Gå til innhold
Hundesonen.no

Vann er best når det ikke er fra vannskåla!


Symra&Pippin

Recommended Posts

Har dere lagt merke til at alt vann er bedre enn det som er i drikkeskåla? Det gjelder både katter og hunder. Regnvann, sølepytter, myrvann, hva som helst foretrekkes framfor springvann. Tror dere det kan komme av at springvannet er tilsatt klor? Kanskje dyr kjenner klorsmaken bedre enn oss? Hvis det er sånn skal jeg sannelig begynne å samle regnvann til Pipsen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusen til mamma og pappa er litt snål på det. Han skal ikke drikke vannet i skålen, han skal ha det rett fra springen, i vasken... :rolleyes:

Kan til nød drikke fra en sølepytt, men da bare hvis livet avhenger av det nesten...

Det er serriøst ei katte men egne meninger.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg aldri opplevd. Min hund kan gå forbi masse sølepytter, myrhull, vann, elver ol uten at han drikker, med 5 minutt senere når vi kommer hjem så stuper han i vannskåla

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har dere lagt merke til at alt vann er bedre enn det som er i drikkeskåla? Det gjelder både katter og hunder. Regnvann, sølepytter, myrvann, hva som helst foretrekkes framfor springvann. Tror dere det kan komme av at springvannet er tilsatt klor? Kanskje dyr kjenner klorsmaken bedre enn oss? Hvis det er sånn skal jeg sannelig begynne å samle regnvann til Pipsen.

Tviler på om de bryr seg så mye om evt klorsmak. Eller kanskje det er verre enn en tuch av bensin, eller stllestående myrvann med mystisk farge og lukt? Hunder gjør mye rart. Fibi drikker av alle typer vann, hun. Også Imsdal med solbær. (Den er vond!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida vil ikke drikke av skål på jobben. Hun har sine faste vanningspauser der hu drikker fra en vask, og der drikker man. Vida på jobb Kan til nød drikke fra vannkanna når jeg heller vannet i, men ikke fra skåla. Men er hu tørst nok, så gjør hu sikkert det.

Bogar derimot er litt mer kvalitetsbevisst, og synes imsdal på flaske er toppers. Da drikker han opp en halv liter om jeg ikke passer på (og så gulper han opp det meste igjen rett etterpå...).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet ikke om det er smaken på selve kranvannet som gjør det. Kanskje det heller er mangelen på smak? En sommer hadde jeg laget en liten dam på balkongen. Å kalle det "dam" er kanskje å overdrive, men det var et stort fat med fine steiner på bunnen og noe siv som jeg hadde stukket nedimellom steinene. Gjett om det ble populært som drikkevann av de firbeinte her! Steinene hadde jeg plukket ved en innsjø og sivet kom fra elva her, men vannet tok jeg rett fra springen. Måtte stadig fylle på nytt vann fordi hundene drakk opp. De begynte t.o.m å skrape på balkongdøra for å få drikke på balkongen når de var tørste, i stedet for å drikke vannet de hadde inne. Kanskje det var steinene og sivet, og sikkert også alger, som gav vannet litt mer aroma?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pusen til mamma og pappa er litt snål på det. Han skal ikke drikke vannet i skålen, han skal ha det rett fra springen, i vasken... :rolleyes:

Kan til nød drikke fra en sølepytt, men da bare hvis livet avhenger av det nesten...

Det er serriøst ei katte men egne meninger.

Katten min (som vi måtte avlive for en mnd siden) drakk også KUN fra springen. Ville ikke ha vann ute, og drakk ikke av skåla inne. skikkelig snål. rex drikker vann overalt egentlig. men foretrekker også rett fra springen. Ferskt vann i skåla er også en fordel for han. Men kan godt drikke av sølepytter og alt det å. Også fra balja ute (med vann fra hageslangen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, jeg sitter vel her med en liten raring jeg da, som nekter å drikke av vannskåla, men som ELSKER å drikke av do.. :) Hvis dolokket er nede, stikker ho snuta under og 'hiver' dolokket opp sånn at det smeller ned igjen, og da er det bare for oss å komme og lukke opp for ho.. ..og siden vi allikevel er der, så tenker vel ho at vi likesågodt kan dra opp da, sånn at ho kan drikke nyfriskt vann, så ho stiller seg opp med schäferøynene sine og nærmest forlanger at vi skal dra opp for ho! :(

...Pus derimot, nekter å drikke av sin egen vannskål, men drikker gjerne av Joy sin.. :D

Jeg hadde forresten gått en lang tur med Joy for ikke så lenge sida, og da vi kom hjem, fylte jeg friskt vann i vannskåla hennes, og henta et glass vann og en mugge med vann til meg selv.. *tørst* :(

Så kom dyret og lukta på skåla si, før ho heiv seg over mugga med vann som så fint var plassert ved siden av stolen min, og tok ikke opp snuta igjen før den var god og gjennomvåt! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...