Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrering


Elisabeth

Recommended Posts

Skrevet

Hva mener du om kastering av hunder? Synes du det er moralsk forkastelig å kastere en hannhund uten medisinske årsaker annet enn at det vil gjøre hunden mer avbalansert og slippe stress? Eller synes du at man tar fra hunden noe av hundelivet vd å gjøre det?

  • Svar 64
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Så lenge hunden ikke skal brukes til avl ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere. Hunden slipper mye stress pga løpetid. Og man tar ikke noe fra hunden ved å kastrere, en hund skjønner ikke forskjellen likevel.

Skrevet

Har ingenting imot kastrering. det må være opp til eieren selv. Det bør være en grunn for det. at hunden er alt for hormonell etc. Er for dumt å kastere kun for å gjøre det, for skaffer man seg hannhund så vet man "ulempene" med det.

Skrevet

Veldig enig med Nina der, ser ingenting i veien med og kastrere en hund om den ikke skal brukes i avl. Eller om hunden er veldig stressa osv som sagt.

Skrevet

Har ingenting imot kastrering. det må være opp til eieren selv. Det bør være en grunn for det. at hunden er alt for hormonell etc. Er for dumt å kastere kun for å gjøre det, for skaffer man seg hannhund så vet man "ulempene" med det.

Enig i dette. Får jeg en hann hund senere så skal det endel til før han blir kastrert. Aro er jo kastrert pga testikkelmangel og jeg merker at mangen hunder er usikker på hva han er, spesielt unge hannhunder som tror han er jente og prøver seg på han...

Skrevet

kastraksjon er greit, og av og til en nødvendighet for at livet med hunden faktisk skal fungere. om hunden alikevell ikke skal gå i avl, og kanskje trenger kastraksjon av stress grunner etc så ser jeg ikke problemet med det i det hele tatt :icon_redface:

Skrevet

Så lenge hunden ikke skal brukes til avl ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere. Hunden slipper mye stress pga løpetid. Og man tar ikke noe fra hunden ved å kastrere, en hund skjønner ikke forskjellen likevel.

Signerer den!

Er ikke lenge siden vi kastrerte Fant av nettopp den grunn!

Guest Vicky
Skrevet

Så lenge hunden ikke skal brukes til avl ser jeg ingen grunn til ikke å kastrere. Hunden slipper mye stress pga løpetid. Og man tar ikke noe fra hunden ved å kastrere, en hund skjønner ikke forskjellen likevel.

veldig enig... Jeg mener ikke at alle hannhunder skal kastreres, men alle MÅ jo ikke brukes i avl? Og hvis man lurer på hvordan hunden blir kan man i første omgang ta det kjemisk.

Skrevet

Tja. Litt blandede følelser her. For meg skal det MYE til før jeg går til det skrittet å kastrere en hannhund. At de blir enkelere å ha med å gjøre, roligere og kanskje mer praktisk om man har en tispe i hus, ser jeg på som totalt unødvendige grunner. En kastraksjon bør ha utgangspunkt i en lidelse, enten psykisk eller fysisk, mener jeg..

Skrevet

Tja. Litt blandede følelser her. For meg skal det MYE til før jeg går til det skrittet å kastrere en hannhund. At de blir enkelere å ha med å gjøre, roligere og kanskje mer praktisk om man har en tispe i hus, ser jeg på som totalt unødvendige grunner. En kastraksjon bør ha utgangspunkt i en lidelse, enten psykisk eller fysisk, mener jeg..

kastraksjon for at hunden skal bli roligere har jo som regel utgangspunkt i at hunden er så stresset osv at det er et problem for den, og også da for eieren...

Guest Vicky
Skrevet

kastraksjon for at hunden skal bli roligere har jo som regel utgangspunkt i at hunden er så stresset osv at det er et problem for den, og også da for eieren...

ja, og mange hunder sliter med hormoner i ubalanse, og da er det å kastrere en utvei.

Skrevet

Jeg er ikke totalt imot kasterering, men foreligger det ikke noen grunn annet enn at man vil ha en litt roligere hund ( å da snakker jeg ikke om en hund som i utgangspunktet er stresset pga hormonene), at man vil ha en hund som er lettere å få kontakt med og ellers at det blir mer praktisk. Det skal litt til før jeg går til det steget å legge en hund i narkose, og la det bli foretatt et inngrep fordi det skal bli lettere for meg. Kjøper man seg en hannhund så vet man sånn nogenlunde hva man går til. At den ikke skal brukes i avl syns jeg ikke kan regnes som en grunn, det går an å ta sine forhåndsregler for å unngå tyvparringer. For at jeg skal kasterere enn hund må det være for å gjøre livet lettere for hunden, og ikke fordi det skal bli lettere for meg.

Jeg syns ikke det er moralsk forkastelig å kasterere en hund som ikke har noen helsemessige årsaker til det, men jeg syns det er unødvendig :icon_redface:

Skrevet

Jeg er i mot kasterering uten grunn.Det finnes svært få grunner utenom fysiske til å kasterere en hund egentlig, at en hund er veldig glad i damene feks er ingen god nok grunn.Det er ikke helt problemfritt å utsette hunden for narkose og kirurgiske inngrep i tillegg kommer det at hunden (og ikke minst andre hunder) faktisk vet forskjell.Når jeg kastererte min forrige gronnis var det nesten hjerteskjærende å se identitetsforvirringen han gikk i gjennom.Han måtte snuse lenge på sin egen markering i lange perioder etterpå i tillegg til at selvtilliten nok sank enda et par hakk. Jeg angrer ikke på at jeg gjorde det på han, han hadde tildels store problemer med å takle hverdagen (han var bla veldig gulvredd) og det å skulle takle en til tider sterkt overdreven kjønnsdrift i tillegg syntes jeg han skulle få slippe. Men veldig få hunder har det sånn.

For de tispe eierene som har møtt Loke så kommer det ikke som et sjokk når jeg sier at Loke også har veldig sterke drifter, men han jobber jeg faktisk med å kasterere mentalt :icon_redface: dvs lære han å kontrollere seg selv( det er faktisk fullt mulig., jeg har greid det før )Det er nemlig der det ofte svikter: i oppdragelsen.Og da tyr man til det man tror er en enkel løsning, men som veldig fort kan gjøre asken om til ilden for enkelte. Jeg har hørt flere historier om flotte unge hanner som har blitt hakkekyllinger etter kasterering.Med påfølgende stress og usikkerhet.

Min mening : takler du ikke en hormonell og overkåt ung hannhund så kjøp deg tispe.

Skrevet

Jeg syns godt folk kan kastrere hundene sine. Jeg mener personlig at blandingshunder bør kastreres, da det er nok av hunder i verden. Må si at jeg er litt i mot kastrering av renrasede hunder. Jeg skal kastrere min neste hund, det er en blanding. Men hadde jeg hatt en renraset hannhund ville jeg ikke kastrert den, men heller jobbet med han slik at han kunne styre seg. Det er nå min mening..

Skrevet

Tja... Du har hormonelle hannhunder og du har hormonelle hannhunder. Jeg syns ikke det er grunn nok til å kastrere om en hannhund er glad i damene. Men om han er så glad i damene at det blir ekstremt plagsomt både for hund og eier, er det bedre å kastrere.

Det er mye man kan gjøre med lydighet. Man kan, til en viss grad, lære en hannhund til å beherske seg. Men man må også ta med i beregningen hvor mye hunden blir nødt til å beherske seg. Er det en hannhund som ikke behøver å være så mye i nærheten av løpske tisper, er det greit om den kan beherske seg i kortere perioder. Men hvis den bor i et veldig hundetett område, hvor det kanskje bor 10-20 tisper i det nærmeste nabolaget, vil det bli til at hunden må gå rundt og beherske seg store deler av tiden. Det blir ikke akkurat så hyggelig og harmonisk det heller.

Og det er begrenset hvor langt du kan komme med lydighet også. I hvertfall for en vanlig gjennomsnittshundeeier med en ekstremt hormonell hannhund. På en hannhund som generelt har dårlig oppdragelse kan man sikkert komme et godt stykke på vei ved å skjerpe lydigheten. Men hvis man har en hund som f.eks slutter å spise, glemmer å gjøre fra seg og tusler rastløst rundt i huset om nettene fordi han ikke klarer å roe seg, er det ikke så mye man kan få gjort med bedre oppdragelse. Man kan lære hunden til å ikke vise at han er stressa, men han har det ikke nødvendigvis så bra av den grunn.

Min mening : takler du ikke en hormonell og overkåt ung hannhund så kjøp deg tispe.

Enig. Skaffer du deg hannhund må du regne med at han kan bli hormonell og overkåt i perioder. Men har du allerede skaffet deg en hannhund som er ekstremt hormonell og overkåt, og du har gjort det du kan på lydighetsfronten, kan kastrering være et alternativ, og kanskje t.o.m en nødvendighet.

Skrevet

Jeg syns godt folk kan kastrere hundene sine. Jeg mener personlig at blandingshunder bør kastreres, da det er nok av hunder i verden. Må si at jeg er litt i mot kastrering av renrasede hunder. Jeg skal kastrere min neste hund, det er en blanding. Men hadde jeg hatt en renraset hannhund ville jeg ikke kastrert den, men heller jobbet med han slik at han kunne styre seg. Det er nå min mening..

Hvorfor det? Det er da slettes ikke alle rasehunder som verken skal eller burde brukes i avl.. Å hvorfor kan du ikke jobbe med at blandingshunden skal styre seg?

Skrevet

Etter å ha erfart hvor slitsomt det kan være å ha en kastrat så vil jeg ikke anbefale det til alle og enhver. Det er utrolig plagsom når hunden din blir plaget i hjel av hannhunder som ikke ser forskjell på din kastrerte hannhund og en løpetispe. Jeg ville heller valgt en stressende hannhund(ikke for galen da) enn en som blir plaget konstant av noen hannhunder. Skal jeg ta hensyn til hunden min så må jeg holde meg borte fra plasser med mye løshunder, de fleste hannhund eiere legger også skylden over på meg, jeg har f.eks fått kommentarer som "er du så smart at du har med deg en løpetispe" "har du sprayet inn hunden din med tispe lukt" o.s.v.

Jeg mener du skal ha en grunn til det, og det skal være nøye gjennomtengt, ikke bare gjøre det for naboen har hørt positive ting om det.

Skrevet

Dette er et finurlig problem dette. Hvorfor skal det egentlig være "verre" å kastrere en hannhund fremfor en hannkatt egentlig? Jeg er fullstendig med på de praktiske årsakene til kastrering av katter, så det trenger vi ikke å diskutere, men samtidig, hvorfor er dette så "lett" og så "godkjent" i samfunnet og hvorfor skal det være så "grotesk" og "farlig" å kastrere en hannhund?

Jeg jobber relativt intenst med Sofus for tiden (sier relativt fordi jeg kan ikke gå 100% god for at jeg ikke kan gjøre mer...) og opplever masse glede med pittesmå fremskritt, men også enormt mye frustrasjon over alle "tilbakestegene". Uansett, jeg har tenkt mye frem og tilbake, og lurer fælt på noe av dette som Havana så vidt var innom. Hvis man får en hund til å "tøyle" seg, kan man da egentlig vite at den ikke "raser" innvendig til tross for et tildels rolig ytre? Vil ikke en slik "usynlig" rasing være desto mer skadelig enn å kastrere gutten? Her er jo klart ulempen med det å ikke kunne kommunisere med hundene, man vet rett og slett ikke alt som foregår under pannebrasken på dem. Men man må handle så godt man bare kan ut i fra det man mener man vet om sin hund.

Og når Ulvinne sier at hun er helt imot det, hvilken betydning kan det få for andre? Hvis en hund er kastrert, så har en veterinær "godkjent" dette og da er det vel ikke mer å si? Er det vel?

Skrevet

Jeg ser alltid en liten sammenligning med hester, selv om den kan være stor å svelge for mange :icon_redface:

Altså, i Norge kastrerer man samtlige hingster som ikke skal avles, mens man i noen andre land ser man det nærmest som en dødssynd å kastrere hestene sine, og de klarer helt fint å kontrollere hingstene med andre hingster og i nærheten av brunstige hopper. De klarer tilogmed å ha de i samme stall, dog separerte gjerder hvis det er noen brunstige der.

I usa kastrerer man samtlige hunder som ikke skal avles, mens man i fx norge ser man det nærmest som en dødssynd og klarer helt fint å kontrollere hannene med andre hanner og i nærheten av tisper med løpetid. De klarer tilogmed å ha dem i samme hus, dog under oppsyn hvis det er noen med løpetid der.

Mye forskjellig, jeg vet det, men sammenligningen hopper inn i hodet mitt hver gang jeg hører en slik diskusjon. Men for sakens skyld så har jeg ingenting imot kastrering av katter eller hester, hos hunder ser jeg ikke vitsen, men hvis man har en grunn så er det jo eiers ansvar å vurdere hva som er best for sin hund. Andre kan egentlig ikke vurdere sånt synes jeg. (Hadde naboen kastrert mannen sin så hadde det vært greit for meg :o )

Skrevet

Etter å ha erfart hvor slitsomt det kan være å ha en kastrat så vil jeg ikke anbefale det til alle og enhver. Det er utrolig plagsom når hunden din blir plaget i hjel av hannhunder som ikke ser forskjell på din kastrerte hannhund og en løpetispe. Jeg ville heller valgt en stressende hannhund(ikke for galen da) enn en som blir plaget konstant av noen hannhunder. Skal jeg ta hensyn til hunden min så må jeg holde meg borte fra plasser med mye løshunder, de fleste hannhund eiere legger også skylden over på meg, jeg har f.eks fått kommentarer som "er du så smart at du har med deg en løpetispe" "har du sprayet inn hunden din med tispe lukt" o.s.v.

Jeg mener du skal ha en grunn til det, og det skal være nøye gjennomtengt, ikke bare gjøre det for naboen har hørt positive ting om det.

Ja, dette kan jeg underskrive-det at dette må være gjennomtenkt fra eiers side. Kan være jeg er litt naiv, men jeg vil anta at en vet vil være såpass klar i sin tale til eier, slik at eier må tenke godt igjennom før denne gjennomfører en kastrering. Men når det er sagt, så er det ikke en nødvendighet at en kastrert hund blir attraksjon for andre hannhunder... det er iaf ikke en gjengs forståelse. Men at noen kan bli det, ja-det er en selvfølgelighet. Akkurat som Loke har sagt i en annen diskusjon at en hund som blir kastrert ikke nødvendigvis vil bli mer rolig, den kan bli mer urolig faktisk..

Skrevet

Tja. Litt blandede følelser her. For meg skal det MYE til før jeg går til det skrittet å kastrere en hannhund. At de blir enkelere å ha med å gjøre, roligere og kanskje mer praktisk om man har en tispe i hus, ser jeg på som totalt unødvendige grunner. En kastraksjon bør ha utgangspunkt i en lidelse, enten psykisk eller fysisk, mener jeg..

Signerer den.. Til tross for at av mine 3 hannhunder har 2 blitt kastrert (førstemann hadde en fysisk lidelse, 2mann har en psykisk en..)

Skrevet

Havana: jeg sa ofte,joda, noen ganger er det hannhunder som er ekstreme og som lider under sin egen kjønnsdrift.De bør man selvfølgelig vurdere å kasterere. :D

Men stort sett er det uvett fra eierens side. Jeg har sett utallige hannhundeiere som bare lar unghunden sin plage tispene, enten fordi de mener at tispa skal si i fra eller fordi de rett og slett ikke skjønner at det er så forsterkende..og uhøflig! Enkelte mannfolk synes visst også det er morsomt og er nærmest stolt over at Fido er en sånn driftig liten fyr.Jeg blir helt matt i nøtta når jeg ser sånt.

Jeg skal være den første til å innrømme at jeg har null kontroll på Loke når det er løpetisper i nærheten eller hvis det er ei tispe han liker ekstra godt, men altså:vi jobber med saken. Er han på tispa, så vips i bånd. Han får ikke lime seg fast i rumpestumpen hennes (snuse litt er greit og så er det vekk) og han får IKKE ri. Jeg venter ikke på at tispa skal si i fra, jeg lemper han rett ned selv. Han blir kanskje ikke veloppdragen rundt løpetisper i år, kanskje ikke engang til neste år, men dette visste jeg når jeg gikk til innkjøp av en 14mnd gammel hannhund som var litt "ute av kontroll". Hadde jeg ikke hatt tålmodighet og ork til den jobben så hadde takket nei og kjøpt meg tispe i stedet.

Skrevet

Blir nesten litt i stuss her når jeg sitter og leser dette.... Lurer på hvorfor man i utgangspunktet skal ha hannhund om "det er bare å kastrere den"? Har ikkje problem med at hanner blir kastrerte om det er grunnlag for det for hundens del, men...

Det skulle vært tungtveiende grunner til at jeg selv hadde fått min hanne kastrert. Og å skulle bruke det grunnlaget at den stresser er i utgangspunktet ikke nok. Og, dessuten er det ikke sikkert at stressnivået blir borte ved kastrering...

Ser at noen nevner kastrering av katter i samme slengen her, men det blir litt annerledes synes eg. En hannkatt som ikke blir kastrert parrer seg med alt den kan finne av hokatter uten at man som eier kan kontrollere det. Og etterhvert så blir de "rallkatter" (vet ikke hva andre kaller det) Med betente sår, halve ører og med et ganske stort markeringsbehov...

Skrevet

Jeg vil ikke kastrere, kun hvis det skulle være et stort medisinsk problem. Kreft argumentene for kastrering er bare sludder, mennesker har omtrent like stor sjans for å få testikkelkreft. Har man hannhund, så vet en hva man får og evt. problemer; hva er vitsen med en liksom hannhund (kastrert)? Da kunne man heller ha kjøpt en tispe. Jeg føler også at de som velger å kastere vil bli kvitt ansvaret med å ha kontroll over hunden.

Mine erfaringer med kastrerte hannhunder har kun vært negative, de ble mer stressa og upålitelige enn før.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...