Gå til innhold
Hundesonen.no

Tinka's sterilisering


Recommended Posts

Da er Tinka sterilisert. Jeg har vært så redd så lenge. Vi mistet jo en ulvehund som følge av att keisersnitt i -05, og jeg har jo hatt dette i bakhodet. I tillegg har jo Tinka epilepsi (som jo er grunnen til at jeg på tross av store betenkeligheter valgte å sterilisere) og dette gjør jo både narkosen, oppvåkningen og de første dagene noe mere kritiske enn vanlig.

Vi kom på veterinærkontoret i går klokken ni. Pga epilepsien skulle hun ha en langsom innsovning, og han ville ikke dope henne så hun sovnet helt før de har klare til å åpne henne. Derfor ble hun kun sløvet ned på valium. Hun var midt mellom i søvne og våken når vi måte forlate henne der. Hun liker ikke dyrleger og var så sårbar stakkar. ;) Så med en gang vi var utenfor gråt jeg som en liten unge, og endte opp med veldig røde og hovne øyne. For å se det komiske i det tragiske så følte jeg ett behov for å låne mammas store mørk Gucci briller, som jeg jo kan tenke meg passet ypperlig med den stygge slitte joggedressen min... :P

Dyrlegen ringte når han var ferdig, og sa at operasjonen hadde gått fint. Da gren jeg igjen, og mamma ble så forfjapset at hun kjørte på rødt.

Vi kom tilbake til kontoret for å være hos henne mens hun våknet. når hun begynte å våkne sutret hun så fælt og sårt, og det var forferdelig å høre på. Dyrlegen sa jeg så så blek ut og ba mamma ta meg med ut så jeg fikk litt frisk luft, mens han satt hos Tinka. Jeg ville at mamma skulle bli hos henne, så jeg gikk ut alene. Ett par minutter etter kommer dyrlegen etter meg for å sjekke at jeg ikke hadde besvimt eller noe. :)

Inne igjen ligger jeg på golvet og trøster Tinka, mens dyrlegenhenter sjokolade for å få opp blodsukkeret mit. Stakkar mann... Prøvde å være min doktor og psykolog, i tillegg til Tinkas veterinær...

Tinka sutret hele veien hjem, men roet seg da hun fikk høre de andre hundene. Vi hgadde laget seng til henne på golvet i stuen så der byttet jeg og mamma på å ligge slik at en av oss hele tiden strøk på henne, ellers sutret hun... Den siste valiumen fikk hun i går halv tre, og var naturlig nok sløv i hele går. Oppe og sjanglet litt innimellom, for så å ligge litt igjen.

Natten har vært rolig. jeg har hatt på klokke hver time for å være sikker på at jeg fikk sett til henne. Så når mamma våknet i ni tiden i dag morges, la jeg og Tinka oss etterhvert til å sove. Vi sov i hvertfall tre timer. Når vi da våknet, synes nok Tinka at hun var ferdig å være syk...

Selvfølgelig er hun enda trøtt og slapp. Men hun har vært ute og ruslet i hagen, logret og svinsa rundt, gnaget på bein, kommet med det gule pinnsvinet sitt for å leke, stjelt Pia's mat og ikke minst gjort det klart at selvom Pia er drektig og Tinka ikke har livmor er hun fortsatt sjefen...

Så nå håper jeg virkelig det bare gåtr fremover. Er forbredt på ett par anfall som følge av operasjonen. Men håper det går fint. Hjertet har ikke helt kommet ned fra halsen enda, men jeg har roet meg litt...

Her er forresten ett par bilder fra tidligere i dag:

1nyoperert002.jpg

1nyoperert005.jpg

*dobbelpost*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1nyoperert008.jpg

To dager etter operasjonen.

"Jeg får vel ligge her og kose litt med Carina, selvom jeg synes jeg er ferdig med å være syk. Hun er jo så trøtt etter operasjonen" (tror jeg Tinka tenker) :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...