Gå til innhold
Hundesonen.no

Er du nervøs/redd noen hundeR?


Guest Christine

Recommended Posts

Guest Christine
Skrevet

Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Jeg er det..

1. Schæferen til venninna mi, som LEVER på medisiner..Hvis de glemmer en dag og gi hun, så angriper hun alt og alle...Når jeg er til hun vil jeg nesten ikke være borti tispa, fordi jeg vet godt hvordan hun er...8 år gammel..Bør få slipøpe...

2. Chowen til veniinna mi.:Han er ikke agressiv, men måte han oppfører seg på..Er ikke redd, men nerøs..Hver gang jeg komemr hopper han opp, er vanskelig å få styr på, og nei, jeg stoler rett og slett ikke på han.

Guest Per Olav
Skrevet
Er du redd/nervøs enkelte hunder?

Isåfall, hvem og hvorofr?

Normalt ikke, men jeg skal innrømme at adrenalinet stiger dersom jeg møter hunder med det som jeg oppfatter som atypisk atferd. Det er ikke relatert til noen spesiell rase men kanskje mere til størrelsen. På den andre siden er det ikke sikkert at størrelsen er avgjørende, en jeg kjenner fikk alvorlig og langvarig blodforgiftning av et nesten usynlig bitt av en liten hund.

--

Per Olav

Skrevet

Nei jeg har vell aldri vært det, men jeg har stor respekt for enkelte...

Skrevet

Jeg er ikke akkurat redd noen andre hunder, men det betyr ikke ta jeg ikke har respekt for de.

Eneste hunden jeg noen gang har vært redd var schæfern til tante og onkel. Den var svær og ikke vant til barn, og jeg var sikkert 10 år yngre.

Skrevet

Har vært redd rottweilere en liten stund, ble bitt av en og i ca et halvt år etter var jeg redd dem, men jeg visste jo at alle ikke var sånn så det gikk heldigvis over etter en stund. Fikk øve meg på søskenbarnet mitt sine rottiser. Har jo en rottweilerblaning selv nå :)

Det var ikke noe kjekt når folk ikke tok hensyn til redselen min for den var utrolig ekte selv om jeg inners inne visste at det bare var den ene hunden jeg burde vært redd og ikke hele rasen. Nå har jeg i hvertfall lært å ta hensyn til mennesker som er redd hunder.

Skrevet

Ikke direkte redd, men noen jeg omgås med litt mer tankevirksomhet og bevissthet fra min side. Som PO sier, atypisk adferd feks. Går mer på individ enn rase.

Skrevet

Nei , er ikke redd for noen spesielle hunder eller raser , men blir av og til litt nervøs hvis jeg møter noen hunder som virke "farlige"

Skrevet

Nei er ikke det :) . Men møter jeg hunder som viser atypisk atferd så blir jeg lettere nervøs, og beveger meg forsiktig rundt dem. Men direkte redd er jeg ikke.

Skrevet

Shæfer..den jeg var redd lever ikke nå mer da. siden den angrep meg :)

MEN jeg er forsiktig ovenfor shæfere..men noen shæfere er jeg ikke redd i det hele tatt.

Skrevet

Alså uansett fremmed hund er jeg små redd om den er stor eller liten.Da jeg var mindre så fløy en hund midt i tryne på meg så ja jeg er redd fremmede hunder......! Har ganske respekt for dem ja :)

Skrevet

Er ikke redd hunder men er "redd" for at en dag nabo rottweiler hannen skal stå utenfor huset våres igjen og angripe santoz. Han går ofte løs og går ut av eindomen hans og har blitt observert utenfor døren vårs. Den har nesten angrepet før men stoppet etter at eg exploderte med dype skrik mot den.

Skrevet

Egentlig ikke...

Men jeg liker ikke kuperte hunder(f.eks importerte dobermenn osv), fordi jeg har problemer med å "lese" dem. Jeg klarer liksom ikke å forutse hva de har planer om å gjøre...Og da tenker jeg mest på de med kuperte ører..

Skrevet

Nope, jeg er nok ikke det :) men jeg er skeptisk til enkelte individer da, som har dårlig språk.

De vet jeg ikke helt hvor jeg har. Kommunikasjonsvikt ;)

Skrevet

Jepp - jeg er nokså redd for enkelte raser - nesten på "hyper-ventilere-stadiet" dersom det kommer "skumle" løshunder på vår vei... :)

Jeg er nok litt for flink til å dømme en hel rase nedenom og hjem etter uhyggelige opplevelser, men jeg jobber med saken og prøver etter beste evne å være mindre fordomsfull! :rolleyes:

Skrevet

Store løs hunder, da pumper hjerte mitt litt mer enn vanlig. Spessielt hvis jeg har min egen med for da kommer de løpende mot meg! huff! har stor respekt for alle hunder!

Skrevet

Nei, jeg kan ikke si jeg er direkte redd for noen hunder. Men jeg har respekt for de fleste hunder og spesiellt de jeg ikke kjenner. Både store og små.

Skrevet

Nei, jeg er ikke redd hunder generelt og jeg vet heller ikke om en eller flere hunder jeg er usikker på.

Hadde jeg eller noen andre blitt angrepet av èn spesiell hund, hadde jeg nok vært skeptisk til akkurat den hunden senere ja.

Skrevet

Jeg er vel ikke redd noen hunder ville jeg tro. Men jeg ser som regel hunder ann før jeg stikker hånda bort til dem for å si det sånn. Så er det jo viktig og se på språket til hunden også. Men direkte redd noen hunder er jeg ikke

Skrevet

Jeg får heftig puls av store løse hunder ja, kanskje spesielt hvis det er en schäfer. (Det skyldes sikkert at venninna mi ble angrepet helt umotivert av en da vi var 10-12 år, den bare heiv seg over henne plutselig og jaget henne ned i en grøft der den beit henne i arma, det var litt av en skrekkopplevelse).

Opplevde noe rart i Italia for tre år siden. Jeg satt på en folketom strand da to store løshunder plutselig kom springende og satte seg ned på hver sin side av meg, helt inntil! Jeg torde nesten ikke røre meg, de oppførte seg så rart og jeg forsto ikke hva de ville. Satt sånn en god stund (20 minutter?) så kom det en dame og ropte på dem (hun sa IKKE unnskyld eller noe sånt, så nesten ikke på meg en gang!) Jeg var skjelven i beina da jeg gikk derfra.

Skrevet

Jeg er som oftest veldig skeptisk til rottiser og dobbiser. Men det er fordi at jeg har vært borti så altfor mange med dårlig gemytt..

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hvordan er en kromfohrlander og kooiker og hovawart? 
    • Det er helst jeg som tar ansvar for fôr, tur og trening. Siden jeg jobber langvakter har jeg jo også mye fritid, så det blir veldig naturlig at jeg har hovedansvaret. Men skal prøve å få de andre i huset til å ta i mer.  Begynne med å få en av de andre i huset til å ta han ut når jeg kommer hjem, slik som du foreslår 👍
    • Har god erfaring med Baggen softbelt. Ser de har det hos Troll. Det kan oppleves som litt klumpete for jogging, men til gåtur er det supert. Vet ikke hva du tenker om frontfestet der men jeg har ikke opplevd problemer med det.  Jeg liker spesielt at dempingen er i selve beltet så jeg kan bruke det båndet jeg vil. Ikke alltid så praktisk med strikkbånd. 
    • Kan noen andre ta ham med ut når du kommer hjem?  Altså, når du kommer hjem, ignorere ham til du har fått tatt av deg og satt deg ned. Om han så begynner å mase om å få komme ut, at noen andre tar ham med ut litt. Det kan nok ta en del tid å snu denne adferden.  Det har jo også mye å si hvem som fôrer, går tur og trener med en hund. Gjør du det meste der, eller varierer det? Kan noen andre ta mer ansvar? 
    • Jeg har litt utfordringer med whippet hannen min på 5 år. Det er veldig tydelig at jeg er hovedmennesket til hunden, han søker til meg, det er meg han blir mest glad når kommer hjem men det er også meg han maser mest på. Jeg jobber langvakter, og når jeg er på jobb så er hunden helt rolig. De andre i huset forteller at han ligger å slapper av og er rolig og snill stort sett hele dagen. Når jeg kommer hjem blir han jo veldig glad for at jeg kommer, men jeg får nesten ikke satt meg ned før han  begynner med klynking/gråting og skal ha meg med ut - jeg tar han da som regel med meg ut, selv om de hjemme forteller at det ikke er lenge siden han var ute. Etter vi har vært ute, så kan gjerne klynkingen fortsette litt, og det kan til tider også være klynking på natten. Akkurat nå er vi i en ekstra tøff periode, da det er løpetid på byggefeltet og hannhunden har det veldig tøft, han spiser nesten ikke og sover ikke - noe som igjen gjør at jeg heller ikke sover, for jeg må være med han for at han ikke skal holde hele huset våkent om natten. Jeg har tilbrakt nettene på et rom med han i bånd og med hørselvern på for å få sove. Jeg begynner å bli rimelig desperat 🙈😭 Jeg har avtale med dyrlege om å prøve ut kjemisk kastrasjon, slik at vi kanskje kan slippe dette igjen. Men jeg er også redd for at han skal reagere dårlig på det - at han kanskje blir mer klynkende og "masete". I kveld når jeg kom hjem fra jobb så har jeg ignorert hunden, jeg har vært ute med han, men ikke "snakket" til han eller anerkjent han på annet vis, det føles ikke bra men tenker kanskje at det er noe jeg bør gjøre i en periode? Er dette helt feil tenkt av meg? Noen som har råd og veiledning for å kanskje få en litt mer selvstendig hund når også jeg er hjemme?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...