Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine

Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Jeg er det..

1. Schæferen til venninna mi, som LEVER på medisiner..Hvis de glemmer en dag og gi hun, så angriper hun alt og alle...Når jeg er til hun vil jeg nesten ikke være borti tispa, fordi jeg vet godt hvordan hun er...8 år gammel..Bør få slipøpe...

2. Chowen til veniinna mi.:Han er ikke agressiv, men måte han oppfører seg på..Er ikke redd, men nerøs..Hver gang jeg komemr hopper han opp, er vanskelig å få styr på, og nei, jeg stoler rett og slett ikke på han.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Per Olav
Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Normalt ikke, men jeg skal innrømme at adrenalinet stiger dersom jeg møter hunder med det som jeg oppfatter som atypisk atferd. Det er ikke relatert til noen spesiell rase men kanskje mere til størrelsen. På den andre siden er det ikke sikkert at størrelsen er avgjørende, en jeg kjenner fikk alvorlig og langvarig blodforgiftning av et nesten usynlig bitt av en liten hund.

--

Per Olav

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke akkurat redd noen andre hunder, men det betyr ikke ta jeg ikke har respekt for de.

Eneste hunden jeg noen gang har vært redd var schæfern til tante og onkel. Den var svær og ikke vant til barn, og jeg var sikkert 10 år yngre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært redd rottweilere en liten stund, ble bitt av en og i ca et halvt år etter var jeg redd dem, men jeg visste jo at alle ikke var sånn så det gikk heldigvis over etter en stund. Fikk øve meg på søskenbarnet mitt sine rottiser. Har jo en rottweilerblaning selv nå :)

Det var ikke noe kjekt når folk ikke tok hensyn til redselen min for den var utrolig ekte selv om jeg inners inne visste at det bare var den ene hunden jeg burde vært redd og ikke hele rasen. Nå har jeg i hvertfall lært å ta hensyn til mennesker som er redd hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alså uansett fremmed hund er jeg små redd om den er stor eller liten.Da jeg var mindre så fløy en hund midt i tryne på meg så ja jeg er redd fremmede hunder......! Har ganske respekt for dem ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke redd hunder men er "redd" for at en dag nabo rottweiler hannen skal stå utenfor huset våres igjen og angripe santoz. Han går ofte løs og går ut av eindomen hans og har blitt observert utenfor døren vårs. Den har nesten angrepet før men stoppet etter at eg exploderte med dype skrik mot den.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp - jeg er nokså redd for enkelte raser - nesten på "hyper-ventilere-stadiet" dersom det kommer "skumle" løshunder på vår vei... :)

Jeg er nok litt for flink til å dømme en hel rase nedenom og hjem etter uhyggelige opplevelser, men jeg jobber med saken og prøver etter beste evne å være mindre fordomsfull! :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg er ikke redd hunder generelt og jeg vet heller ikke om en eller flere hunder jeg er usikker på.

Hadde jeg eller noen andre blitt angrepet av èn spesiell hund, hadde jeg nok vært skeptisk til akkurat den hunden senere ja.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel ikke redd noen hunder ville jeg tro. Men jeg ser som regel hunder ann før jeg stikker hånda bort til dem for å si det sånn. Så er det jo viktig og se på språket til hunden også. Men direkte redd noen hunder er jeg ikke

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg får heftig puls av store løse hunder ja, kanskje spesielt hvis det er en schäfer. (Det skyldes sikkert at venninna mi ble angrepet helt umotivert av en da vi var 10-12 år, den bare heiv seg over henne plutselig og jaget henne ned i en grøft der den beit henne i arma, det var litt av en skrekkopplevelse).

Opplevde noe rart i Italia for tre år siden. Jeg satt på en folketom strand da to store løshunder plutselig kom springende og satte seg ned på hver sin side av meg, helt inntil! Jeg torde nesten ikke røre meg, de oppførte seg så rart og jeg forsto ikke hva de ville. Satt sånn en god stund (20 minutter?) så kom det en dame og ropte på dem (hun sa IKKE unnskyld eller noe sånt, så nesten ikke på meg en gang!) Jeg var skjelven i beina da jeg gikk derfra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg personlig ville ikke kastet pinne/leker da det er en aktivitet som får opp stressnivået veldig og er en mindre smart måte å slite ut valpen på. Prøv å heller å gjemme en leke som hun må søke etter.  Pinner kan dessuten være skadelig.  Får hun mental trening i tillegg til fysisk mosjon?  Edit: får hun dekket behovet for tygging? 
    • Du sier ingenting om hvor mye aktivitet hun faktisk får. 12 uker gamle begynner de jo å bli ganske aktive. Har dere begynt på valpekurs? Jokkingen og gravingen sier for meg at det er for lite aktivitet, selv om det kan være reaksjon på for mye også. Uansett ville jeg avbrutt adferden og gjort noen øvelser eller avledet på annen måte. Det samme med biting. Ha tilgjengelig ting det er lov å bite i, og avled med dette. Kjefting, straff eller å holde over snuten vil ikke hjelpe. Hvis hun klør i tennene kan det hjelpe å vri opp en tauknute eller tøyfille i vann og legge i fryseren, og så gi den for å tygge på ,det lindrer kløe i tennene. Det viktigste er nok aktivisering, men at det er gode pauser mellom. Allerede tenker jeg at hun bør ha en ok tur i løpet av dagen, få oppdage verden litt, og litt hodearbeid i form av triks eller hverdagslydighet, både underveis på turen, og innimellom hjemme. Korte økter. Selv om det er "valpeoppførsel" betyr ikke det at vi skal godta det og ikke gjøre noe med det. Bruk avledning, leker, lær inn alternative kommandoer, og avbryt eller forebygge adferd du ikke vil ha. Har dere akkurat kommet inn fra en lang tur og du vet hun er sliten og hun begynner å styre, gjør noen rolige øvelser, og øv på å legge seg å slappe av.
    • Jeg har en golden retriever valp som er 12 uker gammel. Hun gjør meg litt bekymret. Jeg er redd for at ho er veldig over eller understimulert men jeg klarer ikke å finne ut om det er for mye eller for lite aktiviserende av ho. Den siste uka har ho begynt å bli mye mer urolig, hun klarer ikke å finne roen lenger og er derfor mye våken og får ikke den søvnen en valp skal ha. Ho har også begynt å Jokke veldig mye, noe vi prøver å ignore til hun er ferdig. Energien er også veldig høy og ho er veldig gira stort sett hele tiden. Ho har også begynt å bjeffe veldig mye og bjeffer egentlig på alt og ingenting. Sammen med dette er det jo også biting, men jeg syntes ikke det virker som vanlig valpebiting. Ho angriper oss nesten, og klarer ikke å stoppe om vi sier nei, om vi går eller om vi holder ho over munnen. Jeg har også lest noe om graving og det har det blitt litt mindre av hos ho men ho har ikke stoppet med det enda. I stad var vi ute for å prøve å få energien over på noe annet ved å kaste pinne, noe ho liker å gjøre. Jeg hadde også med godbiter men det eneste hun ville var å bite meg i beina. Grunnen til at jeg er usikker er fordi mye av dette er valpeoppførsel og jeg syntes det er vanskelig å skille hundeoppførsel og valpeoppførsel. Er det noen som vet om dette er normalt og som kan gi oss noen råd om hvordan vi skal håndtere det på best mulig måte? 
    • Takk for svar.
    • Tusen takk for veldige hjelpsomme og nyttige tilbakemeldinger  - Skal sjekke med advokat. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...