier at den andre parten ikke er interessert. "Alle eller ingen" - enkelt å greit..

Susanne

[Guest Vicky]

Spør andre oppdrettere om de ville solgt til barn/ungdom uten foreldres samtykke eller sammarbeid

[Guest 2ne]

Jeg har tenkt til å kjøpe hund til/med min datter (9år) nå, hun er interessert i hund, har lyst til å drive med agility og barn&hund/juniorhandling.. Jeg ville selvsagt ikke gjort det om jeg ikke var interessert i hund selv, og jeg er fullstendig klar over at interessen hennes kan dale/bli borte helt eller i perioder.. Om vi står sammen eller det er bare jeg som "eier" hunden, har jeg ikke bestemt meg for, men hun kommer til å få hund.. Fordi at jeg vil at hun skal ha en

Nå har ikke jeg tenkt å bli oppdretter, men.. Hvorvidt jeg hadde solgt til folk under 18/20 selv.. Det kommer selvsagt an på, akkurat som om det gjaldt en på 30, 40 eller 50 år..

Jeg hadde heller aldri solgt til et par - hvor kun den ene kommer for å kikke på valper og da sier at den andre parten ikke er interessert. "Alle eller ingen" - enkelt å greit..

SusanneL, jeg har en kjærste om ikke er veldig interessert i hund, så om jeg skulle hatt valp fra deg, hadde jeg muligens kommet alene (han har ikke så mye han skulle sagt vedrørende mitt hundehold heller, han kan si sin mening, men jeg forbeholder meg retten til å overhøre den.. hehe). Ikke det at han ikke er til hjelp med hundene (han er veldig søt med de og har hjulpet til med de jeg har/har hatt til nå), men han har filla peiling og ikke så veldig interessert heller, egentlig, så om jeg kom til deg alene og så på valp, hadde du ikke solgt til en i min situasjon?

Jeg er forøvrig enig i at det er greit å ha noen å lene seg på og få hjelp av, uansett hvor gammel og interessert man er i hund. Det gjør en ikke til en dårlige hundeeier det, snarere tvert imot, nesten

[Rambo]

Njaa, det kommer jo helt ant på ungdommen.

Jeg er 15 år nå, var 14 år og seks måneder ++ da jeg fikk Rambo. Da jeg fikk vite at jeg endelig skulle få meg hund, så leste jeg omtrent 10 tjukke bøker om hunder og hundehold, jeg leste mye om kropspråket til hunder, og jeg fikk erfart litt også ettersom jeg ble veldig opperksom på hvordan en hund oppførte seg når jeg møtte den. Hunden tilhører ikke min mor, det er jeg som har gjort absolutt alt og Rambo er en lykkelig liten energibombe som er ekstremt knyttet til meg.

Men så er det også de som bare skaffer seg hund og tror at de kan trene den opp uten å vite en døyt om hunder. Slike undommer bør absolutt ikke få kjøpe seg hund!

Den dag jeg er mor, så er jeg nok sansyneligvis oppdretter også. Hvis min datter (håper det blir datter da), spør om hund i niårsalderen, så kommer jeg nok til å si nei, men at hun kan begynne å lese om dem og kanskje delta enda mer i trening med mine hunder. I tolv-tretten års alderen synes jeg hun er gammel nok til å få hund, fordi at hvis hun skal ha hund, så blir det bare hennes hund og jeg kommer ikke til å ta ansvaret for hunden.

Så klart, hvis man har tenkt til å ta masse del i hundens liv selv, så gjør det ikke noe at et barn på ni år (som ble nevnt før at skulle skje), får en hund. Så lenge man er forberedt på at det kan bli foreldrenes hund, og ikke barnets.

[icebluelagoon]

Icebluelagoon - du behøver ikke å "forsvare" deg på noen måte. Jeg fikk min første hund når jeg var 13.. Og selv om det var MIN og bare MIN hund, så måtte foreldre trå til når jeg skulle på leirskole, weekend på hyttetur, de gangene vi reiste til Crufts, etc.. Selv nå, 25 år etterpå, så bor vi i samme hus, jeg og min mor eier alle hundene (og kennelnavnet) sammen.

JO, jeg hadde klart det alene (nå som voksen) - men guri-malla så lettvint det er å ha noen å lene seg på når man trenger hundepass!

Så, dersom foreldrene er helt imot hund - og "barnet" vil - så kommer jeg aldri til å selge en valp til det hjemmet. Det kommer selvsagt ALDRI til å funke å ha valpen kun på barne-rommet, aldri få vise seg, lage lyder, etc i resten av hjemmet.

Men hvilken person man vil registrere hunden på (som eier) er meg ganske likegyldig. Jeg hadde heller aldri solgt til et par - hvor kun den ene kommer for å kikke på valper og da sier at den andre parten ikke er interessert. "Alle eller ingen" - enkelt å greit..

Susanne

Var litt dumt skrevet, vet at jeg ikke trenger å forsvare meg

[Karine]

Jeg hadde heller aldri solgt til et par - hvor kun den ene kommer for å kikke på valper og da sier at den andre parten ikke er interessert. "Alle eller ingen" - enkelt å greit..

Susanne

Gjelder det familier også, hvis ikke alle vi være med å se på? Skal faktisk dra og se på valper idag, og tro at jeg får narret mamma med på 4-5 timers kjøretur for å se på valper kan jeg bare glemme... Hun er uinteressert i hunder, men hun akspeterer dem, og syntes det er hyggelig å ha dem med på tur når hun vil..Pappa (og jeg selvfølgelig) er derimot mye mer interressert..

[Denise]

Det kommer jo ann på undommen, som Rambo skrev. Alikevel syns jeg, selv om jeg er ungdom selv, at foreldre skal være interessert. Selvfølgelig kan en ansvarsbevisst ungdom takle mye av arbeidet bra! Det er bare det at det ofte kommer situasjoner hvor det ikke går. Ligger man inne med influensa en uke, trenger jo hunden trim for det. Da må foreldrene orke en hel uke med alt arbeidet. Jeg ønsker meg jo selv hund veldig. Foreldrene mine er ganske positivt innstilt nå. Pappa går mye tur, og sier at det bare er koselig å ha med seg en hund. Alikevel har vi diskutert dette i laaang tid, og jeg er hele tiden helt klar på at jeg vil bare ha hund hvis de er villig til å stille opp, og ta noe arbeid dersom det blir nødvendig. Gjett om det er vanskelig når jeg holder på å gå på veggen av å ønske meg hund. Jeg har lest hundebøker i 2 år, lært og lært, men jeg vil at alle skal være interessert!

Derfor syns jeg at oppdettere må se ungdommen litt ann, men kommer h*n uten foreldrene for å se på valper, ville jeg som oppdretter ha sagt nei. Jeg ville ha hilst på foreldrene, og spurt dem om de er villig til å bække opp i krise situasjoner.

[Frisbee]

Vi selger til ungdom under 20. Er jo faktisk en del som er etablert på den tiden og klare for valp. Så dersom de er seriøse så er ikke det noe problem. Akkurat som at 40-åringer også bør være seriøse.

Min Taco fikk jeg som 12-åring, og han var liksom min hund da. Selvfølgelig trådde mamma til med passing og det økonomiske, men jammmen har han lært meg mye. Og jeg ikke hatt noen uforutsigbar periode hvor jeg har oversett/glemt/vært uinteressert/ikke tatt vare på Taco. Nå er det gått ti år siden jeg fikk han, så jeg tviler vel på at den perioden kommer i det hele tatt