Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Jeg er det..

1. Schæferen til venninna mi, som LEVER på medisiner..Hvis de glemmer en dag og gi hun, så angriper hun alt og alle...Når jeg er til hun vil jeg nesten ikke være borti tispa, fordi jeg vet godt hvordan hun er...8 år gammel..Bør få slipøpe...

2. Chowen til veniinna mi.:Han er ikke agressiv, men måte han oppfører seg på..Er ikke redd, men nerøs..Hver gang jeg komemr hopper han opp, er vanskelig å få styr på, og nei, jeg stoler rett og slett ikke på han.

Guest Per Olav
Skrevet
Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Normalt ikke, men jeg skal innrømme at adrenalinet stiger dersom jeg møter hunder med det som jeg oppfatter som atypisk atferd. Det er ikke relatert til noen spesiell rase men kanskje mere til størrelsen. På den andre siden er det ikke sikkert at størrelsen er avgjørende, en jeg kjenner fikk alvorlig og langvarig blodforgiftning av et nesten usynlig bitt av en liten hund.

--

Per Olav

Skrevet

Nei jeg har vell aldri vært det, men jeg har stor respekt for enkelte...

Skrevet

Jeg er ikke akkurat redd noen andre hunder, men det betyr ikke ta jeg ikke har respekt for de.

Eneste hunden jeg noen gang har vært redd var schæfern til tante og onkel. Den var svær og ikke vant til barn, og jeg var sikkert 10 år yngre.

Skrevet

Har vært redd rottweilere en liten stund, ble bitt av en og i ca et halvt år etter var jeg redd dem, men jeg visste jo at alle ikke var sånn så det gikk heldigvis over etter en stund. Fikk øve meg på søskenbarnet mitt sine rottiser. Har jo en rottweilerblaning selv nå :)

Det var ikke noe kjekt når folk ikke tok hensyn til redselen min for den var utrolig ekte selv om jeg inners inne visste at det bare var den ene hunden jeg burde vært redd og ikke hele rasen. Nå har jeg i hvertfall lært å ta hensyn til mennesker som er redd hunder.

Skrevet

Ikke direkte redd, men noen jeg omgås med litt mer tankevirksomhet og bevissthet fra min side. Som PO sier, atypisk adferd feks. Går mer på individ enn rase.

Skrevet

Nei , er ikke redd for noen spesielle hunder eller raser , men blir av og til litt nervøs hvis jeg møter noen hunder som virke "farlige"

Skrevet

Nei er ikke det :) . Men møter jeg hunder som viser atypisk atferd så blir jeg lettere nervøs, og beveger meg forsiktig rundt dem. Men direkte redd er jeg ikke.

Skrevet

Shæfer..den jeg var redd lever ikke nå mer da. siden den angrep meg :)

MEN jeg er forsiktig ovenfor shæfere..men noen shæfere er jeg ikke redd i det hele tatt.

Skrevet

Alså uansett fremmed hund er jeg små redd om den er stor eller liten.Da jeg var mindre så fløy en hund midt i tryne på meg så ja jeg er redd fremmede hunder......! Har ganske respekt for dem ja :)

Skrevet

Er ikke redd hunder men er "redd" for at en dag nabo rottweiler hannen skal stå utenfor huset våres igjen og angripe santoz. Han går ofte løs og går ut av eindomen hans og har blitt observert utenfor døren vårs. Den har nesten angrepet før men stoppet etter at eg exploderte med dype skrik mot den.

Skrevet

Egentlig ikke...

Men jeg liker ikke kuperte hunder(f.eks importerte dobermenn osv), fordi jeg har problemer med å "lese" dem. Jeg klarer liksom ikke å forutse hva de har planer om å gjøre...Og da tenker jeg mest på de med kuperte ører..

Skrevet

Nope, jeg er nok ikke det :) men jeg er skeptisk til enkelte individer da, som har dårlig språk.

De vet jeg ikke helt hvor jeg har. Kommunikasjonsvikt ;)

Skrevet

Jepp - jeg er nokså redd for enkelte raser - nesten på "hyper-ventilere-stadiet" dersom det kommer "skumle" løshunder på vår vei... :)

Jeg er nok litt for flink til å dømme en hel rase nedenom og hjem etter uhyggelige opplevelser, men jeg jobber med saken og prøver etter beste evne å være mindre fordomsfull! :rolleyes:

Skrevet

Store løs hunder, da pumper hjerte mitt litt mer enn vanlig. Spessielt hvis jeg har min egen med for da kommer de løpende mot meg! huff! har stor respekt for alle hunder!

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg er direkte redd for noen hunder. Men jeg har respekt for de fleste hunder og spesiellt de jeg ikke kjenner. Både store og små.

Skrevet

Nei, jeg er ikke redd hunder generelt og jeg vet heller ikke om en eller flere hunder jeg er usikker på.

Hadde jeg eller noen andre blitt angrepet av èn spesiell hund, hadde jeg nok vært skeptisk til akkurat den hunden senere ja.

Skrevet

Jeg er vel ikke redd noen hunder ville jeg tro. Men jeg ser som regel hunder ann før jeg stikker hånda bort til dem for å si det sånn. Så er det jo viktig og se på språket til hunden også. Men direkte redd noen hunder er jeg ikke

Skrevet

Jeg får heftig puls av store løse hunder ja, kanskje spesielt hvis det er en schäfer. (Det skyldes sikkert at venninna mi ble angrepet helt umotivert av en da vi var 10-12 år, den bare heiv seg over henne plutselig og jaget henne ned i en grøft der den beit henne i arma, det var litt av en skrekkopplevelse).

Opplevde noe rart i Italia for tre år siden. Jeg satt på en folketom strand da to store løshunder plutselig kom springende og satte seg ned på hver sin side av meg, helt inntil! Jeg torde nesten ikke røre meg, de oppførte seg så rart og jeg forsto ikke hva de ville. Satt sånn en god stund (20 minutter?) så kom det en dame og ropte på dem (hun sa IKKE unnskyld eller noe sånt, så nesten ikke på meg en gang!) Jeg var skjelven i beina da jeg gikk derfra.

Skrevet

Jeg er som oftest veldig skeptisk til rottiser og dobbiser. Men det er fordi at jeg har vært borti så altfor mange med dårlig gemytt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
×
×
  • Opprett ny...