Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor har du egentlig hund?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Fikk spørsmål fra en i klassen i dag, om hvorfor JEG har hund...?!

Har la skikkelig trykk på DU, o jeg følte meg litt fornærmet :)

Så, hvorfor har du hund`?

Jeg sa:

"Fordi jeg alltid har ønsket meg en. Jeg har smaken for dyret. Holdt på i 8-9 år. Liker naturen og jakt. Jakter. Mamma og pappa jakter...Dessuten så trengte eg en venn som jeg kan STOLE på.."

mange flere grunner da, men hva hadde du sagtom noen hadde spurt deg om dette på gata?

Følt deg fornermet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi det er en utrolig givende hobby for meg.. :) Hvorfor jeg liker hunder så godt er det vanskelig å svare på, men når hunden din viser deg hengivenhet og viser at den trives i ditt selskap, blir du jo glad og føler at du duger til noe. Jeg har hund fordi det er en alle tiders hobby og kamerat!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si at jeg har hund fordi jeg er veldig glad i dyr og det samme gjelder familien min. Vi er glad i fjellet og i å gå tur og trene. Derfor passer det oss fint å ta med hundene ut i skog og mark! Vi har de vel først og fremst som selskap. Jeg ser på dem som familiemedlemmer og finnes det folk som spør om hvorfor du har barn eller hvorfor du har søsken?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg har pga det er en hobby jeg legger hjerte og sjel i. Det er så utrolig gøy å kunne drive med noe som du ser fremgang i, samtidig som det er en hobby som "aldri tar slutt" ettersom at hunden lever hos deg 24/7, det er ikke noe man legger på hylla og tar ned når det passer deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg vil ha hund! ;) En fin selskapsvenn og kompis. Alltid trofast mot deg uansett hvor ****** du ser ut på håret en dag! Alltid glad for å se deg når du kommer hjem, uansett om du har vært borte i 3 min eller 5 timer! Og så er jeg veldig glad i dyr, og er vel et hundemenneske da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei..jeg hadde ikke blitt fornærmet.Synes derimot det er et godt spørsmål. Hund har gått fra å være et kjæledyr til å bli en hobby til å rett og slett bli en livstil for meg.Alle valg jeg tar i livet blir tatt med hunden i bakhodet, jeg legger opp ferier etter hundeaktiviteter og har færre og færre vennet utenfor miljøet.Jeg har fullstendig hundegalskap og jeg vet ærlig talt ikke hvorfor.

Det kommer ikke av et behov for nærhet eller å føle meg elsket.Jeg har hatt "nok" typer i mitt liv og jo mer "bikkjeaktig" de blir jo mindre intressert blir jeg.Jeg ville vært en real drittsekk var jeg en mann for å si det sånn ;) Jeg liker ikke at folk er avhengig av meg eller maser på meg slik hunder gjerne er/gjør.Jeg ønsker meg overhodet ikke barn så det er ikke den biten heller.

Ikke liker jeg å ha "makt" over hunden min og jeg hater å støvsuge...

Jeg tror det er fordi jeg liker meg utendørs, det er sosialt å trene hund og pga det spesielle kameratskapet man får med pelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund for jeg synes det er en sunn hobby. Har alltid vært glad i å gå i naturen, trene, gå tur. Pluss at jeg alltid har holdt på med dyr. Jeg ville også ha hund for da fikk jeg en venn som alltid var der for meg. Tror dette er viktig i ungdommen. Hundene har ihvertfall hjulpet meg :)

;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg har lyst på en, rett og slett. Kall meg gjerne egoistisk, men det er iallefall grunnen min. Jeg har hund for å ha en turkamerat, en venn, en hobby og fordi jeg trives i selskap med hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ble ikke fornærmet i det hele tatt en gang jeg ble spurt om det der.. Jeg svarte at jeg hadde hund fordi jeg likte hunder bedre enn mennesker.. Hvilket gjorde at vedkommende som stilte spørsmålet ble fornærmet :) Folk må seriøst slutte å spørre om ting de ikke vil ha svar på ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hund fordi jeg elsker dem,har vokst opp med dem,veldig glad i å trene med hund,flott hobby,å ikke minst jeg er ikke hele tiden avhengig av mennesker til å være sammen med meg(Yaris er jo som sagt terapihunden min)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg ble kjempeinteressert helt plutselig og falt pladask for rasen.

Senere har det bare utviklet seg til å bli mer enn "bare en hund" :) Og det er kjempemorsomt og jeg er så glad for denne sunne interessen!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg ble ikke fornærmet i det hele tatt en gang jeg ble spurt om det der.. Jeg svarte at jeg hadde hund fordi jeg likte hunder bedre enn mennesker.. Hvilket gjorde at vedkommende som stilte spørsmålet ble fornærmet :) Folk må seriøst slutte å spørre om ting de ikke vil ha svar på :P

;)

Der har du nok svaret på hvorfor jeg har hund og! Mennesker irriterer meg grenseløst kommer de i for store porsjoner.Hundene blir jeg aldri lei av..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg alltid har elsket dyr og da jeg var liten, var jeg den eneste i familien som forsto min kjærlighet til dyr. Da jeg ble stor og fikk min første hund, var vi ihvertfall to (meg og bikkja).

Det er noe helt spesiellt å ha en firbeint kamerat. Vi er som et team som jobber aller best sammen! Akkurat som med barna, liker jeg veldig dårlig å få "velmenende" råd om oppdragelse og slikt, uten at jeg har bedt om det. Samtidig er jeg veldig åpen for saklig kritikk og tips om hvordan vi kan jobbe for å komme videre med ting vi sliter med. Merkelig det der...

Har jo innimellom bestemt meg for å ikke ha flere hunder, men da kommer jo folk med hunder til oss! Kunne jo ikke si nei til å gi tollermarerittet en sjanse! Så det ble ikke sydentur og laaaange søndager i senga, men nye ti år med turer i marka og "nå er det morgen, jeg må på do".

Jeg har altså hund fordi jeg ikke kan la være! :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

nå har ikke jeg hund da, men svarer hvorfor jeg vil ha og liker de så godt :(

Jeg elsker å gå tur med hunder - bedre enn med mennesker, faktisk ;)

En hund tar deg for den du er - samma hvordan man ser ut.

Det er alltid noen der når man kommer hjem , som blir overlykkelig å se deg.

Jeg elsker dyr og kunne alldri i verden tenke meg et liv uten - som sagt over, inge i familien forstår hvorfor jeg er så glad i dyr... <_< Er vel ikke vanskelig det?

For meg kan et dyr bety like masse som et menneske, spesseielt hvis det er et dyr jeg har knyttet bånd til. F.eks ; kaninen min, jeg har hatt henne i snart 6 år - og kan ikke forestille meg hvordan livet mitt haddevært uten... :P

Kanskje litt langt dette? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

fordi jeg er kjempe inneresert i hunder, og det har jeg hvert siden jeg ble født :P

jeg har hatt hund siden jeg var "barn" og kan ikke tenke meg et liv uten.:(

også er det jo utrolig morro og trene, gå på turer osv...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hadde nettopp et mareritt av en "treningsøkt". Hadde alle favorittingene hans og lommene fulle av snacks. Godt vær og stille og rolig feriestemning. Ede åpnet med å hoppe opp og bite og bjeffe og jukke og være teit. Jeg trodde vi skulle ha en fin økt med den energien der, men da jeg ba om utgangsstilling for TREDJE GANG, så gikk han sakte og satte seg seigt ned. ... Eneste lyspunkt var en fin innkalling da han mens jeg prøvde samle meg vimsete avgårde på egenhånd inn i en luftegård jeg ikke har gitt ham lov til å gå i. Da spratt han opp fra sniffingen og kom løpende inn med en gang. Supert! ..men det var det ENESTE han gjorde riktig på cue. Han dekket hver gang jeg ba om stå. Så dumt på meg når jeg ba om utgangsstilling. La repeatedly fra seg apporten en meter fra meg i forsøk på å innkassere uten å måtte gi den fra seg. Fant plutselig ut at det var kewlere å gå fra front mellom beina mine til utgangsstilling istedenfor å svinge bakparten inn, og gjentok den der flere ganger. Nektet gå fot uten lure i hånden. Den økende frustrasjonen min gjorde ikke ting bedre. Han begynte holde hard rock konsert. Hoppet og bet og jukket. SÅ kom jeg på at han ikke har fått skjønnhetssøvnen sin. Han hadde vært våken fra kl 07 i morges uten å blunde et blunk. Aha! All made sense. Tok ham med meg inn igjen, og det tok ikke engang et minutt før han brøt ut i full raptus og fløy villmann mellom veggene i toddler tantrum. Stoppet plutselig og begynte krafse og grave som en manisk gærning på gulvet, og falt så dønn om, som et slakt, rett i søvn. — Har De forsøkt skru maskinen av og på igjen? 
    • Det er nok definitivt en del av "spøkelsesalderen", men det er også viktig å ta på alvor så man ikke ved uhell forsterker adferden så den blir en uvane.
    • Er hun ikke i den alderen? Jeg har noe liknende problemer selv, også 5 mnd. Bjeffet plutselig på en dame på bussholdeplassen i dag, uvisst av hvilken grunn. Heldigvis bare sosial bjeffing, som han gjør når han vil noe, men hun ble dessverre ukomfortabel, så måtte fortelle henne at det var vennlig kommunikasjon for å få oppmerksomhet, ikke noen trussel eller advarsel. De høres veldig annerledes ut og serveres mot "inntrengere" på "eget territorium". Kanskje sammenlignbart med hva din gjør? Fordi min er avlet for å vokte, så belønner jeg ham for å være flink gutt og gjøre jobben sin tilfredsstillende når han serverer advarselbjeff på fremmede "inntrengere". Hadde han truet og ikke latt seg avlede hadde jeg kjøpt profesjonell hjelp, men foreløpig er han tilfreds med å få respons på varselet og tar min vurdering av situasjonen som god fisk.  Kjenner du til begrepet sladretrening? 
    • Det er vanskelig å si uten å se hunden. Går dere på noe valpekurs? Isåfall er det et godt sted å spørre. Jeg tenker også at det er veldig viktig med god sosialisering med trygge hunder og folk, og på trygg avstand til "skumle" ting i ulike miljøer generelt, så ikke alt ukjent blir skummelt.
    • Hei! Har en 5 mnd gammel bc valp som knurrer og bjeffer på ting som kommer på avstand, samme om det er kjentsfolk eller fremmede.. hun syntes det er greit når de kommer nærme nok, da vil hun mer enn gjerne hilse og er fornøyd.   idag når faren min kom inn med caps knurret hun og bjeffet her inne, noe hun aldri har gjort før.. noe jeg bør gjøre for å forebygge? hun er dog lett å avbryte enkelte ganger, men mååå liksom bjeffe.. takk for alle svar
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...