Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk hendelse


froesak

Recommended Posts

Skrevet

I går skjedde det noe som man ikke skulle tro var mulig. Min 16 uker gamle valp døde. Han var en halvtime alene inne i stua, og hadde funnet en tom potetgull pose. Denne hadde den fått hodet inni og ikke klart og fått av igjen og ble kvalt, når vi kom inn igjen så var det desverre forsent. Sånn er for ****** att skal kunne skje og man klandrer selvfølgelig seg selv for att man hadde lagt fra seg posen sånn att det var mulig for valpen og kunne få tak i den. Selv om det ikke hjelper og være etterpå klok.

http://home.online.no/~froesak/seidemann`sorja.cfm

Skrevet

Huff, så forferdelig trist. Føler med dere mtp skyldsfølelse. Skjønner godt at dere kladrer dere selv, men prøv å ikke tenk så mye på akkurat det -og heller bruk tiden på å minnes den lille.

Skrevet

Dette var jammen meg trist å høre! Et forferdelig uhell. Poser er farlige. For dyr og barn, og jeg vet at det er flere som lar dem leke med det. kanskje dette kan være et tankevekker for dem som gjør det.. At valper kan finne alt mulig rart.. Jeg føler med dere! :)

Skrevet

Huff, dette var trist. Hvem kunne ant at noe slikt kunne skje så fort. Jeg har aldri tenkt over at

slike poser er så farlige. Jeg føler med dere.

Skrevet

Hva kan man si i et sånt øyeblikk..

Så bildene,han var helt nydelig,sitter med tårer,jeg,syns det var kjempetrist...

Det finnes ikke noe som kan bøte på at man har mistet noe så flott,

Men sett pris på den tiden dere fikk sammen med ham,vær glad i minnene...

Sender en varm tanke til eierne......

...og tror jeg har resten av sonen med meg på den.........

Vilde Hansen

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det må være en helt forferdelig situasjon. Det er helt forferdelig hva bare en liten pose kan gjøre mot en leken, liten valp.

Så på siden din, og han var aldeles nydelig. Sender varme tanker til dere. :)

Skrevet

Noe så trist! :) Vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Man tenker jo aldri på slike smådetaljer.

Sender også masse varme tanker til dere.

Skrevet

huff da......jeg vet ikke hva jeg skal si..dette er jo en tragedie for dere da..men husk på at man kan ikke tenke på alt, og ting kan skje uansett hvor flink man er til å passe på..

håper ikke dette skremmer dere fra å eventuelt skaffe dere en ny valp!!! for man kan ikke helgardere seg mot alt! ikke bruk tid og energi på å tenke " hvis jeg bare" "om vi hadde" "tenk om" tanker, de er nyttesløse, energitappende, og man kommer aldri fram til noe uansett. man kveles bare mer i sin egen samvittighet.

Nei, jeg er sikker på at valpen vet at dere var glad i den...bruk heller tid og energi på å tenke på tiden dere hadde sammen med den lille :)

Skrevet

Ikke klandre deg selv du. Som du ser av innleggene her så er vi mange som ikke har tenkt tanken en gang på at en liten pose kan være så farlig. For et par dager siden så jeg plutselig at Pippin lå og gnagde på en skjøteledning, han hadde nesten klart å ødelegge den. Jeg tror bare vi må innse at vi klarer ikke å beskytte hundene våre 100% mot alle farer hele tiden, det er umulig! Håper du klarer å tenke positivt omkring dette og minnes valpen med glede!

Guest Christine
Skrevet

Er ikke sikker på hva jeg skal skrive her jeg heller...

Kondolerer så meget :)

Dette er ikke lett, og en tøff periode for dere alle.

Så mye kan skje med våre små, og man kan ikke forutse at noe slikt skjer.

Det er absolutt ikke din feil..

Jeg føler med deg, og om du trenger noen å snakke med, så veit du at du har hele sonen å velge imellom...

*Sender varme klemmer*

Skrevet

Oioioi!! Så forferdelig trist! Du har all min medfølelse - det er jo helt utenkelig at slikt skal kunne skje...

Men slike ting skjer jo likevel - og ingen kan klandres for det. Man kan da ikke gå omkring og ha øyne i nakken eller være allviter heller... men trist er det lell :) Føler virkelig med dere.

Skrevet

Dette var forferdelig trist og en skikkelig oppvekker. Jeg skal ihvertfall begynne å passe bedre på sånne ting i fremtiden. Tusen takk for advarselen. Var inne å så på bildene, og han var jo helt nydelig. Føler med dere.

Skrevet

så utrolig trist...

både jeg og toya sender varme tanker og klemmer i denne vanskelige stunden..

må for all del ikke få skyldsfølelse... men jeg fikk en tankevekker ja...

dere får kose dere med minnene om krabaten, og ikke la dette her ødelegge sjangsene for at dere med tiden skaffer dere ett nøste til...

kondolerer så mye ...

mvh Therese og Toya

Skrevet

Huff, dette er jo alle hundeeieres mareritt :)

Å komme inn i stua å finne valpen død må jo være helt grusomt!

Føler så utrolig med dere.

Dere får kose dere med alle de fine minnene og den andre hunden deres:-)

Skrevet

:) Så forferdelig trist...

Det er jo sånne ting som man rett og slett ikke tenker på at kan skje...sånt som får man til å tenke at det nesten må være meningen.Det har faktisk aldri falt meg inn at hunden kan bli kvelt av en potetgullpose. :unsure: Synes ikke dere skal klandre dere selv, det er tross alt helt umulig å forutse noe sånt!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...