Er din hund en god representant for rasen?

[Kristina]

Nei, Lunah er ikke en bra representant for rasen, hun er stressa og usikker.

Men ellers er hun helt fin, HD/AA fri. Fine tenner og generelt sett bra bygd (sa ei oes-dame til meg i dag hvertfall).

[SusanneL]

Ja, så absolutt. Min eldste tispe var mestvinnende i rasen 5 år i rad (7 år som mestvinnende tispe) og den eneste hannen min har vært mestvinnende de tre siste årene (han er 4 nå). Mentalt er de glade, trivelige, åpne og typiske beardiser - og noe såpass sjeldent (på vår rase) som IKKE skuddredde - begge er brukt i avl... Begge er HD og AA frie (A på hoftene)

De to yngste er mest "hurra-mei-rundt" og totalt uoppdragne.. Men de er morsomme, glade, stort sett gjør det jeg ber dem om, trivelige mot ALT de møter.. Hofter og albuer er frie på de begge (A på hoftene). Eksteriørt er de som Helan og Halvan. Den ene en guttejente, litt grov, ganske stor, solid og tung - men likevel feminin (har 6 cert, er 18 mndr gammel).

Den andre er über-feminin, liten dokke som absolutt skulle kle rosa tyll-halsbånd og dertil matchende dekken med store gule blomster med glitter på og man kan SE på hele henne at hun er akkurat like dokkesøt i måten å være på.. Utstillingsmessig er hun nok litt for sped, men er utrolig velbygget likevel - alt skulle bare vært litte granne "mere"..

Men det finnes absolutt tilstrekkelig med gode hannhunder, så jeg håper jo på valper etter begge to av de unge i fremtiden. Men det er mest MEG det står på, da jeg ikke synes det er spes moro å ha valper, egentlig.. Bare masse jobb, masse folk som skal komme og se, mase og ha seg..

Men veldig spennende når valpene er vel ute av huset - og se hva som kommer ut av planleggingen av kombinasjonen, se de vokse opp og ikke minst få tilbakemeldinger fra fornøyde valpekjøpere!

Så mulig det blir vintervalper her neste vinter likevel - og da rekker de akkurat å bli født før det forrige kullet mitt blir veteraner (7 år) på utstillinger...

Susanne

[Ingvild]

Eksteriørmessig - nei. Hun har overbitt, og dermed nokså "spisst" hode. Hun er liten i høyde, kun 51-52 cm i mankehøyde. Hun har nokså mye halsskinn (nå veit jeg ikke hvor mye en labrador må ha før det blir trekk for det), og hun har nok litt fallende kryss vil jeg si.

Temperamentsmessig - ja. Hun er rolig og avbalansert, tålmodig, tolerant, trygg, vennlig, sosial, matglad, glad i å bade, glad i å bære, glad i hunder - alle slags hunder, glad i mennesker - alle slags mennesker. Hun er smart og lettlært og er aktiv og ivrig ute og rolig inne (av og på knapp altså). Hun går ikke på veggen etter et par-tre rolige dager, men er rask, sterk og forholdsvis utholdene når hun er på tur. Hun har en veldig flott luktesans, god hukommelse, liker å prøve seg fram. Hun er svært tålmodig med unger og hun tåler all slags behandling liksom.

Helsa hennes er bra. A på HD, har ikke vært sjuk en eneste gang, bortsett fra blærekatarr da hun var fire-fem måneder gammel.

Hun skal ikke avles på. Hun har utstillingsfeil, jeg har ingen interesse for valper, og om hun skulle ha blitt brukt i avl på tross av overbittet så ville jeg ha fått rimelig bra jaktprøveresultater på henne først, for å si det sånn.

[Toya]

får vel prøve å kladde ned noe her jeg og...

har jo aldri stillt henne, men vet i alle fall at hu er for høy...

og langhåret, så er vel ikke ett perfekt eksemplar av rasen, men min gullklump

[Benedicte]

Eksteriørmessig - Tja, det er veldig delte meninger blandt dommerene om hvordan en labrador skal se ut. Hun er ikke blandt de groveste akkurat. Og hun er 2 cm lavere enn standard. Eller utmerket hode, vinkler, gange.

Temperamentsmessig - Glad i alt og alle, som en labrador. Tilpasser seg ulike miljøer lett som bare det. Veldig trygg på omgivelsene, om man ser bortifra menn i mørket (men det er i grunn en naturlig reaksjon. Hun bjeffer og bjeffer, uten å være for usikker, men avreagerer lett, selv om en labrador i grunn skulle ha stormet rett bort og hilst på hvem som helst ). Ellers er hun typisk labrador. Elsker lek og mat, mennesker, tålmodig med unger, "myk" hund...

Helse - Hun er HD og AA fri (A). Aldri vært syk, hvis man ser bortifra en mild kennelhoste. Velutviklede vinkler, bra pels (manglet litt underull før, men får alltid skryt over blankheten i pelsen) og ellers ingenting negativt med helsen hennes.

Ellers er hun en perfekt allround hund som kan brukes til det meste! Hun er utholden og rask, og apporterer som en Gud. Jeg håper på viltsporchampionatet på henne, for hun har virkelig en super evne til å spore.

[Symra&Pippin]

Så gøy å lese om hundene deres! Når det gjelder Pipsen så har han som kjent brun nese, og er i det hele tatt alt for lys i ansiktet, lyst nøttebrune øyne uten mørk kant rundt. Alt dette er typisk for "sjokoladenesene" blandt wheatenterrierne. Oppdretteren (som også er utstillingsdommer i inn- og utland) sa at det var igrunnen synd med den brune nesen, for han er så veldig fint bygget ellers. Terrierfolk kommenterer også alltid de flotte ørene og den fine gyldne fargen. Selv har jeg ikke så mye greie på det, men jeg ser absolutt forskjell på en pen og en ikke fullt så pen wheaten...

Pippin skal selvsagt ikke avles på. (Sorry alle søte små wheatenfrøkener )

[Mud]

Ekstriør Han er nok ikke perfekt.Jeg personlig har ikke peil, men jeg synes han er noe grov i ansiktet og for spinkel i front.Men tilmed jeg skjønner at en hund som får Cert og Cacib på sin første utstilling sannsynligvis ikke er stygg.

Gemytt han har et fantastisk gemytt etter min helt subjektive mening Han er sosial som en langhåret labrador og vennligheten selv mot alle han møter. I tillegg er han selvsikker og trygg i de aller fleste situasjoner.Han er førerorientert, åpen, årvåken og leken. Han har hittill vist god arbeidskapasitet (de første 6mnd trente vi nesten bare miljø og ro så vi er litt i startgropen når det gjelder seriøs trening) og det er slikt jeg synes er vel så viktig for rasen som utseendet.

Det negative må vel være at han er litt stri i hodet sitt i forhold til endel andre belgere jeg har møtt, han gir fullstendig beng i om jeg blir sint, vil han ikke så skal han ikke. Basta! Heldigvis er han lett å motivere og stort sett en fornuftig fyr..også liker jeg de litt sånn..

Og han er vel kanskje litt i overkant sosial for rasen.

Helse frisk som en fisk så vidt jeg vet..nå skal det sies at jeg var såpass overbevist om at han hadde HD (han hadde betennelse i ryggen når han kom og gikk derfor rart) at jeg bare røntget hoftene hans på kontrollen før jeg kjøpte han.Jeg gadd liksom ikke bruke mer penger på en hund jeg var sikker på å returnere allikevel, så da droppet jeg AA og øyelysingen. Det skal selvfølgelig gjøres etterhvert..

Alt i alt så mener jeg personlig at Loke er et utmerket eksemplar av rasen, jeg har aldri møtt et eksemplar jeg liker bedre og jeg er generellt svak for belgere . Jeg vet mange fortrekker de roligere og han er neppe en klassisk skjønnhet, men i mine øyne er han "den ultimate" Groenendael. De eneste tingene som trekker ned er at han ser ut til å takle varme dårlig, han sikler som en nuffe og han er muligens kanskje skuddredd.

Det siste er et alvorlig minus.

[magicka]

ALTFOR glad i mennesker, elsker unger, logrer konstant, hopper på folk når han er glad, går fra helt i hundre til loddrett på ryggen i sengen.. JA, jeg vil nok si han er en typisk Boxer

[Flash]

Eksteriør: Bra, men ikke helt der oppe. Hun har tre utstillinger som junior/unghund, og fått HP på alle men aldri mer enn det. Så ikke noe prakteksemplar som sådan. Hun har litt fallende kryss, og enkelte dommere vil nok synes hun har for mye tegninger.

Mentalt: Tja... Hun er (i overkant) rasetypisk - en bekjent påsto jeg hadde "halvannen" dalmatiner... Aktiv, sosial, matgal, kvikk og våken. Hun har mye driv og jobber hardere og mer motivert enn mange andre dalmatinere jeg har vært borti. Men vi snakker tross alt om en selskapsrase, og hun er kanskje litt "høyspent" til at jeg ville vært trygg på å avle. Hun er ikke redd, men definitivt en nokså usikker sjel - veldig intens i forhold til hilsing og reaksjoner på nye miljøer.

Hadde hun vært litt "støere" og taklet forandringer, ukjente ting osv. med mer stoisk ro, hadde jeg kanskje tenkt tanken på avl.

Helse: Tipp topp så vidt jeg vet.

Så i sum: Tror ikke det ville gjort noen skade, men for å ville avle på henne skulle hun vært et udiskutabelt praktsemplar med MYE å tilføre - og det er hun nok ikke.

[tm100021]

Jeg tror jeg kommer til å rønke han ja;)

[Gjest]

Selvsagt er han det Skal bli både champion og avlsmatador min lille Leon

Vel, fra spøk til revolver: Han er flott rasetypisk enda hvertfall (bare 4 mnd).

[~Marlene~]

Eksteriør- Nop, øra er slappe, snuta er rosa, halen er ringlet, ellers har hun veldig fin kropp! den får hun mye skryt for

Gemytt- snill, litt usikker, så ikke 100% supert der heller. men så absolutt glad når hu ser folk hu kjenner B)

[Caroline]

Jóga er ikke en super representant, men dårlig er hun ikke, hun er absolutt rasetypisk på mange områder.

Hennes feil/mangler er noe store/runde øyne, litt kort nakke/framskutte skuldre og at hun er litt liten (33,5 cm., 33 er abslolutt minste for tisper). Temperamentet er ikke spesielt rasetypisk, da de skal være mer reserverte enn hun er, hun elsker alt og alle. Også er hun øyenlyst fri 2 ganger foreløpig.

Saeta er en god repsresentant for rasen vil jeg si, da hun ikke har noen spesielle feil, bare småpirk. Dommerne finner jo alltid noe de kan pirke på

Hun har godt hode og uttrykk, ørene kan være litt tyngre (jobber med saken), god nakke og overlinje, vinkler, beinstamme og bevegelser, og ser ut til å kunne få flott pels. Hun har også alle tenner og er foreløpig fri på øynene. Begge skal lyses igjen før evt. valpekull, og helst røntges.

[Symra&Pippin]

Jeg har ofte tenkt på at jeg er glad for at eksteriøret mitt ikke blir bedømt! Det blir det vel sikkert forresten, men jeg slipper å høre på. Lurer på hvordan den bedømmelsen ville hørt ut?

[Heidihj]

Elwira er veldig fin utstillingsmessi. Hun har litt lys nese, men ellers bra. I gemyttet er hun rolig (litt for rolig), men hun er veldig usikker noe som ikke tilhører denne rasen.

[jaktlykke]

Amigo er stor og kraftig, og ligger nok litt over snittet der. Men innenfor rasen er det stor variasjon på størrelse og ingen av dommerne har sagt noe på det så da så.... hittil har han fått 1 premie og HP så da er det vel håp

Han har trangt bitt, og er litt høy bak, men han er enda bare 1 år og ting kan skje.

Gemyttmessig er han meget rasetypisk: oversosial og glad Er alltid i farta og i godt humør - også mot andre hanner.

I tillegg har han til fulle vist at han har stabijens sporegenskaper og utholdenhet

Helse: Ja så langt har han vært frisk (unntatt et kutt i en pote da men det teller ikke...)

Vil nok bruke ham i avl dersom han fortsetter utviklingen sin.

[borderen]

Amira (Border Collie) vil jeg si er en god representat for rasen. Ekteriørmessing, SKAL en ekte border collie (working border collie) se ut hvordan som helst. Alt fra 35 cm til 70 cm i skulderhøyde er vanlig. Kort eller lang pels, ører og hale opp eller ned. Så skal vel litt til å ikke treffe der!

Gemyttmessig er hun kvikk med et våkent blikk. Raske bevegeler og mye "trykk". Hun har så absolutt gjeterinstinktene på plass. Hun har en høy sosialkamp- og jaktlyst.

Lærer lett (lett å gjøre noe ubevisst, som kan ødelegge en hel øvelse hvis jeg avslutter med min ubevisste adferd!!! hehe)

http://www.bordercollie.moo.no

Marko (shcäfer): Ikke rasetypisk utseende. Kun avlet etter gemytt, noen mentaltester på foreldrene hans og vakthold. Derfor har han ikke den schäfer-kroppen. Han har så og si rett rygg og ikke den lave bakparten. Han er veldig kraftig i kroppsbyggningen. Ikke minst er han langhåra!! Noe jeg synes er veldig fint da!

Han bjeffer lite. Kun varsler, hvis det f.eks er noen kuer på feil plass på gården e.l. (Marko er vaktmesteren på gården. Han vet NØYAKTIG hvor hvilke dyr skal være på gården vår). Det er lite av det såkaldte negative stresset i han. Han har STOR sosial kamp og jaktlyst.

[Anne]

Vil si at Aro er stort sett rasetypisk. Feilene hans er: formye hvitt, en testikkel (ingen igjenn nå da) og så er han skudd redd. Hadde han vært forplantingsdyktig hadde han ikke blit brukt i avl...

Shaylee er snart 9 mnd, men utifra valpeshowene så er hun bra... Har ikke møtt så mange norfolker men temp. er som det skal være i forhold til rasestandaren.... Om hun vil bli brukt i avl vet jeg ikke...

[9na]

Gemytt messig tror jeg begge cockerne mine er veldig rasetypiske,når det gjelder utseende så tror jeg dem er ganske slik de skal være,men har aldri vært på utstilling,så vet egentlig ikke helt da...men Doffen skal jo brukes i avl av de forrige eierne noen ganger,han hadde visst fått mye ros for utseendes,men det vil jo vise seg når vi skal prøve oss på en utstilling neste år da..

[Siri]

Jeg må vel nesten si at begge mine to "jenter" er utmerkede representanter for sin rase .

Lotta: Akkurat middels stor, middels kraftig, feminin og med korrekt proporsjonert hode, utmerket hals, flott overlinje fortsatt selv til å være 10 år gammel. Lange, flytende bevegelser (som hun har vunnet mye på), kraftig og markert forbryst (noe som er en stor mangel på de fleste briarder) og bra pelskvalitet (skjønt den gjerne kunne vært enda grovere). Det jeg kunne ønsket bedre var kanskje vinklene - hun er vinklet slik at alt stemmer overens, men jeg skulle gjerne sett henne noe bedre vinklet både foran og bak. Hun har også et noe fallende kryss og høy hale, men etter at hun ble voksen har hun aldri fått kritikk på haleføringen .

Lotta har alltid ligget på topp 5 som årets utstillingbriard, de fleste årene som topp 3 . I forfjor ble hun kun slått av sin datter Babs. Hun har hele 4 ganger blitt BIM på spesialutstillingen her i Norge, og en gang BIR på spesialutstilling i Sverige. Hun har massevis av CACIBs men er ikke internasjonal champion fordi det kreves bruksprøver som jeg ikke har jobbet noe for å få på henne. Hennes avkom (kun 6 er stilt - to kun en gang hver) har alle fått 1. premier, 3 er champions, 1 mangler bare stor-cert for championat.

Hun har også HD A, er skuddfast og et arbeidsjern slik en brukshund skal være... problemet er kanskje at hun vil litt mye noen ganger . Hun er sosial og grei, men utagerer dessverre mot andre hunder vi møter (dog ikke alle). Hun har opprykk til kl 2 i lydighet og klasse C i NBF spor (jeg har dessverre konkurrert veldig lite med Lotta).

Babs: Er ei lita og superfeminin tispe (ingen er liksom i tvil om at hun er tispe) som gjerne kunne hatt noe mer beinstamme og høyde på beina . Hun er ellers en superlekker liten sak, med nydelig og harmonisk vinkling i kroppen, super pelskvalitet, et herlig hode, utmerkede bevegelser (når hun vil...), et meget velutviklet bryst og forbryst, utmerket overlinje og lang og flott hale (som av og til kan være litt høy...hehehe). Det eneste jeg har å utsette på henne er størrelsen, beinstammen og krysset som er noe kort og avfallende. Hun kunne også gjerne hatt en noe mørkere farge, men den er jevn og fin.

Hun har et herlig temperement og er veldig sosial overfor folk. Hun er en meget rolig og avbalansert hund som ikke tar av uten at det er helt nødvendig. En hund uten unødvendig stress. Hun har likevel en god arbeidsevne - hun sparer liksom kruttet til hun skal jobbe (veldig behagelig). Hun er meget lettlært og tar ting ultrakjapt. Hun takler alle miljø og er rett og slett den enkleste hunden jeg noen gang har hatt. Hun har opprykk til kl 3 i LP og klasse B i NBF spor.

Hun har siden debuten i utstillingsringen - som sin mor Lotta - alltid ligget på topp 5 som årets utstillingsbriard. De siste 4 årene har hun vært årets utstillingstispe alle år, samt årets utstillingsbriard i forfjor.

Hun har selvsagt også HD A og er skuddfast.

[Frisbee]

Taco og Pia er gode representanter for sin rase ekteriør og gemyttmessig. Tinka hmmm... hun er absolutt ikke innenfor standarden, så skal man se på eksteriøret kan jeg ikke si at hun er en god representant. En fin agilityhund da

Jeg tror Frisbee er ganske okei eksteriørmessig. Og han er jo alltid lykkelig og glad. Jeg leste i en bok at "begeistring er ett stikkord for denne rasen". Og utifra det, virker han ganske rasetypisk

[mokken]

Birk er ekstriørmessig veldig bra visstnok. Bra overlinje, hode og uttrykk, velvinklet. Noe seint utv i pelsen men det kommer (rasetypisk). Usymmetriske ører, men det øker bare på sjarmfasktoren

Temprament er foreløpig helt fantastisk, fullstendig raseatypisk! Sosial, selvsikker, god på avreagering. Ellers kvikk og livling som rasen skal være.

Dessv dårlige hofter så det blir nok ingen damebesøk på han.

Merethe er en pen jaktlabbe, der finnes jo mye rart...

Men i utstillingsringen har hun ingenting å gjøre, mye mindre og "nettere" enn de individene som finnes der.

I mine øyne: verdens vakreste labrador

Kan være noe skarp ovenfor andre hunder, er ikke glad i "bajaser".

Begge to er supre hunder ift trening og tur!

[charlotte]

Lisa er en veldig god representant for rasen - på godt og vondt, hvis ikke hadde jeg aldri lagt planer om valpekull. Hun har en fantastisk stamtavle med field trial champions på alle kanter, og er renavlet for jakt. Hun er ikke berørt av skudd, hun bruker nesa riktig i søk, er utholdende, selvstendig i søket, markerer alt og legger seg på minnet (hun markerer Wideröe inn fra Bergen, sommerfugler, løvblad, alt), har en god hukommelse, er lettlært, arbeidsglad og lett og jobbe med. Hun er en drøm uansett om vi trener lydighet eller apport, og hun er fantastisk smart. Hun kan ligge og sove rolig innendørs, og gi alt ute når vi trener. Hun har et mykt og fast bitt, er rask og effektiv. Jeg har ennå ikke røntget henne eller optigentestet henne for PRA, så dette kommer til å være avgjørende for om hun går i avl, samt hvordan hun oppfører seg på de første jaktprøvene.

Eksteriørmessig er hun bra som jakt- og brukshund. Hun har en slank og lett kropp som er funksjonell for arbeid. En utstillingsdommer ville nok gitt henne en gul sløyfe eller 0, avhengig av hvilken dommer det er - noen av dem vet jo hvordan dem så ut før og at de ble bedømt etter samme rasestandard da. En labrador som brukes til jakt kan ikke se ut som nåtidens mestvinnende labradorer på utstilling, derfor kan jeg ikke kombinere eksteriør og bruksegenskaper - dessverre. Og dual purpose er ikke veldig suksessrikt akkurat, de blir for veike for det ene eller andre, og man ender opp med "no purpose" i stedet. Viltspor og eksteriør lar seg kombinere, men ikke jakt og eksteriør. Trist, men sant.

Så i det store og hele er Lisa en veldig god representant for rasen som jaktlabrador!

[Guest 2ne]

Dinersen - ja - en god representant - jeg vil kanskje si mentalt sett en typisk representant - eksteriørt så er alt på den damen noe stort *flir* - men hun har gode detaljer og vil antagelig gå i avl her hos oss.

Siden Belgerpia har greie på det (i motsetning til meg), så henger jeg meg bare på den jeg.. Minus at hun skal gå i avl hos meg.. hehe (kan godt ha valpene hjemme, men jeg vil ikke snakke med valpekjøpere )

Zarten er, ifølge det jeg har hørt, en stygg sak Neida, men han er en "smule" for stor (ca 69 cm høy, max er 66), langbeint, dårlig vinklet, nesten ingen front (selv om det ikke ser ut som at begge forbeina stikker ut av samme hullet lenger), for lite stopp, for lyse øyne, dårlig pigmentert i lepper - hvilket syns fordi de er litt slappe.. Har jeg glemt noe da? hehe - Men han har en veldig pen pelsfarge, han er rød (de har lett for å være beige, liksom) og en fin lettstelt pels! Og han har et vakkert uttrykk (stort sett )

Mentalt sett er han et lite mysterium, han er paranoid selv til belger å være, men egentlig ikke redd så mye? Han er bare teit.. Han har ikke sansen for fremmede hunder i det hele tatt, men de han kjenner er han sånn "forever pals" med Til folk er han stort sett supersosial, han er av den typen som "tilfeldigvis" bare stiller seg ved siden av deg sånn i tilfelle hånda di skulle komme til å stryke over han, liksom.. Og når han liker folk (noe han stort sett alltid gjør) så liker han de for alltid.. Heftig og begeistret er stikkord her..

Å jobbe med Zarten, er interessant.. Han er flink til å jobbe, om man bare får han til å huske det vi driver med, hvilket ikke er så lett når man er formann i korttidsminne-klubben samt er såpass paranoid at man hele tiden må sjekke ut om det er noen som muligens kan ha litt skumle hensikter. Han vil gjerne, men får ikke helt til?

Han er, som dere kanskje skjønner, ikke en veldig bra representant for rasen, og kommer aldri til å gå i avl

[cocker-eier]

Tja, si det. Har ikke vært på utstilling enda (skal i juni), og vurderer å ta jaktanleggsprøven for Spaniels til høsten. Da får jeg nok vite om hun er typisk for rasen.

Men om jeg skal vurdere henne selv så tror jeg hun er typisk for rasen, hun både ser ut som en Cocker (har ikke funnet noen feil på henne) og oppfører seg slik en Cocker skal, med at hun er vennlig, glad, eeelsker å gå spor, jager opp fugler osv.