Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Jeg er det..

1. Schæferen til venninna mi, som LEVER på medisiner..Hvis de glemmer en dag og gi hun, så angriper hun alt og alle...Når jeg er til hun vil jeg nesten ikke være borti tispa, fordi jeg vet godt hvordan hun er...8 år gammel..Bør få slipøpe...

2. Chowen til veniinna mi.:Han er ikke agressiv, men måte han oppfører seg på..Er ikke redd, men nerøs..Hver gang jeg komemr hopper han opp, er vanskelig å få styr på, og nei, jeg stoler rett og slett ikke på han.

Guest Per Olav
Skrevet
Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Normalt ikke, men jeg skal innrømme at adrenalinet stiger dersom jeg møter hunder med det som jeg oppfatter som atypisk atferd. Det er ikke relatert til noen spesiell rase men kanskje mere til størrelsen. På den andre siden er det ikke sikkert at størrelsen er avgjørende, en jeg kjenner fikk alvorlig og langvarig blodforgiftning av et nesten usynlig bitt av en liten hund.

--

Per Olav

Skrevet

Nei jeg har vell aldri vært det, men jeg har stor respekt for enkelte...

Skrevet

Jeg er ikke akkurat redd noen andre hunder, men det betyr ikke ta jeg ikke har respekt for de.

Eneste hunden jeg noen gang har vært redd var schæfern til tante og onkel. Den var svær og ikke vant til barn, og jeg var sikkert 10 år yngre.

Skrevet

Har vært redd rottweilere en liten stund, ble bitt av en og i ca et halvt år etter var jeg redd dem, men jeg visste jo at alle ikke var sånn så det gikk heldigvis over etter en stund. Fikk øve meg på søskenbarnet mitt sine rottiser. Har jo en rottweilerblaning selv nå :)

Det var ikke noe kjekt når folk ikke tok hensyn til redselen min for den var utrolig ekte selv om jeg inners inne visste at det bare var den ene hunden jeg burde vært redd og ikke hele rasen. Nå har jeg i hvertfall lært å ta hensyn til mennesker som er redd hunder.

Skrevet

Ikke direkte redd, men noen jeg omgås med litt mer tankevirksomhet og bevissthet fra min side. Som PO sier, atypisk adferd feks. Går mer på individ enn rase.

Skrevet

Nei , er ikke redd for noen spesielle hunder eller raser , men blir av og til litt nervøs hvis jeg møter noen hunder som virke "farlige"

Skrevet

Nei er ikke det :) . Men møter jeg hunder som viser atypisk atferd så blir jeg lettere nervøs, og beveger meg forsiktig rundt dem. Men direkte redd er jeg ikke.

Skrevet

Shæfer..den jeg var redd lever ikke nå mer da. siden den angrep meg :)

MEN jeg er forsiktig ovenfor shæfere..men noen shæfere er jeg ikke redd i det hele tatt.

Skrevet

Alså uansett fremmed hund er jeg små redd om den er stor eller liten.Da jeg var mindre så fløy en hund midt i tryne på meg så ja jeg er redd fremmede hunder......! Har ganske respekt for dem ja :)

Skrevet

Er ikke redd hunder men er "redd" for at en dag nabo rottweiler hannen skal stå utenfor huset våres igjen og angripe santoz. Han går ofte løs og går ut av eindomen hans og har blitt observert utenfor døren vårs. Den har nesten angrepet før men stoppet etter at eg exploderte med dype skrik mot den.

Skrevet

Egentlig ikke...

Men jeg liker ikke kuperte hunder(f.eks importerte dobermenn osv), fordi jeg har problemer med å "lese" dem. Jeg klarer liksom ikke å forutse hva de har planer om å gjøre...Og da tenker jeg mest på de med kuperte ører..

Skrevet

Nope, jeg er nok ikke det :) men jeg er skeptisk til enkelte individer da, som har dårlig språk.

De vet jeg ikke helt hvor jeg har. Kommunikasjonsvikt ;)

Skrevet

Jepp - jeg er nokså redd for enkelte raser - nesten på "hyper-ventilere-stadiet" dersom det kommer "skumle" løshunder på vår vei... :)

Jeg er nok litt for flink til å dømme en hel rase nedenom og hjem etter uhyggelige opplevelser, men jeg jobber med saken og prøver etter beste evne å være mindre fordomsfull! :rolleyes:

Skrevet

Store løs hunder, da pumper hjerte mitt litt mer enn vanlig. Spessielt hvis jeg har min egen med for da kommer de løpende mot meg! huff! har stor respekt for alle hunder!

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg er direkte redd for noen hunder. Men jeg har respekt for de fleste hunder og spesiellt de jeg ikke kjenner. Både store og små.

Skrevet

Nei, jeg er ikke redd hunder generelt og jeg vet heller ikke om en eller flere hunder jeg er usikker på.

Hadde jeg eller noen andre blitt angrepet av èn spesiell hund, hadde jeg nok vært skeptisk til akkurat den hunden senere ja.

Skrevet

Jeg er vel ikke redd noen hunder ville jeg tro. Men jeg ser som regel hunder ann før jeg stikker hånda bort til dem for å si det sånn. Så er det jo viktig og se på språket til hunden også. Men direkte redd noen hunder er jeg ikke

Skrevet

Jeg får heftig puls av store løse hunder ja, kanskje spesielt hvis det er en schäfer. (Det skyldes sikkert at venninna mi ble angrepet helt umotivert av en da vi var 10-12 år, den bare heiv seg over henne plutselig og jaget henne ned i en grøft der den beit henne i arma, det var litt av en skrekkopplevelse).

Opplevde noe rart i Italia for tre år siden. Jeg satt på en folketom strand da to store løshunder plutselig kom springende og satte seg ned på hver sin side av meg, helt inntil! Jeg torde nesten ikke røre meg, de oppførte seg så rart og jeg forsto ikke hva de ville. Satt sånn en god stund (20 minutter?) så kom det en dame og ropte på dem (hun sa IKKE unnskyld eller noe sånt, så nesten ikke på meg en gang!) Jeg var skjelven i beina da jeg gikk derfra.

Skrevet

Jeg er som oftest veldig skeptisk til rottiser og dobbiser. Men det er fordi at jeg har vært borti så altfor mange med dårlig gemytt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
    • Som jeg nevnte så er alle rasene i blandingen kjente for å ha sterkt jaktinstinkt. Noe av denne kunnskapen kommer for min del fra Linn som har hatt ambull i mange år, og vi kjenner begge både oppdrettere og aktive hundesportsfolk med alle disse rasene og er aktive i sine respektive raseklubber. Det betyr ikke at det er umulig, men definitivt en langt større utfordring enn om du hadde kjøpt en labrador eller en cocker spaniel. Og det synes jeg oppdretter burde visst om med en slik kombinasjon, men tiltroen min til oppdrettere som blander slike raser er heller ikke veldig stor.  Det er jo uansett bra om det går fint, og så lenge man er bevisst på hva slags hund man har så er det bedre.
    • Hvor har du det fra??? Mage hunder blir feilaktig kalt for kattedrepere, uten at det er noe hold i det. Ja, hundene våre, uansett rase, har jaktinstinkt i større eller mindre grad, men at ambull er så mye verre enn mange andre hunder, har jeg vanskelig for å tro.  Nå kan jeg uansett fortelle at det gjøres store fremskritt her i huset. Hunden har lært seg å sitte når kattene passerer, og han viser en mye lavere interesse for de nå enn i begynnelsen. Han kan fint ligge rolig i ene enden av sofaen og en av kattene ligger i den andre delen uten at de gjør noe stort nummer av hverandre. Så jeg syns vi er på rett vei 🙂
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...