Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvem er klare?


Marianne

Recommended Posts

Du milde, det høres ut som om hundesletta i Frognerparken er stedet der alle monstrene bor. Pussig da, at det stort sett er ganske greit å gå der - unntatt midt på dagen i helgene, når "alle andre" drar seg dit...

Vi pleier å se an litt fra utkanten, og så ta en pen innmarsj. Skygger banen dersom det er for mange mastiffer, rottweilerhanner etc, men ellers er det mange hyggelige hunder og eiere. Det beste er når flere blir med og vandrer en runde. Går man om hverdagene, eller på litt oddere tider i helgen, så går det veldig greit - bare man sørger for å ha en viss oversikt.

Så i min erfaring er det hva man gjør det til, med det smule unntaket for helger og bøllehunder - som imidlertid gjelder andre parker og hundetreff også. Tullinger er det overalt, også i skogen. Har man særskilt nærtagende eller kranglete hunder, er det nå en annen sak - men da er det jo på egen hund problemet ligger :P

Synd om nye hundeeiere skal bli fullstendig vettskremt vekk fra å gå det eneste stedet hvor det faktisk er LOV å slippe hunden i Oslo by hele sommeren!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du milde, det høres ut som om hundesletta i Frognerparken er stedet der alle monstrene bor. Pussig da, at det stort sett er ganske greit å gå der - unntatt midt på dagen i helgene, når "alle andre" drar seg dit...

Vi pleier å se an litt fra utkanten, og så ta en pen innmarsj. Skygger banen dersom det er for mange mastiffer, rottweilerhanner etc, men ellers er det mange hyggelige hunder og eiere. Det beste er når flere blir med og vandrer en runde. Går man om hverdagene, eller på litt oddere tider i helgen, så går det veldig greit - bare man sørger for å ha en viss oversikt.

Så i min erfaring er det hva man gjør det til, med det smule unntaket for helger og bøllehunder - som imidlertid gjelder andre parker og hundetreff også. Tullinger er det overalt, også i skogen. Har man særskilt nærtagende eller kranglete hunder, er det nå en annen sak - men da er det jo på egen hund problemet ligger :P

Synd om nye hundeeiere skal bli fullstendig vettskremt vekk fra å gå det eneste stedet hvor det faktisk er LOV å slippe hunden i Oslo by hele sommeren!

Bra at du trives der da, selv om andre ikke gjør det.

At folk ikke liker å slippe sine hunder med fremmede og gir uttrykk for det må da være lov. Jeg ser ingen andre enn deg som sier det er monstre der.

Selv holder jeg meg unna pga mye sykdom der og jeg har møtt min dose av hensyndløse mennesker.

Selvsagt supert om du har ett annet syn, men det er lov til å gi uttrykk for sin egen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere får ha god tur ;)

Når det gjelder hvor fælt det er i parkene, som flere av dere ER inne på....:

Vi har funnet mengder med trivelige turkamerater nettopp i parkene i Oslo - hunder og eiere som opprinnelig var "fremmede", men som nå er blitt gode venner, både de to- og firbeinte. Folk vi drar på tur sammen med andre steder, eller "bare" møter i parkene - og som har hunder som trives sammen med mine.

Bor man i Oslo, skal det godt gjøres å unngå "fremmede" hunder. Med mindre man ikke bare vil gå i bånd da, eller være blant dem som bryter båndtvangen i marka. Ser jo av endel innlegg her at folk sliter med hunder i møtesituasjoner etc, også folk som tydeligvis bor i Oslo-området, og nettopp derfor synes jeg det er bedre å jobbe bevisst med møtesituasjoner - så hunder faktisk lærer seg å tåle AT det kommer "fremmede" hunder bort, eller at eier lærer seg å ha kontroll...

Det blir et mer givende hundeliv på den måten. Når det gjelder smitte, så tror jeg det er likt fordelt - enten det er i småparker eller med den ene nabohunden man kanskje treffer, som på sin side har møtt fremmede hunder i andre sammenhenger. Rart dere tør å gå på hundeutstillinger eller stevner? For det er jo DER at smitten virkelig brer seg, videre til andre hundemiljøer også - kanskje mer beskyttede.

Bank i bordet, så er det flere år siden det har vært lus på mine, kennelhoste er det minst et par år siden den ene hadde et par hark av det, den ene hunden fikk for to år siden et lite hakk i hodet, that's it, og sammenlignet med en rekke hyggelige hundemøter så er det verdt det. Skrekkhistoriene her i bekjentskapskretsen har ikke skjedd via parksmitte, men fra hundeutstillinger - og en "anna i ødemarka" som hadde en hund på besøk hos en oppdretter som heller knapt traff fremmede, og der ble det ringorm gitt...

Så vi lever vårt sosiale hundeliv, rister på hodet over tullingene med dårlig sosialiserte hunder eller eiere - for joda, det finnes hensynsløse - men de er faktisk i fåtall, og de er ikke så veldig vanskelige å unngå dersom man ser ting an, eller tør å si fra. Det er ofte endel selvjustis i parkene, og "ekle" hunder er sjelden populære gjester.

PS. Rent teknisk sett... så ER jo hundene deres fremmed for hverandre også, hva Jeanette?, selv om dere eiere "kjenner" hverandre fra nettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

PS. Rent teknisk sett... så ER jo hundene deres fremmed for hverandre også, hva Jeanette?, selv om dere eiere "kjenner" hverandre fra nettet?

Rent teknisk: Nei, det var bare en jeg ikke hadde møtt fra før sist vi var på tur. Og nei, jeg har ikke sosialeproblemer med hunden min, Og ja jeg har problemer med eiere jeg har møtt i parken, men ikke dem jeg har møtt i marka.

Men så har faktisk ikke hunden min noe interesse av å hilse noe særlig på andre hunder heller, da er hun "på tur"Ei heller er jeg intressert i alle hunder skal løpe løs rundt over alt, og jeg skal stå å se på. Jeg klarer fint å trimme hunden min uten å gå i noen park jeg, men så bor jeg ikke midt i bykjernen heller. ;)

Og hadde det dukket opp noen med en hund "ut av kontroll" (om det var eier eller hund) på sone treffet: så hadde jeg dratt hjem...

Men til noe mer hyggelig ;)

Noen som har noen forslag til sted?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Likte meg på skullerud jeg? Det var liksom fint og sentralt..men var på siggerud med belgerklubben i går og der var det helt bart! Men det spørs om jeg finner veien igjenn uten ThomasS råkjørende forann meg i løypa.Men NÅR? Jeg kan ikke denne uken.Mye kveldsjobbing ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke denne uken. Mye å gjøre...

Skullerud passer vell gjerne bra for dem som kommer med t-banen. Vet ikke hvordan det er med Siggerud og offentlig transport? (jeg vet ikke hvor det er en gang ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan heller ikke denne uken. Mye å gjøre...

Skullerud passer vell gjerne bra for dem som kommer med t-banen. Vet ikke hvordan det er med Siggerud og offentlig transport? (jeg vet ikke hvor det er en gang ;) )

Ikke jeg heller egentlig ;) Det var forbi skullerud ihvertfall! Skullerud passer egentlig fint ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
    • Labrador Golden  Toller?  Det jeg gjorde når e skulle velge rase var å møte opp på treninger/konkurranse jeg synes var spennende og snakke med eiere og observere rasene e likte. Da får en bedre feeling for hvordan rasene er, hvis man møter flere individ av samme rasen. Mitt forslag -lykke til!  
    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...