Gå til innhold
Hundesonen.no

Hat-øvelse


Mud

Recommended Posts

Hvilken øvelse sliter dere mest med? For meg så hviler det en forbannelse over apporten..jeg hater den og jeg klarer på et merkunderlig vis å herpe den på alle hundene jeg trener. Tilmed på naturapportøren Pan klarte jeg å drepe enhver antydning til en anstendig apportering..Han trodde til sin dødsdag at apport betydde at han skulle kaste gjenstanden høyt i luften.Men Loke gikk jeg hardt ut og begynnte tidlig og med et godt resultat - helt til han begynnte å produsere sagspon... <_<

Nå kan jeg få han til å holde metallapport uten å tygge og på en god dag så plukker han den opp, men da skal han vite at det vanker lek etterpå.. Er han ikke 100% sikker på det så er det helt uaktuellt.

Med en annen fører er jeg sikker på han hadde apportert med glans...

Har dere en hat-øvelse? En dere skulle ønske rett og slett ikke fantes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :P

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste jeg vet er venstreomogholdt, men det er fordi jeg alltid stokker om på beina. Ellers pleier jeg bare legge vekk ting og se på dem med litt andre øyne etter en (god) stund, å legge dem for hat ødelegger bare hele attituden min føler jeg og det smitter fort over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hat og hat.. vi har innkalling, særlig i hall. Men misforstå meg rett, hugo kommer han.. Det er bare såååå tungt å reise seg opp, og kan det haste sånn da mamma? Kommer i tutletrav bortover, og øker farten litt når han er inntil meg.

I det siste har vi fått til noen skikkelig gode innkallinger da, med vill fart.. Problemet blir da siktingen på slutten.. Vi sikter på midten, han har jo lært at man ikke skal gå for langt ut i innsitten må skjønne.. Så sikter vi på midten, i full galopp, og så blir problemet å bremse hundre kilo hund... Så kræsjer vi i mamma, svinger rundt i luften, og setter oss ved siden av magen hennes...

Treneren våres så showet engang, og han sa han ville gitt full score på entusiasme. Jeg vet ikke om knærne mine er like entusiastiske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitt! Hun hater denne øvelsen, og er alltid treig. Har ikke peiling på hvordan jeg kan få henne til å like denne øvelsen. Eneste gangen jeg klarer å få henne til å sitte er når jeg f.eks. plutselig begynner å løpe fort noe meter (hun følger kjapt etter), bråstopper og sier sitt, men aldri ellers. Går jo ikke ann å gjøre dette hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hat-øvelse er faktisk blitt apport-øvelsen :icon_redface:

Var godt i gang med en fin og rask apport, men så fikk bikkja tre-apporten på labben sin da hun slapp den. Og du vet belgere, Loke ^_^ . En fiks liten ide, blir lett til et kjempeproblem når man ikke husker at det er belger man jobber med, hehe

Det er blitt komplett umulig å få henne til å ta solid grep om noe som ligner apportbukk. Hun bare pingler uansett hvor god forsterkning jeg bruker. Føles nesten som om jeg forsterker skepsisen hver gang jeg prøver å trene apport. Vet ikke åssen jeg skal gripe an dette, men har lagt øvelsen på hylla for en stund mens jeg er i tenkeboksen i håp om å finne på en lur innfallsvinkel. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :icon_redface:

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Hmm.. Jeg føler meg litt utafor nå, men den eneste "hat-øvelsen" jeg har, er egentlig ikke en øvelse.. Jeg har fått store problemer med å møte andre hunder (og nå gamle damer og små barn) med hund i bånd. Samme diagnose som deg, JeanetteH, postraumatisk stress.. Etter å ha ødelagt Herverket, fortsatte jeg med å ødelegge Zarten.. Og så fikk jeg en voksen hund uten noe dill, og jammen jobber jeg hardt og intenst for å ødelegge henne også.. Og det verste er at jeg aner ikke hva jeg gjør galt :P Tror jeg skal kjøpe meg katt istedet jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hund nå, men det var definitivt dekk og bli. Bli var et ikke-eksisterende begrep, hvorfor i alle dager kunne ikke han få briefe med sin elegante fri ved foten istedet for å bare ligge der, og se at jeg gikk fra han? Ellers var det passering av barn (overhappy) og passering av gamle damer (litt skummelt). Jeg har en tendens til å trene såå mye kontakt og lineføring/fri ved fot, belønne alt som heter kontakt og følge tett ved eier uansett, og når man har en hyperaktiv hund med seperasjonsangst blir dekk og bli øvelser desto vanskeligere.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke bare er meg som har ting jeg på mystisk vis klarer å gjøre utrolig vanskelig.. Jeg tror det sitter et eller annet sted i bakhodet mitt at dette klarer vi bare ikke..Og når jeg i tillegg har satt som mål at apporten skal sitte før belgerklubben starter opp brukstreningene sine igjenn når snøen går så blir det fort anløp til panikk. (fy, som den smelter!) Det er sikkert noe overtroisk i det hele..eller postraumatisk stress ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt i fri ved for av alle ting...men instruktøren min mener det er fordi hun fikk vondt i ryggen før av å ha hodet opp og se på meg samtidig...så nå som hun blir bedre så begynner øvingen igjen, kan ikke si jeg gleder meg akkurat.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter veldig med kontakt på steder med litt forstyrrelser, noe som gjør det vanskelig og i hele tatt få trent.

Utenom det, så er det nok apport, hvis den ikke får tygges på er den kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Nirm er det fellesdekk. Han ligger så pent og pyntelig på trening uansett, men oppfinnsomheten hans på konkurranser er stor. Vel. Han ligger jo.... Det skal han ha, men til tider både opp ned og bak fram...

Samt spor. Han har null interesse for å gå spor, og synes det er kjeeeeeedelig... Uansett hva jeg gjør.

Ellers var gå pent i band et virkelig hat moment, så jeg kjøpte seler og belte....

Bogar er pensjonert. Men problemet hans var egentlig bare at det var litt for mye lyd. Alltid tre bjeff på starten av apporteringsøvelser og fremadsendig. Og for å ikke glemme skriking på fri ved foten.

Vida har jeg nettopp starta å trene, så vi har ikke kommet så langt å fått noen hat øvelse enda. Og håper at vi ikke får noen. Enda i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Vesla er det dekk. Hun tar ikke poenget. Har slitt med å lære henne det i flere måneder.

Med Lisa er det apport. Etter at hun fikk slag glemte hun omtrent alt hun har lært, så nå sliter jeg med å få henne til å holde apporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det stå under marsj.. Det enkleste å lære hunden ifølge instuktøren..

Vi sliter og har sliti noe gudsjammerlig med det men nå endelig ser vi lyset i tunnellen. Herregud for et slit det har vært!! Tror vi har en eller annen fobi mot å stå; både hunden og jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Må vel si fellesdekk. Vi debuterte i lp i dag, og det hadde gått veldig bra om vi ikke hadde fått null der:p æsj:P:P

Så morro da! Det går sikkert bedre neste gang :huh: Mange nuller på debuten. Det er jo da man er mest nervøs. Var det klasse en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellesdekk! Alle tre huskiene jeg har gått lydighet med har reist seg i fellesdekk. De gjør aldri noe dramatisk eller noe, kommer bare til meg.. To av dem sluttet å reise seg når jeg begynte å gå i skjul (aner jeg en tendens der? :) ). Tror jeg omtrent har vært på besvimelsens rand når jeg står på klasse I og ser hunden min. ;) Har nesten ikke turd trene lengre dekk med Likka enda nettopp fordi jeg er så redd det samme skal skje igjen. Posttraumatisk stress ja! :huh:

Dessuten er jeg ikke glad i apport akkurat nå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke om jeg har noen spesiell hat-øvelse. Det er jo litt opp og ned på treningene. Det som er kjempelett den ene dagen er et ******* den neste, og omvendt :)

kan signere den...

og en annen ting jeg hater er at toya har en knall aport når hu gidder... men enkelte ganger så kan hun finne på å slække farta på tilbakeveien, slippe aporten.. og ikke komme tilbake i det hele tatt...

så aport er hat øvelse ... og en øvelse hu ikke kan godt nok enda ;) enkelt og greit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...