Gå til innhold
Hundesonen.no

Rasebetinget lydighetstrening


Mirai

Recommended Posts

Skrevet

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Skrevet

Du må tilpasse treningen til hvert individ (/rase), dette gjelder järverud som klikkertrening. Har ei huskyfrøken som jeg klikkertrener og har trent en del lydighet med, forskjellen på å trene henne og aussien er at hun går når hun er lei. Når jeg trener huskyen må jeg være konsentrert om oss to, være skikkelig aktiv (ikke bare stå rett opp å ned å klikke), kvaliteten på forsterkningen må være ypperlig hele tiden og jeg må legge opp til korte artige økter.

Når jeg trener aussien kan jeg være mer slørvete (selv om jeg prøver å ikke være det), hvis han ikke får til prøver han hardere, blir han sliten prøver han enda mer og han kan trenes for en tørrforbit om det ikke er så vanskelige forhold.

Ikke kan jeg forvente de samme resultatene heller. Huskyen er med og noenlunde kjapp når hun gidder (om det virkelig lønner seg.. hun velger ut belønning, tid og sted..), hun er ikke fult så konsentrert selv når hun er mest konsentrert om treningen og mangler rett og slett lysta til å samarbeide med meg over litt tid. Det hun kan og liker er hun derimot veldig flink i. Vanskelig å forklare alt dette.. Aussien derimot er kjapp, konsentrert og har virkelig lyst til å jobbe med meg! Dette gjør at resultatene ser helt forskjellig ut også.

Huskyen er avlet for å løpe forran eieren og å følge kommandoer "fremmover". De samarbeider ikke med føreren på samme måte som feks en gjeterhund gjør, men hun er den beste snørekjøringshunden jeg noen gang har hatt. Aussien blir ikke halvparten i forhold, men det er motsatt i lp, ag og bruks (og gjeting :) ).

Det er jo en grunn til at de forskjellige rasene er spesialister på forskjellige ting. En aussie vil aldri egne seg til lure coursing. Den kan få det til ja, men aldri hevde seg blandt de aller beste.

Ble litt rotete dette men...;)

Skrevet

mange trur mynder er dumme og en BC kommer jo ferdig dressert. En beagle eller en mynde kan utvilsomt nå like langt som en BC, men de trenger antagelig mer tid. Mynder er ikke dumme, men kanskje ikke så lettlært som en BC. uansett, så kan jeg ikke tenke meg en mer krevende hund enn BC, da ville jeg heller hat beagle eller mynde! :) dessuten egner forskjellige raser seg for forskjellige ting. en bc vil aldri måle seg med mynden iet løp, og heller ikke i jakt med beagelen. Så der vinner de to rasene som kaskje ikke egner seg like godt til LP.

men man må nok også se ann individet, ikke alle hunder er like, selv om de er fra samme rase, kull osv.

Skrevet

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Man må selvsagt tilpasse forventninger og treningsmåte etter rase og individ.

(Det jo nettopp derfor vi har mange raser, fordi de er forskjellige, har ulike "styrker" og svakheter, interesser og egenskaper!) Innlysende, synes jeg.

Skrevet

Jeg er også enig i at man må tilpasse og ikke kan forvente akkurat det samme. Jeg diskuterte det med en som mente at alle var hunder og derfor kunne trenes på akkurat samme måte, og man skulle forvente det samme av alle.

Skrevet

Tror dere at man kan forvente akkurat det samme av en f.eks beagle/afghaner/basset/cairn terrier som av en BC? Kan man trene på akkurat den samme måten med to vidt forskjellige hunderaser, og komme til akkurat det samme resultatet? Eller må man tilpasse litt til hver enkelt rase og individ?

Dette er basicregel nr 1 og selve hjørnestenen i all trening av og omgang med hund: hver hund er et individ og treningen må tilpasses det individet du til enhver tid har foran deg. Skrev i valpeforumet forleden at jeg er overrasket over hvor mange som bestemmer seg for mål, metoder og fremgangsmåter alt før de har fått valpen i hus og det er liksom ikke snakk om noe annet.

Det går ikke å ha de samme forventningene til alle raser og eksemplarer av arten hund, blir jo som å forvente at en chi skal løpe like fort som en greyhound eller at en aussie er like ivrig etter å grave etter dyr som dachsen er.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...