Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei Ricco og andre schäfereiere, jeg må legge til at jeg ikke har noe imot schäfere generelt, synes det er flotte og trivelige hunder! ;) Det er bare når de er alene og kommer springende mot meg liksom... Har opplevd det et par ganger...

Ja kan godt forstå deg jeg! For man vet aldri hva en løs hund som kommer alene kan finne på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Egentlig ikke..som de andre nevner..atypisk atferd er aldri noe hyggelig. Men ellers skal det mye til før jeg blir redd egentlig.Jeg var nok mer lettskremt før jeg jeg hadde en hund som faktisk kunne være farlig. Nå føler jeg meg tryggere på meg selv på en måte og på at jeg kan lese signalene som skiller en livredd hund fra en bøllete hund (den livredde er jo stort sett den farlige).

Loke her prøvde jo å være skikkelig skummel et par ganger etter at jeg fikk han, men jeg bare knakk sammen av latter for det var så tydelig harmløs pubertal oppførsel (som sikkert kunne utviklet seg selvfølgelig) at jeg så for meg en liten guttunge med lekegevær som var sint fordi han måtte inn og legge seg ;)

Jeg lo ikke når Pan knurret. Han var desperat og mente alvor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har vel litt mer respekt for rottiser enn anre raser... bare av den enkel grunn at jeg blei bitt stygt av en rottis da jeg var liten... ;)

men jeg klarer ¨å hilse på de som virker normale i huet selvom.. har f eks hilsa på de herlige til richard ;) de er skjønne de :o og ikke minst snille, men må ærlig innrømme at jeg ikke er så høy i hatten hvis jeg går forbi en hage med en illsint rottis inni , går litt fortere forbi der ..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nja, redd og redd fru Blom. Jeg er fryktelig skeptisk til enhver løs hund vi møter, hvor eier ikke er i nærheten. Dette fordi jeg sikkert baserer mye av "lesingen" på hvordan eier er i forhold til denne.

Det samme gjelder hvis vi møter en hund i bånd, det kommer veldig an på hvordan eier takler sin hund i møtet.

Mens noe rasetypisk reddhet har jeg ikke. Små terriere kan såvel som store rottiser få nakkehårene mine til å reise seg, så fremt de oppfører seg atypisk (som tidligere nevnt her) og eier enten er "missing" eller helt ute av kontroll over beistet ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nok oftere redd på vegne av hunden(e) mine enn på vegne av meg selv. Synes også enkelte raser er vanskeligere lese enn andre, og er nok mer skeptisk til de. Og - ja - størrelse, rase, kjønn, hvorvidt hunden er i bånd, utseende på eier, hvorvidt den er utenfor eget hus osv er også med i risikovurderingen. Har heller litt for mange fordommer framfor å ta unødvendige risiki når det gjelder egne hunder.

Ellers besøkte jeg noen med ei dobermann-tispe med 5 uker gamle valper en gang... og det tror jeg er den eneste gangen jeg har vært rimelig engstelig på egne vegne. Jeg holdt meg på god avstand til valpene - likevel patruljerte hun rundt meg og knurret lavt med jevne mellomrom - og nappet i ermet på jakka mi da jeg skulle gå... Ikke spes. hyggelig.

Har ellers vært forskånet fra hunder som har visst aggressive tendenser mot folk, men fikk meg en tankevekker der i forhold til å skaffe seg en hund med mye vakt i seg. Tror kanskje ikke helt det er noe for meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var veldig redd hunder fra jeg var 5-10 år gammel. Det var fordi en hund kom å drepte kaninen min når jeg så på da jeg var 5 år... Så etter det var jeg _livredd_ hunder. Fikk helt sjokk når jeg så hunder. Men nå er jeg ikke redd :rolleyes: Jobber jo på hundepensjonat, så jeg må jo tåle litt. Selvfølgelig har jeg respekt for hunder, men er ikke redd lengre ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke redd noen spesielle raser eller typer hunder, men det er noen spesifikke hunder jeg vet om som jeg har vært litt redd. Da er det fordi jeg vet at de ikke har vært helt gode i hodet, så det har vært en grunn til det. Ellers er jeg ikke redd noen hunder. Har f.eks. ikke noen problemer med å møte amstaffer eller rottweilere og slikt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja - det har nok vært lite struktur på tilværelsen på landet.  Han er svært lite interessert i lek. Har prøvd diverse leker, biteleker og dra-leker - men han skjønner ikke poenget. Apportering er også null interessant. Har tydeligvis ikke vært aktivisert med dette tidligere. Oppdaget i går kveld at jeg kan fremprovosere "krypingen" hans også hvis jeg bare står og jogger på stedet innendørs. Så det er noe med hoppingen/løpe-bevegelsen som gjør han redd eller usikker. Har ikke forsøkt med ball - men har noen tennisballer liggende - så skal prøve ut neste gang vi går ut. Hva angår turområder - så varierer jeg turene i helgene - da er det tid å kjøre til ulike steder  - mens i hverdagen blir det nok ofte litt de samme stiene siden jeg bor i skogkanten.   
    • Fordommene mine sier "vokst opp på landet uten mye rammer eller struktur, og heller ikke mye sosialisering og miljøtrening". Det trenger ikke å være riktig, men hvis det er tilfelle kan det ta ganske lang tid å venne seg til et nytt sted, nye folk og nye rutiner. Jeg ville startet med en fysioterapeut for å utelukke muskulære problemer, og så bare gitt det tid. En måned er ikke lenge å omstille seg på for en voksen hund. Prøv heller å aktivisere med lydighetsøvelser, triks, lek og søk. Hva skjer hvis du har ham løs og bare går? Går dere på samme sted, har du evt. mulighet til å prøve ulike områder? Ikke ofte jeg anbefaler ballkasting, men hvordan er han der?  
    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...