Gå til innhold
Hundesonen.no

Kupering


Denise

Recommended Posts

Medisinske betegnelser har det til felles at de er på latin eller gresk. Ohrrandproblem er ingen av delene, men har antagelig sitt opphav fra pincherrasenes hjemland :D.

Og for å si det i klartekst: For meg er ikke avkutting av kroppsdeler en godtagbar, forståelig eller fornuftig "kur" mot arvelige lidelser, rasemessige defekter eller svakheter. Dere må ha usannsynlig mange dårlige oppdrettere og lite kreative folk i disse rasene, når ørekupering skal være den endelige løsningen på slike genetiske problemer!

Vi kan så gjerne fortsette denne diskusjonen på engelsk for min del, men antagelig vil moderatorene gripe inn da.

Forøvrig vokser klør fra valpene fødes, også sporer (ulveklør), og spør du meg så ville jeg ha tippet at hovedgrunnen til problemene hos din hund er at du ikke klippet dem og holdt dem korte og fine fra dag 1...

Nå må jeg bare bryte inn her litt.

Dette var vel egentlig ikke en debatt om ulveklørne til hunden til dorab01, men om kupering, så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du tar det opp igjen og igjen, når det faktisk er helt irrelevant.

Og angående splitting ears kan du gå innom denne linken og lese litt:

http://www.pinscherklubben.frac.dk/viewtopic.php?t=146

Eller lese noen av de tyske linkene som kom opp når man søkte på "das Ohrrandproblem" her:

http://www.google.com/search?sourceid=navc...+Ohrrandproblem

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 183
  • Created
  • Siste svar

Det Akela skrev om kupering er så bra, at jeg kunne ikke få sagt det bedre selv! :P

Veldig god beskrivelse av hva kupering innebærer, og at det faktisk ER en grunn til at det ikke er lov i en rekke land! Det er ikke bare norge som har laget denne loven for å være sær, det er en grunn til at samtlige vetrinærer (med unntak av noen selvfølgelig) er enig i dette og satt en stopper for hele kuperings tullet! Det er mange land som også har det samme synet, og de samme lovene om kupering.

Oppdretterene av de aktuelle rasene i de landene dette er lov, er sikkert ikke alltid like seriøse. De får vel en drøss med henvendelser fordi de synes det er heelt greit at hundene deres legges under kniven av sine nye eiere. Og vetrinærene tjener vel en del på denne makabre moten de også? Jeg skjønner faktisk ikke den vetrinæren som frivillig, kutter av haler og ører på friske hunder, teiper de fast og leverer de til eieren, Mot en slump med penger. Som tidligere sagt, tror jeg heller ikke på at det er helt smertefritt for hunden i det bedøvelsen går ut, og det må teipes og bandasjeres i flere uker til måneder etterpå.

Er det mulig, spør jeg meg selv. At eiere av hunden sin med glede går til dyrlegen for å påføre det uskyldige dyret sitt smerte og plager, for at de selv skal syns det er pent. Jeg vil alltid det beste for dyrene mine, noe som bør være en selvfølge for alle dyreeiere, og det er da absolutt ikke det beste for dyrene med kupering? Er det vikelig noen som er uenig i meg på dette? Er det noen som virkelig syns at hunden blir en lykkeligere hund, av en kupering?

Jo, håper det blir stopp av kupering i flere land, og at det blir en stopp på at vi kan dra til andre land for å kjøpe oss kuperte hunder. Da støtter vi jo denne makabre moten i de landene det enda ikke er forbudt :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå må jeg bare bryte inn her litt.

Dette var vel egentlig ikke en debatt om ulveklørne til hunden til dorab01, men om kupering, så jeg skjønner virkelig ikke hvorfor du tar det opp igjen og igjen, når det faktisk er helt irrelevant.

Og angående splitting ears kan du gå innom denne linken og lese litt:

http://www.pinscherklubben.frac.dk/viewtopic.php?t=146

Eller lese noen av de tyske linkene som kom opp når man søkte på "das Ohrrandproblem" her:

http://www.google.com/search?sourceid=navc...+Ohrrandproblem

Vel, Wheaten terrier, som man roper i skogen får man svar. Det var Dorab selv som kom trekkende med ulveklørne til hunden sin, og brukte dem som argument for kupering. Jeg synes da det er helt naturlig å diskutere dem.

Jeg hadde lest om fenomenet før jeg skrev mitt forrige innlegg - og gjentar:

a: Ohrrandproblem er ikke en medisinsk term.

b: Dersom kupering er den eneste løsningen rase"entusiaster" har på et gjennomgående og angivelig stort problem i rasen sin så tar de for lettvint på jobben og ansvaret sitt. Men det krever selvsagt litt mer kunnskap og ressurser enn å kjøre valpen til dyrelegen, da må man lete etter blodslinjer og individer med færre slike tilfeller, selektere på dyr med rette egenskaper, eventuelt forske på og studere forekomsten av lidelsen, etc etc etc.

Jo, håper det blir stopp av kupering i flere land, og at det blir en stopp på at vi kan dra til andre land for å kjøpe oss kuperte hunder. Da støtter vi jo denne makabre moten i de landene det enda ikke er forbudt

100% enig - dessverre sier et lands fokus på dyrevelferd og -rettigheter en god del om de verdier som står i fokus, og hvilket syn man har på sine medskapninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Medisinske betegnelser har det til felles at de er på latin eller gresk. Ohrrandproblem er ingen av delene, men har antagelig sitt opphav fra pincherrasenes hjemland :P.

Og for å si det i klartekst: For meg er ikke avkutting av kroppsdeler en godtagbar, forståelig eller fornuftig "kur" mot arvelige lidelser, rasemessige defekter eller svakheter. Dere må ha usannsynlig mange dårlige oppdrettere og lite kreative folk i disse rasene, når ørekupering skal være den endelige løsningen på slike genetiske problemer!

Vi kan så gjerne fortsette denne diskusjonen på engelsk for min del, men antagelig vil moderatorene gripe inn da.

Forøvrig vokser klør fra valpene fødes, også sporer (ulveklør), og spør du meg så ville jeg ha tippet at hovedgrunnen til problemene hos din hund er at du ikke klippet dem og holdt dem korte og fine fra dag 1...

At det går an å være så frekk :D Hvordan skall du vite hvordan jeg klipper klørne til hundene mine??? Dette er noe veterinæren har sagt at det er medfødt. Das ohrrandproblem er ikke latinsk selvfølgelig ikke men er på tysk siden dobermann og pinscher stammer fra tyskland og de har opkallt det på tysk. Den har helt sikkert et latinsk navn men den gidder jeg rett og slett ikke å finne frem til deg! Og nå melder jegmeg ut av diskusjonen for makan til frekk het har jeg ikke opplevd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky
Medisinske betegnelser har det til felles at de er på latin eller gresk. Ohrrandproblem er ingen av delene, men har antagelig sitt opphav fra pincherrasenes hjemland wink.gif.

Og for å si det i klartekst: For meg er ikke avkutting av kroppsdeler en godtagbar, forståelig eller fornuftig "kur" mot arvelige lidelser, rasemessige defekter eller svakheter. Dere må ha usannsynlig mange dårlige oppdrettere og lite kreative folk i disse rasene, når ørekupering skal være den endelige løsningen på slike genetiske problemer!

Vi kan så gjerne fortsette denne diskusjonen på engelsk for min del, men antagelig vil moderatorene gripe inn da.

Forøvrig vokser klør fra valpene fødes, også sporer (ulveklør), og spør du meg så ville jeg ha tippet at hovedgrunnen til problemene hos din hund er at du ikke klippet dem og holdt dem korte og fine fra dag 1...

Er så godt å høre at flere er enige i det der! Avkapping av lemmer på friske hunder er helt grusomt...

Jeg kan skjønne at man fjerner ulveklør, siden de ofte sitter løst. Men ellers syns jeg man kan la de være.

Selv har jeg ikke fjernet ulveklørne på min aussie, og hun lider ingen nød av det.

At det går an å være så frekk mad.gif Hvordan skall du vite hvordan jeg klipper klørne til hundene mine??? Dette er noe veterinæren har sagt at det er medfødt. Das ohrrandproblem er ikke latinsk selvfølgelig ikke men er på tysk siden dobermann og pinscher stammer fra tyskland og de har opkallt det på tysk. Den har helt sikkert et latinsk navn men den gidder jeg rett og slett ikke å finne frem til deg! Og nå melder jegmeg ut av diskusjonen for makan til frekk het har jeg ikke opplevd.

Da avler man da ikke på en hund med en slik arvelig sykdom!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, det er ganske artig å se hvordan ikke få av de yngre/ferske hundeeierne her inne som nærmest synes det er trist å si "nei" til hunden sin (snakker generelt nå), synes det er greit med kupering "fordi det er pent".

Å trekke frem én hund som eksempel, når resten av rasen har lite problemer blir heller ikke noe argument. Kanskje den hadde en "atypisk" halepisking, kanskje den noe med halen som gjorde den utsatt - for når dette aldri har vært et problem på rasen som helhet, er jo den et unntak.

<klippet>

Hmm...jeg må bare spørre, er det meg som er den yngre som drar frem én hund som eksempel?

For isåfall misforsto du meg for det første kraftig, og for det andre takker jeg for komplimentet "yngre".

Jeg prøvde aldri å fremheve at kupering burde være lov, eller at jeg er for noen form for kupering i det hele tatt, men ville påpeke i debatten at det kan finnes argumenter for kupering i enkelttilfeller - altså for unntaket. Grunnen til at jeg ville påpeke dette, var at det virket til da i diskusjonen som at menigmann på sonen automatisk nesten stemplet en hundeeier som dyremishandler om bikkja var halekupert - jeg ville få frem at det kan være andre grunner enn utseende som får folk til å kupere. Selv gjorde vi det ikke med engelsksetteren som var plaget med halen sin - i ettertid har jeg mistanke om at bikkja kanskje hadde hatt det bedre om den ble kupert - men terskelen for å gjøre dette var for stor. Så hvis det var meg du siktet til, så ikke gjør meg om til noen som står på barrikadene for kupering - heller tvert imot.

mvh

HeliX

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm...jeg må bare spørre, er det meg som er den yngre som drar frem én hund som eksempel?

For isåfall misforsto du meg for det første kraftig, og for det andre takker jeg for komplimentet "yngre".

Jeg prøvde aldri å fremheve at kupering burde være lov, eller at jeg er for noen form for kupering i det hele tatt, men ville påpeke i debatten at det kan finnes argumenter for kupering i enkelttilfeller - altså for unntaket. Grunnen til at jeg ville påpeke dette, var at det virket til da i diskusjonen som at menigmann på sonen automatisk nesten stemplet en hundeeier som dyremishandler om bikkja var halekupert - jeg ville få frem at det kan være andre grunner enn utseende som får folk til å kupere. Selv gjorde vi det ikke med engelsksetteren som var plaget med halen sin - i ettertid har jeg mistanke om at bikkja kanskje hadde hatt det bedre om den ble kupert - men terskelen for å gjøre dette var for stor. Så hvis det var meg du siktet til, så ikke gjør meg om til noen som står på barrikadene for kupering - heller tvert imot.

mvh

HeliX

Beklager om jeg blander meg inn her, men tror det ble presisert av akela ovenfor her at det ikke gjelder enkelttilfeller som dette(hvor uten at jeg har sett hunden, høres ut som om kupering kunne vært en løsning), men først og fremst kupering av kosmetiske årsaker?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er for forbudet for å ha det sagt. Jeg er glad for at det ikke lengre er lov å kupere haler her i landet. Ører har ikkke vært lov på 50 år omtrent. Men jeg må jo få lov å mene at det er pent med kuperte hunder av kuperingsrasene likevel? Boxeren som er min rase skal ha en kvadratisk bygning. Dvs like lang som den er høy. Med en lang hale forstyrres dette inttrykket av en kvadratisk hund noe. Men alt har jo med vane å gjøre. Jeg syns det var kjemperart da jeg fikk min første boxer med lang hale. Det var noe nytt og alle kommenterte det. I dag er det blitt normalen og ingen tenker på at det ikke skal være slik. Selv i konsertative England pågår diskusjonene for fullt med tanke på å forby halekupering. Tror ikke det blir lenge til det blir forbudt der.

Her i landet var det oppdrettere som sluttet å drive avl da forbudet kom fordi de ikke kunne tenke seg langhalete boxere. Det syns jeg blir noe barnslig i mine øyne. Forbudet er der og da retter man seg etter det.

Har hatt fire boxere med lang hale. Den første ble født med haleknekk. Jeg valgte å amputere den da han ble kastrert 2 år gammel. Den neste knakk halen som 4-åring. Stygt brudd med mye smerter gjorde at den ble amputert. Den ene tispa jeg har nå har tykk og fin hale, men hun logrer så hardt at vi sliter i perioder med blodig haletupp som er vankelig å få til å gro. Så 100 år med kupering har dessverre ført til en del svake haler. Det er vel ikke noe stort problem på rasen men det forekommer ganske ofte.

En annen ting er at jeg ikke ser noe galt i å importere en kupert hund hvis jeg hadde bruk for den som avlsmateriale. Det er vanskelig å kjøpe hundere fra kuperinsland hvis de ikke skal være kuperte. Angående halen må du da bestemme det i løpet av et døgn hvilken hund du vil ha for at den ikke skal kuperes sammen med de andre. Mange oppdrettere er kritiske til dette. Hvis du skulle ombestemme deg med tanke på kjøp sitter de der med en ukupert valp som de får problemer å selge.

Jeg har godtatt at man ikke kan stille en kupert hund av en kuperingsrase på utstilling. Det jeg er helt i mot er forbudet som nå er kommet som sier at man ikke får stille i noen former for arrangementer. Tenker da på mentaltester. Det er et forbud jeg har problemer å forstå. Det måtte jo være i alles interesse at en importhund som kommer til landet, forhåpentligvis for å styrke avlen kunne blitt mentaltestet??

Og til slutt. Jeg syns det er spennende med stumphaleboxerne som etterhvert er begynt å bli gode eksemplarer her i landet. Ser ikke bort fra et det blir en slik en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tullprat! Ørekupering skjer fra valpene er 10 uker og oppover. De må legges i narkose (de heldige, ihvertfall, man kan jo tenke seg hva som praktiseres rundt om kring, når de enklere "frisyrene" skjæres til?), deretter blir ørene tapet/bandasjert i rett fasong og må gå med disse bandasjene i uker og måneder for at ørene skal stå "rett".

Bandasjene må skiftes regelmessig, og man kan kanskje tenke seg (hvis man legger godviljen til?) hvor smertefullt det er når bedøvelsen slipper taket - man skjærer tross alt i utrolig følsomme kropsdeler... - og valpen må gå på antibiotika i lange tider.

Og så bifaller man slikt og kaller seg dyrevenn?

Antibiotika i lange tider ????*ler høyt* Jeg legger virkelig godviljen til...men noe antibiotika for ørene har ingen hunder her måttet ha..Ørene til en dobber blir teipet i uker og mndr uavhengig av om de er kupert eller ei - så kan du syntes hva som er best - å få dem knytt under haken,eller teipet opp.Bandasje er det og svært lite av,da ørene skal ha luft - igjen - her har hundene hatt teip på hele øret i en uke,og så kun tre striper for balanse.

Ja, kan godt være at kroppspråket ikke blir mye dårligere, men det blir mer svekket enn en med lang hale. En annen hund kan ikke se mye av de hale beveglsene til en så kort halestump. Men det var ikke et av hovedargumentene mine. Jeg syns det er egoistisk å kupere hale og ører bare for å få det til å se penere ut.

Jeg syns ikke det er dyreplageri å avle på raser med kort hale. Her er de født med den halen, og det er naturlig for den. Den slipper opprasjoner, og plagsomme opprasjonssår. Hadde du likt å vokne opp uten 3 av dine fingre, og med avhogde ører? Tror ikke det... Hunder tenker muligens ikke sånn, men det gir oss ikke retten til å begynne å fikse på hundens utseende

Hva svarte vet du om hva en hund ser på en annen hund??? En kupert hale kan tolkes like lett som en naturlig stumphale/kort hale. Og er hovedargumentet ditt egoisme, så har du ikke mye å fare med.

Og plagsomme operasjonssår på en valp som blir halekupert? Tja...-ta og sett deg inn i hvordan det skjer og hvor lang tid det tar før det gror før du uttaler deg her og.

*Innlegg slått sammen av moderator IW pga. dobbelposting*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Antibiotika i lange tider ????*ler høyt* Jeg legger virkelig godviljen til...men noe antibiotika for ørene har ingen hunder her måttet ha..Ørene til en dobber blir teipet i uker og mndr uavhengig av om de er kupert eller ei - så kan du syntes hva som er best - å få dem knytt under haken,eller teipet opp.Bandasje er det og svært lite av,da ørene skal ha luft - igjen - her har hundene hatt teip på hele øret i en uke,og så kun tre striper for balanse.

Hva svarte vet du om hva en hund ser på en annen hund??? En kupert hale kan tolkes like lett som en naturlig stumphale/kort hale. Og er hovedargumentet ditt egoisme, så har du ikke mye å fare med.

Og plagsomme operasjonssår på en valp som blir halekupert? Tja...-ta og sett deg inn i hvordan det skjer og hvor lang tid det tar før det gror før du uttaler deg her og.

*Innlegg slått sammen av moderator IW pga. dobbelposting*

Calina,

Nå har jeg holdt på med hund så lenge at jeg faktisk opplevde hunder som var lovlig ørekuperte her i landet, og vet mer om kupering enn jeg strengt tatt har lyst til.

Det er fremdeles hinsides min ringe forstand at noen kan forsvare en praksis hvor en frisk og velskapt valp får klippet av en legemsdel uten bedøvelse (eller kanskje du foretrekker halekupering ved hjelp av en stram strikk som gjør at halen dør og ramler av av seg selv etter en stund?) fordi eieren synes det SER FINT UT. Jeg mener det grenser til perverst.

Hvis rasen deres har så store problemer med ørene at de enten må kuttes av eller tapes fast under haka på valpen så vil jeg påstå at dere har så seriøse problemer med avlsmateriellet (alternativt så elendige oppdrettere at de ikke aner hvordan de skal jobbe med et genetisk problem) at det burde være det første punktet på prioriteringslista til rasen din, raseklubben og alle entusiastene rundt. (Men det finnes visst mer å ta tak i har jeg hørt?)

Nå er det ikke bare rasen doberman som utsettes for ørekupering, denne praksisen har vært vanlig på veldig mange raser, og da gjerne dem som har mer eller mindre lugubre historier og bruksområder.

At dine valper har sluppet heldig fra lemlestelsen og sårene har helet fort er intet forsvar for en unødvendig, brutal og grusom praksis som ikke har et eneste praktisk eller funksjonelt argument å gjemme seg bak.

Selvsagt er det egoisme (du har vel ikke tenkt å forsøke å innbille oss at du har fått ørene skåret av valpene dine for deres skyld?!), det er dyrefiendtlig, selvopptatt og kan ikke forsvares.

Dyreelskere?! Glad i valpen sin? Uproblematisk?

http://dobermanpages.com/TAPING.htm

http://bakaridobes.westhost.com/publiceducation/PECEars.html

http://www.doggiesparadise.com/earcropping.shtml

http://tedeboy.tripod.com/drmichaelwfox/id29.html

http://www.metropettracker.com/docksareforboats.htm

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calina,

Nå har jeg holdt på med hund så lenge at jeg faktisk opplevde hunder som var lovlig ørekuperte her i landet, og vet mer om kupering enn jeg strengt tatt har lyst til.

Det er fremdeles hinsides min ringe forstand at noen kan forsvare en praksis hvor en frisk og velskapt valp får klippet av en legemsdel uten bedøvelse (eller kanskje du foretrekker halekupering ved hjelp av en stram strikk som gjør at halen dør og ramler av av seg selv etter en stund?) fordi eieren synes det SER FINT UT. Jeg mener det grenser til perverst.

Hvis rasen deres har så store problemer med ørene at de enten må kuttes av eller tapes fast under haka på valpen så vil jeg påstå at dere har så seriøse problemer med avlsmateriellet (alternativt så elendige oppdrettere at de ikke aner hvordan de skal jobbe med et genetisk problem) at det burde være det første punktet på prioriteringslista til rasen din, raseklubben og alle entusiastene rundt. (Men det finnes visst mer å ta tak i har jeg hørt?)

Så fint at du vet mye om kupering...da vet du sikkert og at vanlig praksis er å klippe halen ved ca 3 ledd. Dette tar en pitteliten stund,og så er kjære valp tilbake hos sin mor.Har du vært med på halekupering, vet du og at det ikke er mye lyd- om noe - fra valpene.

Og hva du har hørt om min rase og dens entusiaster er egentlig meg revnende likegyldig.

det er ei heller kun MINE valper som ikke har hatt behov for noe medisinering i tiden etter kupering - det er et fåtall som overhodet trenger det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen jeg var ung, var det fortsatt lov å kupere haler (ørekupering har heldigvis vært forbudt lenger enn jeg husker), så jeg har faktisk vært med og sett hvordan det foregår.. Og nei, jeg syns ikke det var noen big deal (på cocker spaniel, som jeg har sett), man fjernet moren, det ble bundet en hyssingstump på halen sånn at man stoppet blodtilførsel, man tok en saks og klippet av halen, smurte på litt jod og hadde tilslutt på litt blodstillende, hele inngrepet var gjort på kort tid.. Valpen ble lagt tilbake i kassen, når alle valpene var kupert ble mor sluppet inn igjen.. Kan ikke huske at jeg har sett en halekupert hund ha problemer med å gjøre seg forstått heller, det virker jo litt rart at vesner som kan lese selv den minste lille forandring i kroppsspråk skal ha problemer med å forstå og gjøre seg forstått fordi de mangler hale?

Når det er sagt, var både oppdretteren og jeg blandt de som skrev under på oppropet for forbud mot halekupering.. Ikke fordi vi mente at valpene nødvendigvis ville lide under mangelen på hale, men fordi det er moralsk forkastelig å skjære av friske kroppsdeler på friske dyr, bare fordi det ser pent ut..

- Og ja, de første hundene med hale så rare ut, og ja, dommerene hadde litt problemer i begynnelsen med å omstille seg fra kort til lang hale, men når har det vært kuperingsforbud i snart 20 år, så om de ikke har lært seg å se riktig proposisjoner selv om hunden har lang hale i dag, bør de kanskje slutte å dømme hund?

Om "splitting ears" er et stort problem på dobermannen, skal jeg ikke uttale meg om, men om det er mange som lider under denne ifølge dora01s utsagn arvelige lidelsen, så bør kanskje oppdretterene av rasen ta seg selv i nakken og gjøre noe med det? Det er flere raser med lignende ører som ikke har problemer med at ørene deler seg, det er flere raser med lignende haler som ikke slår de istykker, så hva med å forbedre avlsmaterialet fremfor å påstå at kupering er for hundens eget beste?

Jeg har forøvrig møtt en hund som muligens burde fått en ørekupering, en blandingshund faktisk (ikke av doberman), som sleit i lang tid med blodøre (ørelappene fylles med blod og må tømmes), og en hund som muligens burde ha fått kupert halen siden han logra sår på den med jevne mellomrom.. Det var forresten en damis, som aldri har vært noen kuperingsrase..

Det er stor forskjell på enkelttilfeller som må operere bort ører, hale eller ulveklør som faktisk er et problem, enn å lemleste valper fordi noe kan bli et problem.. Ser man ikke den forskjellen, bør man kanskje ikke kalle seg dyrevenn heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den gangen jeg var ung, var det fortsatt lov å kupere haler (ørekupering har heldigvis vært forbudt lenger enn jeg husker), så jeg har faktisk vært med og sett hvordan det foregår.. Og nei, jeg syns ikke det var noen big deal (på cocker spaniel, som jeg har sett), man fjernet moren, det ble bundet en hyssingstump på halen sånn at man stoppet blodtilførsel, man tok en saks og klippet av halen, smurte på litt jod og hadde tilslutt på litt blodstillende, hele inngrepet var gjort på kort tid.. Valpen ble lagt tilbake i kassen, når alle valpene var kupert ble mor sluppet inn igjen.. Kan ikke huske at jeg har sett en halekupert hund ha problemer med å gjøre seg forstått heller, det virker jo litt rart at vesner som kan lese selv den minste lille forandring i kroppsspråk skal ha problemer med å forstå og gjøre seg forstått fordi de mangler hale?

Når det er sagt, var både oppdretteren og jeg blandt de som skrev under på oppropet for forbud mot halekupering.. Ikke fordi vi mente at valpene nødvendigvis ville lide under mangelen på hale, men fordi det er moralsk forkastelig å skjære av friske kroppsdeler på friske dyr, bare fordi det ser pent ut..

- Og ja, de første hundene med hale så rare ut, og ja, dommerene hadde litt problemer i begynnelsen med å omstille seg fra kort til lang hale, men når har det vært kuperingsforbud i snart 20 år, så om de ikke har lært seg å se riktig proposisjoner selv om hunden har lang hale i dag, bør de kanskje slutte å dømme hund?

Om "splitting ears" er et stort problem på dobermannen, skal jeg ikke uttale meg om, men om det er mange som lider under denne ifølge dora01s utsagn arvelige lidelsen, så bør kanskje oppdretterene av rasen ta seg selv i nakken og gjøre noe med det? Det er flere raser med lignende ører som ikke har problemer med at ørene deler seg, det er flere raser med lignende haler som ikke slår de istykker, så hva med å forbedre avlsmaterialet fremfor å påstå at kupering er for hundens eget beste?

Jeg har forøvrig møtt en hund som muligens burde fått en ørekupering, en blandingshund faktisk (ikke av doberman), som sleit i lang tid med blodøre (ørelappene fylles med blod og må tømmes), og en hund som muligens burde ha fått kupert halen siden han logra sår på den med jevne mellomrom.. Det var forresten en damis, som aldri har vært noen kuperingsrase..

Det er stor forskjell på enkelttilfeller som må operere bort ører, hale eller ulveklør som faktisk er et problem, enn å lemleste valper fordi noe kan bli et problem.. Ser man ikke den forskjellen, bør man kanskje ikke kalle seg dyrevenn heller..

Et fint innlegg.

Og jeg må ha sagt at jeg ser utmerket godt forskjellen mellom enkelttilfeller, og samtlige av en rase.

Men - uansett -så er jeg - og kommer alltid - til å være for kupering.Så får folk kalle meg akurat hva de vil. :D

Min hund har det bra,og har ingen problemer med seg selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så fint at du vet mye om kupering...da vet du sikkert og at vanlig praksis er å klippe halen ved ca 3 ledd. Dette tar en pitteliten stund,og så er kjære valp tilbake hos sin mor.Har du vært med på halekupering, vet du og at det ikke er mye lyd- om noe - fra valpene.

Og hva du har hørt om min rase og dens entusiaster er egentlig meg revnende likegyldig.

det er ei heller kun MINE valper som ikke har hatt behov for noe medisinering i tiden etter kupering - det er et fåtall som overhodet trenger det.

Jeg ser at du har unnskyldningene for denne lemlestingen linet opp - og kan selvsagt ikke gjøre noe med det. Du vet sikkert ikke at nyere forskning har avdekket at valper har et langt bedre utviklet nervesystem enn tidligere antatt og opplever smerte bedre enn man tidligere var klar over. At pattedyr får fantomsmerter etter amputasjoner er heller ingen hemmelighet - men hunder er hardføre dyr og klager dessverre sjelden (og om de hadde gjort det, hvem hadde brydd seg?)...

Hvorvidt det tar kort eller lang tid å klippe kroppsdeler av dyr er da komplett uinteressant? Det etiske spørsmålet er om det er ok å gjøre det for eierens fornøyelses skyld. Du mener det er helt greit - jeg mener det er forkastelig og umoralsk.

Ja, jeg tror så gjerne det er uinteressant for deg hvordan rasen din oppfattes av sine omgivelser. Jeg synes ikke du bidrar til å bedre renomeet heller, men det er selvsagt min subjektive oppfatning. Det jeg siktet til var andre og store helsemessige og temperamentsmessige utfordringer som rasen din har, og forståelsen for at oppdretterne ikke har kapasitet til å fokusere på ørers fasong og beskaffenhet i avlsarbeidet.

Og unnskyld at jeg spør - tatt i betraktning at ørekupering har vært forbudt i Norge siden 1977 - så får en vel anta at din erfaring med behandling av ørekuperte valper er relativt begrenset? Så, hvor kommer dine opplysninger fra at det er et fåtall av ørekuperte hunder som trenger medisinsk behandling etter amputasjonen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser at du har unnskyldningene for denne lemlestingen linet opp - og kan selvsagt ikke gjøre noe med det. Du vet sikkert ikke at nyere forskning har avdekket at valper har et langt bedre utviklet nervesystem enn tidligere antatt og opplever smerte bedre enn man tidligere var klar over. At pattedyr får fantomsmerter etter amputasjoner er heller ingen hemmelighet - men hunder er hardføre dyr og klager dessverre sjelden (og om de hadde gjort det, hvem hadde brydd seg?)...

Hvorvidt det tar kort eller lang tid å klippe kroppsdeler av dyr er da komplett uinteressant? Det etiske spørsmålet er om det er ok å gjøre det for eierens fornøyelses skyld. Du mener det er helt greit - jeg mener det er forkastelig og umoralsk.

Ja, jeg tror så gjerne det er uinteressant for deg hvordan rasen din oppfattes av sine omgivelser. Jeg synes ikke du bidrar til å bedre renomeet heller, men det er selvsagt min subjektive oppfatning. Det jeg siktet til var andre og store helsemessige og temperamentsmessige utfordringer som rasen din har, og forståelsen for at oppdretterne ikke har kapasitet til å fokusere på ørers fasong og beskaffenhet i avlsarbeidet.

Og unnskyld at jeg spør - tatt i betraktning at ørekupering har vært forbudt i Norge siden 1977 - så får en vel anta at din erfaring med behandling av ørekuperte valper er relativt begrenset? Så, hvor kommer dine opplysninger fra at det er et fåtall av ørekuperte hunder som trenger medisinsk behandling etter amputasjonen?

Din subjektive oppfatning kan du ta og stikke i rævva! Ikke kom og fortelle meg hvordan representant jeg er for min rase :D Og ikke kom og si at det ikke blir jobbet med tempererament og helse på min rase heller!

Og min erfaring har du heller ingen grunn til å uttale deg om. Jeg har ikke siktet til kun min erfaring noen steder heller, så rull inn sleiven og hold deg til emnet - du må da kunne skille mellom sak og person,og om ikke så hold deg utenfor debatten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din subjektive oppfatning kan du ta og stikke i rævva! Ikke kom og fortelle meg hvordan representat jeg er for min rase :D Og ikke kom og si at det ikke blir jobbet med tempererament og helse på min rase heller!

Og min erfaring har du heller ingen grunn til å uttale deg om. Jeg har ikke siktet til kun min erfaring noen steder heller, så rull inn sleiven og hold deg til emnet - du må da kunne skille mellom sak og person,og om ikke så hold deg utenfor debatten!

Ja, dette var et godt og saklig innlegg for avskjæring av ører på småvalper. Nå får jeg mye mer respekt for deg og standpunktene dine.

Nei, jeg vet ikke pøkk om din erfaring, og derfor spør jeg hvor du tar påstanden fra at ørekuperte hunder ikke trenger medisinsk behandling etter å ha fått store deler av øreflappen skåret bort. Det hadde vært svært interessant å vite for en som stadig søker å utvide sin kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interessant å se at forsvarerne av ørekupering/halekupering her forsvarer det med at ENKELTTILFELLER får problemer med halen/ørene og at "det gjør jo ikke så veldig vondt og hunden bryr seg ikke om den har ørene teipet opp et par måneder". Finnes det noen gode argumenter for å gjøre noe som helt klart er mishandling og moralsk forkastelig? Annet enn at "det ser pent ut?"

Har sett på diverse dobermanhunder på sider og linker som er lagt ut her. Jeg har sett flere nydelige hunder med flotte sjarmerende ører og lang hale. Nydelige hunder jeg kunne tenkt å skaffe meg. Samtidig ser jeg noen lemlestede hunder med latterlige horn i pannen. Nei, takke meg til de flotte eksemplarene av rasen som ikke trenger å "fikses" på!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, dette var et godt og saklig innlegg for avskjæring av ører på småvalper. Nå får jeg mye mer respekt for deg og standpunktene dine.

Nei, jeg vet ikke pøkk om din erfaring, og derfor spør jeg hvor du tar påstanden fra at ørekuperte hunder ikke trenger medisinsk behandling etter å ha fått store deler av øreflappen skåret bort. Det hadde vært svært interessant å vite for en som stadig søker å utvide sin kunnskap.

Du spør ikke - du antar. Og som sagt så er din subjektive mening om personer her irrelevant.Jeg nevner ingenting om min subjektive mening om deg.

Nå er ikke jeg oppdretter,så vil du utvide din kunnskap så ta kontakt med en som er det og som har lang erfaring med kuperingsrase,som da og har kupert,så vil du sikkert få svar.Der kan du sikkert få svar på dine spørsmål hva helse og gemytt agår også, siden du lurte på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting: Hvis hunden fikk velge selv, tror dere da at den ville sagt "Bare sett i gang, klipp av halen min og klipp i ørene mine?" Nei, jeg tror ikke det...

Her om dagen så jeg en boxer med lang hale med en liten hvit tupp. Det var et nydelig syn i forhold til boxerne med lemlestet, eller manglende, hale...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du spør ikke - du antar. Og som sagt så er din subjektive mening om personer her irrelevant.Jeg nevner ingenting om min subjektive mening om deg.

Nå er ikke jeg oppdretter,så vil du utvide din kunnskap så ta kontakt med en som er det og som har lang erfaring med kuperingsrase,som da og har kupert,så vil du sikkert få svar.Der kan du sikkert få svar på dine spørsmål hva helse og gemytt agår også, siden du lurte på det.

Calina.

1) Jeg spør om du kan dokumentere påstandene dine om at de færreste ørekuperte valper trenger medisinsk behandling. Du velger å la være å svare - og DA antar jeg at du gjør det fordi du ikke kan svare.

2) Det er ingen grunn for at jeg skal kontakte en dobermannoppdretter for å få svar på spørsmål jeg har stilt til deg. Du har uttalt deg om emnet, og kommet med udokumenterte påstander, og da er det naturlig at DU søker å få korrekt informasjon (og neste gang, helst FØR du uttaler deg om et tema).

3) Jeg lurer ikke så mye på problematikken rundt dobermannens helse eller temperament, snarere tvert imot. Om du leser hva jeg skriver så vil du se at jeg har forståelse for at rasens oppdrettere ikke har kapasitet til OGSÅ å jobbe med "øreproblematikken" siden de antagelig har nok å henge fingrene i allerede.

4) Min subjektive mening i denne debatten går ikke på deg som PERSON, men på den jobben du gjør for rasen din i denne tråden. Jeg mener at hver enkelt av oss bør huske på at vi ikke bare representerer oss selv i slike diskusjoner, men at de utsagnene vi kommer med også reflekteres tilbake på den hunden, rasen eller klubben vi omtaler. Jeg vet at du ikke er alene om å ha kupert dobermann her i landet, og det får meg til å undres over hva dere egentlig bryr dere om, og å reflektere over synet dere har på hund generelt og dobermann spesielt.

Når man forsøker å underslå kjennsgjerningene rundt en slik grusom praksis og ikke har noe annet en personlig smak å forsvare seg med, så mener jeg at man ikke kan være spesielt glad i dyr - eller at man i det minste har store problemer med å sette seg inn i andre levende veseners lidelse og liv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calina.

1) Jeg spør om du kan dokumentere påstandene dine om at de færreste ørekuperte valper trenger medisinsk behandling. Du velger å la være å svare - og DA antar jeg at du gjør det fordi du ikke kan svare.

3) Jeg lurer ikke så mye på problematikken rundt dobermannens helse eller temperament, snarere tvert imot. Om du leser hva jeg skriver så vil du se at jeg har forståelse for at rasens oppdrettere ikke har kapasitet til OGSÅ å jobbe med "øreproblematikken" siden de antagelig har nok å henge fingrene i allerede.

1) du har ikke bedt meg dokumentere noe som helst.

2)om du ikke lurer på problematikk rundt dobberens helse og gemytt, så ikke ta det opp.

3) Og til punkt nr 4 - jeg uttaler meg IKKE kun om dobber - ei heller er jeg raserepresentant, det er mange kuperingsraser,og jeg er enkelt og greit for kupering, være seg det er den ene eller den andre rasen. Så enkelt er det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det flere enn meg som mener at det bør bli forbudt å importere kuperte hunder til Norge? Argumentet om avlsmateriale holder bare ikke for meg lenger. Er dette en sak det er verdt å lage et opprop om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) du har ikke bedt meg dokumentere noe som helst.

Calina, da :D

Hvis ikke dette er et spørsmål om dokumentasjon, hva vil du kalle det for da?

Nei, jeg vet ikke pøkk om din erfaring, og derfor spør jeg hvor du tar påstanden fra at ørekuperte hunder ikke trenger medisinsk behandling etter å ha fått store deler av øreflappen skåret bort. Det hadde vært svært interessant å vite for en som stadig søker å utvide sin kunnskap.

2)om du ikke lurer på problematikk rundt dobberens helse og gemytt, så ikke ta det opp.

Er du morsom? Når ble det nødvendig å få din tillatelse for å nevne aspekter rundt din rase på Hundesonen? :P(Og hvis jeg faktisk hadde hatt spørsmål, ville du da vært i stand til å svare på dem?)

Er det flere enn meg som mener at det bør bli forbudt å importere kuperte hunder til Norge? Argumentet om avlsmateriale holder bare ikke for meg lenger. Er dette en sak det er verdt å lage et opprop om?

Ja, dette er verdt å lage opprop om. Vi kunne startet med registreringsforbud av kuperte hunder hos NKK...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Calina, da :D

Hvis ikke dette er et spørsmål om dokumentasjon, hva vil du kalle det for da?

Er du morsom? Når ble det nødvendig å få din tillatelse for å nevne aspekter rundt din rase på Hundesonen? :P(Og hvis jeg faktisk hadde hatt spørsmål, ville du da vært i stand til å svare på dem?)

Min tillatelse? Hva fabler du om? -ditt spørsmål om dokumentasjon har ikke blitt nevnt i det hele tatt før min siste qoute - og da sier du at du HAR spurt før det ?

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...