Gå til innhold
Hundesonen.no

Lei av å diskutere treningsmetoder?


Elisabeth

Recommended Posts

Å nå forstår jeg hvorfor jeg har blitt helt hekta på turorientering. Spretter rundt i skauen på jakt etter Ola . Dilt poster, så den røde tornadoen ikke får verken søkstrening (det tar jeg meg av ;) ) eller andre treningsøkter i skogen. Men mosjon får hun! Men som en selverklært ekspert på å rote seg bort i skogen selv med kart, må jeg si at kartet veldig ofte ikke stemmer med terrenget. Særlig ikke hvis man holder det opp ned. Takk for en morsom tråd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var da et uhyre merkelig utsagn fra en som har oppfunnet begrepet "responsatferd", et helt eget uttrykk som ingen andre noensinne (?) har hørt om, for deretter å bruke det i den ene diskusjonen etter den andre om læring og hunde"dressur".

Litt avstand mellom liv og lære på flere plan?

Det er nok en annen atferdsviter som må få æren for begrepet responsatferd. Æres den som æres bør, vet du. Ellers er det et knakanes godt begrep og betyr bare den atferden som følger som direkte respons på noe. en instruks for eksempel. Atferdssanalysen er ikke så vanskelig, men har et sett med begreper som gjør det lettere å være presis i omtale av sammenhenger som i tradisjonell psykologi er omtalt i difuse ordelag. Puh, ble litt seriøs likavel, jeg. ikke for det, jeg lærer mye av treningsdiskusjoner, jeg. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok en annen atferdsviter som må få æren for begrepet responsatferd. Æres den som æres bør, vet du. Ellers er det et knakanes godt begrep og betyr bare den atferden som følger som direkte respons på noe. en instruks for eksempel. Atferdssanalysen er ikke så vanskelig, men har et sett med begreper som gjør det lettere å være presis i omtale av sammenhenger som i tradisjonell psykologi er omtalt i difuse ordelag. Puh, ble litt seriøs likavel, jeg. ikke for det, jeg lærer mye av treningsdiskusjoner, jeg. :rolleyes:

Jeg lurer på om Lotta tror at Ingar har funnet på dette fordi Ingar skriver det i ett ord. Hvis man søker på det med mellomrom mellom altså "respons atferd" får man opp flere relevante resultater, hvis man derimot søker på responsatferd, får man bare opp det Ingar har skrevet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette var da et uhyre merkelig utsagn fra en som har oppfunnet begrepet "responsatferd", et helt eget uttrykk som ingen andre noensinne (?) har hørt om, for deretter å bruke det i den ene diskusjonen etter den andre om læring og hunde"dressur".

Litt avstand mellom liv og lære på flere plan?

Ja responsatferd fikk jeg fra professoren ved veterinærhøyskolen ..tror det var professor Fagerås eller noe slikt. Han kalte medfødte atferder som gjøkungen som kaster ut vertens egg og unger fra redet o.l. for "responsatferd" fordi responsen ble utløst av en trigger. Tilstedeværelse av egg og unger så det er ikke noe jeg har funnet på selv. Det står det mye om respons og atferd i læringspsykologien. Bare å lese.

Ellers har jeg jo blitt litt klokere etter hvert...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja responsatferd fikk jeg fra professoren ved veterinærhøyskolen ..tror det var professor Fagerås eller noe slikt. Han kalte medfødte atferder som gjøkungen som kaster ut vertens egg og unger fra redet o.l. for "responsatferd" fordi responsen ble utløst av en trigger. Tilstedeværelse av egg og unger så det er ikke noe jeg har funnet på selv. Det står det mye om respons og atferd i læringspsykologien. Bare å lese.

Ellers har jeg jo blitt litt klokere etter hvert...

Jeg ber ydmykt om unnskyldning i forkant - men nå er kverulanten vekket i meg.

Karine, Ida og Ingar jeg må, dessverre (?) få lov å påpeke et par ganske enkle fakta:

For at et begrep som består av to momenter skal gi mening (som "responsatferd") så må det på norsk skrives i 1 - ett - ord. Derfor skriver vi (som kan rettskriving) f eks "julenisse" (ikke jule nisse) "gåstol" (ikke gå stol, som jo ville vært en bydende setning hvor en stol fikk beskjed om å gå...), vi skriver "knekkebrød" (ikke knekke brød) - og altså, dersom begrepet skulle eksistert: RESPONSATFERD.

Selv om man kan google på de 2 ordene "respons" og "atferd" og få opp 10 sider med treff så betyr ikke det at responsatferd som begrep eksisterer. Forøvrig driver dere jo alle intenst for å få hunden til å respondere med en atferd på diverse stimuli - og det Ingar snakker om er altså atferd som oppstår INSTINKTIVT fordi en hund blir utsatt for et stimuli (en gjøk som ser andre egg/unger i reiret har et instinkt som sier at de må kastes ut, og responderer på det når stimuliene (egg/unger) er tilstede...).

Denne diskusjonen handler om (såvidt jeg kan begripe) hvorvidt man er lei av treningsdiskusjoner, og momentet om hvor vanskelig det er å kommunisere når vi legger ulikt innhold i uttrykk er kommet opp som et meget relevant punkt.

Jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å lese igjennom store deler av "treningstråden" hvor "responsatferd" første gang ble brukt her inne - og jeg synes fortsatt det er betimelig å påpeke at det er særs vanskelig å diskutere med folk som finner opp uttrykk ved behov...

Dersom noen av dere skulle ha informasjon om fagpersoner som bruker begrepet "responsatferd" og har en definisjon på dette som er forankret i virkeligheten, så er jeg veldig interessert i å høre mer om det.

MVH/Lotta

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ber ydmykt om unnskyldning i forkant - men nå er kverulanten vekket i meg.

Karine, Ida og Ingar jeg må, dessverre (?) få lov å påpeke et par ganske enkle fakta:

For at et begrep som består av to momenter skal gi mening (som "responsatferd") så må det på norsk skrives i 1 - ett - ord. Derfor skriver vi (som kan rettskriving) f eks "julenisse" (ikke jule nisse) "gåstol" (ikke gå stol, som jo ville vært en bydende setning hvor en stol fikk beskjed om å gå...), vi skriver "knekkebrød" (ikke knekke brød) - og altså, dersom begrepet skulle eksistert: RESPONSATFERD.

Selv om man kan google på de 2 ordene "respons" og "atferd" og få opp 10 sider med treff så betyr ikke det at responsatferd som begrep eksisterer. Forøvrig driver dere jo alle intenst for å få hunden til å respondere med en atferd på diverse stimuli - og det Ingar snakker om er altså atferd som oppstår INSTINKTIVT fordi en hund blir utsatt for et stimuli (en gjøk som ser andre egg/unger i reiret har et instinkt som sier at de må kastes ut, og responderer på det når stimuliene (egg/unger) er tilstede...).

Denne diskusjonen handler om (såvidt jeg kan begripe) hvorvidt man er lei av treningsdiskusjoner, og momentet om hvor vanskelig det er å kommunisere når vi legger ulikt innhold i uttrykk er kommet opp som et meget relevant punkt.

Jeg har hatt den tvilsomme fornøyelsen av å lese igjennom store deler av "treningstråden" hvor "responsatferd" første gang ble brukt her inne - og jeg synes fortsatt det er betimelig å påpeke at det er særs vanskelig å diskutere med folk som finner opp uttrykk ved behov...

Dersom noen av dere skulle ha informasjon om fagpersoner som bruker begrepet "responsatferd" og har en definisjon på dette som er forankret i virkeligheten, så er jeg veldig interessert i å høre mer om det.

MVH/Lotta

Det var da voldsomt til storm i en vannbøtte? Som du ser , så er det en stund siden jeg brukte ordet nettopp fordi det ikke er definert slik jeg har brukt det. Jeg finner ikke begrepet i læringespykologien. Men jeg var på foredrag med nevnte professor og han brukte begrepet "responsatferd" som en forklaring. Jeg beklager det var feil bruk og feil ord og jeg burde ha skjønt at han ikke visste hva han snakket om. Det er godt du kommer inn og sette ting på rett plass her. Stå på.. vi trenger å bli holdt i ørene :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var da voldsomt til storm i en vannbøtte? Som du ser , så er det en stund siden jeg brukte ordet nettopp fordi det ikke er definert slik jeg har brukt det. Jeg finner ikke begrepet i læringespykologien. Men jeg var på foredrag med nevnte professor og han brukte begrepet "responsatferd" som en forklaring. Jeg beklager det var feil bruk og feil ord og jeg burde ha skjønt at han ikke visste hva han snakket om. Det er godt du kommer inn og sette ting på rett plass her. Stå på.. vi trenger å bli holdt i ørene :-)

Er det faste atferdsmønstre du snakker om?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faste atferdsmønstre du snakker om?

Nei, han snakker om "instinkter"...

Forøvrig er jeg overhode ikke interessert i å holde noen i ørene - jeg påpeker ganske enkelt at det er utrolig merkelig at en debattant som finner det opportunt å "slå andre i hodet" med egenkomponerte uttrykk, gi inntrykk av å ha stor faglig tyngde og erfaring synes det er et problem at vi i en diskusjon ikke legger det samme innholdet i de begrepene som anvendes...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det faste atferdsmønstre du snakker om?

Ja det er vel det siden han brukte gjøkungens atferd som eksempel. Nå kan det vel hende han brukte ordet "responsatferd" som en forklaring ovenfor oss slik vi alle setter sammen ord og begreper for å belyse en ting. Men da ante jeg ikke at sammensatt så var det ikke noe definert begrep. Men det kommer alltidt noe godt ut av ting, så det har jeg lært nå.. :huh:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, han snakker om "instinkter"...

Forøvrig er jeg overhode ikke interessert i å holde noen i ørene - jeg påpeker ganske enkelt at det er utrolig merkelig at en debattant som finner det opportunt å "slå andre i hodet" med egenkomponerte uttrykk, gi inntrykk av å ha stor faglig tyngde og erfaring synes det er et problem at vi i en diskusjon ikke legger det samme innholdet i de begrepene som anvendes...

Jeg tror det er faste atferdsmønster han snakker om. At gjessene ruller egg inn i reiret sitt er en medfødt refleks. Under reflekstypen fasteatferdsmønster.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det er vel det siden han brukte gjøkungens atferd som eksempel. Nå kan det vel hende han brukte ordet "responsatferd" som en forklaring ovenfor oss slik vi alle setter sammen ord og begreper for å belyse en ting. Men da ante jeg ikke at sammensatt så var det ikke noe definert begrep. Men det kommer alltidt noe godt ut av ting, så det har jeg lært nå.. :huh:

:-D okej

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er faste atferdsmønster han snakker om. At gjessene ruller egg inn i reiret sitt er en medfødt refleks. Under reflekstypen fasteatferdsmønster.

Hva er instinkt da? Så vidt jeg husker fra den gangen jeg lærte om sånt (hele 2 år siden, vel og merke) så var instinkter medfødt atferd?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er møkk lei...begge leire faktisk..jeg er lei de folka som fortsatt nekter å vedgå at klikkertrening virker og som om oppfører seg som om klikkertreneres suksess er en personlig fornærmelse eller bare velger å ignorere at noen gjør det skarpt. Å medgi at man har et valg når det kommer til korrigering av hund sitter langt inne og sannsynligheten for at man får et hoverende "dette kan jeg bedre enn deg lille venn" holdning og begrep som fòringsautomat og bokorm slengt etter seg er høy. Til tross for at man da er tredve år, vært aktiv med dyr hele livet, aldri har lest ut en klikkerbok og belønner med lek. Spesiellt den "det er en grunn til at vi sluttet med pølsedressur på 70 tallet" og "klikkertrening er forsåvidt intet nytt, been there done that" greia er så gjennomsiktig. Gjerne når det kommer fra folk på min alder omtrent :P

Noe som er minst like irriterende er den klikkertrenerene som prøver å frelse alt og alle og som batsant påstår at alle hunder kan klikkes til å bli Leo i Lp ringen uansett rase og utgangspunkt. Jeg hadde ei initiativløs, halvanorektisk blandingstipse med null lekelyst og jeg ga opp å klikkertrene den dama rimelig kjapt. Hun var rett og slett ikke særlig intressert i å jobbe..for noe. Hun hadde nok aldri blitt en bra arbeidshund uansett, men enkle ting som på plass,dekk og bli etc klarte jeg da fint å lære henne på den mer tradisjonelle måten. Dette var forøvrig en retriever og bc blanding så utgangspunktet burde vært der.

Men det er faktisk raser som tradisjonellt sett sjelden tar livet av seg for en ball og som gladelig velger bort all verdens delikatesser for en kjapp løpetur og at slike raser kan være mer krevende å trene med klikkertmetoder enn med tradisjonelle metoder har jeg ingen tvil om.Og svært få hunder får store psykiske problemer av et klyp i øret.

Å respektere andres valg (og gjerne medgi at man stort sett har et valg) synes vanskelig når det kommer til så følelserelaterte og personlige ting som metodevalg. Speisellt når ting har blitt så svart hvitt som pølsedressur/dyremishandling i mange diskusjoner. Jeg som klikkertrener har nærmest gitt opp å diskutere og forklare mitt eget metodevalg, men nå som flere og flere klikkertrenere begynner å få resultater,enkelte virkelig GODE resultater, å vise til i forskjellige grener med forskjellige raser så vel..i rest my case...det virker.Om andre velger å ta stilling til det eller å pipe videre i sin egen dur får bli opp til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Særdeles enig med Loke. :P

Ukritisk misjonering og nedlatenhet er et onde, uansett hvilken leir det kommer fra - savner romslighet og mer respekt for den enkeltes valg.

Skjønner liksom ikke dette opphenget mange har med hvordan ANDRE trener sin hund...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er helt enig meg Loke jeg også :P.

Jeg har litt problemer med folk som misjonerer for eget syn på bakgrunn av at DE SELV har lyktes med akkurat denne metoden - gjerne basert på erfaring med EN hund... Jeg tror at uansett metodevalg i treningen, så er kluet at man må GJENNOMFØRE dem riktig for å lykkes. Man får ingen stjerne ved å klikkertrene dersom man ikke vet å bruke metoden, like lite som stjerner skapes ved å korrigere bikkja dersom man timer feil...

Jeg tror også at man må se an hunden sin litt mht hvilke metoder man bruker. Noen metoder ER faktisk kjappere og mer effektive enn andre, men passer kanskje ikke alltid til litt mer svake individer som ikke tåler en trøkk ?

Jeg tror alle - uavhengig av hvilken "leir" man bekjenner seg til - har godt av å utvide sin horisont og se litt andre folk og treningsmetoder i bruk, før man bastant sier at DETTE synes jeg ikke noe om.

Jeg har trent ganske aktivt med min yngste hund de siste årene - og vært på en del kurs (jeg må se ting i praksis jeg, og blir sjelden veldig klok av å lese bøker selv om jeg liksom skal være akademiker.... *urk*). Ett av kursene var basert mye på klikkerprinsipper, og at hunden ikke skulle ha fysiske påvirkninger fra fører eller figuranter. Dette fungerte svært dårlig på min hund, og i løpet av kursuka ble hun faktisk dårligere og dårligere på denne øvelsen som hun tidligere hadde vært ganske bra på. Dette funka supert på enkelte andre hunder, men altså ikke for min hund som altså må ha et litt annet opplegg (selv om jeg personlig likte filosofien og alt bak).

Etterhvert har jeg jo sett hva som fungerer best for min hund - og jeg mikser nok litt - bruker klikker på enkelte ting, men bruker også fysiske påvirkninger for å få til ting på best mulig måte ! Det fungerer utmerket synes jeg da...

Siri

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir en stemme til Loke jeg også!

Du sa akkurat det jeg går å tenker på.... og iblandt irriterer meg over.

Hvorfor skal man måtte "forklare" (div forsvare) sitt metode valg hele tiden? Selv så går mitt valg av metode i momenter og trening mye på følesen jeg har av den hunden.

Bare til å se på når jeg trener Kelpien v. Springeren i huset, hundene krever to forsjellige "Jeanette'er" om ikke jeg blir spaltet nok i hode mitt av det, skal jeg måtte stå å forklare hvorfor hver eneste gang?!

Nei, jeg har blandet meg inn i slike diskjusjoner ved ett par annledninger og fort meldt meg ut igjen. Hos meg går hundetrening på føleser og kjent skap. Når folk ringer og spørr om råd så gir jeg ikke det over tlf uten at jeg først har sett hunden: Da velger jeg metode. (kan være jeg er litt sær :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er møkk lei...begge leire faktisk..jeg er lei de folka som fortsatt nekter å vedgå at klikkertrening virker og som om oppfører seg som om klikkertreneres suksess er en personlig fornærmelse eller bare velger å ignorere at noen gjør det skarpt. Å medgi at man har et valg når det kommer til korrigering av hund sitter langt inne og sannsynligheten for at man får et hoverende "dette kan jeg bedre enn deg lille venn" holdning og begrep som fòringsautomat og bokorm slengt etter seg er høy. Til tross for at man da er tredve år, vært aktiv med dyr hele livet, aldri har lest ut en klikkerbok og belønner med lek. Spesiellt den "det er en grunn til at vi sluttet med pølsedressur på 70 tallet" og "klikkertrening er forsåvidt intet nytt, been there done that" greia er så gjennomsiktig. Gjerne når det kommer fra folk på min alder omtrent :P

Kan ikke si meg mer enig!

Noe som er minst like irriterende er den klikkertrenerene som prøver å frelse alt og alle og som batsant påstår at alle hunder kan klikkes til å bli Leo i Lp ringen uansett rase og utgangspunkt. Jeg hadde ei initiativløs, halvanorektisk blandingstipse med null lekelyst og jeg ga opp å klikkertrene den dama rimelig kjapt. Hun var rett og slett ikke særlig intressert i å jobbe..for noe. Hun hadde nok aldri blitt en bra arbeidshund uansett, men enkle ting som på plass,dekk og bli etc klarte jeg da fint å lære henne på den mer tradisjonelle måten. Dette var forøvrig en retriever og bc blanding så utgangspunktet burde vært der.

Men det er faktisk raser som tradisjonellt sett sjelden tar livet av seg for en ball og som gladelig velger bort all verdens delikatesser for en kjapp løpetur og at slike raser kan være mer krevende å trene med klikkertmetoder enn med tradisjonelle metoder har jeg ingen tvil om.Og svært få hunder får store psykiske problemer av et klyp i øret.

Frelsingen kan jeg klare meg uten! Jeg blir kvalm av det og den er årsaken til jeg holder meg litt unna.

Å respektere andres valg (og gjerne medgi at man stort sett har et valg) synes vanskelig når det kommer til så følelserelaterte og personlige ting som metodevalg. Speisellt når ting har blitt så svart hvitt som pølsedressur/dyremishandling i mange diskusjoner. Jeg som klikkertrener har nærmest gitt opp å diskutere og forklare mitt eget metodevalg, men nå som flere og flere klikkertrenere begynner å få resultater,enkelte virkelig GODE resultater, å vise til i forskjellige grener med forskjellige raser så vel..i rest my case...det virker.Om andre velger å ta stilling til det eller å pipe videre i sin egen dur får bli opp til dem.

Igjen, kunne ikke vært mer enig. Men Anette, hvem har gjort det virkelig bra med rene klikkerhunder? Er sikker på at noen kommer til å bevise at det går ann å klikke seg til stor suksee, men pr i dag? Nå spør jeg av ren nysgjerrighet.

Personlig kjenner jeg at blir uten ord, når jeg må forsvare meg. Jeg blir usikker og litt engstlig. For uannsett hva jeg sier, så blir det galt. De aller fleste nekter å se at vi holder på med individer, for noen passer det med sort/hvitt, andre må ha valgmuligheter. Det kommer jeg til å stå for til den dagen det står elghunder på pallen i alle grener, i høyste klasse , uannsett metode :P Jeg låser meg ikke i en metode, jeg er åpen for det meste. Jeg er villig til å putte mye i min treningskoffort. Ikke sikkert jeg bruker det på denne hunden, men kanskje jeg møter på noe hos en annen hund jeg kan bruke det på.

Mvh

Margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan ikke si meg mer enig!

Frelsingen kan jeg klare meg uten! Jeg blir kvalm av det og den er årsaken til jeg holder meg litt unna.

Igjen, kunne ikke vært mer enig. Men Anette, hvem har gjort det virkelig bra med rene klikkerhunder? Er sikker på at noen kommer til å bevise at det går ann å klikke seg til stor suksee, men pr i dag? Nå spør jeg av ren nysgjerrighet.

Personlig kjenner jeg at blir uten ord, når jeg må forsvare meg. Jeg blir usikker og litt engstlig. For uannsett hva jeg sier, så blir det galt. De aller fleste nekter å se at vi holder på med individer, for noen passer det med sort/hvitt, andre må ha valgmuligheter. Det kommer jeg til å stå for til den dagen det står elghunder på pallen i alle grener, i høyste klasse , uannsett metode :P Jeg låser meg ikke i en metode, jeg er åpen for det meste. Jeg er villig til å putte mye i min treningskoffort. Ikke sikkert jeg bruker det på denne hunden, men kanskje jeg møter på noe hos en annen hund jeg kan bruke det på.

Mvh

Margrete

---

Lenke til kommentar
Del på andre sider

øh? Kanskje du kan forklare nærmere? Skal ikke ta igjen :)

forresten Anette, så kom jeg til å tenke på at Cecilie Kjøste har gjort det veldig bra i bruks.

He he.. ja jeg skrev et innlegg som kom helt galt ut og slik kunne det ikke se ut Det så jeg ikke før jeg hadde sent det. Men siden du spør, så ønske jeg svar fra deg. Det jeg etterlyser er en seriøs forklaring på hva som menes med ulike metoder..ulike verktøy, rikholdig verktøykiste ol. Det har jeg ikke sett noen til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

He he.. ja jeg skrev et innlegg som kom helt galt ut og slik kunne det ikke se ut Det så jeg ikke før jeg hadde sent det. Men siden du spør, så ønske jeg svar fra deg. Det jeg etterlyser er en seriøs forklaring på hva som menes med ulike metoder..ulike verktøy, rikholdig verktøykiste ol. Det har jeg ikke sett noen til.

Usj nå er det du ekkel. Metoder slik du mener det er kun de to vi har, negativ eller positiv. Så langt er vi enige. Det jeg mener med metoder, som helt sikkert misforståes, er hvordan vi velger å kjøre en innlæring. Ta neseprøven som et eksempel. Her finnes det veldig mange forskjellig "metoder", det kan vi vel enes om. Så haugen kan funke på en hund, mens søke i høyt gress en annen, bruke forskjellige gjennstander en tredje, eller gjøre som jeg oppdaget nå, bruke godbiter (som forøvrig vi har lykkes veldig godt med) Så her har vi altså fem forskjellige muligheter. Ikke alt passer til samme hund. En apporteringsvillig hund trenger kanskje å roe ned søket, slik at ikke neseprøvene spruter.

Det jeg prøver å komme frem til er at det finnes mange forskjellige måter å komme frem til løsning på et eventuelt problem. Alle har sin erfaring, og jeg liker å lytte, tenke, bruke/forkaste, men alt blir lagret på min harddisk (verktøy kasse).

Var det seriøst nok :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men Anette, hvem har gjort det virkelig bra med rene klikkerhunder? Er sikker på at noen kommer til å bevise at det går ann å klikke seg til stor suksee, men pr i dag? Nå spør jeg av ren nysgjerrighet.

Mvh

Margrete

Nå har jeg svart deg halveis på msn men kan prøve å utrykke meg klarere og enklere. Neida, rene klikkerhunder som aldri har blitt korrigert eller ledet på en eneste øvelse er det ikke så mange av enda, til det er klikking for ferskt. De fleste er crossoverhunder fra crossovertrenere. Tilmed Loke er jo en crossoverhund da han tidligere har hatt noen ikke fullt så klikkerske eiere, men hvis jeg noensinne skulle komme til å oppnå gode resultater med han så nøler jeg ikke et sekund med å kalle han en klikkerhund. Står vi på pallen i 2009 så er det ikke fordi han ble slengt i bakken av en tidligere eier i 2005.Men det var uansett ikke poenget om hunden var klikkertrent rent eller ikke..(altså aldri noen sinne var blitt lokket eller ledet under innlæringen), alle som har lært seg noe vet at det man lærer seg selv sitter bedre enn det som har blitt en fortalt så der hersker det vel stort sett en slags enighet i diskusjoner.Det er fraværet av positiv straff som er diskusjonens kjerne og som er det de fleste ikke klikkere reagerer negativt på.Det er det som liksom ikke skal være mulig...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Usj nå er det du ekkel. Metoder slik du mener det er kun de to vi har, negativ eller positiv. Så langt er vi enige. Det jeg mener med metoder, som helt sikkert misforståes, er hvordan vi velger å kjøre en innlæring. Ta neseprøven som et eksempel. Her finnes det veldig mange forskjellig "metoder", det kan vi vel enes om. Så haugen kan funke på en hund, mens søke i høyt gress en annen, bruke forskjellige gjennstander en tredje, eller gjøre som jeg oppdaget nå, bruke godbiter (som forøvrig vi har lykkes veldig godt med) Så her har vi altså fem forskjellige muligheter. Ikke alt passer til samme hund. En apporteringsvillig hund trenger kanskje å roe ned søket, slik at ikke neseprøvene spruter.

Det jeg prøver å komme frem til er at det finnes mange forskjellige måter å komme frem til løsning på et eventuelt problem. Alle har sin erfaring, og jeg liker å lytte, tenke, bruke/forkaste, men alt blir lagret på min harddisk (verktøy kasse).

Var det seriøst nok :)

.Jada jeg er ening med deg og ante nok hva du kom til å svare.. To læringsfilosofier og ulike "metoder" innen hver av dem. Kan vi si det slik tro?
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...