Gå til innhold
Hundesonen.no

En historie om tre gode venner


Frisbee

Recommended Posts

Dette er historien om tre gode venner og fantastiske hunder som i juli fyller 10 år.

Det begynte her hos oss i juli 1996. 12. juli ble et født ei lita prinsesse som senere fikk navnet Cassie. Tre dager senere kom den vesle frøkna vår til verden. Hun ble kalt Ayla.

Prinsessa og Frøkna levde sine første uker som alle valper gjør. Med lek og moro sammen med kullsøsknene sine og resten av valpene. Det var 16 valper her den sommeren. Når de to hadde rundet to måneder begynte de andre valpene og dra sin vei, men Prinsessa og Frøkna skulle bli her. En dag dro menneskene deres av gårde og kom til bake med en rar svenske. Den rare Svensken ble kalt Taco og var født 13. juli. Frøkna og Prinsessa bestemte seg fort for å ta Svensken inn i varmen. Og slik ble det de tre.

Deres første leveår tilbrakte de alle her på gården. Det var alltid de tre sammen. De var på sitt første dressurkurs sammen, sin første utstilling sammen og naturligvis fikk de prøve agility for første gang sammen.

Senere flyttet Frøkna og Prinsessen som planlagt til fórverter. Til alles store glede flyttet ingen av dem lenger enn 2-5 minutter unna. Derfor så de hverandre fortsatt daglig. Og slik har det vært i alle år.

Alle tre har vist seg å være fine avlshunder og Svensken har hatt kull med både Frøkna og Prinsessa. Faktisk lå jentene med sine første kull samtidig. Når valpene har blitt så store at de har begynt å gå på golvet har jentene latt pappa ta sin del av ansvaret, og det har han gjort med glede.

Den rare Svensken har blitt Utstillings Champion, mens de to jentene også har gjort det rimelig bra. Men en ting er de enige om alle tre: Utstilling er det kjedeligste som finnes. Da er det gøyere med agility. I en alder av 9 år debuterte de i Klubbmesterskapet sammen.

Da den vesle Frøkna vår var syk av lungebetennelse, ble hun trøstet og stelt med av de to andre. Og når Prinsessa var blitt sterilisert passet de andre på som beste de kunne.

De er nå pensjonister alle sammen. Ikke flere valper på de to jentene, men Svensken har fortsatt dametekke da. Men når vi har valper på gården stiller de ivrig opp som barnevakter alle tre. De er friske og spreke og går ikke av veien for en runde på agilitybanen eller en løpetur på jordet. Om det er sant det man sier: At man ikke er eldre enn det man føler seg… Ja, da er ikke disse noe mer enn unghunder.

De er snille herlige hunder alle sammen, som vi setter stor pris på. De har etter hvert fått ”småsøsken” i huset alle sammen, yngre hunder som har kommet inn i livet dems, men for Prinsessa, Frøkna og Svensken vil det alltid være de tre. Så når de nå i juli feirer 3x10 gjør de det sammen., og da er det klart det blir stort selskap!

I dag var det så fint ute, så vi passet på å ta noen bilder av dem.

110ringene009.jpg

Prinsessa Cassie, Svensken Taco og Frøkna Ayla

110ringene016.jpg

Cassie, Ayla og taco

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...