Gå til innhold
Hundesonen.no

Basenji


Recommended Posts

Skrevet

Nja.. tror egentlig ikke de jakter i flokk i den forstand at de samarbeider, tvertimot. Er de mange vil naturligvis alle sammen gå mot byttet og vil derved virke som de jakter i flokk. Men jeg har lest flere innlegg fra basenji-eiere som snakker euforisk om "the pack" som sprer seg utover for å sirkle inn et bytte som om det dreide seg om samarbeid. Der tror jeg (min personlige oppfattning) at de sprer seg ut for å komme unna de andre for å kunne fange byttet selv - og basenjier deler ikke bytte uten videre! En rekke anekdotiske fortellinger fra tidlig 1900-tall med observasjoner som går ut på hvordan basenjiene gjemte seg unna fra hverandre hvis de hadde fått tak i noe spiselig. Det er også naturlig gitt leveforholdene de hadde med begrenset tilgang til mat.

Bare min som har misforstått da - han jakter ikke uten snusern sin eller salukien sin altså. :lol: Men det er veeeldig artig å jakte på lukisen da.
  • Like 2
  • Svar 66
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Basenji fungerer fint som seng!

For mange år siden jobbet jeg med ei dame som drev et lite oppdrett av basenjier og hun snakket alltid ustanselig om disse sære, men høyt elskede, hundene sine. En dag hadde hun med et hefte til meg,

Posted Images

Skrevet

Tonje, jeg har definitivt sett flokk- jakting på våre basenjier! Både når det kommer til naboens katte, vår tidligere sheltie Billy ( stakkars) eller noen hunder vi møter på tur. De sprer seg omtrent synkront og går systematisk inn mot "byttet" mens de tydelig har kontakt med hverandre. Ganske fascinerende!

  • Like 2
Skrevet

Tonje, jeg har definitivt sett flokk- jakting på våre basenjier! Både når det kommer til naboens katte, vår tidligere sheltie Billy ( stakkars) eller noen hunder vi møter på tur. De sprer seg omtrent synkront og går systematisk inn mot "byttet" mens de tydelig har kontakt med hverandre. Ganske fascinerende!

Veldig interessant! Hvis man går på the african project (hvis sidene ikke er nedlagt eller for mye bygget om) så er det masse anekdotisk materiale fra slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet hvor det snakkes om hvordan basenjiene forsøkte å holde seg unna hverandre for ikke å kappes om maten og jaktet alene såfremt det ikke snakk om at menneskene dro ut på jakt. Også i boken av Ray og Lorna Coppinger hvor de omtaler pariahundene i Pumba(? Het det det? Eller blander jeg med Løvens Konge nå.. :P helt logisk liksom..) som lever ganske så likt basenjier opprinnelig gjorde, så forteller de om når mennene gikk ut på jakt og alle pariahundene bare ble med - men som slets ikke samarbeidet selv om de var i flokk. Heller ikke den der "Genetics and the socisal behavior of the dog" forteller om noe jaktsamarbeid mellom basenjier (sistnevnte er forresten neppe noe å gå etter, de baserer seg mye på den der foreldede ulveforskningen også).

Skrevet

Veldig interessant! Hvis man går på the african project (hvis sidene ikke er nedlagt eller for mye bygget om) så er det masse anekdotisk materiale fra slutten av 1800-tallet/begynnelsen av 1900-tallet hvor det snakkes om hvordan basenjiene forsøkte å holde seg unna hverandre for ikke å kappes om maten og jaktet alene såfremt det ikke snakk om at menneskene dro ut på jakt. Også i boken av Ray og Lorna Coppinger hvor de omtaler pariahundene i Pumba(? Het det det? Eller blander jeg med Løvens Konge nå.. :P/> helt logisk liksom..) som lever ganske så likt basenjier opprinnelig gjorde, så forteller de om når mennene gikk ut på jakt og alle pariahundene bare ble med - men som slets ikke samarbeidet selv om de var i flokk. Heller ikke den der "Genetics and the socisal behavior of the dog" forteller om noe jaktsamarbeid mellom basenjier (sistnevnte er forresten neppe noe å gå etter, de baserer seg mye på den der foreldede ulveforskningen også).

Hm, mulig det blir annerledes når jakten ikke er lekpreget? Uansett interessant ;)

Skrevet

Veldig interessant! samtidig som jeg tenker at basenjien er jo under endring. Vi har jo snakket sammen før om at det ville være et gode for basenjien å bli mer "labrador" og mindre "ur", og da regner jeg med at jaktadferd vil endres også. Ååå basenjier er noen spennende små utysker!

Skrevet

Kasko skal ha fangsten sin for seg selv altså - men han jakter ikke alene. Dvs. han lekejakter alene, men drar ikke ut på jakt alene, da må han ha med seg salukien. De to dro for å jakte på en kanin (i bur) en drøy km unna her, det ville han aldri funnet på alene. :lol: Men hadde de fått tak i kaninen så hadde han nok tatt med seg skatten sin og bedt lukisen dra lukt åt *******. :lol:

  • 2 weeks later...
Skrevet

For mange år siden jobbet jeg med ei dame som drev et lite oppdrett av basenjier og hun snakket alltid ustanselig om disse sære, men høyt elskede, hundene sine. En dag hadde hun med et hefte til meg, som hun hadde laget selv, om basenjier i midt-norge. Tittelen på heftet er "Finnes det basenji's nord for sinsenkrysset?!" og inneholder en liten koselig historie om ei dame som hadde den første basenjien i trøndelag, en presentasjon om alle basenjiene boende i midt-norge på den tiden (1998) og til slutt noen bilder i svart/hvitt.

Her er et bilde av en tilfeldig side :)

65151_10151350235895225_216359328_n.jpg

Hvorfor jeg har tatt vare på dette heftet i så mange år aner jeg ikke, men hvis noen kunne tenke seg det så er det bare å rope ut så sender jeg det i posten :)

  • Like 3
Skrevet

For et heeeeeerlig bilde Kaja!!!!!! Kan jeg stjele?

Selvsakt :) Tar ca 10 sånne omdagen. Må få tatt med skikkelig kamera snart. Men Raptus ligger alltid oppå Rio, Alltid!

  • Like 1
  • 4 years later...
  • 1 year later...
  • 3 weeks later...
Skrevet
På 7/27/2019 at 1:01 PM, Stjerneskinn skrev:

Basenjier er jo så vakre og morsomme!

Til dere som kjenner rasen, er samkjønnaggresjon utbredt på tispene også, eller er det mest hannene som gjerne ikke liker fremmede av samme kjønn? 

Samkjønnsaggresjon er vanlig på begge kjønn. Tisper mot tisper og hannhunder mot hannhunder. Det er verdt å merke seg at dette stort sett gjelder ukjente hunder i bånd. Hunder de kjenner godt eller møter uten bånd er for de fleste helt Ok . Selvsagt finnes det variabler, og noen har null fiendtlighet mot noen. Det kommer an på både gener, miljø (herunder sosialisering) og personlighet. 

Skrevet
1 hour ago, Yodel said:

Samkjønnsaggresjon er vanlig på begge kjønn. Tisper mot tisper og hannhunder mot hannhunder. Det er verdt å merke seg at dette stort sett gjelder ukjente hunder i bånd. Hunder de kjenner godt eller møter uten bånd er for de fleste helt Ok . Selvsagt finnes det variabler, og noen har null fiendtlighet mot noen. Det kommer an på både gener, miljø (herunder sosialisering) og personlighet. 

Takk for svar. Veldig morsom rase, kjenner til to tisper som er ganske så like i væremåten på mange områder som pinscheren (eller hvertfall som min), men det at dette er vanlig trekker veldig ned for min del. 

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...