Gå til innhold
Hundesonen.no

Tragisk hendelse


froesak

Recommended Posts

Skrevet

I går skjedde det noe som man ikke skulle tro var mulig. Min 16 uker gamle valp døde. Han var en halvtime alene inne i stua, og hadde funnet en tom potetgull pose. Denne hadde den fått hodet inni og ikke klart og fått av igjen og ble kvalt, når vi kom inn igjen så var det desverre forsent. Sånn er for ****** att skal kunne skje og man klandrer selvfølgelig seg selv for att man hadde lagt fra seg posen sånn att det var mulig for valpen og kunne få tak i den. Selv om det ikke hjelper og være etterpå klok.

http://home.online.no/~froesak/seidemann`sorja.cfm

Skrevet

Huff, så forferdelig trist. Føler med dere mtp skyldsfølelse. Skjønner godt at dere kladrer dere selv, men prøv å ikke tenk så mye på akkurat det -og heller bruk tiden på å minnes den lille.

Skrevet

Dette var jammen meg trist å høre! Et forferdelig uhell. Poser er farlige. For dyr og barn, og jeg vet at det er flere som lar dem leke med det. kanskje dette kan være et tankevekker for dem som gjør det.. At valper kan finne alt mulig rart.. Jeg føler med dere! :)

Skrevet

Huff, dette var trist. Hvem kunne ant at noe slikt kunne skje så fort. Jeg har aldri tenkt over at

slike poser er så farlige. Jeg føler med dere.

Skrevet

Hva kan man si i et sånt øyeblikk..

Så bildene,han var helt nydelig,sitter med tårer,jeg,syns det var kjempetrist...

Det finnes ikke noe som kan bøte på at man har mistet noe så flott,

Men sett pris på den tiden dere fikk sammen med ham,vær glad i minnene...

Sender en varm tanke til eierne......

...og tror jeg har resten av sonen med meg på den.........

Vilde Hansen

Skrevet

Jeg vet ikke helt hva jeg skal si. Det må være en helt forferdelig situasjon. Det er helt forferdelig hva bare en liten pose kan gjøre mot en leken, liten valp.

Så på siden din, og han var aldeles nydelig. Sender varme tanker til dere. :)

Skrevet

Noe så trist! :) Vet ikke helt hva jeg skal si jeg. Man tenker jo aldri på slike smådetaljer.

Sender også masse varme tanker til dere.

Skrevet

huff da......jeg vet ikke hva jeg skal si..dette er jo en tragedie for dere da..men husk på at man kan ikke tenke på alt, og ting kan skje uansett hvor flink man er til å passe på..

håper ikke dette skremmer dere fra å eventuelt skaffe dere en ny valp!!! for man kan ikke helgardere seg mot alt! ikke bruk tid og energi på å tenke " hvis jeg bare" "om vi hadde" "tenk om" tanker, de er nyttesløse, energitappende, og man kommer aldri fram til noe uansett. man kveles bare mer i sin egen samvittighet.

Nei, jeg er sikker på at valpen vet at dere var glad i den...bruk heller tid og energi på å tenke på tiden dere hadde sammen med den lille :)

Skrevet

Ikke klandre deg selv du. Som du ser av innleggene her så er vi mange som ikke har tenkt tanken en gang på at en liten pose kan være så farlig. For et par dager siden så jeg plutselig at Pippin lå og gnagde på en skjøteledning, han hadde nesten klart å ødelegge den. Jeg tror bare vi må innse at vi klarer ikke å beskytte hundene våre 100% mot alle farer hele tiden, det er umulig! Håper du klarer å tenke positivt omkring dette og minnes valpen med glede!

Guest Christine
Skrevet

Er ikke sikker på hva jeg skal skrive her jeg heller...

Kondolerer så meget :)

Dette er ikke lett, og en tøff periode for dere alle.

Så mye kan skje med våre små, og man kan ikke forutse at noe slikt skjer.

Det er absolutt ikke din feil..

Jeg føler med deg, og om du trenger noen å snakke med, så veit du at du har hele sonen å velge imellom...

*Sender varme klemmer*

Skrevet

Oioioi!! Så forferdelig trist! Du har all min medfølelse - det er jo helt utenkelig at slikt skal kunne skje...

Men slike ting skjer jo likevel - og ingen kan klandres for det. Man kan da ikke gå omkring og ha øyne i nakken eller være allviter heller... men trist er det lell :) Føler virkelig med dere.

Skrevet

Dette var forferdelig trist og en skikkelig oppvekker. Jeg skal ihvertfall begynne å passe bedre på sånne ting i fremtiden. Tusen takk for advarselen. Var inne å så på bildene, og han var jo helt nydelig. Føler med dere.

Skrevet

så utrolig trist...

både jeg og toya sender varme tanker og klemmer i denne vanskelige stunden..

må for all del ikke få skyldsfølelse... men jeg fikk en tankevekker ja...

dere får kose dere med minnene om krabaten, og ikke la dette her ødelegge sjangsene for at dere med tiden skaffer dere ett nøste til...

kondolerer så mye ...

mvh Therese og Toya

Skrevet

Huff, dette er jo alle hundeeieres mareritt :)

Å komme inn i stua å finne valpen død må jo være helt grusomt!

Føler så utrolig med dere.

Dere får kose dere med alle de fine minnene og den andre hunden deres:-)

Skrevet

:) Så forferdelig trist...

Det er jo sånne ting som man rett og slett ikke tenker på at kan skje...sånt som får man til å tenke at det nesten må være meningen.Det har faktisk aldri falt meg inn at hunden kan bli kvelt av en potetgullpose. :unsure: Synes ikke dere skal klandre dere selv, det er tross alt helt umulig å forutse noe sånt!

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
    • Han trenger ikke å være løs, men jeg lurer på om balansen mellom mental og fysisk trening er riktig for ham. Har dere prøvd å kutte ned på søksarbeidet og løpe eller sykle med ham, eller lengre turer i langline? Bare 5-7 meter langt bånd gir mye mer frihet samtidig som du har kontroll på om han kommer over noe. Hvis han har god nok innkalling så kan jo evt munnkurv være et verktøy mot å spise alt. Det er det eneste jeg kan komme på å ta tak i, hva slags, hvor mye og riktig balanse mellom type aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...