Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hannhunden "låser" seg ved en tisseflekk..


MarieR

Recommended Posts

Pippin og jeg vil bare gå fine turer vi, noen ganger rusler vi avsted, ser på naturen, plystrer litt, lukter på flekken etter gamle Fido i nr. 14, småsnakker litt og koser oss. Andre ganger skal vi langt avsted og må få opp farta litt hvis vi ikke skal bruke fjorten dager på søndagsturen. Da forstår Pippin at sniffing og snusing og skvetting må vente. Pippin er grei å ha med å gjøre, det er liksom ikke noe pes det hele. Er det så galt å tenke sånn da?

Nei, hvis han ikke er så hyper på flekkene at det blir et problem, så skulle det jo ikke være noe galt i det. Som sagt, er det stor forskjell på hannhunder, og det kommer ikke bare an på oppdragelsen. Noen hannhunder reagerer sterkere på godlukt enn andre. Har man en som er ekstra hormonell, må man også være mer konsekvent og jobbe mer bevisst med det. F.eks når andre har passet "casanova'n" min, merker jeg godt at har han hatt litt friere tøyler enn han pleier. Men man lever jo i virkeligheten også. Ikke alle kan være supereksperter, og det er som regel ikke nødvendig heller.

Det er sikkert ikke dumt å legge seg til noen gode vaner helt fra begynnelsen av, men det skal ikke behøve å være noen vitenskap å gå tur med hunden når man har en normal hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjør EN ENESTE TING klart for hundene mine, og det har jeg alltid gjort: JEG er sjefen....

Sånn bare er det. JEG bestemmer, og da kan jeg like gjerne bestemme at "nei, idag er det ikke tisseflekklukting" - som at "jo, dette er ruslerunden din, idag tar vi det med ro". Det blir ikke noe konflikt, for siden vi liksom er et team her i gården, så merker hundene det på mitt tempo. Idag travelt, imorgen god tid. Og så tilpasser de seg det. "Kom igjen" betyr for hannhunden at nå må han høre, og trave på.

Da blir det ingen maktkamp, fordi maktfordelingen er forlengst klar: Jeg bestemmer alt. Og fordi jeg vet at jeg gjør det, og de vet at jeg gjør det, så blir det ingen problemer - fordi det er DA man kan gi størst frihet.

Da joiner jeg vel Belgerpia i rekken med "hundeeiere fra *******", men hundene mine har hvert sitt tonn med personlighet som jeg gjerne gir dem frihet til å leve ut, de kan få være sære og rare på hvert sitt vis (og gjett om de er, de er to ekstremt underlige skruer), de får gå løs så ofte de bare kan, de kan være med overalt, oppfører seg i forhold til andre hunder og folk, og skulle de IKKE oppføre seg så er "nei" et nei. De er evig entusiastiske og prøver gjerne ut nye festligheter.

Og det får de lov til, fordi de er veldig bra på "nei", "slipp", "kom". I parken er det "nei" når kursen settes mot engangsgrillene, det er "slipp" hvis de finner et kotelettbein noen har slengt fra seg, og det er "kom" når vi nærmer oss lekende barn eller solbadende voksne. Bare for å ta et dagsaktuelt eksempel...

Så jeg tror ikke det er vondt å være lydig, nei...

For det ER det det handler om, tisseflekker eller andre ting - lydighet på riktige måten (de som er overhormonelle, er unntakene - majoriteten vil være rett og slett ulydige). Hunder er flokkdyr og DYR, de er ikke æresmedlemmer i Sosialistisk Venstreparti og sanne demokrater som bør ha sine rettigheter på like fot med folk - og som flokkdyr i samspill med mennesker har de det best når de vet hvor de hører hjemme, har klare grenser og er trygge på hvem eier er.

Jo klarere jeg er blitt i det, jo MINDRE kjefting blir det - isteden kan jeg småpludre og tutle meg avgårde, og ER det noe, først DA heves stemmen. Har man lydige hunder, blir man mindre frustrert og irritert, tør jeg påstå. Da blir turene hyggelige, da :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg personlig tror våre turer hadde blitt mindre hyggelige skulle jeg nektet Loke å lese avisen.Jeg går tur for kosens skyld og hvis jeg skulle kjørt strengt anti snuse regime på disse turene hadde all kos vært borte for min del.Han kan få snuse på alt han vil, men jeg bestemmer når vi går videre og han får ikke lov å snuse på flekker som gir han mongotryne.

Storkoser oss på tur vi, til tross for at pelsen virrer rundt i båndet, han kommer stort sett alltid på beskjed om at vi går videre og jeg lar tankende vandre og tenker på alt annet enn hundeoppdragelse. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg tenkte, når jeg begynte å lese denne tråden. Det er like mange meninger som det er hunde-eiere.

Spørsmålet som alle sikkert stiller seg, er: skal hunden gå tur med meg, eller skal jeg gå tur med hunden. Værre er det ikke! Jeg støtter Akela i dette!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er enig i det aller meste som skrives her jeg også. Selvfølgelig må man ha kustus på vofsene sine. Hvis ikke kan man få angre bittert en dag, hvis man f.eks mister båndet og hunden springer mot bilveien, eller hunden bykser lykkelig og glad mot et skremt barn... Poenget mitt er vel bare at man ikke skal være så fokusert på kadaverdisiplin at man glemmer å la sin beste venn få kose seg.... (Og det tror jeg da ikke at noen hundevenner glemmer, vi er da glade i vofsene våre på Sonen!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen som trener utelukkende positivt som vil svare? :P Hvordan ville dere gjort det når hunden låser seg slik? Jeg håper inderlig jeg ikke får et svar om at dere venter til den er ferdig og belønner til den kommer, for da glemmer jeg alt om positiv trening! :) jeg vil lære ask at det er positivt og komme når jeg ber han om det, uten å måtte kjefte og smelle. Samtidig skal det ikke være negativt og snuse.

egentlig har jeg svaret selv trur jeg..det er vel "kom" kommandoen som ikke sitter godt nok..på vanlige lukteflekker funker den fint, men ikke på tisseflekkene. ;) vanskelig og generalisere noe som er som paradis for den hormonelle tassen..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære lille Ask-eier, det er neppe NOEN som trener "utelukkende positivt" av dem som er her inne. Ja, de kan antagelig tro det. Men i realiteten sier for eksempel Morten på Canis at i HVERDAGEN så er det både "nei" og det ene med det andre som må gjelde.

Noen hunder gjør sjeldent NOE galt, slik Siri beskrev i en annen tråd. Har man en slik en, blir det jo lite å si noe på - fordi hunden trår riktig selv. Men det er unntakene.

Det er mange som tror at bare fordi de aldri sier nei og bare lokker og vifter med godbiter og håper at all negativ adferd skal gå magisk over av seg selv. Men er det "trening"?????

Selv Loke, som skriver at hun går videre og at båndet dermed strammer seg "av seg selv"... vel, helt ærlig, hva er forskjellen mellom det og å dra i båndet? Helt kosmetisk, etter mitt syn.

Jeg har ikke tid til å finne frem sitatet fra Canis, men Morten skilte mellom HVERDAG og TRENING, og det er kanskje lurt å tenke på - når det kommer fra mannen som gjorde såkalt "positiv trening" til det nye for ferske hundeeiere :)

Og de av oss som da har hatt noen hunder, og fått med seg at det er mye man kan forebygge, vi trener faktisk hundene våre til å bli lydige fra første stund i huset - slik at vi SLIPPER å si nei så mye, fordi hundene har en kommando som sitter - "kom" eller "eheh" (som faktisk kan trenes inn positivt hvis man vet hva man gjør) - og så lar man aldri problemet OPPSTÅ, right?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Forskjellen mellom å dra han med seg eller å la båndet strammes når jeg går videre er vel ikke -eksisterende? Det var defor jeg skreiv i første innlegg at jeg bare dro han med meg.Det med at båndet strammet seg var for å illustrere for Buhund jenta at han altså ikke stritter i mot.

Om jeg påfører han ubehag eller ikke skal jeg ikke komme med en bastant formening om, jeg tviler egentlig sterkt, det er begrenset hvor ubehagelig en nomesele og en snørekjøringstrikk som strammer seg kan bli vil jeg tro. Mulig han føler det ubehagelig å ikke få snuse på flekken lenger, men altså, det teller ikke i min verden.

Å trene postivt handler ikke om å ikke ha grenser for hundene, faktisk så er det mitt inntrykk at vi ofte har klarere grenser, nettopp fordi det ikke er alle situasjoner hundene vil velge kjøttboller hos fører fremfor annen morro. Ergo må vi ligge i forkant og unngå at hunden får erfaring i å gjøre ugang i første omgang, der "de andre" venter til hunden gjør ugang for så å straffe.DET er forskjellen.Og det krever faktisk endel mere innsikt og kunnskap om hund enn; oi, der gjør den noe dumt, rykk i båndet så gjør den ikke det mer.En klikkertrener lar ikke hunden snuse rundt på treningsplassen for så å straffe den for det når det er tid for trening slik jeg ser de fleste mer tradisjonelle trenerene gjør.

Nei. jeg straffer ikke Loke i hverdagen heller.Jeg prøver å aldri la han måtte velge i mellom meg og mer spenneden ting, jeg gir han ikke noe valg. Jeg bruker huet før han gjør noe og jeg vurderer løpende hva som er selvforsterkende eller hvilke atferder som vil dø ut av seg selv (endel atferder gjør gjerne det etter min erfaring, hunder gjør sjelden noe som ikke gir dem noe bare for å gjøre det liksom).Er jeg usikker konsulterer jeg med venner og bekjennte (i begge leire) som enten har mer erfaring enn meg eller som har relevant erfaring.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen hunder gjør sjeldent NOE galt, slik Siri beskrev i en annen tråd. Har man en slik en, blir det jo lite å si noe på - fordi hunden trår riktig selv. Men det er unntakene.

Det er mange som tror at bare fordi de aldri sier nei og bare lokker og vifter med godbiter og håper at all negativ adferd skal gå magisk over av seg selv. Men er det "trening"?????

Nei, hunden min gjør ikke mye galt, og jeg skal ikke påstå at han er en vanskelig hund, eller har sterke drifter. Likevel har jeg jobbet masse med at han ikke skal gjøre utfall mot andre hunder, og den treningen (og all annen trening) er absolutt positiv. Og å stå å lokke med godbiter unngår jeg så mye som mulig, hva skulle være poenget med det? Jeg har istedet belønnet han for å gjøre riktig, og hindret han i å gjøre selvforsterkende atferder. De eneste gangene jeg har "lokket" er når andre hunder gjør voldsomme utfall mot han, da får han spise masse godbiter uten å gjøre noe spesielt for dem.

Og det funker, og han har ikke blitt gjort alt riktig med, snarere alt galt med, til jeg begynte å trene han da han var 3 år. Og jeg har aldri straffet han fysisk, ei heller sagt noe skikkelige "NEI" til han. (Men noen få neeeeei har det blitt når jeg har vært å dårlig humør :D )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære lille Ask-eier, det er neppe NOEN som trener "utelukkende positivt" av dem som er her inne. Ja, de kan antagelig tro det. Men i realiteten sier for eksempel Morten på Canis at i HVERDAGEN så er det både "nei" og det ene med det andre som må gjelde.

Noen hunder gjør sjeldent NOE galt, slik Siri beskrev i en annen tråd. Har man en slik en, blir det jo lite å si noe på - fordi hunden trår riktig selv. Men det er unntakene.

Det er mange som tror at bare fordi de aldri sier nei og bare lokker og vifter med godbiter og håper at all negativ adferd skal gå magisk over av seg selv. Men er det "trening"?????

Selv Loke, som skriver at hun går videre og at båndet dermed strammer seg "av seg selv"... vel, helt ærlig, hva er forskjellen mellom det og å dra i båndet? Helt kosmetisk, etter mitt syn.

Jeg har ikke tid til å finne frem sitatet fra Canis, men Morten skilte mellom HVERDAG og TRENING, og det er kanskje lurt å tenke på - når det kommer fra mannen som gjorde såkalt "positiv trening" til det nye for ferske hundeeiere :D

Og de av oss som da har hatt noen hunder, og fått med seg at det er mye man kan forebygge, vi trener faktisk hundene våre til å bli lydige fra første stund i huset - slik at vi SLIPPER å si nei så mye, fordi hundene har en kommando som sitter - "kom" eller "eheh" (som faktisk kan trenes inn positivt hvis man vet hva man gjør) - og så lar man aldri problemet OPPSTÅ, right?

kjære lille ask eier...søtt! :P

Om du vil kalle meg noe i framtiden, og blir lei av kjære lille et eller annet så heter jeg marie.. ;)

I hvertfall, jeg er førstegangseier, og har en hund proffesjonelle trenere har kalt stri. Problemene er her. På neste hund vil de nok ikke oppstå, men på Ask er de her. og jeg skiller mellom trening og hverdag, vhor tur er en del av hverdagen. Det er defor jeg ikke er super streng og ops på hva han foretar seg på tur. jeg bare startet denne tråden fordi jeg lurte på hvordan andre gjør det, ikke for å bli fortalt at her er det jeg som har feilet i treningen i lydigheten osv ;) Det vet jeg jo.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh... du mener at du, fordi du er strengere på trening, så skal du være mindre streng på tur? Og dette tror du hunden din klarer å skille mellom, særlig når det virker som dere har visse problemer i forhold til trening? Men trener du positivt og mener du er "streng"? Eller er det andre metoder da, og så vil du trene positivt ellers? Og er det "positive trenere" som mener du har en stri hund? De jeg har truffet av klikkertrenere ville vel kanskje ikke sagt det, eller sagt at noen har "mislyktes". Det er litt dårlig gjort... så det høres ikke helt klikkertrenersk ut? Jeg tror KONSEKVENS for en hund er viktigere enn METODE...

Lydighet er ikke til fest, det skal gjennomsyre alt. Og det er ikke fælt heller...En pedagogikkekspert skrev en bok som ble den nye bestselgeren, nemlig om nettopp det å sette grenser for barn. Han sa i et intervju at mange foreldre ble glade da de ble fortalt at det ikke var "slemt" å sette grenser for barna sine - og et sitat minnet meg om dette: Paret som sa at "jammen vi har så lite tid sammen med barnet (det gikk i barnehage), at da vil vi bare at tiden vi har sammen er hyggelig". Vel... de oppsøkte jo da hjelp, fordi de hadde fått problemer; hjemme var "alt" lov, mens barnehagen skulle få lov å sette grensene.

Buhunder er sikkert ikke enkle å trene, men det blir ikke noe bedre av inkonsekvens i hverdagen. Kanskje du skal finne en mellomting å lande på - at du kjører samme løp hele veien, med samme forventninger? Eller senker forventningene på treningen, og heller prøver å gjøre ham til den perfekte hverdagshund - mens lydighetsstjernen blir neste hund? Hverdag er viktigst...

Jeg har hatt vanskelige rase å trene selv før, og lærte å skru ned forventninger og ambisjoner, og heller ta det som egen læring. Det viktigste for meg ble da å få en bra hverdag med hunden.

Selv vet jeg at i en byhverdag er det mange krav til hundene, derfor veksler jeg slik at jeg noen ganger i løpet av uka drar langt til skaus - og lar hundene få pusle som de vil, uten at jeg må be dem om noe; de får drive på selv. (det innebærer jo at de er lydige... så jeg vet at de kommer på innkalling der og da) Men jeg lurer på om det er like mye for min egen del - at jeg bekymrer meg mer enn de gjør for at det blir mange krav på byturene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har valgt å ikke bruke grenseordet ved sånne tisseflekker for da blir grenseordet fort litt useriøst:)

Denne metoden jeg har høres kanskje litt teit ut, men jeg synes den fungerer veldig bra og tok ikke lange tiden før han tok poenget. Jeg bruker sele også.

Når han låser seg helt så teller jeg til 3. Han vil helst markere ved denne "fantastiske flekken" så hvis han ikke har gjort det innen jeg har telt til 3 så dra jeg han med. Altså halve poenget med å snuse der forsvant og det blir en slags negativ straff.

Nå som han kan det så er det veldig gøy å se han i action. Jeg begynner å telle. hvis flekken ikke er så spennede alikevel så går han da videre når jeg sier 1 ellers så snuser han somregel alltid til 2 også ser jeg at han på en måte våkner opp på 2 og kjapper seg for å finne ett passe sted å tisse. Også roser jeg han og vi går videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...