Gå til innhold
Hundesonen.no

Avle bare pga godt gemytt?


Chris

Recommended Posts

Skrevet

Däremot tycker jag nog att exteriören är väldigt viktig i alla fall - det är bara det att utställningar är ett rätt dåligt verktyg för att bedöma det.

Hvorfor synes du utstilling er et dårlig verktøy?

Tja, i vissa raser kan man inte kombinera ett rastypiskt arbetssätt med framgångar i utställningsringen. Då måste man välja, vad är viktigast? Form eller funktion? Naturligtvis är det viktigt att hundarna är välfungerande exteriört, men tyvärr motverkar uställning ofta den målsättningen. De hundar som inte får 1:a eller 2:a pris på utställning är ofta både mer sunda och mer rastypiska.

Det er selvfølgelig velkjent at flere raser har en bruks- og en utstillingsvariant - for eksempel settere og australian shepherd. Men det betyr jo ikke at det er riktig at det er slik. En rasebeskrivelse burde i mine øyne ta hensyn til og legge til rette for rasens bruksegenskaper - for eksempel ikke kreve masse flashy pels på en rase som skal jobbe masse i skogen, ikke belønne store eksemplarer av en rase som da blir for tung til å gå på snøen, også videre. Jeg har ikke selv dette problemet på mine raser, men jeg forstår ikke hvorfor rasemiljøet i de rasene som er så strikt todelt godtar det. De ulike raseklubbene har faktisk mulighet til å påvirke hvordan rasebeskrivelsene er.

Hva mener du med at de som ikke før første eller andre premie (altså tredje, null eller kip, går jeg ut fra) ofte er sunnere og mer rasetypisk? Med mindre rasebeskrivelsen gir rom for anatomisk usunne hunder, er jo dette noe dommeren trekker på. Eller mener du noe annet med sunnhet? En dommer bedømmer jo ikke sykdommer.

Hvis en rases friske individ er de som er raseutypiske, betyr jo det at man har feilet totalt i avlen. Det er fullt mulig å ha både friske OG rasetypiske hunder, med sunn anatomi OG gode bruksegenskaper.

  • 1 month later...
Skrevet

Det er jo like "ille" å avle på en hund som er knallflott eksteriørmessig men ødelagt i hodet og helsen, som det er å avle på en hund som ikke ser ut eksteriørmessig men har et godt gemytt.

Hvorfor kan man ikke avle på de hundene som har begge deler? Jeg syns f.eks det er helt forkastelig å avle på en ulvehund med D-hofter, uansett hvor godt han har gjort det i utstillingsringen.

Oi, avles det på ulvehunder med D-hofter. Er det lov da?

Skrevet

Det aller viktigste burde vel være å fokusere på rasen i en helhet. Det viktigste er å bevare rasens egenskaper, utseende, gemytt og helhet. Da man velger avelsindivider mener jeg man burde sette kravene etter blant annet rasens populasjon. Finnes det få individer av en rase sier det seg selv at kriteriene for avelsdyr må senkes noen hakk. Er rasen relativt stor i populasjon blir kravene straks høyere og viktigere, for å ivareta rasens helhet på en best mulig måte, og fordi man da har muligheten til å luke ut avel på individer som etter rasestandarden ikke "strekker til". Det vil da si at både gemytt, helse og helheten må være så inntakt som mulig ved en slik vurdering av et avelsdyr. Jeg er sikker på at individer med det som kalles "bra gemytt" finnes i et flertall i hver rase med større populasjon, ellers hadde ikke rasen bevart sine egenskaper overhode.

Forøvrig synes jeg utstilling er en helt ok vurdering av et individ. Det er subjektive meninger, helt klart, men å si at hundene som vinner på utstilling ofte har dårligere helse og annet enn de som kommer på andre eller tredje plass, blir for meg helt bak mål. Jeg kan ikke se noen automatiske paralleller mellom det å ha et dårlig gemytt og det å ha et vakkert ytre hos hund. Der er vi tilbake til variasjon blandt individer. En utstillingschampion kan ha et nydelig temperament. Eller ikke. Det samme gjelder forøvrig alle raser.

Men jeg mener det er viktig å skille på gemytt og bruksegenskaper. Både utseende, gemytt og bruksegenskaper skal bevares som best mulig i avel. Selv om noen av vurderingene (eks. utstilling) kan virke urettferdige eller gale, vil man aldri kunne få noe fasitsvar på hvilke hunder som er "best". Der må man selv gjøre en vurdering, men ta hensyn til ulike faktorer som spiller inn.

Skrevet

Hvis ikke hunden er et fullstendig avvik fra rasen så er det vel greit. Uansett så synes jeg mentalitet og helse kommer foran alt hva gjelder utseende.

Skrevet

Som en generell regel bør man bare avle på hunder som tilhører rasens beste halvpart, og det gjelder alle egenskaper. Men ting er ikke sort/hvitt, og avl er så mye... Jeg ville nok heller ha avlet på en sunn og frisk hund med godt temperament dersom søken og foreldre også er bra, og da sett litt mellom fingrene med at h*n kanskje ikke holdt helt mål eksteriørmessig, enn å avle på en nydelig hund som har helseproblemer, enten det nå er hudproblemer, ledd - eller mageproblemer, dårlig immunforsvar etc. For hundenes helse og gemytt er det valpekjøperne våre lever med hver dag, året rundt! Vi som driver med oppdrett bør være ansvaret bevisst, og droppe de hundene som ikke kan gi noe verdifullt videre, og være sunne og friske følgesvenner for sine eiere.

En god avlshund behøver ikke å være verdens vakreste selv, men h*n kan gi de beste egenskaper videre til sine avkom. Glemmer ikke en hund i Sverige som ble brukt i avl, han fikk vel en blå på utstilling, var høybent og ikke spesiellt vakker, men en sunn og frisk hund. Han fikk et kull som var helt herlige, bl.a. flere mestvinnende og BIR/ BIS på spesialen.

På en annen rase her til lands hadde de "verdens vakreste":-), han fikk aldri noen bra avkom.... kjempetrist.

Uansett hva man velger å prioritere, bør en evt bruk i avl alltid vurderes nøye.

mvh

Lisbet.

Skrevet

Jeg ser ikke noe galt i å "avle inn" godt gemytt som en del av et mer langsiktig avlsperspektiv, hvor man igjen velger ut gode kombinasjoner på både utseende og gemyttet og avler videre på disse, mens man selger de andre som "familiehunder" ("" fordi alle hunder jo egentlig er familiehunder! :) ).

Jeg trodde faktisk dette var noe av jobben som var nedlagt i avlen opp gjennom tidene...?

Jeg syns at man som oppdretter må ha lov til å ha en langsiktig plan som går utover å tenke kun neste generasjon. Jeg tror det kan gagne rasen også.

Man kan vel ikke mene at gemytt ikke betyr noe bare fordi det er vanskelig å måle det på en visuell skala? Jeg syns gemyttet bør være nettopp en del av vurderingene under avl.

Jeg er sikker på at det skjer at man avler på en litt tvilsom hund som er perfekt i forhold til rasestandarden (ofte i selvfornektelsens navn, kanskje?), og kan ikke se at det er noe værre å ønske å gjøre det samme for å bevare et spesielt godt gemytt også.

Men utfallet kommer an på om det gjøres planmessig og bevisst eller på lykke og fromme.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...