Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 1 year later...
  • 1 year later...
Skrevet

Her synes jeg godt det kunne vært litt mer Briardbilder! :-)

Jeg har en 3/4 briard (resten er retriever). Satte og leste igjennom rasebeskrivelsen til briarden på Canis, og jeg synes det var litt morro, det var nemlig mye jeg kjente igjen.

Hun jeg har er 28,5 kg. 72-73cm lang i ryggen og rundt 60-63cm høy.

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Meget stort

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Denne store, muskuløse franske sauegjeterhunden er en av de eldste i Nord- Europa. Selv om den er en fryktinngrytende beskyttelseshund for saueflokken, er den elskelig og lettdressert, kjærlig og tålmodig med barn.

Navnet skriver seg fra den franske provinsen Brie, selv om rasen har vært holdt i hele Frankrike. Briarden er en rase med sikre aner fra 1300-tallet, men man mener at hundetypen kan følges enda lenger tilbake. Den ble opprinnelig brukt som gjeter- og vakthund, og forsvarte dessuten flokken mot to- og firbente angripere. I de senere år har briarden også vært brukt av militærvesenet og politiet, samt som lavinehund. Den er en populær bruks- og utstillingshund.

Briard, eller ”Chien Berger de Brie”, stammer fra Frankrike og går som regel under betegnelsen fransk fårehund. De første briarder i Norge ble impotert fra England i 1976.

I tidenes løp har rasen gjennomgått en del forandringer, spesielt når det gjelder dens karakteregenskaper. Fra de såkalte ”allround”- hundene hvor man forlangte ferdighet i gjeting, bevokting og beskyttelse, utviklet det seg spesialiserte hunder. Disse deles inn i tre kategorier: Gjeterhunden, gårdshunden og beskyttelseshunden. Briarden blir brukt til alle disse spesialoppgavene, alt etter hvilke den enkelte viser tilbøyelighet til. Det betyr at rasen som helhet prinsipielt har beholdt alle ferdigheter og anlegg. Men mange av de opprinnelige anlegg kan familiehunden selvfølgelig ikke utfolde.

Briarden er prinsipielt en intelligent og livlig hund som alltid er opplagt på arbeid eller lek, men som likevel formår å utstråle ro og autoritet. Den elsker som alle hunder å bli brukt, men dog er denne trangen særlig sterk utpreget hos vår rase. Den er dessuten fortsatt i besittelse av sitt egeniniativ, som har gått tapt hos mange andre raser.Hos gjeterhunder kaller man dette fenomen for ”intelligent ulydighet”.

Man skal være klar over at de fleste gjeterhunder er fryktsomme (forsiktige) hunder. Briardens mistroiskhet skal ha vokst frem fra dens selvbevissthet og har ingenting med skyhet eller frykt å gjøre. Den unngår fremmede, og utsetter ganske enkelt å knytte vennskap med dem. Den forholder seg reservert og tilbakeholden. (!)

Selv om briarden er skapt til å leve i det fri er den bare lykkelig når den får være hos sin herre. Den elsker selskapet og det familiære liv, og dens behov for kroppskontakt og nærhet er svært utpreget. På grunn av denne egenskapen er det klart at man aldri kan holde en briard bare som bånd- eller vakthund!

Briarden er en blid, oppriktig og hengiven hund, men likevel er den i besittelse av en sterk personlighet. Med briarden oppnår man mest med en konsekvent og rolig opptreden.

Den er en lettdressert hund dersom man går riktig frem og at den nøye har forstått hva som forventes av den! Her er det naturligvis også helt avgjørende hvilken kontakt det er mellom hund og eier.

Det helt overordnede mål når man skaffer seg en briard-valp er å gi den trygghet, selvtillit og livsglede. Dette gjelder naturligvis valper av alle raser, men er særlig viktig for vår rase, som ellers kan utvikle den tidligere nevnte mistroiskheten og skeptisen til sine omgivelser. Avgjørende for personlighetsutviklingen er holdningen spesielt til den unge hunden. Her bør man gå inn for mest mulig avveksling, da hunden som voksen vil føre seg med ro og verdighet.

Briarden har et temperament som krever daglig beskjeftigelse. Man må gi den mest mulig til å utvikle sin kraft og intelligens i samliv med mennesker. For å kunne utnytte dens krefter, er det viktig at den får regelmessig trening. Det er ikke alltid nok at man bare går tur med den, den krever at man i tillegg gir den oppgaver. De fleste briarder har en høyt utviklet innlæringsevne og hukommelse, og krever derfor ikke den rutinemessige treningen som mange andre hunder. Er tingene forstått og innlært ordentlig, husker briarden dem.

Som konklusjon kan man trygt si at en briard er en brukshund i ordets rette forstand, men krever mye oppmerksomhet og kjærlighet.

I tillegg til det som er sagt om rasens karakteregenskaper, må vi også si noe om dens ytre, nemlig pelsen. Briardens pelskvalitet er av stor betydning og krever stell. Pelsen er bølgete, lang og tørr med lett underull. Lengden varierer fra 7 – 14 cm. Forekomsten av lett underull er nødvendig for å sikre en god jevnhet i pelsen. Den gir også beskyttelse av briardens kropp. Underullen fungerer som en ”buffer” mot ytre påvirkninger som snø, regn og andre partikler.

En briard bør vennes til kam og børste fra den er valp, og i unghundperioden bør man se over pelsen jevnlig da det lett danner seg tover i forbindelse med pelsutviklingen. Som voksen krever en Briard-pels en halvtimes stell hver 8 – 15 dag. Den skal ikke bades for ofte med shampo, da dette tar vekk spensten i pelsen.

Vi håper med dette at vår rase er blitt presentert på en ærlig og informativ måte. Intensjonen er at jo mer man tilegner seg av kunnskap om den aktuelle rase, jo større er sjansen for at man skal lykkes som hundeeier – og – briardeier!

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Frankrike. Briarden er en rektangulært bygget hund, robust, bevegelig og kraftfull.

Hodet er kraftig, ganske langt med lett hvelvet skalle, rundet panne, markert stopp. Øynene er horisontalt ansatt, runde, ganske store, mørke med et rolig uttrykk. Hos grå hunder er grå øyne ingen feil. Ørene er høyt ansatt, flete, ganske korte og naturlig hengende. Rasen har saksebitt, men tangbitt er også lovlig.

Halsen er muskuløs av normal lengde. Kroppen bred, lang og med dyp brystkasse. Rett rygg, svakt skårende kryss. Velvinklede for- og bakben, kraftig benstamme. Doble sporer er obligatorisk. Kraftige, runde poter med godt samlede tær, sorte klør og sterke tredeputer.

Halen bæres lavt og har rikelig fane. Halespissen skal være krokformet. Bevegelsene er lette, smidige, kraftfulle og parallelle med kraftig fraspark.

Pelsen skal være minst 7 cm lang, spenstig, svakt bølget og tørr med lett underull. I ansiktet skjegg, barter og kraftige øyenbryn. Ører, ben og poter dekket av langt hår. Farger; ensfarget sort, brå eller beige (fawn) i alle nyanser unntatt hvit, kastanjebrun og mahognybrun. Mørke nyanser foretrekkes.

Mankehøyde: Hannhund 62 – 68 cm, tispe 56 – 64 cm.

  • 2 years later...
Skrevet
Hvordan er Briard iforhold til den hunderasen jeg har schapendois? Sammenligning?

Jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg om det, siden jeg bare har hatt briarder, men jeg vet mange tidligere briardeiere har gått over til schapendoes med årene fordi de er mindre og litt enklere å håndtere i hverdagen (de er jo vesentlig mindre og lettere liksom :)). Jeg vil anta at schapendoes kanskje har litt mindre skarphet enn briarden, men at briarden kanskje har litt mer "trøkk" i det de gjør - litt mer alvor kanskje?

For et helt fantastisk bilde!

Å, takk :). Det var litt flaks med lys og alt, det bildet der :).

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...