Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Entlebucher Sennenhund er en sjelden rase, flest finnes antakelig i hjemlandet Sveits, pluss i Tyskland og Østerrike. Den har fortrinnsvis vært en buskapsgjeter og vakthund, og er tøff nok i massevis til disse oppgavene. Entlisen er en utrolig morsom hund å leve med, den er kvikk og våken, alltid klar til å trene eller ha det moro med familien sin, og har to tempo ute; fort og fortere. :-) Heldigvis har den "av-knapp" inne, og kan kunsten å slappe godt av.

Den er brukbar til det meste; Lydighet, agility, flyball, freestyle, gjeting, søksarbeid, og kan kløve og trekke.

De er glad i å svømme, liker i det hele tatt å være utendørs, sammen med familien sin. De er ganske avhengig av mye kontakt, og henter gjerne ned månen til deg om du forteller den hvordan.

Hannhundene er jevnt over enklere å eie enn tispene, tispene har ofte en større skepsis og vaktlyst enn hannene.

Det finnes mange gode internettsider, begynn på :

http://www.entlebuchersennenhunde.ch/main.php

http://hem.bredband.net/entlebucher/

http://www.nemda.org

Standarden kan du lese på:

http://www.nkk.no/cmnkk/file/download/file...nenhund-047.pdf

Har vel også skrevet litt om min fantastiske lille hund annet sted på sidene her, søk på rasen her, så finner dere nok litt mer.

Helse: forventet levealder er 12-14 år, HD og PRA er de vanligste problemene, man kan nå DNA-teste for PRA. Katarakt og Glaukom forekommer også. Ellers er det er ganske sunn og frisk rase, men pga aktivitetsnivået, kan de være utsatt for skader, så det gjelder å ta noen forholdsregler.

Det er pt tre entliser i Norge, to tisper og en han. Hannhunden og den ene tispen er DNA-testet frie bærere.

Pga antallet har vi ingen klubbtilhørighet, men vi tre eierne har god kontakt, og det er hyggelig. Vi håper å samle alle tre på KSS-utstillinga i august :-)

Ta gjerne kontakt om du vil vite mer om rasen.

  • Like 1
  • 6 years later...
Skrevet

Så koselig å finne en entlis her inne! Jeg er rimelig sikker på at du er den eneste brukeren her med entlebucher, for jeg har ikke sett Lisbet her på år og dag.

Jeg har selv berner, men entlebucheren er et lite hjertebarn for meg ;)

Har du vært i kontakt med Lisbet eller KGFH?

Skrevet
Har ikke vært i kontakt med Lisbet... Hva er KGFH?

KGFH er Klubben for Gårds- og Fjellhunder, som entlebucher tilhører.

Lisbet er den eneste som har hatt kull på rasen i landet, og hun er også kontaktperson for rasen i KGFH. Hun vet alt om rasen i landet, og om det er noen nordpå med rasen - så vet hun nok om de. Det kan jo være at det er et grossermiljø nordpå, som dere kan være med i også? Entlebucherfolket startet med å henge med grosserfolket, før de til slutt også ble med i samme raseklubben som grosser (Lisbet driver med begge rasene).

  • Like 1
Skrevet
Kristin Kvanli i Bodø har grosser. Og så har hun eller har hatt en mindre utgave. Men om det er entlebucher eller den den andre er jeg ikke sikker på.

Det er helt sikkert entlebucher, for så vidt vi vet finnes ikke appenzeller i landet.

Skrevet
Ligner sennenrasene på hverandre mentalt?

Ja og nei - berner og grosser er nok relativt like, ingen markante raseforskjeller - det er såpass stort spekter innenfor rasene at det er vel så mye individ som rase når en opplever forskjeller.

Entlebucheren er en mer aktiv variant, krever nok litt mer, men skal også være mer lettlært og arbeidsvillig. Ikke at berneren og grosseren ikke er arbeidsvillige, men de er jo 15-20 kilo tyngre. Entlebucheren er nok litt mer hund mentalt sånn sett.

Appenzelleren har jeg ingen personlig erfaring med, men de som kjenner rasen mener at den er en enmannshund - den fungerer best når den får bo alene, og knytter seg mest til en person. Det er altså ingen flokkhund. Den kan være litt sær, den kan være gneldrete, og er litt mer spisshundaktig enn tradisjonell selskapshund. Den er tøffere mentalt, uredd, og nok en håndfull. Ikke anbefalt som førstegangshund. Det finnes for eksempel bilder av en liten appenzeller i møte med en vill fjellbukk i Sveits - de er tøffe nok til å utfordre og forsøksvis gjete et slikt dyr. Etter hva jeg vet er det også den rasen av de fire sennenhundene som i mest ustrakt grad fremdeles brukes til sine opprinnelige arbeidsoppgaver - gjeting av bufe og vokting av gården.

I England og USA er de fire sennenhundrasene fordelt på to grupper, mens de jo i FCI går i den samme. I USA/England er entlebucher og appenzeller satt i samme gruppe som gjeterhunder, mens berner og grosser går i working.

  • Like 1
Skrevet

Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Skrevet
Det jeg har lært av vår Entlebucher, er ikke at den "krever" mye. Han har det himmelsk når han får "være hund" på hytta eller på fjelltur, da han løper fritt hele dagen uten å bli særlig sliten. Men det er ikke slik at han da "krever" sine daglige turer, og må mosjoneres daglig. Han er storfornøyd med å sløve inne i dagesvis også, uten gåturer. Det beste han vet er egentlig å være sammens med oss, enten det er ute eller inne. :-)

Takk for input! De jeg har møtt og de som har fortalt meg om rasen beskriver de som mer aktive enn berneren, men det er jo individforskjeller også.

Hvor gammel har deres entlebucher blitt?

Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Tja, med tanke på at det finnes maks 20 i landet er det jo vanskelig å få en like korrekt og omfattende statistikk som vi har på berneren. Men jeg vet også at hun som har hatt kull i Norge samarbeider tett med oppdrettere i andre land, så det finnes sikkert informasjon tilgjengelig som kan si mer om rasen enn de få som er i Norge. Jeg vet at de røntger foran og bak, og øyelyser - og på det norske kullet ble det tatt en DNA-prøve før levering, kan det ha vært for en øyesykdom også? Også lurer jeg på om de røntger ryggen for spondylose? Det er jo en relativt rektangulær hund.

Men noe statistikk for rasens helse og levealder kjenner jeg dessverre ikke til, utover det en kan se på DogWeb.

Jeg skrev vel lenger opp at det bare var født et kull i landet, og jeg skrev feil - det er født to kull, men hos samme oppdretter.

  • Like 1
Skrevet
Hvordan er det med helsa på entelbucheren? Er den like kartlagt som jeg har intrykk av at berneren sin er?

Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

  • Like 1
Skrevet
Slik jeg har forstått, er vel hofteplager Berneren store problem. Er vel også et generelt problem på store hunder. Slekttreet til vår "Entlis" ser veldig bra ut. mange generasjoner med HDA. Noe jeg da tror er positivt... ;-)

Tja, etter min mening er ikke HD et problem på berner - vi har andre utfordringer i vårt avlsarbeid ;) Jeg ville i hvert fall ikke definert HD som et stort problem, og det er betydelig mye mer HD på sammenlignbare raser. Vi har knappe 80 prosent fritt, og av de som har HD, har cirka halvparten kun svak grad - som kun utelukker dem fra avl, men ikke fra livskvalitet.

Derimot er kreft og nyresvikt utfordringer på berneren, men det finner en jo ikke på stamtavla eller DogWeb, og dukker gjerne opp først etter at dyrene har vært brukt i avl.

For entlebucher, er seks dyr røntget de siste ti årene. Én er fri for HD, tre har svak grad og to har middels grad (fem er røntget på albuene og alle er fri). Seks dyr gir ingen statistikk, men det viser i hvert fall at HD forekommer på rasen.

Skrevet
Er disse seks dyrene avlet i Norge?

Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Jooo, det er minst to appenzellere i Norge. :wub:

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Skrevet
Ja, de er fra de to kullene som har vært i landet - men åpenbart med utenlandske foreldre, siden rasen ikke fantes her før. Foreldrene var HD-fri.

Da er de her "inkognito" - for vi er noen sennenhundentusiaster som forsøker å ha en oversikt, og disse har i så fall ikke blitt observert eller kommet inn i noen offentlige registre (omregistrert til NKK, røntgenfotografert, utstilt, whatever). Be de kontakte KGFH ;)

Offisielt finnes ikke appenzeller i landet, men det utelukker selvfølgelig ikke at noen har rasen uten å gjøre noe mer enn det (men hvorfor skal folk skaffe seg valp av en rase som ikke finnes i landet, uten å deretter gjøre noe offisielt med den? Hvorfor kjøpe seg en sjelden familiehund, og ikke ta ansvar for å få synliggjort rasen?)

Det lurer jeg på mange ganger også!

  • Like 1
Skrevet
Da vi fikk vår Entlebucher, fikk jeg høre av noen som hadde Berner, at de ikke skulle gå i trapper eller hoppe ned av stol/sofa den første tiden, for å unngå senere hofteplager. Var dette riktig? Vi bar han opp og ned trappene i huset vårt hver dag i 3 mnd... ;-)

Jeg bærer mine valper en stund (så lenge jeg klarer, de blir fort tunge) i trapper, fordi de simpelthen mangler kroppskontroll, koordinasjon og beherskelse - en bernervalp er betydelig mer klønete i samme alder enn en del andre raser, og jeg foretrekker at de utvikler motorikk i skogen enn ved å stupe ned trappa fra andre etasje. Harde støt på fronten for hvert eneste trappetrinn er neppe sunt for en løs og uferdig front/skuldre, og er heller ikke et naturlig bevegelsesmønster sammenlignet med å bevege seg utendørs i terreng.

Mine valper lærer derfor at når vi går ned trapper skal de gå BAK meg - for da kan de ikke løpe ned, snuble ned, stupe, falle eller skli - og ødelegge seg på det viset. Opp trappene bærer jeg en stund, inntil beina faktisk er lange nok til at de kan klare høye trinn. De er jo ganske stuttjukke som små ;) Men jeg er altså strengere på bevegelser nedover enn oppover.

Dette handler ikke om hofter, men om framparten til hunden. De får ellers bevege seg - men de får ikke leke. Sofaen er ikke en trampoline de kan hoppe opp og ned fra som det passer dem. Jeg løfter de også ned høye høyder en god stund (som ut fra bilen og ned fra sofaen) for å unngå harde landinger på fronten. Da lærer de samtidig også at det er JEG som bestemmer når de får komme ut fra bilen, og at de ikke kan stupe ut og ha moro med en gang burdøra åpnes.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan også si at det er mellomstor hund i størrelse. Men man skal unngå helt hopp eller generelle store bevegelser uansett i starten vet jeg godt. Så da sperrer jeg av for sikkerhetsskyld heller enn så være for mye hauk så jeg også får beholdt roen samtidig som gitt ho omsorgen også roen ho trenger er planen da. Samtidig kan jeg si at ho er veldig sterk hund generelt psykisk også fysisk for så kun være mellomstor hund. Bevarer roen når trengs og når ikke trengs vet ho hva ho skal. Bare håper ho forstår legge seg bra for kroppen som nevnt og det er en av de siste tingene jeg er usikker på rundt dette etter operasjon. Ho har nok noen år til igjen asså, frisk som en fisk og aller første ting som noen gang skjedd ho som trengt oppmerksomhet fra veterinær dette mtp fysiske ting eller psykiske ting. Kun vaksiner ellers ho trengt.  
    • Snakket med veterinæren og fikk beskjed om så kun ha valpen bortreist i 7 dager i hvertfall var nok. Utenom det har jeg fått lite informasjon egentlig. De skal informere meg mere i morgen når jeg leverer ho der for operasjonen tidlig på morgenen. Jeg kommer sperre av inngang til sofaen også området foran sofaen helt ærlig bare uansett er planen også legge dyne så pledd i hunde sengene vi har rundt her så ho får komfort også kan lage sin egen om føler for det tenkte jeg. Men er usikker på om dyr generelt etter operasjon legger seg bra mtp der dem sydd bare og der er jeg litt usikker. Ho får body selvfølgelig. Og hvis ho så får en liten tisse ulykke eller gjør fra seg inne bryr ikke jeg meg noe om helt ærlig etter operasjon, da kan uhell skje tenker jeg sånn sett for det er trossalt fjerne livmor også fjerne svulst i 1 jur hvis ikke det er spredt mer enn de funnet da. De håpet det gikk over av seg selv men sist time for sjekk etter innbilt svangerskap fikk jeg time for operasjon temmelig fort så det har blitt noe bedre samtidig ikke borte så de tok avgjørelsen for operere. De tok ultralyd første gang også når sjekket så de er nok veldig nøye her tenker jeg og jeg har tillit til dem på dette også tillit til at hunden klarer seg nok bra. Men mer nervøs rundt dette med gode ligge plasser også gi ho riktig komfort så jeg driver på lager områder avsperret rundt eksempel sofaen og tenker jeg bare sover i sofaen med ho i hundesengen sin første natten eller nettene om så jeg asså for det gjør meg null så lenge jeg har oversikt også får fulgt med på at ho har komfortabelt litt når første døgnene. 
    • Hei! Høres lurt ut det du tenker synes jeg.Jeg har kastert 2 tisper (lukket livmorbetennelse til ei og veldig til innbildtnsvangerskap som gjorde at det ikke var noe særlig livskvalitet til nåhverenden hund.   Det er jo aldri noe moro når en hund må opereres men,heldigvis går det stort sett bra selv om det jo alltid er en risiko med det.   Til begge mine gikk operasjonen veldig fint. Selv med mye smertestillende er første døgnet etter operasjonen ikke noe særlig for hunden.    Etter det kom begge seg fint og vi slapp heldigvis noen komplikasjoner.Tok det med ro i 10 dager her.Selv om de var fryktelig fin form før 10 dager er det jo en stor operasjon så viktig med ro så såret gror. Mine er eller ikke vant til bur og vant til ligge hvor vil. Av seg selv så prøvde de ikke opp i sofa/seng den første dagen,dagene etterpå gikk det nå bra. Størrelse på hund spiller nok inn  om er lurt  hoppe opp i sofa/ seng jeg har gordon setter. Minder hund som hopper opp i sofa og seng er ikke nå lurt da. Dyrlegen har sikkert forklart at inkontinens er en mulig bivirkning av operasjonen?    Tenkte bare si at begge mine ble det kort  tid etter ( var 3 & 5 år da ble operert)    Jeg vet av mange kastrerte tisper ingen har blitt inkontinente så tror nok ikke det er så vanlig tenkte bare nevne det. Går på medisin mot det (Rinexin) som fungerer strålende nå er det faktisk 1.5 år siden siste uhell. Man vet selvsagt aldri når det skjer. Er under søvn/ hvile de tømmer seg helt ikke noe særlig for hunden oppleve det når de er så renslige.   Før startet på medisin for det gikk det så langt at var uhell flere ganger pr dag så det sier litt om hvor bra medisinen virker her. Masse lykke til hunden din med operasjonen & tiden etterpå så får vi håpe hun har mange gode år gjenn❤️
    • Tispen er ekstremt rolig av seg generelt og lydig heldigvis ja. Men er jo vandt til opp i sofaen på dagtid også sengen min for soving om natten. Og ja tenker selv lurt valpen er borte i det minste i kritiske fasen de første 3-5 dagene som er veldig avgjørende for at tispen skal få kommet seg litt først også at man får sett at stingene ikke får komplikasjoner. Første gang jeg også må igjennom slikt med tispen eller operasjon på hund i hele tatt sånn her så litt hjertet i halsen samtidig som tillit til både veterinæren også vennen som skal passe valpen er der heldigvis da så. Jeg har barnegrind jeg kan plassere da også tørkestativ eksempel for så sperre av slik at ho ikke prøver hoppe opp i ting, og tenker jo bur kan være en idé som er smart om natten jeg bare har ved siden av der jeg sover for så kunne ha litt ekstra kontroll over at ho ikke går rundt for mye. Stort bur så heldigvis også så ho kan snu seg inni det hvis behov også plass til god seng i buret pluss vann/mat. Problemet er at jeg er usikker på om ho anser bur som trygg "sone" når ho aldri vært i behov av bruke bur noen gang utenom når ho kom fra gaten i russland til norge så det er jo en liten faktor også tanke jeg sitter med rundt bur. Tenker også litt på at det er vinter nå pluss glatt ute for luftingen men samtidig må jo det etter hva jeg vet begrenses mye med tur gåing etter operasjon også begrenses kun til ut tisse så gjøre sitt benødne. Men ja skal kontakte veterinæren så høre mer også med dem. En ting er sikkert og det er at jeg vil ha beste løsningen for begge hunder sin velferd og valpen har jo vært med oss siden var 8 uker også så føles på dette.
    • Det høres veldig lurt ut om valpen kan være et annet sted en stund den første tiden ihvertfall. Dette er spørsmål du kan stille dyrlegen. Om hun er relvativt rolig av seg trenger hun kanskje ikke noen inngjerding eller bur for begrensning. Kan du evt. bruke kompostgriner for å begrense plassen litt?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...