Gå til innhold
Hundesonen.no

Jærverud?


Emmalover

Recommended Posts

Innlæring med positiv forsterkning og lokking (feks godbit over hodet for å få til å sitte). Når man kommer dithen at man føler hunden kan (bør kunne) så går man inn med krav (positiv straff/negativ forsterkning), eks trykk på rumpa eller klyp i øret når den ikke setter seg.

Edit: Din Hund og Din Hund Fortsetter er skrevet av Järverud og inneholder den "metoden"

Edit2: Disse bøkene er også pensum på NKK sine instruktørkurs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da kan man vel egetlig kalle jærverud meroden for den "tradisjonelle" trenings måteN ??

Synes alle trener på den måten ...

Kommer jo litt ann på hva du mener når du sier tradisjonelle metoden det. Mener du "tvangsapport trening", eller mener du "nei, ikke slik, men slik er det vettu treningen"? Måtte bare... for det kan se ut som om når vi som trener mer trad, blir satt i båsen med de som "tvinger" hunden til å utføre en oppgave. Mulig jeg har misforstått dette.

Mvh

margrete

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Järverud er "tradisjonell" i den forstand at han er en suveren hundekar av den gode, gamle skolen - som har oppnådd resultater i flere tiår med en lang, lang rekke hunder. Han og kona har vel betydd utrolig mye for den generasjonen med "voksne" hundeinstruktører rundt om i bruksklubber og treningsmiljøer, gjennom innflytelsen de har hatt på bruks- og tjenestehundmiljøene - som har hunder som det er store krav til, som må kunne prestere lenge, og under alle omstendigheter.

Jeg har truffet ham, og han er en fantastisk kar - og kona er også et drivende dyktig hundemenneske. Ja, de er oppe i årene nå, men deres erfaring er suveren. Og de vet deres metoder VIRKER. For ingen metode er "riktig", det er flere veier til målet - og de kan ha ulik tilnærming. Slik jeg har opplevd dem, er Järverudene opptatt av å være RETTFERDIGE mot hundene.

Bare for å nevne det, så er det fremdeles skepsis i for eksempel visse dyktige bruksmiljøer, fordi klikkerforkjemperne i fremste rekke ikke har klart å vise at de har hunder som jobber konstant dugelig - men som svinger i prestasjon.... selv om de gjør det bra iblant, så krasjer de totalt neste gang.

Ja, kanskje klikkerfolket etterhvert også vil finne den gyldne balansen som kommer med LANG erfaring og MANGE hunder man har trent - og vil legge seg på treningsmåter som fungerer, altså at man er villig til å bruke det som virker, og ikke kjempe for saka - altså teorien.... Akkurat som mange "tradisjonelle" etterhvert lemper på ting, eller endrer standpunkt, fordi det man er interessert i er å få det til å virke best mulig :)

Og selv de såkalt "snille" - som Lundqvist - driver, har ifølge folk som har gått kurs senere enn meg endret metoder på endel vis... så det hører med i en naturlig utvikling, også som følge av erfaring. For disse "nye" metodene som man snakker om, shaping, klikkertrening, de er allerede femti år gamle de - det tok bare tid å få gjort dem trendy :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, Järverud er "tradisjonell" i den forstand at han er en suveren hundekar av den gode, gamle skolen - som har oppnådd resultater i flere tiår med en lang, lang rekke hunder. Han og kona har vel betydd utrolig mye for den generasjonen med "voksne" hundeinstruktører rundt om i bruksklubber og treningsmiljøer, gjennom innflytelsen de har hatt på bruks- og tjenestehundmiljøene - som har hunder som det er store krav til, som må kunne prestere lenge, og under alle omstendigheter.

Jeg har truffet ham, og han er en fantastisk kar - og kona er også et drivende dyktig hundemenneske. Ja, de er oppe i årene nå, men deres erfaring er suveren. Og de vet deres metoder VIRKER. For ingen metode er "riktig", det er flere veier til målet - og de kan ha ulik tilnærming. Slik jeg har opplevd dem, er Järverudene opptatt av å være RETTFERDIGE mot hundene.

Bare for å nevne det, så er det fremdeles skepsis i for eksempel visse dyktige bruksmiljøer, fordi klikkerforkjemperne i fremste rekke ikke har klart å vise at de har hunder som jobber konstant dugelig - men som svinger i prestasjon.... selv om de gjør det bra iblant, så krasjer de totalt neste gang.

Ja, kanskje klikkerfolket etterhvert også vil finne den gyldne balansen som kommer med LANG erfaring og MANGE hunder man har trent - og vil legge seg på treningsmåter som fungerer, altså at man er villig til å bruke det som virker, og ikke kjempe for saka - altså teorien.... Akkurat som mange "tradisjonelle" etterhvert lemper på ting, eller endrer standpunkt, fordi det man er interessert i er å få det til å virke best mulig :)

Og selv de såkalt "snille" - som Lundqvist - driver, har ifølge folk som har gått kurs senere enn meg endret metoder på endel vis... så det hører med i en naturlig utvikling, også som følge av erfaring. For disse "nye" metodene som man snakker om, shaping, klikkertrening, de er allerede femti år gamle de - det tok bare tid å få gjort dem trendy :D

Jeg er selv opplært med Järveruds filosofi og kjenner den ut og inn. Han kan mye om etologi. Det kjennetegner den "gamle" skolen jeg også er en del av på en måte. Hverken Nordenstam og Järverud og en rekke andre "guruer" er vel ikke direkte kløppere på læring? Når man kommer til den biten om effektiv læring, så ville jeg nok henvende meg til andre som er mer oppdaterte på det området. Men at de er reale hyggelige folk? Ja det er de nok! Det er etter mine kriterier ikke nok at det "fungerer". Jeg vil ha mest mulig effektiv læring og da er man nødt til å se fremover. Ingen av "gamlefolka" henger med i svingene der. Det viser seg i praksis ,stadig vekk, at "lang erfaring" blir en bremsekloss og en sperre for å se ting i nytt lys. Det er vel både Järverud mfl. gode eksempler på? Som en digresjon kan jeg nevne at Titanic`s kaptein også hadde lang erfaring som kaptein men det var en medvirkende årsak til at skipet forliste. Så lang erfaring kan bety så mangt
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jo også nevne at det järverud blir brukt på litt forskjellige måter. Det er forskjell på om man heller mot klikker-prinsipper eller "nordenstam-prinsipper". "Din hund fortsetter" kan leses på forskjellige måter. Jeg har lært mye av den boka, da vil det si at jeg plukker ut det jeg mener er fornuftig! Det står mye bra det, men mye dårlig og. Som i de aller fleste hundebøker :) Man må alltid "se litt gjennomfingrene" på det man leser og danne seg et eget bilde. Det mener jeg man lærer utrolig mye av!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Din hund og Din hund fortsetter av Sven Järverud var de første hundebøkene jeg kjøpte. Det er nesten 10 år siden. Jeg synes Din hund bøkene inneholder mye god kunnskap om lydighets og brukstrening. Jeg gikk mitt første spor etter disse bøkene. :mellow:

Bøkene er så absolutt verdt å lese i dag, men passer kanskje best til de som har det mest grunnleggende inne i forhold til læringsteori og adferd. En første gangs hundeeier har ikke det mest grunnleggende inne og vil derfor ha problemer med å skille mellom hva som er god og dårlig kunnskap.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...