Gå til innhold
Hundesonen.no

Hat-øvelse


Mud

Recommended Posts

Hvilken øvelse sliter dere mest med? For meg så hviler det en forbannelse over apporten..jeg hater den og jeg klarer på et merkunderlig vis å herpe den på alle hundene jeg trener. Tilmed på naturapportøren Pan klarte jeg å drepe enhver antydning til en anstendig apportering..Han trodde til sin dødsdag at apport betydde at han skulle kaste gjenstanden høyt i luften.Men Loke gikk jeg hardt ut og begynnte tidlig og med et godt resultat - helt til han begynnte å produsere sagspon... <_<

Nå kan jeg få han til å holde metallapport uten å tygge og på en god dag så plukker han den opp, men da skal han vite at det vanker lek etterpå.. Er han ikke 100% sikker på det så er det helt uaktuellt.

Med en annen fører er jeg sikker på han hadde apportert med glans...

Har dere en hat-øvelse? En dere skulle ønske rett og slett ikke fantes?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :P

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verste jeg vet er venstreomogholdt, men det er fordi jeg alltid stokker om på beina. Ellers pleier jeg bare legge vekk ting og se på dem med litt andre øyne etter en (god) stund, å legge dem for hat ødelegger bare hele attituden min føler jeg og det smitter fort over...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hat og hat.. vi har innkalling, særlig i hall. Men misforstå meg rett, hugo kommer han.. Det er bare såååå tungt å reise seg opp, og kan det haste sånn da mamma? Kommer i tutletrav bortover, og øker farten litt når han er inntil meg.

I det siste har vi fått til noen skikkelig gode innkallinger da, med vill fart.. Problemet blir da siktingen på slutten.. Vi sikter på midten, han har jo lært at man ikke skal gå for langt ut i innsitten må skjønne.. Så sikter vi på midten, i full galopp, og så blir problemet å bremse hundre kilo hund... Så kræsjer vi i mamma, svinger rundt i luften, og setter oss ved siden av magen hennes...

Treneren våres så showet engang, og han sa han ville gitt full score på entusiasme. Jeg vet ikke om knærne mine er like entusiastiske...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sitt! Hun hater denne øvelsen, og er alltid treig. Har ikke peiling på hvordan jeg kan få henne til å like denne øvelsen. Eneste gangen jeg klarer å få henne til å sitte er når jeg f.eks. plutselig begynner å løpe fort noe meter (hun følger kjapt etter), bråstopper og sier sitt, men aldri ellers. Går jo ikke ann å gjøre dette hver gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vår hat-øvelse er faktisk blitt apport-øvelsen :icon_redface:

Var godt i gang med en fin og rask apport, men så fikk bikkja tre-apporten på labben sin da hun slapp den. Og du vet belgere, Loke ^_^ . En fiks liten ide, blir lett til et kjempeproblem når man ikke husker at det er belger man jobber med, hehe

Det er blitt komplett umulig å få henne til å ta solid grep om noe som ligner apportbukk. Hun bare pingler uansett hvor god forsterkning jeg bruker. Føles nesten som om jeg forsterker skepsisen hver gang jeg prøver å trene apport. Vet ikke åssen jeg skal gripe an dette, men har lagt øvelsen på hylla for en stund mens jeg er i tenkeboksen i håp om å finne på en lur innfallsvinkel. :rolleyes:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Felt søk <_<

Jeg hadde problemer med den i mange år på ene hunden min.(fikk ham som voksen) Fikk masse råd fra erfarene hundefolk, dem tom lånte hunden min for å fikse det. Uten resultat.

Tilslutt løste det seg, men jeg sitter igjen med en vond følese i magen hvergang jeg skal gjøre den.

Er bare så redd for å herpe øvelsen med alle hunder etter dette. Jeg har fortsatt følesen av å misslykkes i bakhode :icon_redface:

Redigere: Jeg kan stille diagnose på meg selv tror jeg:Posttraumatisk stress :P

Hmm.. Jeg føler meg litt utafor nå, men den eneste "hat-øvelsen" jeg har, er egentlig ikke en øvelse.. Jeg har fått store problemer med å møte andre hunder (og nå gamle damer og små barn) med hund i bånd. Samme diagnose som deg, JeanetteH, postraumatisk stress.. Etter å ha ødelagt Herverket, fortsatte jeg med å ødelegge Zarten.. Og så fikk jeg en voksen hund uten noe dill, og jammen jobber jeg hardt og intenst for å ødelegge henne også.. Og det verste er at jeg aner ikke hva jeg gjør galt :P Tror jeg skal kjøpe meg katt istedet jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ikke hund nå, men det var definitivt dekk og bli. Bli var et ikke-eksisterende begrep, hvorfor i alle dager kunne ikke han få briefe med sin elegante fri ved foten istedet for å bare ligge der, og se at jeg gikk fra han? Ellers var det passering av barn (overhappy) og passering av gamle damer (litt skummelt). Jeg har en tendens til å trene såå mye kontakt og lineføring/fri ved fot, belønne alt som heter kontakt og følge tett ved eier uansett, og når man har en hyperaktiv hund med seperasjonsangst blir dekk og bli øvelser desto vanskeligere.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Godt det ikke bare er meg som har ting jeg på mystisk vis klarer å gjøre utrolig vanskelig.. Jeg tror det sitter et eller annet sted i bakhodet mitt at dette klarer vi bare ikke..Og når jeg i tillegg har satt som mål at apporten skal sitte før belgerklubben starter opp brukstreningene sine igjenn når snøen går så blir det fort anløp til panikk. (fy, som den smelter!) Det er sikkert noe overtroisk i det hele..eller postraumatisk stress ja :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kontakt i fri ved for av alle ting...men instruktøren min mener det er fordi hun fikk vondt i ryggen før av å ha hodet opp og se på meg samtidig...så nå som hun blir bedre så begynner øvingen igjen, kan ikke si jeg gleder meg akkurat.. <_<

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi sliter veldig med kontakt på steder med litt forstyrrelser, noe som gjør det vanskelig og i hele tatt få trent.

Utenom det, så er det nok apport, hvis den ikke får tygges på er den kjedelig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Nirm er det fellesdekk. Han ligger så pent og pyntelig på trening uansett, men oppfinnsomheten hans på konkurranser er stor. Vel. Han ligger jo.... Det skal han ha, men til tider både opp ned og bak fram...

Samt spor. Han har null interesse for å gå spor, og synes det er kjeeeeeedelig... Uansett hva jeg gjør.

Ellers var gå pent i band et virkelig hat moment, så jeg kjøpte seler og belte....

Bogar er pensjonert. Men problemet hans var egentlig bare at det var litt for mye lyd. Alltid tre bjeff på starten av apporteringsøvelser og fremadsendig. Og for å ikke glemme skriking på fri ved foten.

Vida har jeg nettopp starta å trene, så vi har ikke kommet så langt å fått noen hat øvelse enda. Og håper at vi ikke får noen. Enda i hvert fall.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Vesla er det dekk. Hun tar ikke poenget. Har slitt med å lære henne det i flere måneder.

Med Lisa er det apport. Etter at hun fikk slag glemte hun omtrent alt hun har lært, så nå sliter jeg med å få henne til å holde apporten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det stå under marsj.. Det enkleste å lære hunden ifølge instuktøren..

Vi sliter og har sliti noe gudsjammerlig med det men nå endelig ser vi lyset i tunnellen. Herregud for et slit det har vært!! Tror vi har en eller annen fobi mot å stå; både hunden og jeg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Vicky

Må vel si fellesdekk. Vi debuterte i lp i dag, og det hadde gått veldig bra om vi ikke hadde fått null der:p æsj:P:P

Så morro da! Det går sikkert bedre neste gang :huh: Mange nuller på debuten. Det er jo da man er mest nervøs. Var det klasse en?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fellesdekk! Alle tre huskiene jeg har gått lydighet med har reist seg i fellesdekk. De gjør aldri noe dramatisk eller noe, kommer bare til meg.. To av dem sluttet å reise seg når jeg begynte å gå i skjul (aner jeg en tendens der? :) ). Tror jeg omtrent har vært på besvimelsens rand når jeg står på klasse I og ser hunden min. ;) Har nesten ikke turd trene lengre dekk med Likka enda nettopp fordi jeg er så redd det samme skal skje igjen. Posttraumatisk stress ja! :huh:

Dessuten er jeg ikke glad i apport akkurat nå.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, jeg vet ikke om jeg har noen spesiell hat-øvelse. Det er jo litt opp og ned på treningene. Det som er kjempelett den ene dagen er et ******* den neste, og omvendt :)

kan signere den...

og en annen ting jeg hater er at toya har en knall aport når hu gidder... men enkelte ganger så kan hun finne på å slække farta på tilbakeveien, slippe aporten.. og ikke komme tilbake i det hele tatt...

så aport er hat øvelse ... og en øvelse hu ikke kan godt nok enda ;) enkelt og greit

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
    • Jeg prøvde Trikem max relax på nyttårsaften og det virket veldig bra på min hund.    Spennende med hund på prøve med endel utfordringer masse lykke til🤗
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...