Gå til innhold
Hundesonen.no

Jærverud?


Emmalover

Recommended Posts

Innlæring med positiv forsterkning og lokking (feks godbit over hodet for å få til å sitte). Når man kommer dithen at man føler hunden kan (bør kunne) så går man inn med krav (positiv straff/negativ forsterkning), eks trykk på rumpa eller klyp i øret når den ikke setter seg.

Edit: Din Hund og Din Hund Fortsetter er skrevet av Järverud og inneholder den "metoden"

Edit2: Disse bøkene er også pensum på NKK sine instruktørkurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan man vel egetlig kalle jærverud meroden for den "tradisjonelle" trenings måteN ??

Synes alle trener på den måten ...

Kommer jo litt ann på hva du mener når du sier tradisjonelle metoden det. Mener du "tvangsapport trening", eller mener du "nei, ikke slik, men slik er det vettu treningen"? Måtte bare... for det kan se ut som om når vi som trener mer trad, blir satt i båsen med de som "tvinger" hunden til å utføre en oppgave. Mulig jeg har misforstått dette.

Mvh

margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Järverud er "tradisjonell" i den forstand at han er en suveren hundekar av den gode, gamle skolen - som har oppnådd resultater i flere tiår med en lang, lang rekke hunder. Han og kona har vel betydd utrolig mye for den generasjonen med "voksne" hundeinstruktører rundt om i bruksklubber og treningsmiljøer, gjennom innflytelsen de har hatt på bruks- og tjenestehundmiljøene - som har hunder som det er store krav til, som må kunne prestere lenge, og under alle omstendigheter.

Jeg har truffet ham, og han er en fantastisk kar - og kona er også et drivende dyktig hundemenneske. Ja, de er oppe i årene nå, men deres erfaring er suveren. Og de vet deres metoder VIRKER. For ingen metode er "riktig", det er flere veier til målet - og de kan ha ulik tilnærming. Slik jeg har opplevd dem, er Järverudene opptatt av å være RETTFERDIGE mot hundene.

Bare for å nevne det, så er det fremdeles skepsis i for eksempel visse dyktige bruksmiljøer, fordi klikkerforkjemperne i fremste rekke ikke har klart å vise at de har hunder som jobber konstant dugelig - men som svinger i prestasjon.... selv om de gjør det bra iblant, så krasjer de totalt neste gang.

Ja, kanskje klikkerfolket etterhvert også vil finne den gyldne balansen som kommer med LANG erfaring og MANGE hunder man har trent - og vil legge seg på treningsmåter som fungerer, altså at man er villig til å bruke det som virker, og ikke kjempe for saka - altså teorien.... Akkurat som mange "tradisjonelle" etterhvert lemper på ting, eller endrer standpunkt, fordi det man er interessert i er å få det til å virke best mulig :)

Og selv de såkalt "snille" - som Lundqvist - driver, har ifølge folk som har gått kurs senere enn meg endret metoder på endel vis... så det hører med i en naturlig utvikling, også som følge av erfaring. For disse "nye" metodene som man snakker om, shaping, klikkertrening, de er allerede femti år gamle de - det tok bare tid å få gjort dem trendy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Järverud er "tradisjonell" i den forstand at han er en suveren hundekar av den gode, gamle skolen - som har oppnådd resultater i flere tiår med en lang, lang rekke hunder. Han og kona har vel betydd utrolig mye for den generasjonen med "voksne" hundeinstruktører rundt om i bruksklubber og treningsmiljøer, gjennom innflytelsen de har hatt på bruks- og tjenestehundmiljøene - som har hunder som det er store krav til, som må kunne prestere lenge, og under alle omstendigheter.

Jeg har truffet ham, og han er en fantastisk kar - og kona er også et drivende dyktig hundemenneske. Ja, de er oppe i årene nå, men deres erfaring er suveren. Og de vet deres metoder VIRKER. For ingen metode er "riktig", det er flere veier til målet - og de kan ha ulik tilnærming. Slik jeg har opplevd dem, er Järverudene opptatt av å være RETTFERDIGE mot hundene.

Bare for å nevne det, så er det fremdeles skepsis i for eksempel visse dyktige bruksmiljøer, fordi klikkerforkjemperne i fremste rekke ikke har klart å vise at de har hunder som jobber konstant dugelig - men som svinger i prestasjon.... selv om de gjør det bra iblant, så krasjer de totalt neste gang.

Ja, kanskje klikkerfolket etterhvert også vil finne den gyldne balansen som kommer med LANG erfaring og MANGE hunder man har trent - og vil legge seg på treningsmåter som fungerer, altså at man er villig til å bruke det som virker, og ikke kjempe for saka - altså teorien.... Akkurat som mange "tradisjonelle" etterhvert lemper på ting, eller endrer standpunkt, fordi det man er interessert i er å få det til å virke best mulig :)

Og selv de såkalt "snille" - som Lundqvist - driver, har ifølge folk som har gått kurs senere enn meg endret metoder på endel vis... så det hører med i en naturlig utvikling, også som følge av erfaring. For disse "nye" metodene som man snakker om, shaping, klikkertrening, de er allerede femti år gamle de - det tok bare tid å få gjort dem trendy :D

Jeg er selv opplært med Järveruds filosofi og kjenner den ut og inn. Han kan mye om etologi. Det kjennetegner den "gamle" skolen jeg også er en del av på en måte. Hverken Nordenstam og Järverud og en rekke andre "guruer" er vel ikke direkte kløppere på læring? Når man kommer til den biten om effektiv læring, så ville jeg nok henvende meg til andre som er mer oppdaterte på det området. Men at de er reale hyggelige folk? Ja det er de nok! Det er etter mine kriterier ikke nok at det "fungerer". Jeg vil ha mest mulig effektiv læring og da er man nødt til å se fremover. Ingen av "gamlefolka" henger med i svingene der. Det viser seg i praksis ,stadig vekk, at "lang erfaring" blir en bremsekloss og en sperre for å se ting i nytt lys. Det er vel både Järverud mfl. gode eksempler på? Som en digresjon kan jeg nevne at Titanic`s kaptein også hadde lang erfaring som kaptein men det var en medvirkende årsak til at skipet forliste. Så lang erfaring kan bety så mangt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også nevne at det järverud blir brukt på litt forskjellige måter. Det er forskjell på om man heller mot klikker-prinsipper eller "nordenstam-prinsipper". "Din hund fortsetter" kan leses på forskjellige måter. Jeg har lært mye av den boka, da vil det si at jeg plukker ut det jeg mener er fornuftig! Det står mye bra det, men mye dårlig og. Som i de aller fleste hundebøker :) Man må alltid "se litt gjennomfingrene" på det man leser og danne seg et eget bilde. Det mener jeg man lærer utrolig mye av!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din hund og Din hund fortsetter av Sven Järverud var de første hundebøkene jeg kjøpte. Det er nesten 10 år siden. Jeg synes Din hund bøkene inneholder mye god kunnskap om lydighets og brukstrening. Jeg gikk mitt første spor etter disse bøkene. :mellow:

Bøkene er så absolutt verdt å lese i dag, men passer kanskje best til de som har det mest grunnleggende inne i forhold til læringsteori og adferd. En første gangs hundeeier har ikke det mest grunnleggende inne og vil derfor ha problemer med å skille mellom hva som er god og dårlig kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør? 
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...