Gå til innhold
Hundesonen.no

Alenehjemmetrening i gangen?


Sirup

Recommended Posts

Vi lurer på å bruke gangen til alenehjemmetrening når den tid kommer, men kunne tenke meg å høre innspill fra dere som er litt mer erfarne.

Vi kommer til å begynne med noen minutter alene, for gradvis å øke tiden valpen er alene. Gangen er ca 4 kvadratmeter, med dør i begge ender, men ingen vinduer. Det er lite der inne valpen kan bite på og ødelegge (bare skap og bokhyller), og absolutt ingen ledninger.

Fordi området er lite og valpesikkert, tenkte vi det kan være et greit sted å begynne alenehjemmetrening. Men er det uheldig at det ikke er vinduer der? Og vil det gangen være for liten, slik at valpen får "klaus"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres greit ut med å begynne i gangen. Etterhvert som valpen vokser så kan du jo utvide med ett rom eller noe.

Da Tussie var liten brukte vi soverommet (fordi det var det eneste rommet som kunne avstenges). Det gikk helt fint, helt til en dag hun begynte og krafse og ule. Da var hun noen måneder gammel. Det vi gjorde var å utvide til hele leiligheten, og da gikk det greit igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ingen problemer med at det ikke er vinduer der heller. Ero står bare å stresser og bjeffer i vinduene når han hadde tilgang til hele huset, nå har han bare et rom og han roer seg kjempefort der

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er flott å ha en egen plass. Dette kan også brukes å ha valpen i iblandt selv om dere er hjemme. Slik at valpen lærer seg å ikke bli for avhegige av dere. Feks legg hunden i gangen hvis dere har besøk (altså ikke hver gang, men noen ganger) eller ta hunden dit nå og da. kanskje når dere sover middag, eller dusjer etc. Det er fint for hunden å ha fast plass hvis dere går ut. Og enda bedre er det at det er "hundesikkert". Radio er et godt tips å ha på. Og husk leker eller bein så hunden kan ha hvis den ønsker. Ellers får man bare prøve ut og se hva som fungere best. kanskje når hunden blir eldre, så kan dere tilslutt ha hunden i stuen når dere e borte. Vi har hunden vår løs i stuen nå, en det aller idelle for meg ville ha vært å hatt ett eget rom med vindu, og seng, så hunden kunne være i. Vår hund liker ikke å bli helt innestengt. I bur eller nede i gangen. (hvor det ikke er vinduer.) Så hun likte seg mye bedre i stuen hvor hun fikk ha mer oversikt. Så det e rveldig forskjellig på hver hund. Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...