Hvordan ble du bitt av hundegalskapen?

[Benedicte]

Nå, fortell meg hvordan du fikk den store interessen for hund Er det en spesiell hund sin skyld? Er det et hundemenneske som har konventert deg? Eller er du vokst opp med hund og har fått interessen slik?

[tuppetroll]

Født inn i en hundefamilie, gikk skikkelig i opprør i slutten av ungdomstiden (ved å droppe alt som heter utstillinger, og satse på agility - så borte ble jeg vel aldri), men nå vil jeg tilbake igjen. Fått hundegalskap inn med morsmelken, jeg altså, men det er i aller høyeste grad et valg jeg har tatt selv også

[Anettex]

vokst opp med hund da! har bilde da jeg var liten når jeg sov oppi kurven til rottweileren vår! hihih! så ble hunde"galskapen" større når jeg fikk min egen hund!

[Nina]

Jeg syntes hunder var artige når jeg var liten. Begynte å gå tur med verdens herligste blandingshund, og da var det gjort.

[Djervekvinnen]

Da jeg så en dobermann. Kunne gå tur med en slektings hund en og annen gang før, men tenkte aldri på å kunne tenke meg å ha en hund selv. Men da jeg så en dobemann ble jeg solgt, og siden da har interessen gått mer og mer opp. Fra å ikke like hunder, til å så og si bli frelst.

[M.J]

Det ligger i familien. Bestemoren min er totalt hundefrelst og fikk sin første hund da hun var 6 år. Er vel gjennom henne jeg ble interessert i hund. Hun har kanskje flere bilder av hundene sine enn hun har av barna

Vesla er kanskje den utløsende faktoren til at jeg ble så opptatt av hunder som jeg er nå, siden hun er "min" hund.

[Mailin]

Har vokst opp i en familie med hunder (eng.settere) på alle kanter og med en pappa som er litt "småhundegal". Så jeg har vokst opp med hunder. Gikk mine egne veier når jeg ble tenåring (14år) og litt mer opplyst, begynte med lokk og lur/klikkertrening/shaping av setteren vi hadde da (dalldressur i følge mange av slektningene mine..), og begynte med andre hundesporter enn jakt:) Så jeg er nok ikke familiens sorte får akkurat;)

[Tine]

Har vokst opp med hunder jeg og, men fra jeg var ca 10-11 så ble jeg bitt av hundegalskapen da... Har hatt 3 egne hunder og kommer til å bli flere og siden

[Taz]

Bestevennen min var naboens langhårete Collie.

Men egentligt så har jeg alltid hatt lyst på hund.

[Hilde]

Man kan vel nesten si at jeg ble konvertert både pga kjæresten min og pga en spesiell hund. Per hadde en strihåret dachs, Plenty, da vi ble sammen, men vi fant aldri "tonen". (Hunden var en sær gammel dame, og jeg er en sær ung dame ) Det var vel helst fordi jeg aldri har sett på meg selv som noen hundemenneske. Etter at Plenty ble borte, ønsket jeg meg en katt. Helt til Per kom med Fant, som vi i utgangspunktet skulle passe en helg. Det viste seg at eieren til Fant prøvde å få ham omplassert, og hadde også spurt Per. Per trodde jo at jeg ikke ville, så han sa nei... Men så ble jeg og Fant forelsket ved første blikk. Så da endte han opp hos oss allikevel. Så skaffet vi jo oss en katt og da, så fikk begge vilja vår Nå kan jeg ikke forestille meg livet uten en hund! Sånn er det bare!!

[Betty]

Det startet vel da jeg var 7 år, og vi fikk vår første hund. Men interessen min kom for fullt da jeg fikk Buster, som er min første selveide hund. Ellers er store deler av familien min hundemennesker. Broren min har hele 5 irsk settere nå, søsteren min har en rottweiler, ene onkelen min har en huskey blanding og en engelsk setter, og inntil nylig hadde han en schæfer, andre onkelen min har en flat, og hadde tidligere en oes, søskenbarnet mitt har en border collie og en spansk vannspaniel. Mamma pleier å klage over at hun ikke får andre barnebarn en de med fire føtter . Små søskene mine er og veldig glad i hunder, så det blir vel antageligvis hund på dem og når de blir gamle nok.

[house of Gjerde]

jeg har aldri vært noe hundemenneske, mere kattemenneske jeg helt til jeg ble omvendt da

historien begynner med at jeg har bare vært borti to hunder i hele mitt liv før; schaferen til familien til vennina mi som jeg vokste opp sammen med. den sto enten i hundegården, eller bundet fast i en krok i gangen stakkars....... også schaferen til gudmoren min; den var gal, rett og slett. jeg var livredd den hunden, og når jeg dro på besøk dit så gikk jeg inn kjelleren, fordi den sto alltid ute på verandaen, og ved å gå inn kjelleren så unngikk jeg den. Jeg ble bitt en gang da jeg forsøkte å gå inn hovedinngangen via verandaen, men fortalte det aldri til noen.......

så ellers var det ingen i verken familien min, eller av vennene mine som hadde hund..

men en dag, etter masse masse prat om hund, så kjøpte kjæresten min en blandingshund, Rex. jeg sverget på at jeg aldri skulle ha noe med den å gjøre, og alt ansvaret kom til å falle på ham selv. Men Rex var en hvit hjerteknuser, og kvinnemenneske med omsorg og kjærlighet som jeg er, så klarte han raskt å smyge seg inn i hjerte mitt Nå er jeg sverget hundemenneske!!!!! for evig tid Nå er Rex blitt 2 år, og har vært på en del kurs, og flere blir det. Og planene om en hund nr.2 er meget klare

[Rabalder]

Har vokst opp med hunder og har så lenge jeg kan huske drømt om egen hund.

I 10-11 års alderen begynte jeg å lese om forskjellige hunderaser og når jeg var 14 fikk jeg en Leonberger som jeg kunne kalle min og etterhvert som moren min så jeg klarte ta vare på han ble han min.

Tenke aldri på lydighetskonkurranser/agility o.s.v før jeg kjøpte Balder.

Så kan si at interessen alltid har vært der, men den har øket etterhvert.

[Gronnis]

Ble bitt av hundebasillen når jeg var med breton'en Kira for å prøve agility. Synes at det var kjempegøy å jobbe med henne. Trente også med henne i sentrum siden hun hadde angst for mennesker, biler osv. Så det er nok Kira sin skyld

[Monika!]

Bestefar hadde hund som jeg voks opp sammen med.Så det var vel der jeg ble bitt

Har liksom alltid likt hunder.

[Artemis]

Vokst opp med hund og kan aldri tenke meg å leve uten!

Morsomt å se at det er folk her som før ikke har likt hunder men nå er helfrelst

[Jeampi]

Jeg har alltid hadde lyst på hund. Har hatt hund høyest på ønskelisten siden jeg var 5 år gammel.

Men så hadde jeg en periode i tenårene hvos jeg ikke ville ha hund pga jeg interesserte meg mer for andre ting.

Så fikk jeg meg en dalmatiner og da når det ikke gikk få bra så fikk jeg litt "skrekken" for at jeg egentlig ikke maktet å ha ansvar for en hund. Men så kom Pito i hus og jeg ble 110% hundefrelst!

Tror familien min er litt lei, for de deler ikke interessen min i det hele tatt

[Taran]

Har alltid hatt hund og vil alltid ha hund

Oppvokst med hund, da min far har jakthunder, som han jakter med og tidligere har konkurert med. I tilegg er han blodspor dommer og dommer for elghund prøver. Så jeg har vel fått det inn med mors melka

[Symra&Pippin]

Jeg tror det begynte med naboens airedaleterrier "Raggen". Han gikk jeg og venninna mi (naboens datter) tur med fra vi var små. Jeg husker Raggen som en utrolig snill og rolig hund. Da han ble avlivet pga alderdom gikk livets realiteter opp for meg, det var mitt første møte med død, sorg og savn. Siden har jeg vært veldig glad i hunder, men har samtidig vært litt redd for å bli for bundet, er nokså spontan og reiseglad. Men nå angrer jeg nesten på at jeg ikke har hatt hund før, så mye kos og gøy som jeg har gått glipp av! Nå skal jeg iallefall ha hund(er) til jeg blir utgammel!

[Monab88]

Tjaa, den kom etter hvert som vi fikk flere hunder tror jeg

Først fikk vi Kaisa da jeg var 10 år. 5 år etter var vi krisehjem for en engelsk setter, deretter en irsk setter. Et par måneder etter det kjøpte vi Tyson, og 6 måneder etter der igjen fikk vi Albin.

Det var vel først rundt planlegginga av Albin for et par år siden at jeg virkelig fikk interessen selv om jeg gikk turer med Kaisa(og andre nabohunder), matet henne, passet henne om kveldene, var med på utstillinger, berner turer/treff osv lenge før det.

[Guest Christine]

Naboens Engelsk Setter

Fikk meg til og like hunder mer, og fikk meg til å stole på alle slags hunder.

Så ringte jeg jo bare på til folk, også fikk jeg flere venner, og tilslutt fikk jeg egen hund...

Det skal legges til at om ikke jeg var besteveninne med ei i klassen minm hadde jeg ikke bgeynt på ridning, og da hadde jeg ikke møtt min nye nabo, og da hadde jeg ikke blitt kjent med Eieren til setteren :=)

[jaktlykke]

Husker jeg luftet naboenes hunder da jeg var liten og hadde sinnsykt lyst på en selv... men fikk ikke siden foreldrene mine sa nei. Det ble derfor katt i haugevis for min del - helt til jeg ble voksen, fant en type som også var interessert i hund, og så var det gjort!

Etterhvert fant jeg en annen interesse som var jakt, og det skjedde samtidig med en lovendring som sa at man måtte ha tilgang på ettersøkshund og da kunne jeg jo kombinere to hobbyer!

Og etterhvert har jeg trent opp flere ettersøkshunder - siste tilskudd på stammen er Amigo.

Av hunder som har gjort inntrykk på meg i oppveksten må jeg jo si Lassie.... HERREGUD så klok den bikkja var og en slik en ville jeg og ha.... Har hatt mange bikkjer men ingen er som Lassie

[ida]

Har alltid vært glad i dyr, jeg. Vi hadde katt da jeg vokste opp, men hund fikk jeg ikke før jeg flyttet hjemmefra og kunne bestemme selv! Siden har det vært hund. Har alltid følt meg nærmere hunder enn mennesker innimellom. Særlig når livet er litt tøft, er det godt å ha en hundevenn å betro seg til. Man slipper å si så mye. Dette ble litt klissete, men selvom min "hundehverdag" er preget av mye trening på hverdagslivets ferdigheter og turer i marka der vi ser mye rådyr om dagen, så langlina er god å ha når søket blir litt vel realistisk, er nok utgangspunktet for å ha hund rimelig sentimentalt!

[Renate A]

Jeg er oppvokst med hund, har hatt Welsh Corgier hjemme hele livet og Jakt Labradorer hos tanten min, så hunde interessen har jeg hatt fra jeg var barn.

Men hundene har vært en naturlig del av livet mitt hele tiden, mens jeg i mange å var lidenskaplig intressert i hester, for tre år siden da jeg fikk Chicka så dabbet lidenskapen til hestene og lindenskapen gikk over til hunder og nå er den der for å bli.

[Guest Christine]

Jeg er oppvokst med hund, har hatt Welsh Corgier hjemme hele livet og Jakt Labradorer hos tanten min, så hunde interessen har jeg hatt fra jeg var barn.

Men hundene har vært en naturlig del av livet mitt hele tiden, mens jeg i mange å var lidenskaplig intressert i hester, for tre år siden da jeg fikk Chicka så dabbet lidenskapen til hestene og lindenskapen gikk over til hunder og nå er den der for å bli.

Da er vi to..8 år på baken innen ridningen har jeg...

hehe..Milo tok jo over ALT..