Gå til innhold
Hundesonen.no

En historie om tre gode venner


Frisbee

Recommended Posts

Skrevet

Dette er historien om tre gode venner og fantastiske hunder som i juli fyller 10 år.

Det begynte her hos oss i juli 1996. 12. juli ble et født ei lita prinsesse som senere fikk navnet Cassie. Tre dager senere kom den vesle frøkna vår til verden. Hun ble kalt Ayla.

Prinsessa og Frøkna levde sine første uker som alle valper gjør. Med lek og moro sammen med kullsøsknene sine og resten av valpene. Det var 16 valper her den sommeren. Når de to hadde rundet to måneder begynte de andre valpene og dra sin vei, men Prinsessa og Frøkna skulle bli her. En dag dro menneskene deres av gårde og kom til bake med en rar svenske. Den rare Svensken ble kalt Taco og var født 13. juli. Frøkna og Prinsessa bestemte seg fort for å ta Svensken inn i varmen. Og slik ble det de tre.

Deres første leveår tilbrakte de alle her på gården. Det var alltid de tre sammen. De var på sitt første dressurkurs sammen, sin første utstilling sammen og naturligvis fikk de prøve agility for første gang sammen.

Senere flyttet Frøkna og Prinsessen som planlagt til fórverter. Til alles store glede flyttet ingen av dem lenger enn 2-5 minutter unna. Derfor så de hverandre fortsatt daglig. Og slik har det vært i alle år.

Alle tre har vist seg å være fine avlshunder og Svensken har hatt kull med både Frøkna og Prinsessa. Faktisk lå jentene med sine første kull samtidig. Når valpene har blitt så store at de har begynt å gå på golvet har jentene latt pappa ta sin del av ansvaret, og det har han gjort med glede.

Den rare Svensken har blitt Utstillings Champion, mens de to jentene også har gjort det rimelig bra. Men en ting er de enige om alle tre: Utstilling er det kjedeligste som finnes. Da er det gøyere med agility. I en alder av 9 år debuterte de i Klubbmesterskapet sammen.

Da den vesle Frøkna vår var syk av lungebetennelse, ble hun trøstet og stelt med av de to andre. Og når Prinsessa var blitt sterilisert passet de andre på som beste de kunne.

De er nå pensjonister alle sammen. Ikke flere valper på de to jentene, men Svensken har fortsatt dametekke da. Men når vi har valper på gården stiller de ivrig opp som barnevakter alle tre. De er friske og spreke og går ikke av veien for en runde på agilitybanen eller en løpetur på jordet. Om det er sant det man sier: At man ikke er eldre enn det man føler seg… Ja, da er ikke disse noe mer enn unghunder.

De er snille herlige hunder alle sammen, som vi setter stor pris på. De har etter hvert fått ”småsøsken” i huset alle sammen, yngre hunder som har kommet inn i livet dems, men for Prinsessa, Frøkna og Svensken vil det alltid være de tre. Så når de nå i juli feirer 3x10 gjør de det sammen., og da er det klart det blir stort selskap!

I dag var det så fint ute, så vi passet på å ta noen bilder av dem.

110ringene009.jpg

Prinsessa Cassie, Svensken Taco og Frøkna Ayla

110ringene016.jpg

Cassie, Ayla og taco

Skrevet

Så flotte de er!

Utrolig koselig historie :D

(men jeg tror du har miksa litt med navnene under bildene? Er den mørkeste taco eller ayla?)

Skrevet

Oooops, hadde byttet om litt på navnene der ja. Men nå skal det være riktig :D

Ja Tinka er etter Taco og Cassie.

Takk for hyggelige tilbakemeldinger :P

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...