Gå til innhold
Hundesonen.no

Bruk av kommandoer under trening


Ingvild

Recommended Posts

I hvor stor grad bruker du kommandoer når du trener? Bruker du bare kommandoer, eller belønner du nesten kun for frivillig atferd?

Tenker på lydighetstrening nå.

på hver ting jeg ber hunden gjøre :) Men rosen spares det godt på. Den skal være belønning, ikke dilledallespråk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg belønner frivillige ting, men gir kommandoer også..

Skal jeg f.eks trene dekk under marsj klikker jeg opp frivillig dekk først, for da er det mer sannsynlig at hun tilbyr dekk under baklengsmarsjen. Men, jeg kan si dekk i andre sammenhenger og da legger hun seg jo, hun kan kommandoen. Så det er vel litt begge deler kanskje?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvor stor grad bruker du kommandoer når du trener? Bruker du bare kommandoer, eller belønner du nesten kun for frivillig atferd?

Tenker på lydighetstrening nå.

Det blir på samme måten. Først tilbyr hunden å løpe ut til ståmarkør og når den atferden er befestet, setter jeg navn på den. Ellers blir det jo en omvei. Om f. eks. hunden min sitter på plass og jeg sier "gå markør", så vil den lære at det å sitte på plass heter; "gå markør". Og tidligere har jeg prentet inn at det heter på plass. Hunden kan jo ikke norsk så dette blir forvirrende og en lang omvei. Mye bedre å fortelle hva det heter det den gjør i øyeblikket og da blir det ikke kommandoer i den forstand. Siden blir ordene "gå markør" en tillatelse og ikke en ordre (kommando). Så for mitt vedkommende bruker jeg ikke kommandoer kan man si. Og selv om jeg prøver og ikke rose for mye, men heller belønne atferden, så kommer det et og annet "dyktig" allikevel. Egentlig bortkastet fordi ros er ikke belønning for hundene mine, men kan i beste fall bli en sekundærfortserker, men vanligvis blir det bare et forstyrrende element og støy!
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer helt ann på hvor godt øvelsen sitter. Jeg har vært veldig treig til å sette komando på noe, jeg satte komando på fot feks for et par uker siden, og jeg belønner mye for frivellige atferder når jeg trener inn nye ting. Jeg har en hund som er kreativ av natur, og jeg vil ikke ha han FOR kreativ så jeg prøver å være tydlelig på hva vi trener akkurat nå men jeg setter ikke nødvendigvis en kommando på det..Hvis du skjønner? :unsure: Litt rotete forklart..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I hvor stor grad bruker du kommandoer når du trener? Bruker du bare kommandoer, eller belønner du nesten kun for frivillig atferd?

Tenker på lydighetstrening nå.

Kommer helt ann på... hvor langt vi har kommet i treningen av en øvelse / et moment, hva slags trening, hvilket humør osv. osv.

Men vanligvis er det nok en salig blanding, selv om jeg har økter der jeg kun trener med kommandoer og andre økter der jeg belønner kun det hunden tilbyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Innlegget ditt fikk meg til å tenke gjennom når jeg bruker kommando, i hvilke settinger jeg bruker det, når jeg ikke bruker det osv..

Og det var kjemepnyttig.. For jeg satt her og grublet og tenkte gjennom det vi trener på. Bla kom til at: Jo vi bruker i hvert fall kommando for å vente i forskjellige settinger; f.eks. vente når jeg gir mat, vente på å gå ut av bil, vente på belønning, vente på meg på tur osv før jeg sier værsegod.

Men så tenker jeg nå.. trenger jeg nå den kommando lenger? Hunden har jo sikkert lært dette for lenge siden. Den har bare blitt en refleks i hjernen min for at jeg skal si dette hver gang hunden skal vente til den før en annen kommando. Hun skjønner nå sikkert kjempegodt at hun skal vente til jeg gir klarsignal.. Hm, hm.. dette skal jeg jammen prøve ut i morgen og sjekke hvor godt det sitter i ryggmargen hennes nå.

Ellers er jeg en kvinne med få ord - dvs jeg har tenkt at jeg vil bruke så få ord som mulig i trening av hunden for å gjøre det lettere for meg selv - må ha ting veldig lett for at jeg skal klare å huske ting. Derfor bruker jeg faktisk ganske få kommandoer når vi trener. Og det er ganske greit å finne fram til de få ord som vi kan klare å få til øvelsene våre med. Og siden vi jobber med klikkerfilosofien så føler jeg også at vi ikke trenger det helt store ordforrådet. Klarer de å trene en spekkhogger til å tisse i et glass for å avgi en urinprøve (stjælt fra min eminente trener Åse) så tenker jeg vel at vi kan klare å trene en hund med veldig få kommandoer.. Klart at dette går på signaler i en eller annen form - men er det ikke signaler vi også bruker veldig mye med kroppsspåket vårt i forhold til å få hunden vå inn i den adferd/posisjon vi ønsker?

Så det jeg synes hadde vært interessant å høre fra dere er hvor mange kommandoer som dere synes er helt nødvendig å lære inn. Tenker da i forhold til en lydighetsøvelse - vet at det er stor forskjell i de forskjellige klasser men alikevel..

westminster - håper du ikke føler dette er som å stjele tråden din da det absolutt ikke er det. Men jeg tenker at det er veldig likt og også interessant å høre hvordan andre bruker dette. Kjempeflott tråd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så det jeg synes hadde vært interessant å høre fra dere er hvor mange kommandoer som dere synes er helt nødvendig å lære inn. Tenker da i forhold til en lydighetsøvelse - vet at det er stor forskjell i de forskjellige klasser men alikevel..

Det är inte många kommandon egentligen. Missy kan väl "kom" (kontaktord), "sitt", "ligg", "stå", "varsågod" och "Missykom" (inkallning). Apportering, hopp, rutan etc. går på "varsågod". Ska väl lära in kommando för de där grejerna någon gång, jag är bara lite lat ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke så veldig mange kommandoer. Om jeg skal gå gjennom en lp øvelse (som er ferdig baklengskjedet) tar jeg med kommando, ellers er mye frivillig atferd. Frivillig utgangsstilling, fremmarsj, bli, frivillig touch, apport osv. Men selvsagt, hun er jo avhengig av noen stimuli. F.eks kan hun ikke tilby apport før hun ser apportbukken, tilby touch når hun ser musematte/stick/håndflaten/pekefingeren, utgangsstilling n¨r jeg står rett opp og ned osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Samme som labbis. Vi kjører mye frivillig men holder vi på med momenter til baklengsjkeding f.eks stå eller dekk bruker vi såklart kommando. Og ferdig baklengskjeda øvlser bruker vi kommando til. Har også frivillig utgangstilling. (men har kommando for det og)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...