Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei, her e vi


irisanita

Recommended Posts

Hadde egentli tenkt å poste dette under "din rase", men det skled litt ut og ble mer en presentasjon :P

Jeg heter Iris, er 31 år og bor på Senja. Og her er en liten presentasjon av min tid som hunde-eier.

Hadde en fox fra i 1991-98, blanding mellom ruhår og glatthår, han var en storsjarmør men jeg fikk han ikke til i det hele tatt (ingen som hadde fortalt meg at rister du en fox, så slår den seg vrang). Det var pappa som kom hjem med han, så der var det ikke jeg som valgte.

Så i 98 satset jeg på Lassie (ja, akkurat :) ). Hadde lenge hatt lyst på rasen, men vært i tvil pga pelsstellet. Grunnen til at jeg skaffet collie var vel nettopp Lassie. -Jeg er heldigvis ikke den eneste i verden som har valgt hund på det grunnlaget.

I januar 04 overtok min far naboens schäfer/bordercollie balnding (på 4mnd) mot at jeg aktiviserte den. Med Alto har jeg trent lydighet og spor (+at vi har lekt oss litt med agility og runderinger), stor var min frustrasjon da treningen etterhvert besto av å rette opp småfeil som min far lærte han når han sku vise folk hvor flink gullet var :unsure: . Dermed bestemte jeg meg for, at nå skulle jeg ha en helt egen "ny" hund som jeg kunne trene med. Hadde lyst på en kvikk hund med kort pels, og endte opp med "en gammel kjenning". Foxterrier. Denne gang en glatthår. Og jeg har ikke angret ;) Nå når jeg vet litt mer om hunder, innlæring, og hadde satt meg bedre inn i rasen var det straks lettere å få en grei hund.

Med Pelle trener jeg lydighet (vi går for tiden kurs i Konk.lydighet kl1) og legger litt spor. Jeg har og vært på ettpar utstillinger, hvor han har gjort det såpass bra, at vi kommer til å prøve oss på noen flere. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
    • Tiden flyr og lille bebbisen blir snart året. 😱 Hun er fremdeles kanskje 6mnd i sitt eget hode da. 😂 Dagens agenda så slik ut 😴 etter å ha trent litt på fokus med bestekompis whippeten Leo som distraksjon, og så gått ett spor i nytt terreng etter en god times pause i bilen. 😁    Tidligere i mars når vi passet på ett lite småbruk. Fant en fin foss!   et par fra den lille uka vi hadde snø her sørvest. 😂
    • Life's a beach, og når det er kaldt og surt og blåser, så har vi den for oss selv, så det var ikke så ille, men det var ikke så vel heller, for Ede har ikke store radiusen (0-2m) eller masse interesse for å utforske omgivelsene selvstendig, så aktivitet begrenser seg mest til mutterns fremdriftstempo og kastearm. Det som er dårlig med det er det samme som er bra med det. Borrelås klengete er dog veldig å foretrekke over selvstendig på vift i sin egen verden. Bonus for egen helse å måtte løpe litt og være mer aktiv for å gi Ede mer av aktiviteten han trenger.  Virkelig ikke så mye å melde fra en stadig mer rutinepreget hverdag sammen. This is it nå, liksom.  Ede har begynt gå på turbusser helt selvstendig, flink opp trappen og går rett til plassen sin på midten. Trenger finne en smart måte å trene på å rygge i vinkel, for å komme inn mellom seter. Mestrer vi ikke det, så må vi stå over en buss om det er barnevogner og bagasje på den plassen der.  Å gå ned trappene på tur ut av bussen ligger lenger frem i tid. Han har gått ned bare sju trappetrinn i sitt liv så langt, og de var av normal bratthet. De tre veldig bratte trinnene på turbussen vil han fortsatt bæres ned. Nærmer seg antakelig 150 kg valpevekt nå, slik det føles i armene mine. Trenger derfor begynne lære gå de tre bratte trappetrinnene ned på egenhånd også, ellers vil han finne veien ned der på den harde måten, fordi jeg er evig optimist og vil at some point overvurdere min egen evne til å bære ham ned der. Seriøst, han begynner bli tung å bære i armene. Fordi jeg er idiot har vi KUN løftet med hodet til høyre side, hele livet, og dermed mesteparten av vekten hans på den svakeste armen min. Å snu for å bære motsatt vei er et alvorlig avvik i prosedyre som må rapporteres og meldes og klages på og ankes i flere runder før vi etter en lang godkjenningsprosess kan vurdere prøve på den måten.  Å bli bært på såkalt påssarygg (trønder, sjø) har vi begynt få litt dreisen på. Ede synes det var skummelt i starten, men har begynt like å leke ryggsekk nå. Aberet er at jeg har utnyttet jukkeangrep bakfra for å shape det inn. Usikker på om han tør gjøre det der foran et publikum på bussen. Han er jo i den alderen. Å vise affeksjon for foreldre er veldig pinlig. Mulig han heller vil reise med buss til evig tid enn å ta den flausen der for å komme seg ned trappen.  Vi får se. Det finnes antakelig en viss mengde NomNoms som i bunnen av den trappen der vil vekke den nødvendige motivasjonen til å klare komme seg ned de trappetrinnene selvstendig i en fei. 
    • Dette handler mer om uenighet. Jeg håper du sier nei til dette. Om du hadde visst at hunden skulle brukes til å produsere blandingskull hadde du ikke skrevet under. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...