Gå til innhold
Hundesonen.no

Spm om gress og logring


MarieR

Recommended Posts

Flere hunder enn Ask som tydelig er glad for å ha gresset tilbake så de kan rense magen? På tur i dag skulle man tru jeg hadde med meg hest, og ikke hund, slik som han "gresset". :)

så det med logring, er det alltid et tegn på at hunden koser seg/trives/har det gøy osv når den logrer? Eller kan det også vise følelser som at den ikke liker seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja Hera liker å tygge på gress. :(

Jeg har den formeningen om at når hunder logrer, koser de seg, er fornøyde eller er glade. (sånn generellt, ikke hvis det er i visse situasjoner, med agressivitet osv.) Er mer katter som logrer når de er irriterte. Ser ofte at Hera koser seg når hun leter etter godbiter i gresset eller leker med ball, med at hun logrer. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

så det med logring, er det alltid et tegn på at hunden koser seg/trives/har det gøy osv når den logrer? Eller kan det også vise følelser som at den ikke liker seg?

Jeg har akkurat lest om logring i Rugaas sin bok, og hun mener logring kan være en form for demping også. Du må nesten se den an på situasjonen og andre tegn hunden eventuelt gir.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har akkurat lest om logring i Rugaas sin bok, og hun mener logring kan være en form for demping også. Du må nesten se den an på situasjonen og andre tegn hunden eventuelt gir.

Var det jeg trudde..og fryktet.

Saken er den at når broren min lekesloss med hunden, mener han at hunden liker det, fordi den logrer. Hunden knurrer, det mener han er på lek, det jeg synes er så rart, er at hunden virker overlykkelig over å få slippe å holde på mer med det brosjan mener er lek. Derfor jeg lurte på om logringen, som her i huset tydeligvis kun er sett på som positivt, muligens ikke var det. Skal observere litt flere av disse "lekeslossingene jeg".. :)

Litt morro at hundene er så avanserte. De som ikke kan mye om hund vil jo tru at en logrende hund er en glad hund, når det kanskje ikke er tilfellet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Buster like å tygge gress, men da må det være skikkelig grønt. Sånn ellers tror jeg han er litt furt over at snøen er borte fra hagen. Han elsker å rulle seg i snøen å bruker nå hver eneste mulighet i de små snøflekkene vi finner på tur, til å rulle seg i.

Logring er både tegn på å være blid å fornøyd men kan og som sagt være være demping. Man må lese det sammen med de andre signalene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja det kan være vanskelig å skille bestandig. Så man får bare lese hunden og se an situasjonen. Også se etter andre dempende signaler.. Men det kan jo være at at Ask syns det er gøy å herje med broren din. Eller er det noe som tilsier at hunden ikke liker det og vil dempe han?

nei det er akkurat det..jeg er usikker på om han liker seg eller ikke. broren min demper hvertfall ikke, han vet jo ikke hva demping er :( han bare buser på..

nei, jeg får vente til den dagen hunden biter..da vet jeg det sikkert. Bare synd det må gå så langt :( :(

man kan jo grubble seg ihjel over disse skapningene :P mye tyder på at han gjerne vil leke, for han kommer ofte bort med et rampette uttrykk i øynene og krafser på oss og intar lekestilling. Men nå kan visst det også være demping i følge ruugaas. Dette kan han gjøre om vi er helt passive, eller om vi demper han ned under slik lek. Håper han liker lekingen..for hans del. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du får be broren din å ta det mer med ro under lekinga.

Angående gress, så er taket på hundehuset (som er eller rettere sagt var laget av gress) blitt helt oppspist.... Ero koser seg med å riste på gresset så tustene flyger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Av og til skulle jeg tro at det var "drøvtyggere" jeg har.. :)

Siden de er glad i gress, spirer jeg katte gress til dem en gang eller to i løpet av vinteren.

Jeg kjøper de som har potte, fyller på vann og setter i vinduskarmen.

Etter en god uke kan herligheten severes..og av erfaring serverer jeg det utendørs :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...