Gå til innhold
Hundesonen.no

Briard


Lene
 Share

Recommended Posts

  • 1 year later...
  • 1 year later...

Her synes jeg godt det kunne vært litt mer Briardbilder! :-)

Jeg har en 3/4 briard (resten er retriever). Satte og leste igjennom rasebeskrivelsen til briarden på Canis, og jeg synes det var litt morro, det var nemlig mye jeg kjente igjen.

Hun jeg har er 28,5 kg. 72-73cm lang i ryggen og rundt 60-63cm høy.

Str: Stor

Aktivitetsbehov: Stort

Pelslengde: Langhåret

Behov for pelsstell: Meget stort

Allergivennlig: Nei

Generell omtale:

Denne store, muskuløse franske sauegjeterhunden er en av de eldste i Nord- Europa. Selv om den er en fryktinngrytende beskyttelseshund for saueflokken, er den elskelig og lettdressert, kjærlig og tålmodig med barn.

Navnet skriver seg fra den franske provinsen Brie, selv om rasen har vært holdt i hele Frankrike. Briarden er en rase med sikre aner fra 1300-tallet, men man mener at hundetypen kan følges enda lenger tilbake. Den ble opprinnelig brukt som gjeter- og vakthund, og forsvarte dessuten flokken mot to- og firbente angripere. I de senere år har briarden også vært brukt av militærvesenet og politiet, samt som lavinehund. Den er en populær bruks- og utstillingshund.

Briard, eller ”Chien Berger de Brie”, stammer fra Frankrike og går som regel under betegnelsen fransk fårehund. De første briarder i Norge ble impotert fra England i 1976.

I tidenes løp har rasen gjennomgått en del forandringer, spesielt når det gjelder dens karakteregenskaper. Fra de såkalte ”allround”- hundene hvor man forlangte ferdighet i gjeting, bevokting og beskyttelse, utviklet det seg spesialiserte hunder. Disse deles inn i tre kategorier: Gjeterhunden, gårdshunden og beskyttelseshunden. Briarden blir brukt til alle disse spesialoppgavene, alt etter hvilke den enkelte viser tilbøyelighet til. Det betyr at rasen som helhet prinsipielt har beholdt alle ferdigheter og anlegg. Men mange av de opprinnelige anlegg kan familiehunden selvfølgelig ikke utfolde.

Briarden er prinsipielt en intelligent og livlig hund som alltid er opplagt på arbeid eller lek, men som likevel formår å utstråle ro og autoritet. Den elsker som alle hunder å bli brukt, men dog er denne trangen særlig sterk utpreget hos vår rase. Den er dessuten fortsatt i besittelse av sitt egeniniativ, som har gått tapt hos mange andre raser.Hos gjeterhunder kaller man dette fenomen for ”intelligent ulydighet”.

Man skal være klar over at de fleste gjeterhunder er fryktsomme (forsiktige) hunder. Briardens mistroiskhet skal ha vokst frem fra dens selvbevissthet og har ingenting med skyhet eller frykt å gjøre. Den unngår fremmede, og utsetter ganske enkelt å knytte vennskap med dem. Den forholder seg reservert og tilbakeholden. (!)

Selv om briarden er skapt til å leve i det fri er den bare lykkelig når den får være hos sin herre. Den elsker selskapet og det familiære liv, og dens behov for kroppskontakt og nærhet er svært utpreget. På grunn av denne egenskapen er det klart at man aldri kan holde en briard bare som bånd- eller vakthund!

Briarden er en blid, oppriktig og hengiven hund, men likevel er den i besittelse av en sterk personlighet. Med briarden oppnår man mest med en konsekvent og rolig opptreden.

Den er en lettdressert hund dersom man går riktig frem og at den nøye har forstått hva som forventes av den! Her er det naturligvis også helt avgjørende hvilken kontakt det er mellom hund og eier.

Det helt overordnede mål når man skaffer seg en briard-valp er å gi den trygghet, selvtillit og livsglede. Dette gjelder naturligvis valper av alle raser, men er særlig viktig for vår rase, som ellers kan utvikle den tidligere nevnte mistroiskheten og skeptisen til sine omgivelser. Avgjørende for personlighetsutviklingen er holdningen spesielt til den unge hunden. Her bør man gå inn for mest mulig avveksling, da hunden som voksen vil føre seg med ro og verdighet.

Briarden har et temperament som krever daglig beskjeftigelse. Man må gi den mest mulig til å utvikle sin kraft og intelligens i samliv med mennesker. For å kunne utnytte dens krefter, er det viktig at den får regelmessig trening. Det er ikke alltid nok at man bare går tur med den, den krever at man i tillegg gir den oppgaver. De fleste briarder har en høyt utviklet innlæringsevne og hukommelse, og krever derfor ikke den rutinemessige treningen som mange andre hunder. Er tingene forstått og innlært ordentlig, husker briarden dem.

Som konklusjon kan man trygt si at en briard er en brukshund i ordets rette forstand, men krever mye oppmerksomhet og kjærlighet.

I tillegg til det som er sagt om rasens karakteregenskaper, må vi også si noe om dens ytre, nemlig pelsen. Briardens pelskvalitet er av stor betydning og krever stell. Pelsen er bølgete, lang og tørr med lett underull. Lengden varierer fra 7 – 14 cm. Forekomsten av lett underull er nødvendig for å sikre en god jevnhet i pelsen. Den gir også beskyttelse av briardens kropp. Underullen fungerer som en ”buffer” mot ytre påvirkninger som snø, regn og andre partikler.

En briard bør vennes til kam og børste fra den er valp, og i unghundperioden bør man se over pelsen jevnlig da det lett danner seg tover i forbindelse med pelsutviklingen. Som voksen krever en Briard-pels en halvtimes stell hver 8 – 15 dag. Den skal ikke bades for ofte med shampo, da dette tar vekk spensten i pelsen.

Vi håper med dette at vår rase er blitt presentert på en ærlig og informativ måte. Intensjonen er at jo mer man tilegner seg av kunnskap om den aktuelle rase, jo større er sjansen for at man skal lykkes som hundeeier – og – briardeier!

Rasestandard:

Opprinnelsesland: Frankrike. Briarden er en rektangulært bygget hund, robust, bevegelig og kraftfull.

Hodet er kraftig, ganske langt med lett hvelvet skalle, rundet panne, markert stopp. Øynene er horisontalt ansatt, runde, ganske store, mørke med et rolig uttrykk. Hos grå hunder er grå øyne ingen feil. Ørene er høyt ansatt, flete, ganske korte og naturlig hengende. Rasen har saksebitt, men tangbitt er også lovlig.

Halsen er muskuløs av normal lengde. Kroppen bred, lang og med dyp brystkasse. Rett rygg, svakt skårende kryss. Velvinklede for- og bakben, kraftig benstamme. Doble sporer er obligatorisk. Kraftige, runde poter med godt samlede tær, sorte klør og sterke tredeputer.

Halen bæres lavt og har rikelig fane. Halespissen skal være krokformet. Bevegelsene er lette, smidige, kraftfulle og parallelle med kraftig fraspark.

Pelsen skal være minst 7 cm lang, spenstig, svakt bølget og tørr med lett underull. I ansiktet skjegg, barter og kraftige øyenbryn. Ører, ben og poter dekket av langt hår. Farger; ensfarget sort, brå eller beige (fawn) i alle nyanser unntatt hvit, kastanjebrun og mahognybrun. Mørke nyanser foretrekkes.

Mankehøyde: Hannhund 62 – 68 cm, tispe 56 – 64 cm.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 years later...
Hvordan er Briard iforhold til den hunderasen jeg har schapendois? Sammenligning?

Jeg er kanskje ikke den rette til å uttale meg om det, siden jeg bare har hatt briarder, men jeg vet mange tidligere briardeiere har gått over til schapendoes med årene fordi de er mindre og litt enklere å håndtere i hverdagen (de er jo vesentlig mindre og lettere liksom :)). Jeg vil anta at schapendoes kanskje har litt mindre skarphet enn briarden, men at briarden kanskje har litt mer "trøkk" i det de gjør - litt mer alvor kanskje?

For et helt fantastisk bilde!

Å, takk :). Det var litt flaks med lys og alt, det bildet der :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
    • Da har vi fått oss en reell frykt. Viser seg at tøffeste, tryggeste lille Edeward er som Mr.T når det kommer til trapper. Tror han fikk vondt i en klo da vi skulle opp trappen til veterinæren. Den forserte vi ved at jeg praktisk talt stod over han og løftet labbene hans en og en trinn for trinn. Han nektet gå selv, men var ok med å gjøre det sånn, hele trappen. Stoler på meg, men ikke sine egne bein.  Nå tenkte jeg det skulle være annerledes med en ny trapp som ser litt annerledes ut, på et annet sted, i annet lys, men nei. Ikke engang Nom Noms fristet nok til å våge gå et eneste trinn av den trappen med bakbeina.  Vurderer om Nom Noms er verdt det: Prøver snakke meg til fornuft. Det må vel finnes en annen måte? Muttern prøver friste med "kjepp". Dette ble pinlig fordi det er folk rundt, vi er på Tiller - Trondheims Grorud - og det ryktes at det kan være risikabelt å flagge blasfemiske avvik her på kveldstid etter mørkets frembrudd. Er det ikke provoserende nok å være svart hund om vi ikke skal gå rundt og vise at han liker å sutte på "kjepp" også?  — Virkelig, muttern! Dette vil jeg ikke være med på! Jevngodt med å brenne en Koran her. Du er sinnsyk!  Så han ble båret opp, som den lille babyen han er. Mindre pinlig. Fikk ham til å gå de siste tre trinnene selv. Prøver øke til fire-fem neste gang, uten å vifte med en diger "kjepp" så alle kan se det.  Han er i full sving med å fortære den nå, mulig for å prøve sikre seg mot flere sånne flauser ^^  
    • Avledning, og innlæring av alternativ adferd. "Hysj, gå og legg deg" fungerer bare HVIS hunden har lært og KAN oppgaven. Hvordan jeg ville gått fram avhengger veldig både av rase og individ. Men jeg ville ikke skjermet valpen for det som skjer rundt, den må jo bli vant til normale forstyrrelser. Hvis det er en rase med tendens til varsling så ville jeg nok sørget for å trekke for gardinene og ha på radio ved alenetreningen, så forstyrrelser utenfor blir mindre tydelige. I mange tilfeller ville jeg nok belønnet veldig raskt etter første bjeff, og deretter avbrutt/avledet, og lært inn alternativ adferd. Det er helt greit med et bjeff eller to for å si fra, og så komme til meg. Men hvis det er en bjefferase som varsler så skal man være ganske forsiktig for å ikke forsterke adferden. Det aller viktigste er å selv slappe av og ikke være så opptatt av det rundt. Det er ikke sikkert hunden reagerer i det hele tatt, og da trenger den ihvertfall ikke å lære det av eieren. Hvis det kommer et bjeff eller to på noe fra en valp ville jeg sagt "ja, ok", og så funnet på noe annet med valpen. En valp som får miljøtrening ute og oppdage masse lyder og omgivelser vil også være tryggere hjemme, mener jeg. Jeg kan anbefale boken Hverdagslydighet fra valp til voksen av Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber, den tar også for seg vanlige utfordringer.
    • Unge lovende sover søtt etter en to timer lang opp og ned fellestrening med mye bra og masse klebb.  Forventninger til hele stedet, både godteributikken som eimer deilig godis av alle slag, og hallen hvor godbitene hagler og det er lek og moro, de forventningene er skyhøye. Da muttern ba om en sitt før hun åpnet døren var ikke den unge lovende enig i det. Han var fokusert på å komme seg inn til moroa. Dumme muttern la listen for høyt og trodde hun skulle få sitt med verbal kommando, uten å engang hjelpe med lure. Hennes: "I shall ønly say this once," policy, hvorpå hun etter å være sikker på at han hørte det stilte seg til for å vente på sitten - det var som en krigserklæring. Da sitten endelig kom, men den kjipe megga ikke belønnet den med en gang, og hadde nerver til å lukke døren igjen da Ede spratt opp for å løpe inn, for å kreve mer.. Etter mange sånne forsøk, hvor sitten til slutt ble holdt med en godbit foran nesen, lenge nok til at mutteren fikk satt foten innenfor døren, så ble den belønnet et kom og ros og godis og den korte selvbeherskelsen han ble tvunget til å ha for å komme inn - sinnsykt frustrerende - ble forløst i økt glede, mer energi og iver, han ble mer gira av det enn han allerede var, så da muttern på ny, bare to meter innenfor første døren ***** ba ham om enda en sitt for å komme gjennom neste dør.. Hun fikk den, men han var ikke blid.  De glade forventningene hadde slått over i irritasjon da vi kom frem til plassen vår, og han satte i en hardrock konsert av bjeffing. Frustrert bjeffing. Emo bjeffing. Intenst. Øredøvende. Muttern fikk påpakning fra instruktør om å få hunden under kontroll, noe hun til sin store overraskelse fikk til momentant med å legge hendene på ham. Bjeffingen tok fullstendig slutt, han glemte hele resten av hallen, alt fokus var nå på kamp mot muttern. Hender uten godbiter som hadde nerver til å holde ham fast.. Tyggebeinet han ble tilbudt som alternativ å bite på var han fullstendig uinteressert i. Mutterns hender var den punchingbagen han følte for å ta ut sin høygira irritasjon og frustrasjon på. Vi var med ett tilbake til situasjonen i forrige uke. Dette var ikke tanning, dette var kamp, og Ede ville lære muttern å slutte stille urimelige krav og heller servere godis og leker og være blid og lett å ha med å gjøre. Han bet hardt og med et mål om mutterns submission. — Respect my authoritay, bitch! Muttern er ikke komfortabel med å bruke fysisk makt for å få trumfet gjennom viljen sin, men den der typen biting er fullstendig uakseptabel, og negativ straff var ikke en mulighet i situasjonen. Avledning var allerede forsøkt. Å holde ham fastlåst ble i øyeblikkets hete vurdert som en dårlig løsning. Selv om det å fysisk tviholde ham fast til han ga seg antakelig ville fungert der og da, så er ikke det en løsning når han blir større, og det blir han. Det kommer en dag hvor han har passert 40kg og har 10x forhøyet testosteron ifht en voksen hann. Den kampviljen der i den situasjonen lar seg ikke løse med bryting.  Muttern brukte det ene positiv straff verktøyet hun er komfortabel med. Overleppene hans ble lagt over tennene hans, om og om igjen. Han liker ikke å bite seg selv i leppene, og det frustrerte ham, men han hadde ikke lyst til å gi seg uten å ha lekset opp for muttern om å drive han inn i et sånt humør med urimelige krav. Det tok antakelig flere minutter før han ga opp. Så ikke på klokka, men hendelsene i rommet forøvrig ga holdepunkter å estimere fra. Mange ekle og vonde bitt i sine egne lepper fulgt av flere runder av og på tyggebeinet før kamplysten forlot den lille kroppen som roet seg ned og slo seg til ro. Søte lille snille Edeward var tilbake, og resten av treningen var han bare søt og snill og grei og flink. Muttern gjorde masse feil i starten, samtlige fra å ha for høye forventninger til hva han skulle mestre nå, og så bli så forfjamset av å ikke få hva hun ba om at hun ble usikker og ikke helt visste hvordan hun skulle løse det. De første feilstegene på gulvet var å forvente oppmerksomhet med for lav belønningsfrekvens. Lineføring ble repeatedly brutt av fokus rettet mot de andre ekvipasjene fordi muttern var for kjip med tørrfor. Tilbake til plassen vår hvor Ede er superflink til å chille nå.  Neste runde på gulvet, etter å ha ligget og sett på de andre, så fikk muttern oppmerksomheten, men hun feilet igjen med verbale cues uten lure, og hennes usikkerhet rundt hvordan løse det etter å ha feilet med å forvente utførelse på verbale cues, den forvirret Ede også, og vi ble gående og virre uten mål og mening. Han VILLE gjerne mestre, han var fokusert, men kommunikasjonen fra muttern var ikke klar og tydelig nok. Han la seg ned som et spørsmålstegn. Skjønte ikke hvorfor godbitene uteble. Mistet motivasjonen. Tilbake til plassen vår.  Tredje runde gikk bedre. Muttern hadde senket forventningene, klarte kommunisere tydeligere og belønne med høyere frekvens. Det løsnet.  ..men alle øvelser er bagateller. Så lenge valpen er snill og grei og i godt humør og gir kontakt og kommer på oppfordring, så er det ikke viktig om han sitter skrått, ligger på hoftene eller må bes flere ganger om noe. Det eneste virkelig viktige er å få den kampviljen under kontroll. Det har skjedd to ganger til nå. To ganger har han slått over i en sånn modus. Det er ikke overraskende. Jeg trodde ikke jeg kjøpte en retriever. Spørsmålet er hvilken måte som er den mest riktige å håndtere det på for å unngå virkelige problemer når han vokser til og får baller.  Tre andre valper jeg har hatt reagerte på smertehyl og ble lei seg og ville si unnskyld for å ha bitt meg. Easy peasy bitehemming på null komma niks. Chihuahuaen hadde en annen kamp i seg. Hun tente på at jeg hylte og gikk på med dødsforakt. Negativ straff var nøkkelen med henne. Å bli forlatt alene i rommet hver gang var bare ikke verdt den triumferende følelsen av å bite det digre vesenet til grimaser og hyl av smerter som en liten pipeleke. Hun lærte fort av det.  Jeg håper og tror at kombinasjonen av sosial avvisning i de situasjonene hvor jeg kan forlate ham, og tennene over leppa så han biter seg selv i de situasjonene jeg ikke kan bruke sosial avvisning vil få dette under kontroll.  Han er bare 13.5 uker, og det har bare skjedd to ganger enda. 
    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...