Gå til innhold
Hundesonen.no

Entlebucher Sennenhund,


Lisbet
 Share

Recommended Posts

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Tja, det er ikke alle så er så opptatte av synliggjøring eller rasearbeid fordi om de skaffer seg en rase som ikke er vanlig. Kjenner selv en som skulle kjøpe kanaanhund, og han ville garantert ikke vært aktiv i noe rasemiljø eller hatt noe interesse for å "spre ordet", han bare likte rasen. Nå ble det ikke noe av, uansett.

Jeg vet jeg "snakket" (forum elns) med noen som hadde appenzeller for en tid siden, men neimen om jeg husker når og hvor. Skal se om jeg greier å grave det fram hvis jeg husker det når jeg er hjemme igjen fra ymse reiser.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det er ikke alle så er så opptatte av synliggjøring eller rasearbeid fordi om de skaffer seg en rase som ikke er vanlig. Kjenner selv en som skulle kjøpe kanaanhund, og han ville garantert ikke vært aktiv i noe rasemiljø eller hatt noe interesse for å "spre ordet", han bare likte rasen. Nå ble det ikke noe av, uansett.

Jeg vet jeg "snakket" (forum elns) med noen som hadde appenzeller for en tid siden, men neimen om jeg husker når og hvor. Skal se om jeg greier å grave det fram hvis jeg husker det når jeg er hjemme igjen fra ymse reiser.

Neida, ikke alle er raseentusiaster - men når en nå har klart å falle for en rase som ikke finnes i landet, så kreves det jo en viss innsats å få tak i en slik valp og få den til landet. Og da anser jeg de for å være mer enn gjennomsnittlig interessert i hund - ellers er det jo nok av valper til salgs i Norge for hvermansen; appenzelleren - eller caananhunden - er ikke så eksklusive og sære at ingenting kan erstatte de.

Gøy om du finner ut av hvem det er!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Er det mange av Grosser Schweizer sennenhunden i Norge? Har aldri sett noen av dem, men har begynt å lese litt om dem. Virker som en spennende rase!

Det er faktisk registrert tilsammen 116 grossere i Norge de siste ti årene, så man kan vel anta at minst rundt femti finnes og lever i landet enda. Sjekk med raseklubben?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Dumpa over denne tråden, har ikke vært her inne på år og dag, og min gamle profil får jeg ikke logget meg inn på...

Kristin sin entlis er borte for lengst, det er pt 13 i Norge. Ang appenzeller var det en danskfødt  i Hamar for noen år siden, og tidligere har det vært 4 tyske, de tyske var ikke registrert dessverre, heller ikke i Tyskland. Den siste tiden har det vært observert to i Oslo, en i Frogner/Majorstua-området og en på Ekeberg. Beskrivelser gjør at jeg tviler på at det er samme hund.

For de som er interesserte i Entlis, har vi en gruppe på FB, Entlebucher Sennen i Norge. Mht helse; HD er et av de vanligste problemene, øyensykdommer er også hyppig forekommende, derfor DNA-tester vi for PRA og øyenlyser/tar gonioskopi. De kan ha flere forskjellige øyenlidelser, i tillegg til PRA kan de ha katarakt, glaukom og goniodysplasi for å nevne noe. Det er derfor meget viktig at alle avlsdyr blir både DNA-testet og øyenlyst.

Den hyppigste skaden er røket korsbånd. Ellers er det en sunn rase med jevnt over god helse.

Mitt siste tilskudd er fra USA, kom hit i oktober, og går alt som det skal, blir det igjen entlisvalper i kennel Bjerkhaug om et par år. ;-)

 

Dawn BIM Leto-hallen des. 2015.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, sennen4me skrev:

Dumpa over denne tråden, har ikke vært her inne på år og dag, og min gamle profil får jeg ikke logget meg inn på...

Kristin sin entlis er borte for lengst, det er pt 13 i Norge. Ang appenzeller var det en danskfødt  i Hamar for noen år siden, og tidligere har det vært 4 tyske, de tyske var ikke registrert dessverre, heller ikke i Tyskland. Den siste tiden har det vært observert to i Oslo, en i Frogner/Majorstua-området og en på Ekeberg. Beskrivelser gjør at jeg tviler på at det er samme hund.

For de som er interesserte i Entlis, har vi en gruppe på FB, Entlebucher Sennen i Norge. Mht helse; HD er et av de vanligste problemene, øyensykdommer er også hyppig forekommende, derfor DNA-tester vi for PRA og øyenlyser/tar gonioskopi. De kan ha flere forskjellige øyenlidelser, i tillegg til PRA kan de ha katarakt, glaukom og goniodysplasi for å nevne noe. Det er derfor meget viktig at alle avlsdyr blir både DNA-testet og øyenlyst.

Den hyppigste skaden er røket korsbånd. Ellers er det en sunn rase med jevnt over god helse.

Mitt siste tilskudd er fra USA, kom hit i oktober, og går alt som det skal, blir det igjen entlisvalper i kennel Bjerkhaug om et par år. ;-)

 

Dawn BIM Leto-hallen des. 2015.jpg

Så spennende at dette ble dratt opp! Sennenhundene ligger veldig nære hjertet mitt, da spesielt Grosseren.

Det morsomme er at jeg husker deg :) Jeg var veldig ung da vi hadde Grosseren vår, men jeg husker fortsatt navnet ditt i Grosser-sammenheng. Du satt vel i styret eller var en kontaktperson av noe slag?

Jeg har jo selv veldig lyst til å utforske muligheten om Entlebucher nærmere, for størrelsen er jo mye mer praktisk enn Grosseren. Du får si ifra om du skal inn til Oslo en dag, så kan jeg få hilse på :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...