Gå til innhold
Hundesonen.no

Forskjellige treningsmetoder


Elisabeth

Recommended Posts

Hva var det som fikk deg til å bruke den treningsmetoden du bruker nå? :P

Har du prøvd andre trenngsmetoder tidligere, i såfall hvilke?

Og en ting til det er utrolig mange som sier at de har prøvd en treningsmetode og at den ikke virker. Foreksempel klikkertrening; " jeg har prøvd klikkertrening med min hund i 2 mnd nå og jeg kan ihvertfall si det sikkert at dette virker ikke for oss!!!!!!!!!!" Lurer på hvor mange ganger jeg har lest det. Jeg synes det er litt rart at man kan bedømme en treningsmetode man ikke engang har komt skikkelig i gang med. For at klikkertrenings ska være super effektivt må man nå alle læringsnivåene. Før man har det så kan man ikke si at det ikke virker for da har man ikke prøvd det skikkelig ennå! Hunden og eieren må også gå gjennom en crossover peiode ofte:p

Dette er egentlig bare et lite frustert utrbrudd fra min side:p For jeg skulle ønske at mange ventet litt med å si at klikkertrening ikke fungerer for dem! For har du prøvd det skikkelig så kan jeg nesten garantere deg at det ikke er noen vei tilbake:-D

Noen inspill kanskje? :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har trent Jærverud med noe innslag av Nordenstam, om jeg kan kalle det det, altså noe i midten der. Jeg var overbevist om at jeg skulle trene Nordenstam før jeg fikk hunden, fordi den måten å trene på tiltalte meg. Jeg var den store lederen osv.

Det gikk greit på valpekurset, vi var nest best bak en flat, men etter det så kom vi ikke fremover, hun datt ut hele tiden og trening var ikke morro lenger. Dessuten tiltalte det meg ikke å klype/nappe/røske fordi hunden var umotivert eller drive å bruke positiv straff hele tiden.

Bestemte meg for å prøve klikkertrening, og det er jeg glad for. Når vi får til ting er det utrolig morsomt å SE at hele bikkja tenker, og så prøver seg frem. Dessuten syns jeg at alt virker mye mer forklarlig og logisk nå, har mer konkrete ting å forholde meg til. Enig med trådstarter i at det er mange som dømmer klikkertrening nord og ned etter alt for liten tid med det, eller uten å ha prøvd det i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke helt hva som fikk meg til å velge den treningsmetoden jeg bruker. Det falt bare naturlig, og det er en metode som jeg mestrer godt. Jeg har ikke brukt andre treningsmetoder før, rett og slett fordi jeg ikke har hatt behov for å bytte. Denne metoden fungerer for oss og vi samarbeider godt. Jeg og hunden har det gøy ilag og det er det som er viktigst for meg :P

Anående at en treningsmetode ikke fungerer så kan det ha med at personen rett og slett ikke mestrer den og ikke trives med den. Da er det vel bedre at den personen bytter til en annen treningsmetode som h*n føler seg komfortabel med og som h*n mestrer? Men jeg er enig i at man må gi det litt tid før man avskriver metoder helt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener sånn jeg gjør fordi det er det jeg føler er mest naturlig for meg. Det fungerer godt og jeg får ting til. For 100 % klikk ville blitt veldig unaturlig for meg å gjøre og jeg hadde ikke føl meg komfortabelt med det. Jeg har lest mange bøker om det ene og det andre, og jeg har bestandig falt tilbake på det jeg gjør, og syns det er det ideelle for meg og min hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Anående at en treningsmetode ikke fungerer så kan det ha med at personen rett og slett ikke mestrer den og ikke trives med den. Da er det vel bedre at den personen bytter til en annen treningsmetode som h*n føler seg komfortabel med og som h*n mestrer?

Såklart! Men istedet for å si at klikkertrening ikke virker på min hund, så får man heller ta det på egenkappe og si at jeg er ikke flink nok klikkertrener til å få framgang eller noen i den drubeduren :P

For klikkertrening virker på alle hunder uten unntak så det er ingenting å diskutere;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg fikk hunden og kom hit, visste jeg nermest ikke at det var forskjellige måter å trene på :P

Nå trener ikke jeg etter en metode, men trener slik fordi det var slik jeg i utgansgspunktet tenkte jeg skulle trene han. Det er slik jeg fikk hjelp til å trene på kurs kveldene, og jeg ser at det funker :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi trente klikker fra Lunah var valp til hun ble rundt 8-10 mnd. Men det funka ikke for meg rett og slett.

Så vi gikk over til jærverud, og nå er jeg mye mer fornøyd, og vi ser bedre fremgang.

applaus! :P Nei klikkrtrening er ikke den letteste metoden det er jeg helt enig i. Jeg skjønner godt at det er mange som gir opp underveis egenltig. Det er så masse nytt og er ikke altid like lett og omvende seg. utrolig bra at du ikke skylder på metoden. at man ikke fikk det til er det ingen ting å si på.

men det som irriter er at noen har til og med problemer med å akseptere teorien:P at vi faktisk legger vekt på observerbare faktoerer og ikke spekulerer på hva som foregår inni hodet på hunden med abstrakte begreper som ingen kan deffinere:P så da sier man heller at klikkertrening virker ikke!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

applaus! :P Nei klikkrtrening er ikke den letteste metoden det er jeg helt enig i. Jeg skjønner godt at det er mange som gir opp underveis egenltig. Det er så masse nytt og er ikke altid like lett og omvende seg. utrolig bra at du ikke skyller på metoden. at man ikke fikk det til er det ingen ting å si på.

men det som irriter er at noen har til og med problemer med å akseptere teorien:P at vi faktisk legger vekt på observerbare faktoerer og ikke spekulerer på hva som foregår inni hodet på hunden med abstrakte begreper som ingen kan deffinere:P så da sier man heller at klikkertrening virker ikke!

Men det er faktisk ikke like lett å trene klikker, når du har en hund som er vansklig å finne forsterker til.

Det var en av grunnene til at jeg slutta.

Jeg finner ikke noen forsterkning bra nok, til at Lunah vil jobbe for den.

Hun kunne heller sitte å se ut i lufta selvom jeg stod der med pølser o.l. i hånda.

Og det gjør det ennå vanskligere for meg, for jeg kan ikke belønne med løpe løs, hilse på andre hunder osv hele tiden.

Hadde jeg hatt en hund som var lett å forsterke med godbiter/leke hadde jeg definitivt trent klikker i dag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener min metode, en mild Jæverud med klikkeren for å forsterke mer pressis. Det er denne metoden som faller meg mest naturlig, og den fungerer god for oss. Jeg tror ikke jeg kunne trent klikketrening, da dette blir unaturlig for meg og at jeg må ta hensyn til de andre i huset(som er litt mer av den gamle skolen)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er faktisk ikke like lett å trene klikker, når du har en hund som er vansklig å finne forsterker til.

Det var en av grunnene til at jeg slutta.

Jeg finner ikke noen forsterkning bra nok, til at Lunah vil jobbe for den.

Hun kunne heller sitte å se ut i lufta selvom jeg stod der med pølser o.l. i hånda.

Og det gjør det ennå vanskligere for meg, for jeg kan ikke belønne med løpe løs, hilse på andre hunder osv hele tiden.

Hadde jeg hatt en hund som var lett å forsterke med godbiter/leke hadde jeg definitivt trent klikker i dag.

Ja der et vanlig problem. Noen hunder er så fordømt vanskleige å forsterke! Men det kan jo ha med andre ting og gjøre også! Tenk på kriteriene. Hvis du hadde stått hjemme og hatt samme forsterker eller på samme sted uten hunder, hadde Lunah da vært like ukonsentert? Du kunne begynt med å gå laaaang i fra og så klikke og belønne hele tiden til hund hadde stålkonakt og gradvis bevege deg næremre! Jeg lover deg at din hund ikke er verre en min! Bare spør folk som var på leiren i fjor og om hva de synes om tolleren scott:P Bare et lite tips om hva som kunne hjelpe.. Men hva var det du gjorde for å få hunden til å slutte og stirre i lufta?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja der et vanlig problem. Noen hunder er så fordømt vanskleige å forsterke! Men det kan jo ha med andre ting og gjøre også! Tenk på kriteriene. Hvis du hadde stått hjemme og hatt samme forsterker eller på samme sted uten hunder, hadde Lunah da vært like ukonsentert? Du kunne begynt med å gå laaaang i fra og så klikke og belønne hele tiden til hund hadde stålkonakt og gradvis bevege deg næremre! Jeg lover deg at din hund ikke er verre en min! Bare spør folk som var på leiren i fjor og om hva de synes om tolleren scott:P Bare et lite tips om hva som kunne hjelpe.. Men hva var det du gjorde for å få hunden til å slutte og stirre i lufta?

Men ikke sant, det er det som er problemet. Til og med i hagen, med ingen forstyrrelser kunne hun bare sitte å se tomt ut i lufta. Kikke litt på blomstene osv. Og den minste lyd forstyrret henne.

Klart hun hadde vært værre med andre hunder til stede, men bare det å være så fraværende hjemme var også et problem.

Jeg begynte med å belønne for kontakt, og gradvis holde kontakten lengre og lengre.

Nå følger hun ganske greit med de fleste steder. Følger hun ikke med sier jeg 'følg med'/'nei'. og det funker for oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men ikke sant, det er det som er problemet. Til og med i hagen, med ingen forstyrrelser kunne hun bare sitte å se tomt ut i lufta. Kikke litt på blomstene osv. Og den minste lyd forstyrret henne.

Klart hun hadde vært værre med andre hunder til stede, men bare det å være så fraværende hjemme var også et problem.

Jeg begynte med å belønne for kontakt, og gradvis holde kontakten lengre og lengre.

Nå følger hun ganske greit med de fleste steder. Følger hun ikke med sier jeg 'følg med'/'nei'. og det funker for oss.

oki :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trente järverud som alle andre har gjort, så trente jeg med klikker og nå klikkertrener jeg rent.

Grunnen til at jeg klikkertrener er fordi det er, etter min erfaring, uten tvil den mest effektive metoden å trene hund på..Og jo mer han lærer, jo fortere lærer han..Noen ganger får man nesten en følelse av at man kan lære hunden hva som helst bare ved å komunisere ved hjelp av klikkeren. Jeg går aldri tilbake :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

järverud er navnet på ekteparet som har skrevet din hund og din hund forsetter. Denne treningsmetoden går ut på å lære inn øvelser med postivforsterkning med lokkiung og luring såklart, men når hunden kan dette så skifter man reglene. når hunden kan da skal den. de spåfører hunden ubehag om hunden ikke gjør riktig. altså går over til å trene med postivstraff og nf.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min första hund, en cairn terrier, tränade jag nog efter vad som kan kallas Järverud-träning. Det fungerade väldigt dåligt för oss, mycket av träningen bygde på föremålsintresse (som han inte hade någonting av) och en del på korrigeringar (framför allt eftersom han var en sur och "svår" hund i vissa situationer i vardagen). Korrigeringarna gjorde honom bara värre, och han bet mig flera gånger. När jag sedan hade skaffat min andra hund, och börjar träna med lite annorlunda metoder, så gick träningen med terriern bättre. Han var mycket enklare att hantera med hjälp av positiva metoder.

Min andra hund, en border collie, började jag träna med mycket belöningar och mycket hjälp. Det gick bra ett tag, men när hon började bli till åren och hade gjort många tävlingar, så gick det liksom inte att lura henne längre. Jag började så smått titta på klickerträning och fick bra resultat med det.

Tredje hunden, också en border collie, är helt klickertränad. Det är nog det bästa jag har gjort i hundträningsväg. Det är så häftigt, och jag upptäcker nya saker varje vecka. Jag har aldrig haft så kul med hund förrut.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min första hund, en cairn terrier, tränade jag nog efter vad som kan kallas Järverud-träning. Det fungerade väldigt dåligt för oss, mycket av träningen bygde på föremålsintresse (som han inte hade någonting av) och en del på korrigeringar (framför allt eftersom han var en sur och "svår" hund i vissa situationer i vardagen). Korrigeringarna gjorde honom bara värre, och han bet mig flera gånger. När jag sedan hade skaffat min andra hund, och börjar träna med lite annorlunda metoder, så gick träningen med terriern bättre. Han var mycket enklare att hantera med hjälp av positiva metoder.

Min andra hund, en border collie, började jag träna med mycket belöningar och mycket hjälp. Det gick bra ett tag, men när hon började bli till åren och hade gjort många tävlingar, så gick det liksom inte att lura henne längre. Jag började så smått titta på klickerträning och fick bra resultat med det.

Tredje hunden, också en border collie, är helt klickertränad. Det är nog det bästa jag har gjort i hundträningsväg. Det är så häftigt, och jag upptäcker nya saker varje vecka. Jag har aldrig haft så kul med hund förrut.

Enig! Det er så gøy å trene hund nå!! Og aha opplevelser blir man aldri lei av:-D Lærer hver dag. Det er så herlig å aldri være utlært:-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...