Gå til innhold
Hundesonen.no

Lei av å diskutere treningsmetoder?


Elisabeth

Recommended Posts

Å nå forstår jeg hvorfor jeg har blitt helt hekta på turorientering. Spretter rundt i skauen på jakt etter Ola . Dilt poster, så den røde tornadoen ikke får verken søkstrening (det tar jeg meg av ;) ) eller andre treningsøkter i skogen. Men mosjon får hun! Men som en selverklært ekspert på å rote seg bort i skogen selv med kart, må jeg si at kartet veldig ofte ikke stemmer med terrenget. Særlig ikke hvis man holder det opp ned. Takk for en morsom tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var da et uhyre merkelig utsagn fra en som har oppfunnet begrepet "responsatferd", et helt eget uttrykk som ingen andre noensinne (?) har hørt om, for deretter å bruke det i den ene diskusjonen etter den andre om læring og hunde"dressur".

Litt avstand mellom liv og lære på flere plan?

Det er nok en annen atferdsviter som må få æren for begrepet responsatferd. Æres den som æres bør, vet du. Ellers er det et knakanes godt begrep og betyr bare den atferden som følger som direkte respons på noe. en instruks for eksempel. Atferdssanalysen er ikke så vanskelig, men har et sett med begreper som gjør det lettere å være presis i omtale av sammenhenger som i tradisjonell psykologi er omtalt i difuse ordelag. Puh, ble litt seriøs likavel, jeg. ikke for det, jeg lærer mye av treningsdiskusjoner, jeg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en annen atferdsviter som må få æren for begrepet responsatferd. Æres den som æres bør, vet du. Ellers er det et knakanes godt begrep og betyr bare den atferden som følger som direkte respons på noe. en instruks for eksempel. Atferdssanalysen er ikke så vanskelig, men har et sett med begreper som gjør det lettere å være presis i omtale av sammenhenger som i tradisjonell psykologi er omtalt i difuse ordelag. Puh, ble litt seriøs likavel, jeg. ikke for det, jeg lærer mye av treningsdiskusjoner, jeg. :rolleyes:

Jeg lurer på om Lotta tror at Ingar har funnet på dette fordi Ingar skriver det i ett ord. Hvis man søker på det med mellomrom mellom altså "respons atferd" får man opp flere relevante resultater, hvis man derimot søker på responsatferd, får man bare opp det Ingar har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var da et uhyre merkelig utsagn fra en som har oppfunnet begrepet "responsatferd", et helt eget uttrykk som ingen andre noensinne (?) har hørt om, for deretter å bruke det i den ene diskusjonen etter den andre om læring og hunde"dressur".

Litt avstand mellom liv og lære på flere plan?

Ja responsatferd fikk jeg fra professoren ved veterinærhøyskolen ..tror det var professor Fagerås eller noe slikt. Han kalte medfødte atferder som gjøkungen som kaster ut vertens egg og unger fra redet o.l. for "responsatferd" fordi responsen ble utløst av en trigger. Tilstedeværelse av egg og unger så det er ikke noe jeg har funnet på selv. Det står det mye om respons og atferd i læringspsykologien. Bare å lese.

Ellers har jeg jo blitt litt klokere etter hvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja responsatferd fikk jeg fra professoren ved veterinærhøyskolen ..tror det var professor Fagerås eller noe slikt. Han kalte medfødte atferder som gjøkungen som kaster ut vertens egg og unger fra redet o.l. for "responsatferd" fordi responsen ble utløst av en trigger. Tilstedeværelse av egg og unger så det er ikke noe jeg har funnet på selv. Det står det mye om respons og atferd i læringspsykologien. Bare å lese.

Ellers har jeg jo blitt litt klokere etter hvert...

Jeg ber ydmykt om unnskyldning i forkant - men nå er kverulanten vekket i meg.

Karine, Ida og Ingar jeg må, dessverre (?) få lov å påpeke et par ganske enkle fakta:

For at et begrep som består av to momenter skal gi mening (som "responsatferd") så må det på norsk skrives i 1 - ett - ord. Derfor skriver vi (som kan rettskriving) f eks "julenisse" (ikke jule nisse) "gåstol" (ikke gå stol, som jo ville vært en bydende setning hvor en stol fikk beskjed om å gå...), vi skriver "knekkebrød" (ikke knekke brød) - og altså, dersom begrepet skulle eksistert: RESPONSATFERD.

Selv om man kan google på de 2 ordene "respons" og "atferd" og få opp 10 sider med treff så betyr ikke det at responsatferd som begrep eksisterer. Forøvrig driver dere jo alle intenst for å få hunden til å respondere med en atferd på diverse stimuli - og det Ingar snakker om er altså atferd som oppstår INSTINKTIVT fordi en hund blir utsatt for et stimuli (en gjøk som ser andre egg/unger i reiret har et instinkt som sier at de må kastes ut, og responderer på det når stimuliene (egg/unger) er tilstede...).

Denne diskusjonen handler om (såvidt jeg kan begripe) hvorvidt man er lei av treningsdiskusjoner, og momentet om hvor vanskelig det er å kommunisere når vi legger ulikt innhold i uttrykk er kommet opp som et meget relevant punkt.

Jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å lese igjennom store deler av "treningstråden" hvor "responsatferd" første gang ble brukt her inne - og jeg synes fortsatt det er betimelig å påpeke at det er særs vanskelig å diskutere med folk som finner opp uttrykk ved behov...

Dersom noen av dere skulle ha informasjon om fagpersoner som bruker begrepet "responsatferd" og har en definisjon på dette som er forankret i virkeligheten, så er jeg veldig interessert i å høre mer om det.

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ber ydmykt om unnskyldning i forkant - men nå er kverulanten vekket i meg.

Karine, Ida og Ingar jeg må, dessverre (?) få lov å påpeke et par ganske enkle fakta:

For at et begrep som består av to momenter skal gi mening (som "responsatferd") så må det på norsk skrives i 1 - ett - ord. Derfor skriver vi (som kan rettskriving) f eks "julenisse" (ikke jule nisse) "gåstol" (ikke gå stol, som jo ville vært en bydende setning hvor en stol fikk beskjed om å gå...), vi skriver "knekkebrød" (ikke knekke brød) - og altså, dersom begrepet skulle eksistert: RESPONSATFERD.

Selv om man kan google på de 2 ordene "respons" og "atferd" og få opp 10 sider med treff så betyr ikke det at responsatferd som begrep eksisterer. Forøvrig driver dere jo alle intenst for å få hunden til å respondere med en atferd på diverse stimuli - og det Ingar snakker om er altså atferd som oppstår INSTINKTIVT fordi en hund blir utsatt for et stimuli (en gjøk som ser andre egg/unger i reiret har et instinkt som sier at de må kastes ut, og responderer på det når stimuliene (egg/unger) er tilstede...).

Denne diskusjonen handler om (såvidt jeg kan begripe) hvorvidt man er lei av treningsdiskusjoner, og momentet om hvor vanskelig det er å kommunisere når vi legger ulikt innhold i uttrykk er kommet opp som et meget relevant punkt.

Jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å lese igjennom store deler av "treningstråden" hvor "responsatferd" første gang ble brukt her inne - og jeg synes fortsatt det er betimelig å påpeke at det er særs vanskelig å diskutere med folk som finner opp uttrykk ved behov...

Dersom noen av dere skulle ha informasjon om fagpersoner som bruker begrepet "responsatferd" og har en definisjon på dette som er forankret i virkeligheten, så er jeg veldig interessert i å høre mer om det.

MVH/Lotta

Det var da voldsomt til storm i en vannbøtte? Som du ser , så er det en stund siden jeg brukte ordet nettopp fordi det ikke er definert slik jeg har brukt det. Jeg finner ikke begrepet i læringespykologien. Men jeg var på foredrag med nevnte professor og han brukte begrepet "responsatferd" som en forklaring. Jeg beklager det var feil bruk og feil ord og jeg burde ha skjønt at han ikke visste hva han snakket om. Det er godt du kommer inn og sette ting på rett plass her. Stå på.. vi trenger å bli holdt i ørene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da voldsomt til storm i en vannbøtte? Som du ser , så er det en stund siden jeg brukte ordet nettopp fordi det ikke er definert slik jeg har brukt det. Jeg finner ikke begrepet i læringespykologien. Men jeg var på foredrag med nevnte professor og han brukte begrepet "responsatferd" som en forklaring. Jeg beklager det var feil bruk og feil ord og jeg burde ha skjønt at han ikke visste hva han snakket om. Det er godt du kommer inn og sette ting på rett plass her. Stå på.. vi trenger å bli holdt i ørene :-)

Er det faste atferdsmønstre du snakker om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faste atferdsmønstre du snakker om?

Nei, han snakker om "instinkter"...

Forøvrig er jeg overhode ikke interessert i å holde noen i ørene - jeg påpeker ganske enkelt at det er utrolig merkelig at en debattant som finner det opportunt å "slå andre i hodet" med egenkomponerte uttrykk, gi inntrykk av å ha stor faglig tyngde og erfaring synes det er et problem at vi i en diskusjon ikke legger det samme innholdet i de begrepene som anvendes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faste atferdsmønstre du snakker om?

Ja det er vel det siden han brukte gjøkungens atferd som eksempel. Nå kan det vel hende han brukte ordet "responsatferd" som en forklaring ovenfor oss slik vi alle setter sammen ord og begreper for å belyse en ting. Men da ante jeg ikke at sammensatt så var det ikke noe definert begrep. Men det kommer alltidt noe godt ut av ting, så det har jeg lært nå.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han snakker om "instinkter"...

Forøvrig er jeg overhode ikke interessert i å holde noen i ørene - jeg påpeker ganske enkelt at det er utrolig merkelig at en debattant som finner det opportunt å "slå andre i hodet" med egenkomponerte uttrykk, gi inntrykk av å ha stor faglig tyngde og erfaring synes det er et problem at vi i en diskusjon ikke legger det samme innholdet i de begrepene som anvendes...

Jeg tror det er faste atferdsmønster han snakker om. At gjessene ruller egg inn i reiret sitt er en medfødt refleks. Under reflekstypen fasteatferdsmønster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel det siden han brukte gjøkungens atferd som eksempel. Nå kan det vel hende han brukte ordet "responsatferd" som en forklaring ovenfor oss slik vi alle setter sammen ord og begreper for å belyse en ting. Men da ante jeg ikke at sammensatt så var det ikke noe definert begrep. Men det kommer alltidt noe godt ut av ting, så det har jeg lært nå.. :huh:

:-D okej

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er faste atferdsmønster han snakker om. At gjessene ruller egg inn i reiret sitt er en medfødt refleks. Under reflekstypen fasteatferdsmønster.

Hva er instinkt da? Så vidt jeg husker fra den gangen jeg lærte om sånt (hele 2 år siden, vel og merke) så var instinkter medfødt atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er møkk lei...begge leire faktisk..jeg er lei de folka som fortsatt nekter å vedgå at klikkertrening virker og som om oppfører seg som om klikkertreneres suksess er en personlig fornærmelse eller bare velger å ignorere at noen gjør det skarpt. Å medgi at man har et valg når det kommer til korrigering av hund sitter langt inne og sannsynligheten for at man får et hoverende "dette kan jeg bedre enn deg lille venn" holdning og begrep som fòringsautomat og bokorm slengt etter seg er høy. Til tross for at man da er tredve år, vært aktiv med dyr hele livet, aldri har lest ut en klikkerbok og belønner med lek. Spesiellt den "det er en grunn til at vi sluttet med pølsedressur på 70 tallet" og "klikkertrening er forsåvidt intet nytt, been there done that" greia er så gjennomsiktig. Gjerne når det kommer fra folk på min alder omtrent :P

Noe som er minst like irriterende er den klikkertrenerene som prøver å frelse alt og alle og som batsant påstår at alle hunder kan klikkes til å bli Leo i Lp ringen uansett rase og utgangspunkt. Jeg hadde ei initiativløs, halvanorektisk blandingstipse med null lekelyst og jeg ga opp å klikkertrene den dama rimelig kjapt. Hun var rett og slett ikke særlig intressert i å jobbe..for noe. Hun hadde nok aldri blitt en bra arbeidshund uansett, men enkle ting som på plass,dekk og bli etc klarte jeg da fint å lære henne på den mer tradisjonelle måten. Dette var forøvrig en retriever og bc blanding så utgangspunktet burde vært der.

Men det er faktisk raser som tradisjonellt sett sjelden tar livet av seg for en ball og som gladelig velger bort all verdens delikatesser for en kjapp løpetur og at slike raser kan være mer krevende å trene med klikkertmetoder enn med tradisjonelle metoder har jeg ingen tvil om.Og svært få hunder får store psykiske problemer av et klyp i øret.

Å respektere andres valg (og gjerne medgi at man stort sett har et valg) synes vanskelig når det kommer til så følelserelaterte og personlige ting som metodevalg. Speisellt når ting har blitt så svart hvitt som pølsedressur/dyremishandling i mange diskusjoner. Jeg som klikkertrener har nærmest gitt opp å diskutere og forklare mitt eget metodevalg, men nå som flere og flere klikkertrenere begynner å få resultater,enkelte virkelig GODE resultater, å vise til i forskjellige grener med forskjellige raser så vel..i rest my case...det virker.Om andre velger å ta stilling til det eller å pipe videre i sin egen dur får bli opp til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særdeles enig med Loke. :P

Ukritisk misjonering og nedlatenhet er et onde, uansett hvilken leir det kommer fra - savner romslighet og mer respekt for den enkeltes valg.

Skjønner liksom ikke dette opphenget mange har med hvordan ANDRE trener sin hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig meg Loke jeg også :P.

Jeg har litt problemer med folk som misjonerer for eget syn på bakgrunn av at DE SELV har lyktes med akkurat denne metoden - gjerne basert på erfaring med EN hund... Jeg tror at uansett metodevalg i treningen, så er kluet at man må GJENNOMFØRE dem riktig for å lykkes. Man får ingen stjerne ved å klikkertrene dersom man ikke vet å bruke metoden, like lite som stjerner skapes ved å korrigere bikkja dersom man timer feil...

Jeg tror også at man må se an hunden sin litt mht hvilke metoder man bruker. Noen metoder ER faktisk kjappere og mer effektive enn andre, men passer kanskje ikke alltid til litt mer svake individer som ikke tåler en trøkk ?

Jeg tror alle - uavhengig av hvilken "leir" man bekjenner seg til - har godt av å utvide sin horisont og se litt andre folk og treningsmetoder i bruk, før man bastant sier at DETTE synes jeg ikke noe om.

Jeg har trent ganske aktivt med min yngste hund de siste årene - og vært på en del kurs (jeg må se ting i praksis jeg, og blir sjelden veldig klok av å lese bøker selv om jeg liksom skal være akademiker.... *urk*). Ett av kursene var basert mye på klikkerprinsipper, og at hunden ikke skulle ha fysiske påvirkninger fra fører eller figuranter. Dette fungerte svært dårlig på min hund, og i løpet av kursuka ble hun faktisk dårligere og dårligere på denne øvelsen som hun tidligere hadde vært ganske bra på. Dette funka supert på enkelte andre hunder, men altså ikke for min hund som altså må ha et litt annet opplegg (selv om jeg personlig likte filosofien og alt bak).

Etterhvert har jeg jo sett hva som fungerer best for min hund - og jeg mikser nok litt - bruker klikker på enkelte ting, men bruker også fysiske påvirkninger for å få til ting på best mulig måte ! Det fungerer utmerket synes jeg da...

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir en stemme til Loke jeg også!

Du sa akkurat det jeg går å tenker på.... og iblandt irriterer meg over.

Hvorfor skal man måtte "forklare" (div forsvare) sitt metode valg hele tiden? Selv så går mitt valg av metode i momenter og trening mye på følesen jeg har av den hunden.

Bare til å se på når jeg trener Kelpien v. Springeren i huset, hundene krever to forsjellige "Jeanette'er" om ikke jeg blir spaltet nok i hode mitt av det, skal jeg måtte stå å forklare hvorfor hver eneste gang?!

Nei, jeg har blandet meg inn i slike diskjusjoner ved ett par annledninger og fort meldt meg ut igjen. Hos meg går hundetrening på føleser og kjent skap. Når folk ringer og spørr om råd så gir jeg ikke det over tlf uten at jeg først har sett hunden: Da velger jeg metode. (kan være jeg er litt sær :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er møkk lei...begge leire faktisk..jeg er lei de folka som fortsatt nekter å vedgå at klikkertrening virker og som om oppfører seg som om klikkertreneres suksess er en personlig fornærmelse eller bare velger å ignorere at noen gjør det skarpt. Å medgi at man har et valg når det kommer til korrigering av hund sitter langt inne og sannsynligheten for at man får et hoverende "dette kan jeg bedre enn deg lille venn" holdning og begrep som fòringsautomat og bokorm slengt etter seg er høy. Til tross for at man da er tredve år, vært aktiv med dyr hele livet, aldri har lest ut en klikkerbok og belønner med lek. Spesiellt den "det er en grunn til at vi sluttet med pølsedressur på 70 tallet" og "klikkertrening er forsåvidt intet nytt, been there done that" greia er så gjennomsiktig. Gjerne når det kommer fra folk på min alder omtrent :P

Kan ikke si meg mer enig!

Noe som er minst like irriterende er den klikkertrenerene som prøver å frelse alt og alle og som batsant påstår at alle hunder kan klikkes til å bli Leo i Lp ringen uansett rase og utgangspunkt. Jeg hadde ei initiativløs, halvanorektisk blandingstipse med null lekelyst og jeg ga opp å klikkertrene den dama rimelig kjapt. Hun var rett og slett ikke særlig intressert i å jobbe..for noe. Hun hadde nok aldri blitt en bra arbeidshund uansett, men enkle ting som på plass,dekk og bli etc klarte jeg da fint å lære henne på den mer tradisjonelle måten. Dette var forøvrig en retriever og bc blanding så utgangspunktet burde vært der.

Men det er faktisk raser som tradisjonellt sett sjelden tar livet av seg for en ball og som gladelig velger bort all verdens delikatesser for en kjapp løpetur og at slike raser kan være mer krevende å trene med klikkertmetoder enn med tradisjonelle metoder har jeg ingen tvil om.Og svært få hunder får store psykiske problemer av et klyp i øret.

Frelsingen kan jeg klare meg uten! Jeg blir kvalm av det og den er årsaken til jeg holder meg litt unna.

Å respektere andres valg (og gjerne medgi at man stort sett har et valg) synes vanskelig når det kommer til så følelserelaterte og personlige ting som metodevalg. Speisellt når ting har blitt så svart hvitt som pølsedressur/dyremishandling i mange diskusjoner. Jeg som klikkertrener har nærmest gitt opp å diskutere og forklare mitt eget metodevalg, men nå som flere og flere klikkertrenere begynner å få resultater,enkelte virkelig GODE resultater, å vise til i forskjellige grener med forskjellige raser så vel..i rest my case...det virker.Om andre velger å ta stilling til det eller å pipe videre i sin egen dur får bli opp til dem.

Igjen, kunne ikke vært mer enig. Men Anette, hvem har gjort det virkelig bra med rene klikkerhunder? Er sikker på at noen kommer til å bevise at det går ann å klikke seg til stor suksee, men pr i dag? Nå spør jeg av ren nysgjerrighet.

Personlig kjenner jeg at blir uten ord, når jeg må forsvare meg. Jeg blir usikker og litt engstlig. For uannsett hva jeg sier, så blir det galt. De aller fleste nekter å se at vi holder på med individer, for noen passer det med sort/hvitt, andre må ha valgmuligheter. Det kommer jeg til å stå for til den dagen det står elghunder på pallen i alle grener, i høyste klasse , uannsett metode :P Jeg låser meg ikke i en metode, jeg er åpen for det meste. Jeg er villig til å putte mye i min treningskoffort. Ikke sikkert jeg bruker det på denne hunden, men kanskje jeg møter på noe hos en annen hund jeg kan bruke det på.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si meg mer enig!

Frelsingen kan jeg klare meg uten! Jeg blir kvalm av det og den er årsaken til jeg holder meg litt unna.

Igjen, kunne ikke vært mer enig. Men Anette, hvem har gjort det virkelig bra med rene klikkerhunder? Er sikker på at noen kommer til å bevise at det går ann å klikke seg til stor suksee, men pr i dag? Nå spør jeg av ren nysgjerrighet.

Personlig kjenner jeg at blir uten ord, når jeg må forsvare meg. Jeg blir usikker og litt engstlig. For uannsett hva jeg sier, så blir det galt. De aller fleste nekter å se at vi holder på med individer, for noen passer det med sort/hvitt, andre må ha valgmuligheter. Det kommer jeg til å stå for til den dagen det står elghunder på pallen i alle grener, i høyste klasse , uannsett metode :P Jeg låser meg ikke i en metode, jeg er åpen for det meste. Jeg er villig til å putte mye i min treningskoffort. Ikke sikkert jeg bruker det på denne hunden, men kanskje jeg møter på noe hos en annen hund jeg kan bruke det på.

Mvh

Margrete

---

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øh? Kanskje du kan forklare nærmere? Skal ikke ta igjen :)

forresten Anette, så kom jeg til å tenke på at Cecilie Kjøste har gjort det veldig bra i bruks.

He he.. ja jeg skrev et innlegg som kom helt galt ut og slik kunne det ikke se ut Det så jeg ikke før jeg hadde sent det. Men siden du spør, så ønske jeg svar fra deg. Det jeg etterlyser er en seriøs forklaring på hva som menes med ulike metoder..ulike verktøy, rikholdig verktøykiste ol. Det har jeg ikke sett noen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he.. ja jeg skrev et innlegg som kom helt galt ut og slik kunne det ikke se ut Det så jeg ikke før jeg hadde sent det. Men siden du spør, så ønske jeg svar fra deg. Det jeg etterlyser er en seriøs forklaring på hva som menes med ulike metoder..ulike verktøy, rikholdig verktøykiste ol. Det har jeg ikke sett noen til.

Usj nå er det du ekkel. Metoder slik du mener det er kun de to vi har, negativ eller positiv. Så langt er vi enige. Det jeg mener med metoder, som helt sikkert misforståes, er hvordan vi velger å kjøre en innlæring. Ta neseprøven som et eksempel. Her finnes det veldig mange forskjellig "metoder", det kan vi vel enes om. Så haugen kan funke på en hund, mens søke i høyt gress en annen, bruke forskjellige gjennstander en tredje, eller gjøre som jeg oppdaget nå, bruke godbiter (som forøvrig vi har lykkes veldig godt med) Så her har vi altså fem forskjellige muligheter. Ikke alt passer til samme hund. En apporteringsvillig hund trenger kanskje å roe ned søket, slik at ikke neseprøvene spruter.

Det jeg prøver å komme frem til er at det finnes mange forskjellige måter å komme frem til løsning på et eventuelt problem. Alle har sin erfaring, og jeg liker å lytte, tenke, bruke/forkaste, men alt blir lagret på min harddisk (verktøy kasse).

Var det seriøst nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Anette, hvem har gjort det virkelig bra med rene klikkerhunder? Er sikker på at noen kommer til å bevise at det går ann å klikke seg til stor suksee, men pr i dag? Nå spør jeg av ren nysgjerrighet.

Mvh

Margrete

Nå har jeg svart deg halveis på msn men kan prøve å utrykke meg klarere og enklere. Neida, rene klikkerhunder som aldri har blitt korrigert eller ledet på en eneste øvelse er det ikke så mange av enda, til det er klikking for ferskt. De fleste er crossoverhunder fra crossovertrenere. Tilmed Loke er jo en crossoverhund da han tidligere har hatt noen ikke fullt så klikkerske eiere, men hvis jeg noensinne skulle komme til å oppnå gode resultater med han så nøler jeg ikke et sekund med å kalle han en klikkerhund. Står vi på pallen i 2009 så er det ikke fordi han ble slengt i bakken av en tidligere eier i 2005.Men det var uansett ikke poenget om hunden var klikkertrent rent eller ikke..(altså aldri noen sinne var blitt lokket eller ledet under innlæringen), alle som har lært seg noe vet at det man lærer seg selv sitter bedre enn det som har blitt en fortalt så der hersker det vel stort sett en slags enighet i diskusjoner.Det er fraværet av positiv straff som er diskusjonens kjerne og som er det de fleste ikke klikkere reagerer negativt på.Det er det som liksom ikke skal være mulig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj nå er det du ekkel. Metoder slik du mener det er kun de to vi har, negativ eller positiv. Så langt er vi enige. Det jeg mener med metoder, som helt sikkert misforståes, er hvordan vi velger å kjøre en innlæring. Ta neseprøven som et eksempel. Her finnes det veldig mange forskjellig "metoder", det kan vi vel enes om. Så haugen kan funke på en hund, mens søke i høyt gress en annen, bruke forskjellige gjennstander en tredje, eller gjøre som jeg oppdaget nå, bruke godbiter (som forøvrig vi har lykkes veldig godt med) Så her har vi altså fem forskjellige muligheter. Ikke alt passer til samme hund. En apporteringsvillig hund trenger kanskje å roe ned søket, slik at ikke neseprøvene spruter.

Det jeg prøver å komme frem til er at det finnes mange forskjellige måter å komme frem til løsning på et eventuelt problem. Alle har sin erfaring, og jeg liker å lytte, tenke, bruke/forkaste, men alt blir lagret på min harddisk (verktøy kasse).

Var det seriøst nok :)

.Jada jeg er ening med deg og ante nok hva du kom til å svare.. To læringsfilosofier og ulike "metoder" innen hver av dem. Kan vi si det slik tro?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...