Når hannhunden "låser" seg ved en tisseflekk..

[Havana]

Pippin og jeg vil bare gå fine turer vi, noen ganger rusler vi avsted, ser på naturen, plystrer litt, lukter på flekken etter gamle Fido i nr. 14, småsnakker litt og koser oss. Andre ganger skal vi langt avsted og må få opp farta litt hvis vi ikke skal bruke fjorten dager på søndagsturen. Da forstår Pippin at sniffing og snusing og skvetting må vente. Pippin er grei å ha med å gjøre, det er liksom ikke noe pes det hele. Er det så galt å tenke sånn da?

Nei, hvis han ikke er så hyper på flekkene at det blir et problem, så skulle det jo ikke være noe galt i det. Som sagt, er det stor forskjell på hannhunder, og det kommer ikke bare an på oppdragelsen. Noen hannhunder reagerer sterkere på godlukt enn andre. Har man en som er ekstra hormonell, må man også være mer konsekvent og jobbe mer bevisst med det. F.eks når andre har passet "casanova'n" min, merker jeg godt at har han hatt litt friere tøyler enn han pleier. Men man lever jo i virkeligheten også. Ikke alle kan være supereksperter, og det er som regel ikke nødvendig heller.

Det er sikkert ikke dumt å legge seg til noen gode vaner helt fra begynnelsen av, men det skal ikke behøve å være noen vitenskap å gå tur med hunden når man har en normal hund

[akela]

Jeg gjør EN ENESTE TING klart for hundene mine, og det har jeg alltid gjort: JEG er sjefen....

Sånn bare er det. JEG bestemmer, og da kan jeg like gjerne bestemme at "nei, idag er det ikke tisseflekklukting" - som at "jo, dette er ruslerunden din, idag tar vi det med ro". Det blir ikke noe konflikt, for siden vi liksom er et team her i gården, så merker hundene det på mitt tempo. Idag travelt, imorgen god tid. Og så tilpasser de seg det. "Kom igjen" betyr for hannhunden at nå må han høre, og trave på.

Da blir det ingen maktkamp, fordi maktfordelingen er forlengst klar: Jeg bestemmer alt. Og fordi jeg vet at jeg gjør det, og de vet at jeg gjør det, så blir det ingen problemer - fordi det er DA man kan gi størst frihet.

Da joiner jeg vel Belgerpia i rekken med "hundeeiere fra *******", men hundene mine har hvert sitt tonn med personlighet som jeg gjerne gir dem frihet til å leve ut, de kan få være sære og rare på hvert sitt vis (og gjett om de er, de er to ekstremt underlige skruer), de får gå løs så ofte de bare kan, de kan være med overalt, oppfører seg i forhold til andre hunder og folk, og skulle de IKKE oppføre seg så er "nei" et nei. De er evig entusiastiske og prøver gjerne ut nye festligheter.

Og det får de lov til, fordi de er veldig bra på "nei", "slipp", "kom". I parken er det "nei" når kursen settes mot engangsgrillene, det er "slipp" hvis de finner et kotelettbein noen har slengt fra seg, og det er "kom" når vi nærmer oss lekende barn eller solbadende voksne. Bare for å ta et dagsaktuelt eksempel...

Så jeg tror ikke det er vondt å være lydig, nei...

For det ER det det handler om, tisseflekker eller andre ting - lydighet på riktige måten (de som er overhormonelle, er unntakene - majoriteten vil være rett og slett ulydige). Hunder er flokkdyr og DYR, de er ikke æresmedlemmer i Sosialistisk Venstreparti og sanne demokrater som bør ha sine rettigheter på like fot med folk - og som flokkdyr i samspill med mennesker har de det best når de vet hvor de hører hjemme, har klare grenser og er trygge på hvem eier er.

Jo klarere jeg er blitt i det, jo MINDRE kjefting blir det - isteden kan jeg småpludre og tutle meg avgårde, og ER det noe, først DA heves stemmen. Har man lydige hunder, blir man mindre frustrert og irritert, tør jeg påstå. Da blir turene hyggelige, da

[Mud]

Jeg personlig tror våre turer hadde blitt mindre hyggelige skulle jeg nektet Loke å lese avisen.Jeg går tur for kosens skyld og hvis jeg skulle kjørt strengt anti snuse regime på disse turene hadde all kos vært borte for min del.Han kan få snuse på alt han vil, men jeg bestemmer når vi går videre og han får ikke lov å snuse på flekker som gir han mongotryne.

Storkoser oss på tur vi, til tross for at pelsen virrer rundt i båndet, han kommer stort sett alltid på beskjed om at vi går videre og jeg lar tankende vandre og tenker på alt annet enn hundeoppdragelse.

[morgan]

Som jeg tenkte, når jeg begynte å lese denne tråden. Det er like mange meninger som det er hunde-eiere.

Spørsmålet som alle sikkert stiller seg, er: skal hunden gå tur med meg, eller skal jeg gå tur med hunden. Værre er det ikke! Jeg støtter Akela i dette!

[Symra&Pippin]

Jeg er enig i det aller meste som skrives her jeg også. Selvfølgelig må man ha kustus på vofsene sine. Hvis ikke kan man få angre bittert en dag, hvis man f.eks mister båndet og hunden springer mot bilveien, eller hunden bykser lykkelig og glad mot et skremt barn... Poenget mitt er vel bare at man ikke skal være så fokusert på kadaverdisiplin at man glemmer å la sin beste venn få kose seg.... (Og det tror jeg da ikke at noen hundevenner glemmer, vi er da glade i vofsene våre på Sonen!)

[MarieR]

Noen som trener utelukkende positivt som vil svare? Hvordan ville dere gjort det når hunden låser seg slik? Jeg håper inderlig jeg ikke får et svar om at dere venter til den er ferdig og belønner til den kommer, for da glemmer jeg alt om positiv trening! jeg vil lære ask at det er positivt og komme når jeg ber han om det, uten å måtte kjefte og smelle. Samtidig skal det ikke være negativt og snuse.

egentlig har jeg svaret selv trur jeg..det er vel "kom" kommandoen som ikke sitter godt nok..på vanlige lukteflekker funker den fint, men ikke på tisseflekkene. vanskelig og generalisere noe som er som paradis for den hormonelle tassen..

[Mud]

Jeg trener utelukkende positivt og jeg har svart

[Karine]

Og jeg trener utelukkende positivt og har svart...

[MarieR]

Dere gjør det samme som meg ser jeg. Er glad jeg ikke har en så stor hund som loke jeg synes Ask er sterk når han stritter mot liksom

[Mud]

He he Loke stritter ikke i mot..det kan hende han er litt treig men da hjelper det stort sett bare å gå videre sik at båndet strammes og han "må" komme.

[akela]

Kjære lille Ask-eier, det er neppe NOEN som trener "utelukkende positivt" av dem som er her inne. Ja, de kan antagelig tro det. Men i realiteten sier for eksempel Morten på Canis at i HVERDAGEN så er det både "nei" og det ene med det andre som må gjelde.

Noen hunder gjør sjeldent NOE galt, slik Siri beskrev i en annen tråd. Har man en slik en, blir det jo lite å si noe på - fordi hunden trår riktig selv. Men det er unntakene.

Det er mange som tror at bare fordi de aldri sier nei og bare lokker og vifter med godbiter og håper at all negativ adferd skal gå magisk over av seg selv. Men er det "trening"?????

Selv Loke, som skriver at hun går videre og at båndet dermed strammer seg "av seg selv"... vel, helt ærlig, hva er forskjellen mellom det og å dra i båndet? Helt kosmetisk, etter mitt syn.

Jeg har ikke tid til å finne frem sitatet fra Canis, men Morten skilte mellom HVERDAG og TRENING, og det er kanskje lurt å tenke på - når det kommer fra mannen som gjorde såkalt "positiv trening" til det nye for ferske hundeeiere

Og de av oss som da har hatt noen hunder, og fått med seg at det er mye man kan forebygge, vi trener faktisk hundene våre til å bli lydige fra første stund i huset - slik at vi SLIPPER å si nei så mye, fordi hundene har en kommando som sitter - "kom" eller "eheh" (som faktisk kan trenes inn positivt hvis man vet hva man gjør) - og så lar man aldri problemet OPPSTÅ, right?

[Mud]

Forskjellen mellom å dra han med seg eller å la båndet strammes når jeg går videre er vel ikke -eksisterende? Det var defor jeg skreiv i første innlegg at jeg bare dro han med meg.Det med at båndet strammet seg var for å illustrere for Buhund jenta at han altså ikke stritter i mot.

Om jeg påfører han ubehag eller ikke skal jeg ikke komme med en bastant formening om, jeg tviler egentlig sterkt, det er begrenset hvor ubehagelig en nomesele og en snørekjøringstrikk som strammer seg kan bli vil jeg tro. Mulig han føler det ubehagelig å ikke få snuse på flekken lenger, men altså, det teller ikke i min verden.

Å trene postivt handler ikke om å ikke ha grenser for hundene, faktisk så er det mitt inntrykk at vi ofte har klarere grenser, nettopp fordi det ikke er alle situasjoner hundene vil velge kjøttboller hos fører fremfor annen morro. Ergo må vi ligge i forkant og unngå at hunden får erfaring i å gjøre ugang i første omgang, der "de andre" venter til hunden gjør ugang for så å straffe.DET er forskjellen.Og det krever faktisk endel mere innsikt og kunnskap om hund enn; oi, der gjør den noe dumt, rykk i båndet så gjør den ikke det mer.En klikkertrener lar ikke hunden snuse rundt på treningsplassen for så å straffe den for det når det er tid for trening slik jeg ser de fleste mer tradisjonelle trenerene gjør.

Nei. jeg straffer ikke Loke i hverdagen heller.Jeg prøver å aldri la han måtte velge i mellom meg og mer spenneden ting, jeg gir han ikke noe valg. Jeg bruker huet før han gjør noe og jeg vurderer løpende hva som er selvforsterkende eller hvilke atferder som vil dø ut av seg selv (endel atferder gjør gjerne det etter min erfaring, hunder gjør sjelden noe som ikke gir dem noe bare for å gjøre det liksom).Er jeg usikker konsulterer jeg med venner og bekjennte (i begge leire) som enten har mer erfaring enn meg eller som har relevant erfaring.

[Karine]

Noen hunder gjør sjeldent NOE galt, slik Siri beskrev i en annen tråd. Har man en slik en, blir det jo lite å si noe på - fordi hunden trår riktig selv. Men det er unntakene.

Det er mange som tror at bare fordi de aldri sier nei og bare lokker og vifter med godbiter og håper at all negativ adferd skal gå magisk over av seg selv. Men er det "trening"?????

Nei, hunden min gjør ikke mye galt, og jeg skal ikke påstå at han er en vanskelig hund, eller har sterke drifter. Likevel har jeg jobbet masse med at han ikke skal gjøre utfall mot andre hunder, og den treningen (og all annen trening) er absolutt positiv. Og å stå å lokke med godbiter unngår jeg så mye som mulig, hva skulle være poenget med det? Jeg har istedet belønnet han for å gjøre riktig, og hindret han i å gjøre selvforsterkende atferder. De eneste gangene jeg har "lokket" er når andre hunder gjør voldsomme utfall mot han, da får han spise masse godbiter uten å gjøre noe spesielt for dem.

Og det funker, og han har ikke blitt gjort alt riktig med, snarere alt galt med, til jeg begynte å trene han da han var 3 år. Og jeg har aldri straffet han fysisk, ei heller sagt noe skikkelige "NEI" til han. (Men noen få neeeeei har det blitt når jeg har vært å dårlig humør )

[MarieR]

Kjære lille Ask-eier, det er neppe NOEN som trener "utelukkende positivt" av dem som er her inne. Ja, de kan antagelig tro det. Men i realiteten sier for eksempel Morten på Canis at i HVERDAGEN så er det både "nei" og det ene med det andre som må gjelde.

Noen hunder gjør sjeldent NOE galt, slik Siri beskrev i en annen tråd. Har man en slik en, blir det jo lite å si noe på - fordi hunden trår riktig selv. Men det er unntakene.

Det er mange som tror at bare fordi de aldri sier nei og bare lokker og vifter med godbiter og håper at all negativ adferd skal gå magisk over av seg selv. Men er det "trening"?????

Selv Loke, som skriver at hun går videre og at båndet dermed strammer seg "av seg selv"... vel, helt ærlig, hva er forskjellen mellom det og å dra i båndet? Helt kosmetisk, etter mitt syn.

Jeg har ikke tid til å finne frem sitatet fra Canis, men Morten skilte mellom HVERDAG og TRENING, og det er kanskje lurt å tenke på - når det kommer fra mannen som gjorde såkalt "positiv trening" til det nye for ferske hundeeiere

Og de av oss som da har hatt noen hunder, og fått med seg at det er mye man kan forebygge, vi trener faktisk hundene våre til å bli lydige fra første stund i huset - slik at vi SLIPPER å si nei så mye, fordi hundene har en kommando som sitter - "kom" eller "eheh" (som faktisk kan trenes inn positivt hvis man vet hva man gjør) - og så lar man aldri problemet OPPSTÅ, right?

kjære lille ask eier...søtt!

Om du vil kalle meg noe i framtiden, og blir lei av kjære lille et eller annet så heter jeg marie..

I hvertfall, jeg er førstegangseier, og har en hund proffesjonelle trenere har kalt stri. Problemene er her. På neste hund vil de nok ikke oppstå, men på Ask er de her. og jeg skiller mellom trening og hverdag, vhor tur er en del av hverdagen. Det er defor jeg ikke er super streng og ops på hva han foretar seg på tur. jeg bare startet denne tråden fordi jeg lurte på hvordan andre gjør det, ikke for å bli fortalt at her er det jeg som har feilet i treningen i lydigheten osv Det vet jeg jo.

[akela]

Eh... du mener at du, fordi du er strengere på trening, så skal du være mindre streng på tur? Og dette tror du hunden din klarer å skille mellom, særlig når det virker som dere har visse problemer i forhold til trening? Men trener du positivt og mener du er "streng"? Eller er det andre metoder da, og så vil du trene positivt ellers? Og er det "positive trenere" som mener du har en stri hund? De jeg har truffet av klikkertrenere ville vel kanskje ikke sagt det, eller sagt at noen har "mislyktes". Det er litt dårlig gjort... så det høres ikke helt klikkertrenersk ut? Jeg tror KONSEKVENS for en hund er viktigere enn METODE...

Lydighet er ikke til fest, det skal gjennomsyre alt. Og det er ikke fælt heller...En pedagogikkekspert skrev en bok som ble den nye bestselgeren, nemlig om nettopp det å sette grenser for barn. Han sa i et intervju at mange foreldre ble glade da de ble fortalt at det ikke var "slemt" å sette grenser for barna sine - og et sitat minnet meg om dette: Paret som sa at "jammen vi har så lite tid sammen med barnet (det gikk i barnehage), at da vil vi bare at tiden vi har sammen er hyggelig". Vel... de oppsøkte jo da hjelp, fordi de hadde fått problemer; hjemme var "alt" lov, mens barnehagen skulle få lov å sette grensene.

Buhunder er sikkert ikke enkle å trene, men det blir ikke noe bedre av inkonsekvens i hverdagen. Kanskje du skal finne en mellomting å lande på - at du kjører samme løp hele veien, med samme forventninger? Eller senker forventningene på treningen, og heller prøver å gjøre ham til den perfekte hverdagshund - mens lydighetsstjernen blir neste hund? Hverdag er viktigst...

Jeg har hatt vanskelige rase å trene selv før, og lærte å skru ned forventninger og ambisjoner, og heller ta det som egen læring. Det viktigste for meg ble da å få en bra hverdag med hunden.

Selv vet jeg at i en byhverdag er det mange krav til hundene, derfor veksler jeg slik at jeg noen ganger i løpet av uka drar langt til skaus - og lar hundene få pusle som de vil, uten at jeg må be dem om noe; de får drive på selv. (det innebærer jo at de er lydige... så jeg vet at de kommer på innkalling der og da) Men jeg lurer på om det er like mye for min egen del - at jeg bekymrer meg mer enn de gjør for at det blir mange krav på byturene.

[Argon]

Jeg har valgt å ikke bruke grenseordet ved sånne tisseflekker for da blir grenseordet fort litt useriøst:)

Denne metoden jeg har høres kanskje litt teit ut, men jeg synes den fungerer veldig bra og tok ikke lange tiden før han tok poenget. Jeg bruker sele også.

Når han låser seg helt så teller jeg til 3. Han vil helst markere ved denne "fantastiske flekken" så hvis han ikke har gjort det innen jeg har telt til 3 så dra jeg han med. Altså halve poenget med å snuse der forsvant og det blir en slags negativ straff.

Nå som han kan det så er det veldig gøy å se han i action. Jeg begynner å telle. hvis flekken ikke er så spennede alikevel så går han da videre når jeg sier 1 ellers så snuser han somregel alltid til 2 også ser jeg at han på en måte våkner opp på 2 og kjapper seg for å finne ett passe sted å tisse. Også roser jeg han og vi går videre.