Gå til innhold
Hundesonen.no

Spm om gress og logring


MarieR

Recommended Posts

Skrevet

Flere hunder enn Ask som tydelig er glad for å ha gresset tilbake så de kan rense magen? På tur i dag skulle man tru jeg hadde med meg hest, og ikke hund, slik som han "gresset". :)

så det med logring, er det alltid et tegn på at hunden koser seg/trives/har det gøy osv når den logrer? Eller kan det også vise følelser som at den ikke liker seg?

Skrevet

Ja Hera liker å tygge på gress. :(

Jeg har den formeningen om at når hunder logrer, koser de seg, er fornøyde eller er glade. (sånn generellt, ikke hvis det er i visse situasjoner, med agressivitet osv.) Er mer katter som logrer når de er irriterte. Ser ofte at Hera koser seg når hun leter etter godbiter i gresset eller leker med ball, med at hun logrer. :)

Skrevet

så det med logring, er det alltid et tegn på at hunden koser seg/trives/har det gøy osv når den logrer? Eller kan det også vise følelser som at den ikke liker seg?

Jeg har akkurat lest om logring i Rugaas sin bok, og hun mener logring kan være en form for demping også. Du må nesten se den an på situasjonen og andre tegn hunden eventuelt gir.

Skrevet

Jeg har akkurat lest om logring i Rugaas sin bok, og hun mener logring kan være en form for demping også. Du må nesten se den an på situasjonen og andre tegn hunden eventuelt gir.

Var det jeg trudde..og fryktet.

Saken er den at når broren min lekesloss med hunden, mener han at hunden liker det, fordi den logrer. Hunden knurrer, det mener han er på lek, det jeg synes er så rart, er at hunden virker overlykkelig over å få slippe å holde på mer med det brosjan mener er lek. Derfor jeg lurte på om logringen, som her i huset tydeligvis kun er sett på som positivt, muligens ikke var det. Skal observere litt flere av disse "lekeslossingene jeg".. :)

Litt morro at hundene er så avanserte. De som ikke kan mye om hund vil jo tru at en logrende hund er en glad hund, når det kanskje ikke er tilfellet.

Skrevet

Ja det kan være vanskelig å skille bestandig. Så man får bare lese hunden og se an situasjonen. Også se etter andre dempende signaler.. Men det kan jo være at at Ask syns det er gøy å herje med broren din. Eller er det noe som tilsier at hunden ikke liker det og vil dempe han?

Skrevet

Buster like å tygge gress, men da må det være skikkelig grønt. Sånn ellers tror jeg han er litt furt over at snøen er borte fra hagen. Han elsker å rulle seg i snøen å bruker nå hver eneste mulighet i de små snøflekkene vi finner på tur, til å rulle seg i.

Logring er både tegn på å være blid å fornøyd men kan og som sagt være være demping. Man må lese det sammen med de andre signalene.

Skrevet

Ja det kan være vanskelig å skille bestandig. Så man får bare lese hunden og se an situasjonen. Også se etter andre dempende signaler.. Men det kan jo være at at Ask syns det er gøy å herje med broren din. Eller er det noe som tilsier at hunden ikke liker det og vil dempe han?

nei det er akkurat det..jeg er usikker på om han liker seg eller ikke. broren min demper hvertfall ikke, han vet jo ikke hva demping er :( han bare buser på..

nei, jeg får vente til den dagen hunden biter..da vet jeg det sikkert. Bare synd det må gå så langt :( :(

man kan jo grubble seg ihjel over disse skapningene :P mye tyder på at han gjerne vil leke, for han kommer ofte bort med et rampette uttrykk i øynene og krafser på oss og intar lekestilling. Men nå kan visst det også være demping i følge ruugaas. Dette kan han gjøre om vi er helt passive, eller om vi demper han ned under slik lek. Håper han liker lekingen..for hans del. :)

Skrevet

Du får be broren din å ta det mer med ro under lekinga.

Angående gress, så er taket på hundehuset (som er eller rettere sagt var laget av gress) blitt helt oppspist.... Ero koser seg med å riste på gresset så tustene flyger

Skrevet

Av og til skulle jeg tro at det var "drøvtyggere" jeg har.. :)

Siden de er glad i gress, spirer jeg katte gress til dem en gang eller to i løpet av vinteren.

Jeg kjøper de som har potte, fyller på vann og setter i vinduskarmen.

Etter en god uke kan herligheten severes..og av erfaring serverer jeg det utendørs :(

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...