Gå til innhold
Hundesonen.no

Pass på - huggormtider!


Recommended Posts

Skrevet

Jeg fikk nærkontakt med huggorm på torsdag da Amigo skulle gå sporprøve. Det var lidderlig varmt i været og ormen var en hissig rakker. Heldigvis så jeg ormen før Amigo, og slengte ham bokstavelig talt rett bakover i rein refleks :)

Snakket med ei i dag som kunne fortelle at hunden til en hun kjenner fikk et bitt i forgårs av en huggorm i tunga, og 15 sekunder seinere var bikkja død :) Da har du lite å stille opp med altså!

Så det er ingen spøk; dersom hunden blir bitt i snute/halsparti kan det være skikkelig dramatisk.

Når jeg er ute på tur med hundene i den varme årstiden, så er jeg ekstra oppmerksom på hva de snuser på, og jeg er mer "på hugget" for å jage dem vekk fra den tua de snuser på... sånn i tilfelle altså :D Har berget dem flere ganger idet de stikker snuten borti halen på huggormen og jeg er som sagt mer oppmerksom enn ellers.

Hva gjør dere? Unngår dere turgåing i marka eller radaren mer innriktet mor ormen?

Skrevet

Jeg møtte en for litt over en uke siden. Da var jeg på jobb, så jeg hadde jo 9 hunder med meg på tur. Heldigvis var ikke huggormen så hissig. Jeg sprang bare så fort jeg kunne for å få alle hundene med meg. Etter det har jeg tatt med huggormtabeletter på tur :) Jeg går i marka for det, men prøver å holde hundene innpå stien :)

Skrevet

Uff, skummelt :unsure: Har bare møtt en huggorm en gang før og det varn når jeg gikk på tur på fjellet. Jeg trodde først det bare var en taustump men oppdaget fort at det var en huggorm når jeg hadde tråkket bare 5 cm fra den og den reiste seg. Kvapp så forferdelig at jeg løp ned bakken (vi var på vei ned), snublet i noen røtter og rullet rundt hvertfall ned 60 meter av bakken. Må ha vært et merkelig syn :) .

Men hvilke tabeletter skal man ha med hvis man skal gå på tur? (husker set var noen tabeletter du hvertall ikke skulle ta med)

Skrevet

Før var det anbefalt med prednisontabletter, men veterinærer advarer i dag mot dette pga at det faktisk kan gjøre vondt verre. Det beste er å holde hunden i ro og komme seg fort til veterinær slik at h*n kan vurdere allmenntilstanden til hunden.

Skrevet

Heldiggrisen du :) Selv har jeg blitt bitt av huggorm og fikk pusteproblemer og ble ganske så elendig. Ikke så rart at han beit egentlig da jeg planta hånda i hodet på ham da jeg satt ved siden av den på jaktpost...

Skrevet

Jeg er ekstremt redd huggorm jeg! For min egen del og også for hundenes del!

Nå har jeg til dags dato aldri sett en levende huggorm, men har skreket høyt opp flere ganger ved synet av stålorm og buorm :)

Tabletter har også blitt tatt bort fra tur-selene til hundene nå...

Skrevet

I Tromsø har vi ikke huggorm. Men hva er det som gjør huggormen så farlig egentlig?

Huggormen er en giftslange og for hunder, små barn og mennesker med nedsatt immunforsvar og allergi, kan huggormbitt være dødelig. For å unngå at giften spres i sirkulasjonssystemet, er det viktig å holde kroppen i ro hvis man blir bitt. Ta bikkja i brannmannsløft (over nakken) hvis den er for stor til å bære i armene og dra direkte til veterinær.

Her i Østmarka (Oslo) er det mye orm. Stort sett så er turfoplket flinke til å advare hverandre om hvor de har sett orm, hvis de møter andre, men det vil jo alltid være en mulighet for at det dukker opp en, likevel. De ligger gjerne kveilet opp i solsteiken og er vanskelige å få øye på.

Går ikke rundt og er redd for orm når vi er på tur, selvom jeg vet at Fibi sannsynligvis ikke ville tåle et bitt. Hun ble veldig dårlig av et hvepsebitt i munnen (dumme dyret måtte jo spise hvepsen), så jeg vet at hun reagerer kraftig på slikt!

Likevel får ikke den dumme ormen ødelegge gleden over å gå i skogen. Forhåpentligvis vil jeg få henne unna i tide om vi skulle møte på en!

Skrevet

Jeg går ofte tur i et område som med rette heter Ormåsen.Jeg bodde der fra jeg var 10-15år og vi måtte faktisk snu støvlene våre med tanke på hoggorm hvis de hadde stått ute.Vi "ungene" pleide å fange hoggorm med bøtter :rolleyes:

Det er fortsatt mye orm der men dette er ikke noe jeg tenker på når jeg går tur med hund.Jeg passer på når hunden er opptatt av noe på en stein eller andre tradisjonelle huggormplasser men ellers så lar jeg ikke det ødlegge kosen.Det er så mye rart som kan skje med dyra at man blir jo skrullete skal man gå rundt å være bekymret for alt mulig...Det har alltid fantes huggormer så vidt jeg vet og hundene har da alltid vært noen nysgjerrige idioter.Og det går stort sett bra :)

Skrevet

Nei. Faktisk ikke. Sjelden man ser disse dyra, og etter en del år med hund og ferdsel i skog og mark, har jeg opplevd kun ett huggormbitt på en hund og ett på meg. Hunden tråkka mest sannsynelig på den under arbeid med sau. Bittet var i poten. Ble faktisk ikke oppdaga på en liten stund, men det gikk bra.

Det er mye annet som kan skje med hundene når man er på tur. Så om at jeg skal gå og være redd for alt som kan skje, vil jeg bli lettere sprø etter en kort stund. Særlig med en border collie som er høyt og lavt og skal klatre på alt mulig rart (jeg er enda forbløffet over at han ikke har knekt noe bein i en alder av 4 år).

Skrevet

Jeg går heller ikke rundt og har angst for eventuelle huggormer når vi er ute på tur, men har øynene mer med meg i varmen og når jeg vet det er huggormår (noe det er i år virker det som). Setter jeg meg i lyngen rusker jeg også litt i for å være sikker på at det ikke er orm der. Før jeg selv ble bitt og ble dårlig, så brydde jeg meg aldri om denslags. Konsekvensen av et bitt kan i verste fall være dødelig for hunden, selv om det som regel går fint.

Skrevet

Jeg gikk før tur med andre sine hunder og gikk da på steder hvor jeg visst at det var orm og bekymret meg aldri for det, men nå når det er egne hunder er jeg livredd for å hundene skal bli bitt.

Kan bare ikke skjønne forskjellen men for å være helt ærlig(det med enge og andre sine hunder, men det kan jo være at jeg da var yngre og gjerne en smule mer naiv), går jeg på fjellet med Aiwa og hun blir bitt så kommer jeg til å slite en del med å bære henne ned der i fra altså, meg med min overvekt pluss et stykk hund på skuldrene(ser det for meg :) ).

Er glad for at hvis det skjer noe når jeg går på fjellet rett bortenfor oss så er det nesten omvei å gå hjem med hunden, det er liksom bare til å gå videre nedover mot dyrelegene i stedet. ;)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Simira har rett – det er stress, ikke rang. Det du beskriver høres ut som en hund som blir overstimulert i møte med andre hunder, og når du tar henne ned, eskalerer frustrasjonen fordi hun ikke fikk gjort det hun ville. Det viktigste nå er å gi henne mindre mulighet til å øve inn adferden. For hver gang hun ypper og hopper på en annen hund, vil hun gjøre mer av det i fremtiden. Så dere må holde større avstand og starte med møter hvor hun kan være rolig. Lang avstand, korte møter(muligens ingen møter), pause FØR hun når det frustrasjonspunktet hvor hun "mister hodet". Jeg skriver mer konkret om å bygge ro her, om dere vil ha en plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/ At den ikke reagerer på ALLE hunder er faktisk greit – det betyr at hun ikke er generelt aggresiv, men at det noen møter trigges frustrasjonen særlig mye. Fokuser på hvilke møter som går bra, og bygg derfra.
    • Dette har absolutt ingenting med rang å gjøre, det er en ren stressfunksjon. Det handler om situasjonen der og da, hva hunden har gjort rett før og tidligere på dagen, hvem som holder i båndet og hvordan de reagerer, den andre hunden og hvordan den reagerer, og sikkert mange andre ting. Igjen, her må hilsing og lek med andre hunder begrenses. Og hvis dette likevel skjer må hunden såklart uansett fjernes fra situasjonen umiddelbart. Jeg ville fått hjelp av en instruktør til å se på og jobbe med dette, så det ikke utvikler seg. Jo flere ganger dette skjer, jo mer øker sjansen for at det vil fortsette, og for at det før eller senere vil bli en konflikt der noen blir skadet.
    • Ja det er pga. stress og frustrasjon. Tror hunden vil opp i rang og finner ikke ut av det. Hunden reagerer ikke på alle hunder. Hvis det hadde skjedd så hadde jeg tatt den med til Vetrinær. Men er usikker på om det er noe fysisk når den kun reagerer på noen av hundene.?
    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...