Gå til innhold
Hundesonen.no

Agillity og HD


Recommended Posts

Skrevet

Planen med Misty, er jo at vi skal drive med Agillity...

Men jeg tror at det er noe med hoftene hennes.... For når hu hopper, så tar hu ikke bena opp fra bakken. Det er veldig vanskleig å forklare, men dere vet hvis hunden f.eks hoppper etter en ball, så "letter" de ofte fra bakken.. Men misty bare er oppe på bakbena.. det er bare hvis hu er kjempe hyper at hu hopper skikkelig.

+ at en gang hu løp "villmann" rundt i hagen, brr stoppa hu og skreik, så slikka og beit hu seg som en besatt på den venster hofta.... Men hu haltet ikke etter på, så mulig hu bare strakk ei sene eller no??!

Så tanken faller jo på HD eller no forkalkninger.

Jeg skal få henne rønknet når hu er gammel nok!

Men hvis det viser seg at hu f.eks har HD grad D, da kan jeg vel ikke trene agillity da ?

Det gjør jo ingen ting det, for det finnes jo mange hundesporter... men det er liksom agillityen vi brenner etter å prøve..

Noe som har noen råd om hva som kan være galt med hoftene på Misty?

Skrevet

Du kan nok trene, men på LAVE hoppehinder. Ikke sett de opp høyere! Så det å konkurrere vil nok ikke funke. Der må hunden hoppe på den høyden som er satt for dem, og det er ikke alltid like moro for hunden. Men har du hindrene på en lav høyde, så kan det var veldig god trening for hunden :) Har trent ei tibbe terrier tispe som hadde ødelagt leddbåndet i bakbena. Uten agility treninga så hadde nok hu hatt det vondt og hadde nok begynt å halte etter en halv times tur. Med agility treninga så kan hu nå holde ut ei hel agility trening fra 18.30-21.00/30. No problem!

Så det kan være god trening, men holde hindrene lave.

Skrevet

hunden min har HD (grad c) og vi driver med ag.. hu plages ikke noe med det da...

men tror det skal gå greit, så lenge du ikke har så høye hindere.

Skrevet

Jeg ville nok vurdert å HD røntke henne før jeg begynte å trene agility mer enn på helt basic grunn nivå.

Skrevet

hunden min har HD (grad c) og vi driver med ag.. hu plages ikke noe med det da...

men tror det skal gå greit, så lenge du ikke har så høye hindere.

Grad C er jo svak, så da vil hun nok ikke plages noe av Hd. :)

Skrevet

Det at hunden ikke letter fra bakken når den hopper er helt normalt. Min hund letter nesten aldri fra bakken uansett hvor hyper hun er. Hun har aldri hatt plager med hverken sjelett eller hofter (fri for HD), mens søsteren hennes som har HD letter fra bakken rett som det er når hun hopper.

Skrevet

Hvis hun ofte stopper opp slik hun gjorde eller at du ser hun har vondt i føttene/hoften så ville jeg vurdert å dratt til vetrinær å få skjekket henne, bare for sikkerhetsskyld.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...