Gå til innhold
Hundesonen.no

Schæfer...NÅ er jeg meget usikker på en sånn.


~Marlene~

Recommended Posts

Jeg var med avisen for bestevennina mi. jeg fryktet over alt å gå til et hus der det bor en shæfer tispe. jeg så ingen tegn til den- plutselig så jeg den. den løp mot meg å knurra jeg var på andre sien av gjerde. så hylte jeg å datt bakover i skrekk. så hoppa den over gjerdet å glefsa etter meg. da begynte vega å bjeffe å shæfern hoppa bort igjen- jeg var så sjelven etter denne hendelsen at jeg nesten svimte av! jeg fikk jo panikk før den hoppa over gjerdet så jeg gikk løp på trappa til naboen han kom ut å jeg var så sjelven å redd at jeg begynte å gråte. jeg torte ikke gå med avisen så det måtte dem som eide shæfern gjøre.

sykt jeg var sjelven da jeg syklet å leverte resten av avisene. jeg hylte nok fordi jeg er blitt angrepet som barn av en svær shæfer så skrekk for shæfer har jeg hatt hele tiden.

GRUSOM hendelse for meg! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette må du anmelde.. Det hadde jeg gjort om det gjaldt meg.

Blir ikke det litt vel hysterisk å anmelde schaferen forsvarte eiendommen sin! Og hun beit henne ikke. Og det kan jo hende at hun ser det lit mer dramatisk en det det egentlig var siden hun var redd schafer fra før av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden du høres veldig ung ut, hadde jeg bedt en av foreldrene dine tatt kontakt med eieren av hunden, og bedt om at de sikret den bedre - siden den klarte å hoppe over gjerdet.

Og ikke begynne å anmelde. Hadde hunden VILLET gjøre deg noe, hadde den ikke nøyd seg med å bjeffe. Kanskje den ble like redd da den gjorde som hunder flest bak et gjerde gjør, bjeffer mot avisbudet, da du begynte å skrike og rope? Usikre hunder får gjerne bekreftet sin egen skrekk når folk blir redd dem, dessverre. Det er sikkert en ubehagelig episode for deg, som har hundeskrekk i utgangspunktet - du har nok vært veldig redd, men det er kanskje delvis også ditt problem; hunderedde folk kan jo bli redd en hund som kommer vennlig bort til dem også.

Men som sagt: Man starter på den ordentlige måten, nemlig at voksne folk snakker sammen - slik at hundeeieren forstår alvoret i situasjonen - og ser om det hjelper. Kanskje det er første gangen at hunden hopper over gjerdet, hvem vet. For hvis venninnen din ikke hadde advart deg mot at dette kunne skje, så høres det jo ut som en ny situasjon? For jeg antar at dere er så gode venner at hun ville sagt fra...?

Poenget er jo ikke å straffe folk i ettertid for at du ble redd, men å forhindre at lignende ting skjer igjen - og da vil det jo være i hundeeiernes interesse å sikre gjerdet sitt bedre, så hunden ikke hopper ut og at det skjer igjen.

Be en streng voksen ta kontakt, og snakke med hus/hundeeieren, så ordner det seg nok i forhold til dem - og så bør du få hjelp så du ikke fortsetter å være så redd, det må også være trist. Og ikke så nødvendig; hundeskrekk som ikke er verre (siden du har hund selv) er det mulig å få hjelp til å bli mye bedre av.

Kanskje foreldrene dine også kunne hjelpe deg med det? Jeg synes dette er noe som bør tas på alvor, at du kunne få litt treningshjelp. Det er mange hyggelige schäfere også, og jeg kjenner selv en som ble glefset på av schäfer (en gang hun gikk inn i huset på en gård i nabolaget, det viste seg at det ikke var noen hjemme andre enn hunden; ikke så lurt å gjøre kanskje) - men som klarte å komme seg over det gjennom å møte flere hyggelige hunder med forståelsesfulle eiere.

Er ikke hundeeieren villig til å gjøre noe, så får du jo vurdere: Er det en hund med dårlig rykte i nabolaget, eller er du redd den bare fordi den er schäfer? Da kan du jo heller prøve å gå på politiet med krav om bedre sikring av hunden i hagen, heller enn å velge å anmelde fordi den "angrep".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

(klippe..) den løp mot meg å knurra jeg var på andre sien av gjerde. så hylte jeg å datt bakover i skrekk. så hoppa den over gjerdet å glefsa etter meg. (klippe)

Blir ikke det litt vel hysterisk å anmelde schaferen forsvarte eiendommen sin! Og hun beit henne ikke. Og det kan jo hende at hun ser det lit mer dramatisk en det det egentlig var siden hun var redd schafer fra før av.

Hvis hunden hoppa over gjerdet for å forsvare eiendommen sin for en forbipasserende på fortauet så synes jeg at det ble litt vel mye vokting.... Eller hvor går grensen din?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne hunden har et dårlig rykte må jeg si..brorn til bestevennina mi som er avis bud har blitt bitt av denne hunden i armen! jeg har vært livredd den shæfern bestandig ikke nok med at hu er syk å vokte men hu er så aggresiv! hu har bette etter nesa på avisbudet fordi hun sku på trappen med en avis hoppa den oppå henne. bestevennina mi har advart meg og jeg VISTE noe sånt ville sje om jeg møtte den. dessuten sa sanna ifra til dem som eier shæfern at d kom vikar neste dag! hvorfor i svarte kan dem ikke ha henne i band da :) ? hun sa jo IFRA! syns det er uansvarlig når dem vet hva kira/shæfern) kan gjøre med fremmede. sukk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sier igjen: Ta det opp med noen voksne. Foreldrene dine, eller til de andre, bør kanskje også sjekke i forhold til avisen som dere leverer - at dere unge som leverer avisen kan få deres foresatte til å klage over at en slik abonnent fortsetter å få avisen levert på døren. Avisen kan nekte vedkommende å få det. Da blir det dokumentert at hunden gjør det.

Det høres jo ikke ut til å være de alvorlige skadene - blir folk bitt i arm eller ansikt, så tas vel det såpass alvorlig at noe burde vært gjort? De fleste slike ting, særlig når det skjer med barn/unge blir vel meldt, eller at foreldrene tar det opp?

Men uansett virker dette skremmende, og da bør disse eierne sørge for å sikre hunden bedre. Alternativt.... at de bare kan glemme å få avisen, pluss trusselen om en politianmeldelse.

Det er forøvrig uforsvarlig av avisens budsjefer å fortsette å sende unge avisbud ut på en budrunde som inkluderer en abonnent med en slik uforsvarlig sikret hund som har skremt flere. Forutsatt at de andre sa fra da? Selv om de "bare" ble skremt?

Det er flere ting som svikter her, og det er synd at det ble deg - som allerede er redd hunder - skulle komme mellom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...