Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du høy eller lav selvtilitt?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Som tittelen sier:

Har du høy eller lav selvtilitt?

Jeg har veeeeldig lav... :)

Etter problemer på skolen osv..

Men har vist stor fremgang*stoolt:P* Og begynner å bli litt for frekk i kjeften mot folk som er ekle på alle måter.. ;)

Men sånn ellers tør jeg nesten ikke å snakke med enkelte i klassen om noe..Det er skummelt det.. :S

Men når jeg har Milo med min side, så er selvtilitten min sååå høy...

Jeg føler jeg må prøve mitt beste for han, og det funker..

Skrevet

enig med deg Christine! min er ufattelig lav å har veldig vanskelig for å høre på folk som sier noe annet.. men håper på å brygge den opp litt..

Skrevet

Min selvtillit er høy. Men det har den ikke alltid vært. Var stilleste jenta i klassen som ALDRI rakk opp hånda. Nå derimot.... :) er jeg ikke til å stoppe ;)

Skrevet

ja jeg har lav selvtilit...VELDIG lav men jeg er på god vei til å bygge den opp! akket være mine 2 nydlige voffser :) kunne ikke klart d uten dem ;)

Skrevet

For folk jeg kjenner er jeg ikkje sjenert i det hele tatt... men selv tilliten er så lav som det går ann. ble overgrepet som liten, i flere år. Det setter spor... klarer ikke å ta imot komplemang av samboern min engang... er for tiden depprimert og har angst også... er ikke lett nei... men går over håper jeg da:)

Skrevet

Jeg har middels selvtillit. Har aldri hatt lav selvtillit, men har bestandig vært en smule sjenert egentlig. Jeg er ikke så langt unna å få høy selvtillit heller tror jeg B)

Skrevet

Jeg har relativt høy selvtillit tror jeg, har aldri hatt noen problemer med sånt. Men blir kanskje litt stressa i noen situasjoner.

Skrevet

Har god selvtillitt nå, men den har ikke alltid vært det!! Har vært gjennom en del som har formet meg til den personene jeg er i dag, og selv om det ikke har vært lett, så ville jeg ikke vært det foruten. :)

Skrevet

Tja, vanskelig spørsmål det der. Hva regnes som høy og hva regnes som lav selvtillitt?

Jeg er sjenert ovenfor fremmede personer, men når de først blir kjent med meg så er jeg overhodet ikke sjenert. I ting jeg mestrer godt har jeg høyere selvtillitt enn i ting jeg ikke mestrer så godt.

Skrevet

Tja. Jeg blir usikker i ukjente situasjoner med mange nye mennesker og jeg må prate foran de o.l. Men jeg pleier å skjule det og gjøre meg morsom og sånt (eller, jeg prøver hvertfall :) )

Det kommer an på situasjonen. Men selvtillitten min er ikke sånn vanvittighøy, nei.

Skrevet

Min er relativ. Graden av selvtillit varierer etter alt fra miljø, dagsform og situasjon.Men den er nok generellt høy. Jeg har alltid vært bevisst på hvem jeg er og er velsignet med en raus porsjon selvironi (tro meg den kommer godt med...) så jeg blir sjelden direkte flau...

Jeg synes liksom det er greit at jeg ikke er perfekt og at jeg ikke mestrer alt like godt.kanskje fordi jeg synes "perfekte" mennesker er drit kjedelige :)

Skrevet

Hmmm,laaaav selvtillit her å,men ikke når det gjelder ting jeg kan. Har fks alltid likt engelsk så hadde høy selvtillit på det.Men når det gjelder kroppsstr og mestring ang sykdom er den veldig lav.Tror ikke jeg får til noe liksom :) :wallbash:

Skrevet

Hmmmm jeg tror ikke at jeg har noen spesielt LAV selvtilitt, men særlig høy er den heller ikke.

Jeg er meget sjenert når jeg møter nye folk, men er DE utadvendte så går det ikke lang tid før de ønsker at de aldri skulle ha åpnet kjeften :)

Skrevet

Vil ikke si jeg har dårlig selvtillit, men det kommer jo så klart ann på dagsformen og.. I Stangehallen, hvor jeg følte meg elendig på søndagen, hadde jeg ikke lyst til å gå bort til Anette og Hilde.. Hadde jeg følt meg O.K så hadde jeg nok gått bort :( Men de fant jo meg, så det gjorde vel ikke no' :P

Har ganske god selvtillit(spesielt når jeg føler meg litt hyper :P), men er det en ny situasjon og mange nye folk, så trenger jeg, som hundene, litt tid til å tilpasse meg, og så braker det løs ;)

Skrevet

Sånn passe ;) Det vil si, det varierer, men som regel klarer jeg å ha en samtale om ikke den jeg prater med er ekstremt sjenert og knapt mumler ja eller nei når jeg sier noe.

Er jeg i rett selskap er jeg ustoppelig, jeg eeelsker å skravle! :(

Skrevet

Jeg har veldig lav selvtillit.

Har ikke alltid hatt det. Før jeg beynte på skolen hadde jeg veldig høy selvtillit. Da jeg begynte på skolen ble den lavere og lavere..

Skrevet

Min er relativ. Graden av selvtillit varierer etter alt fra miljø, dagsform og situasjon.Men den er nok generellt høy. Jeg har alltid vært bevisst på hvem jeg er og er velsignet med en raus porsjon selvironi (tro meg den kommer godt med...) så jeg blir sjelden direkte flau...

Jeg synes liksom det er greit at jeg ikke er perfekt og at jeg ikke mestrer alt like godt.kanskje fordi jeg synes "perfekte" mennesker er drit kjedelige :(

Enig!

Sett over et har jeg nok høy selvtillit, men det varierer jo litt.

Skrevet

Du ble vel bittebittelitt flau da du kjørte deg fast på jordet mitt? :P *ler*

Det knakk ikke akkurat selvtilliten min :P Jeg vet jeg er en tragisk sjåfør og har funnet meg til rette med det ;) Ikke første eller siste gangen jeg har kjørt meg fast et sted for å si det sånn :(

Skrevet

Hmm.. Jeg har ikke dårlig selvtilitt men den er ikke helt bra heller. Det kommer nok mye ann på situasjonen, dagsformen osv..

Her jeg bor har det gått trend i o si man har dårlig selvtilitt, for da sier jo allefor flott og fin du er.. :rolleyes:

HAr man dårlig selvtilitt går man ikke i miniskjørt og korte topper liksom. :(

Har aldri blitt mobbet e.l så jeg har egentlig ingen grunn til og ha dårlig selvtilitt har jeg funnet ut. B)

Skrevet

HAr man dårlig selvtilitt går man ikke i miniskjørt og korte topper liksom. :(

Ikke helt enig der? Mange går vel i nettopp det fordi de trenger bekreftelse, blikk, kommentarer, whatever fordi de har dårlig selvtillit.

Guest Christine
Skrevet

Ikke helt enig der? Mange går vel i nettopp det fordi de trenger bekreftelse, blikk, kommentarer, whatever fordi de har dårlig selvtillit.

Ja, og jeg har dårlig selvtilitt..

Nå sitter jeg jo her i mini skjørt og t-shirt..

Skrevet

Varierende. Pms perioden har jeg litt mindre enn medium. da føler jeg meg tung og stygg og blubbete. :( Mens sånn oftes er det medium selvtillit. Kommer helt an på hvem jeg er sammen med osv! Dominante mennesker får jeg lav selvtillit av. Mens andre får jeg høy.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...