Gå til innhold
Hundesonen.no

Spm om gress og logring


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Flere hunder enn Ask som tydelig er glad for å ha gresset tilbake så de kan rense magen? På tur i dag skulle man tru jeg hadde med meg hest, og ikke hund, slik som han "gresset". :)

så det med logring, er det alltid et tegn på at hunden koser seg/trives/har det gøy osv når den logrer? Eller kan det også vise følelser som at den ikke liker seg?

Skrevet

Ja Hera liker å tygge på gress. :(

Jeg har den formeningen om at når hunder logrer, koser de seg, er fornøyde eller er glade. (sånn generellt, ikke hvis det er i visse situasjoner, med agressivitet osv.) Er mer katter som logrer når de er irriterte. Ser ofte at Hera koser seg når hun leter etter godbiter i gresset eller leker med ball, med at hun logrer. :)

Skrevet

så det med logring, er det alltid et tegn på at hunden koser seg/trives/har det gøy osv når den logrer? Eller kan det også vise følelser som at den ikke liker seg?

Jeg har akkurat lest om logring i Rugaas sin bok, og hun mener logring kan være en form for demping også. Du må nesten se den an på situasjonen og andre tegn hunden eventuelt gir.

Skrevet

Jeg har akkurat lest om logring i Rugaas sin bok, og hun mener logring kan være en form for demping også. Du må nesten se den an på situasjonen og andre tegn hunden eventuelt gir.

Var det jeg trudde..og fryktet.

Saken er den at når broren min lekesloss med hunden, mener han at hunden liker det, fordi den logrer. Hunden knurrer, det mener han er på lek, det jeg synes er så rart, er at hunden virker overlykkelig over å få slippe å holde på mer med det brosjan mener er lek. Derfor jeg lurte på om logringen, som her i huset tydeligvis kun er sett på som positivt, muligens ikke var det. Skal observere litt flere av disse "lekeslossingene jeg".. :)

Litt morro at hundene er så avanserte. De som ikke kan mye om hund vil jo tru at en logrende hund er en glad hund, når det kanskje ikke er tilfellet.

Skrevet

Ja det kan være vanskelig å skille bestandig. Så man får bare lese hunden og se an situasjonen. Også se etter andre dempende signaler.. Men det kan jo være at at Ask syns det er gøy å herje med broren din. Eller er det noe som tilsier at hunden ikke liker det og vil dempe han?

Skrevet

Buster like å tygge gress, men da må det være skikkelig grønt. Sånn ellers tror jeg han er litt furt over at snøen er borte fra hagen. Han elsker å rulle seg i snøen å bruker nå hver eneste mulighet i de små snøflekkene vi finner på tur, til å rulle seg i.

Logring er både tegn på å være blid å fornøyd men kan og som sagt være være demping. Man må lese det sammen med de andre signalene.

Skrevet

Ja det kan være vanskelig å skille bestandig. Så man får bare lese hunden og se an situasjonen. Også se etter andre dempende signaler.. Men det kan jo være at at Ask syns det er gøy å herje med broren din. Eller er det noe som tilsier at hunden ikke liker det og vil dempe han?

nei det er akkurat det..jeg er usikker på om han liker seg eller ikke. broren min demper hvertfall ikke, han vet jo ikke hva demping er :( han bare buser på..

nei, jeg får vente til den dagen hunden biter..da vet jeg det sikkert. Bare synd det må gå så langt :( :(

man kan jo grubble seg ihjel over disse skapningene :P mye tyder på at han gjerne vil leke, for han kommer ofte bort med et rampette uttrykk i øynene og krafser på oss og intar lekestilling. Men nå kan visst det også være demping i følge ruugaas. Dette kan han gjøre om vi er helt passive, eller om vi demper han ned under slik lek. Håper han liker lekingen..for hans del. :)

Skrevet

Du får be broren din å ta det mer med ro under lekinga.

Angående gress, så er taket på hundehuset (som er eller rettere sagt var laget av gress) blitt helt oppspist.... Ero koser seg med å riste på gresset så tustene flyger

Skrevet

Av og til skulle jeg tro at det var "drøvtyggere" jeg har.. :)

Siden de er glad i gress, spirer jeg katte gress til dem en gang eller to i løpet av vinteren.

Jeg kjøper de som har potte, fyller på vann og setter i vinduskarmen.

Etter en god uke kan herligheten severes..og av erfaring serverer jeg det utendørs :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...