Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebetinget lydighetstrening


Mirai

Recommended Posts

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du må tilpasse treningen til hvert individ (/rase), dette gjelder järverud som klikkertrening. Har ei huskyfrøken som jeg klikkertrener og har trent en del lydighet med, forskjellen på å trene henne og aussien er at hun går når hun er lei. Når jeg trener huskyen må jeg være konsentrert om oss to, være skikkelig aktiv (ikke bare stå rett opp å ned å klikke), kvaliteten på forsterkningen må være ypperlig hele tiden og jeg må legge opp til korte artige økter.

Når jeg trener aussien kan jeg være mer slørvete (selv om jeg prøver å ikke være det), hvis han ikke får til prøver han hardere, blir han sliten prøver han enda mer og han kan trenes for en tørrforbit om det ikke er så vanskelige forhold.

Ikke kan jeg forvente de samme resultatene heller. Huskyen er med og noenlunde kjapp når hun gidder (om det virkelig lønner seg.. hun velger ut belønning, tid og sted..), hun er ikke fult så konsentrert selv når hun er mest konsentrert om treningen og mangler rett og slett lysta til å samarbeide med meg over litt tid. Det hun kan og liker er hun derimot veldig flink i. Vanskelig å forklare alt dette.. Aussien derimot er kjapp, konsentrert og har virkelig lyst til å jobbe med meg! Dette gjør at resultatene ser helt forskjellig ut også.

Huskyen er avlet for å løpe forran eieren og å følge kommandoer "fremmover". De samarbeider ikke med føreren på samme måte som feks en gjeterhund gjør, men hun er den beste snørekjøringshunden jeg noen gang har hatt. Aussien blir ikke halvparten i forhold, men det er motsatt i lp, ag og bruks (og gjeting :) ).

Det er jo en grunn til at de forskjellige rasene er spesialister på forskjellige ting. En aussie vil aldri egne seg til lure coursing. Den kan få det til ja, men aldri hevde seg blandt de aller beste.

Ble litt rotete dette men...;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

mange trur mynder er dumme og en BC kommer jo ferdig dressert. En beagle eller en mynde kan utvilsomt nå like langt som en BC, men de trenger antagelig mer tid. Mynder er ikke dumme, men kanskje ikke så lettlært som en BC. uansett, så kan jeg ikke tenke meg en mer krevende hund enn BC, da ville jeg heller hat beagle eller mynde! :) dessuten egner forskjellige raser seg for forskjellige ting. en bc vil aldri måle seg med mynden iet løp, og heller ikke i jakt med beagelen. Så der vinner de to rasene som kaskje ikke egner seg like godt til LP.

men man må nok også se ann individet, ikke alle hunder er like, selv om de er fra samme rase, kull osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Man må selvsagt tilpasse forventninger og treningsmåte etter rase og individ.

(Det jo nettopp derfor vi har mange raser, fordi de er forskjellige, har ulike "styrker" og svakheter, interesser og egenskaper!) Innlysende, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er også enig i at man må tilpasse og ikke kan forvente akkurat det samme. Jeg diskuterte det med en som mente at alle var hunder og derfor kunne trenes på akkurat samme måte, og man skulle forvente det samme av alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Dette er basicregel nr 1 og selve hjørnestenen i all trening av og omgang med hund: hver hund er et individ og treningen må tilpasses det individet du til enhver tid har foran deg. Skrev i valpeforumet forleden at jeg er overrasket over hvor mange som bestemmer seg for mål, metoder og fremgangsmåter alt før de har fått valpen i hus og det er liksom ikke snakk om noe annet.

Det går ikke å ha de samme forventningene til alle raser og eksemplarer av arten hund, blir jo som å forvente at en chi skal løpe like fort som en greyhound eller at en aussie er like ivrig etter å grave etter dyr som dachsen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...