Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Jeg er det..

1. Schæferen til venninna mi, som LEVER på medisiner..Hvis de glemmer en dag og gi hun, så angriper hun alt og alle...Når jeg er til hun vil jeg nesten ikke være borti tispa, fordi jeg vet godt hvordan hun er...8 år gammel..Bør få slipøpe...

2. Chowen til veniinna mi.:Han er ikke agressiv, men måte han oppfører seg på..Er ikke redd, men nerøs..Hver gang jeg komemr hopper han opp, er vanskelig å få styr på, og nei, jeg stoler rett og slett ikke på han.

Guest Per Olav
Skrevet
Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Normalt ikke, men jeg skal innrømme at adrenalinet stiger dersom jeg møter hunder med det som jeg oppfatter som atypisk atferd. Det er ikke relatert til noen spesiell rase men kanskje mere til størrelsen. På den andre siden er det ikke sikkert at størrelsen er avgjørende, en jeg kjenner fikk alvorlig og langvarig blodforgiftning av et nesten usynlig bitt av en liten hund.

--

Per Olav

Skrevet

Nei jeg har vell aldri vært det, men jeg har stor respekt for enkelte...

Skrevet

Jeg er ikke akkurat redd noen andre hunder, men det betyr ikke ta jeg ikke har respekt for de.

Eneste hunden jeg noen gang har vært redd var schæfern til tante og onkel. Den var svær og ikke vant til barn, og jeg var sikkert 10 år yngre.

Skrevet

Har vært redd rottweilere en liten stund, ble bitt av en og i ca et halvt år etter var jeg redd dem, men jeg visste jo at alle ikke var sånn så det gikk heldigvis over etter en stund. Fikk øve meg på søskenbarnet mitt sine rottiser. Har jo en rottweilerblaning selv nå :)

Det var ikke noe kjekt når folk ikke tok hensyn til redselen min for den var utrolig ekte selv om jeg inners inne visste at det bare var den ene hunden jeg burde vært redd og ikke hele rasen. Nå har jeg i hvertfall lært å ta hensyn til mennesker som er redd hunder.

Skrevet

Ikke direkte redd, men noen jeg omgås med litt mer tankevirksomhet og bevissthet fra min side. Som PO sier, atypisk adferd feks. Går mer på individ enn rase.

Skrevet

Nei , er ikke redd for noen spesielle hunder eller raser , men blir av og til litt nervøs hvis jeg møter noen hunder som virke "farlige"

Skrevet

Nei er ikke det :) . Men møter jeg hunder som viser atypisk atferd så blir jeg lettere nervøs, og beveger meg forsiktig rundt dem. Men direkte redd er jeg ikke.

Skrevet

Shæfer..den jeg var redd lever ikke nå mer da. siden den angrep meg :)

MEN jeg er forsiktig ovenfor shæfere..men noen shæfere er jeg ikke redd i det hele tatt.

Skrevet

Alså uansett fremmed hund er jeg små redd om den er stor eller liten.Da jeg var mindre så fløy en hund midt i tryne på meg så ja jeg er redd fremmede hunder......! Har ganske respekt for dem ja :)

Skrevet

Er ikke redd hunder men er "redd" for at en dag nabo rottweiler hannen skal stå utenfor huset våres igjen og angripe santoz. Han går ofte løs og går ut av eindomen hans og har blitt observert utenfor døren vårs. Den har nesten angrepet før men stoppet etter at eg exploderte med dype skrik mot den.

Skrevet

Egentlig ikke...

Men jeg liker ikke kuperte hunder(f.eks importerte dobermenn osv), fordi jeg har problemer med å "lese" dem. Jeg klarer liksom ikke å forutse hva de har planer om å gjøre...Og da tenker jeg mest på de med kuperte ører..

Skrevet

Nope, jeg er nok ikke det :) men jeg er skeptisk til enkelte individer da, som har dårlig språk.

De vet jeg ikke helt hvor jeg har. Kommunikasjonsvikt ;)

Skrevet

Jepp - jeg er nokså redd for enkelte raser - nesten på "hyper-ventilere-stadiet" dersom det kommer "skumle" løshunder på vår vei... :)

Jeg er nok litt for flink til å dømme en hel rase nedenom og hjem etter uhyggelige opplevelser, men jeg jobber med saken og prøver etter beste evne å være mindre fordomsfull! :rolleyes:

Skrevet

Store løs hunder, da pumper hjerte mitt litt mer enn vanlig. Spessielt hvis jeg har min egen med for da kommer de løpende mot meg! huff! har stor respekt for alle hunder!

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg er direkte redd for noen hunder. Men jeg har respekt for de fleste hunder og spesiellt de jeg ikke kjenner. Både store og små.

Skrevet

Nei, jeg er ikke redd hunder generelt og jeg vet heller ikke om en eller flere hunder jeg er usikker på.

Hadde jeg eller noen andre blitt angrepet av èn spesiell hund, hadde jeg nok vært skeptisk til akkurat den hunden senere ja.

Skrevet

Jeg er vel ikke redd noen hunder ville jeg tro. Men jeg ser som regel hunder ann før jeg stikker hånda bort til dem for å si det sånn. Så er det jo viktig og se på språket til hunden også. Men direkte redd noen hunder er jeg ikke

Skrevet

Jeg får heftig puls av store løse hunder ja, kanskje spesielt hvis det er en schäfer. (Det skyldes sikkert at venninna mi ble angrepet helt umotivert av en da vi var 10-12 år, den bare heiv seg over henne plutselig og jaget henne ned i en grøft der den beit henne i arma, det var litt av en skrekkopplevelse).

Opplevde noe rart i Italia for tre år siden. Jeg satt på en folketom strand da to store løshunder plutselig kom springende og satte seg ned på hver sin side av meg, helt inntil! Jeg torde nesten ikke røre meg, de oppførte seg så rart og jeg forsto ikke hva de ville. Satt sånn en god stund (20 minutter?) så kom det en dame og ropte på dem (hun sa IKKE unnskyld eller noe sånt, så nesten ikke på meg en gang!) Jeg var skjelven i beina da jeg gikk derfra.

Skrevet

Jeg er som oftest veldig skeptisk til rottiser og dobbiser. Men det er fordi at jeg har vært borti så altfor mange med dårlig gemytt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haha, det blir nok meget lavterskel. Jeg vil jo helst ha pelsdyr, men selv kaniner eller hamster er for krevende (og jeg vil ha noe som er våken om dagen). En stor utfordring blir også dette med reising, selv om vi per i dag har en dyrepleier som leier i kjelleren vi kan spørre om hjelp. Mest aktuelt er kanskje å være fosterhjem for fugleteamet.no, da kan jeg reise bort om vinteren og ha fugler om sommeren.  Men ja, de er følsomme og intelligente dyr, som også krever sitt. Plass, og helst frivflyvning (inne), og så er det tusen ting man må være forsiktig med. Pyrolyse og teflon er frarådet i hjem med fugl, for eksempel. Selv mistenker jeg det er litt forskjell på en ettromsleilighet i en blokk og en stor enebolig med god ventilasjon, men forsiktig må man jo uansett være. Jeg har allerede lært at de vanlige frøblandingene som selges til fugl er "fast food" og at de egentlig skal ha pellets som er laget av insekter, mineraler osv. Og noen dager tenker jeg at jeg orker ikke mer ansvar for dyr. Jeg har hage, om jeg ikke orker å stelle den og noen planter dør er det ingen krise. Dyr er det verre med.  Vi får jo låne litt iblant også. Jeg skal heldigvis passe kanarifugl en måned til, så får vi se hvor lei jeg er etter det.
    • Fulger er veldig spennende dyr! Håper du finner en god vei inn i "miljøet". Også gleder jeg meg til nerdetråder om hvordan aktivisere/mosjonere/fore fugl. Du har jo hageplass nok til stort utebur (om det er innafor da, kan jo ingenting om sånt jeg), er vel viktig med variasjon for fugler også, så kan de få litt uteliv når forholdene er rett... Oi, kjente jeg ble litt engasjert nå😄  
    • Det kan jo være det. Den våkner av at du er oppe og sliter med å finne roen igjen etterpå kanskje. Det er ikke uvanlig at det kommer perioder med mer stress eller usikkerhet eller hvor hunden ikke hører etter el. Så i utgangspunktet hadde det ikke bekymret meg noe særlig, men du som eier og som den som kjenner hunden godt må jo kjenne litt på om du tenker det kan være noe mer eller noe annet, for det kan jo også skje. Isåfall får man jo vurdere en tur til veterinær.  Men sannsynligvis bare en periode som går over igjen. Blir hunden veldig urolig ville jeg forsøkt å ha den inne med meg for trygghet og lukket døra for å begrense muligheten til å tasse rundt.
    • Det er gull verdt ja å finne en gruppe, side eller lignende hvor man finner folk som har bra informasjon å dele. Så kan man sparre litt med ekte folk istedet for å måtte finne ut alt på egen hånd.  Kan ingenting om fugl dessverre, annet enn at det er fine (og litt krevende) dyr på sin egen måte. Veldig spennende da 😁
    • Det kommer jo en del brukere inn her som har fått sin første hund, eller planlegger å kjøpe hund, og ikke kan noe særlig fra før. De fleste her svarer så godt vi kan, og har ganske mange års erfaring etterhvert. Og de fleste av oss er vel klar over at vi ikke startet ut som eksperter, vi heller, og har lært av våre feil opp giennom tiden. Det er mye å lære og navigere, og ikke minst å gjenkjenne god og dårlig informasjon og råd. Nå er jeg selv i den situasjonen. For de som ikke har vært lenge på forumet så er jeg altså kronisk syk med ME. Jeg har vært frisk nok til å drive aktivt med hundesport i mange år, men blitt gradvis dårligere. De siste årene med hundene var det stort sett korte turer, og nå er jeg for syk til å ha hund igjen etter at de vi hadde ble gamle. Derfor har jeg begynt å se på fugl som mulighet for litt selskap hjemme. Jeg passer en kanarifugl nå, og prøver å lære meg mest mulig om fuglehold. Og det er jamen ikke lett! Jeg hadde undulater som tenåring (litt sammenlignbart med de som vokste opp med hund som barn?), men mye både holdninger og kunnskap har jo endret seg siden den gang. Det å finne grupper å stille spørsmål i (jeg er ikke på Facebook), finne miljøer, og lære meg å se hva som er gode og dårlige kilder til kunnskap er virkelig en jobb.  Det er veldig interessant å være "på den andre siden" av det jeg vanligvis er. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...