Jump to content
Hundesonen.no

"best" måte å reagere på ved straffing


Djervekvinnen

Recommended Posts

Jeg vil helst ikke at dette blir en debatt om hvorvidt der er best å straffe hunden eller ikke, men jeg lurer på noe: Når man tar å straffer hunden. Tar i nakkeskinnet, i øret, legger hunden i bakken, osv. kan man da si at det finnes den "beste" måte å reagere på for hunden? (at den har forstått poenget/overgitt seg eller hva man skal si)

Er det best at hunden:

- underkaster seg?

- ikke reagerer i det hele tatt?

- hunden prøver å gjøre igjen?

- hunden bli redd?

- andre måter?

For jeg føler at mange hunder gir **** i når eieren straffer. Kan man se det på hunder at de ikke bryr seg overhodet? Eller at de overgir seg, eller hva jeg skal si..? Kan man skille mellom disse, ved punktene over.

Altså hvilken måte kan man se at straffen ble "rett" (ikke for hard eller for svak)? Eller hvordan kan man se at dette egentlig ikke gjorde noe nytte, siden hunden gav blaffen?

Uff beklager dette ble litt værre å forklare enn jeg trodde. hehe. jeg håper dere forstår hva jeg mener.

Og la meg gjenta.. vil heslt ikke at det skal bli: hvorfor trenger man i det hele tatt å straffe hunden?? Føler at det er en annen debatt..

Link to comment
Share on other sites

jeg trur alle hunder bryr seg om de blir straffet. å bli passiv er vel noen mange reagerer med, eller de virker som de gir blanke faan. hunden oppnår jo ingenting ved å bli straffet, og det er vel heller ikke bevist at den ta skjønner at det var akkurat det der den ikke skulle gjort, og at vi ønsker at den skal gjøre noe annet.

de gangene jeg straffer ask reagerer han som oftest enten ved å dempe noe sinnsykt, slikke i munnvikene etc, altså full underkastelse. og da får jo ikke jeg dårlig sammvittighet i det hele tatt..ironi for de som ikke skjønte det.

ellers så kan han også reagere med å tilsynelatende ikke bry seg, men han er mye vakere og ikke fullt så glad resten av tiden vi er ute. tur ødelagt. hunden går å furter, go jeg går å er på gråten å lurer på hvorfor i all verden jeg gjorde det der. Ask kan også reagere med å gjore ulydigheten dobbelt så ille som før straffen kom. feks draing i båndet, den gangen jeg straffet der dro han dobbel så mye etterpå.

jeg trur det er opp til vær enkelt eier og danne seg et bilde av hvordan vi vil hunden skal reagere etter straff. vi vil kanskje at den skal skjønne hva den gjorde galt. jeg tviler på at den gjør det. enkelte eiere ønsker kanskje at hunden skal vise dem med hele seg at "ok, sorry, venner igjenn nå?" andre synns det er like greit at hunden later som ingenting, for da trur de kanskje at ingen skade skjedd.

jeg for min del prøver å beherske meg de gangene jeg føler at nå vil jeg ta han. det løser ingenting for oss om jeg tar han. det er ikke dermed sagt at jeg klarer det hver gang. men jeg prøver..vi prøver så godt vi kan begge to tipper jeg. :)

Link to comment
Share on other sites

Hvis du er nødt til å sette grenser, er vel poenget at hunden skal slutte med det den er i ferd med å gjøre.... Det er viktig å gjøre en eller annen øvelse hunden syns er gøy, med en gang etterpå, slik at det hunden tar med seg videre på tur, eller hva dere driver med, er at det er kult å være med mamma! Grensesetting er jo for å redde/hindre en akuttsituasjon og ikke noe effektiv metode for varig atferdsendring. Var jeg klar? Det er nå slik jeg har lært å bruke grensesetting og det funker for oss.... ;)

Link to comment
Share on other sites

Zira reagerer vel på en "perfekt måte". Nå har ikke jeg som vane å streffe hunden min. Men det er om jeg for eksempel kommer til skade for å tråkke på henne eller klemme henne i døra eller noe, (det høres kanskje litt sykt ut, men det har faktisk skjedd.. hehe). Akkurat når det skjer kaster hun seg ned på ryggen samtidig som hun piper/hyler. Og når smerten gir seg logrer hun villt og er kjempegira. Etter det er hun "kjempelydig" og veldig ivrig. Så om jeg dreiv med straff ville nok Zira vært den perfekte hund og trene med. Veldig "myk", men samtidig ikke blir passiv..

Link to comment
Share on other sites

Straff i trening du tenker på?

Når Cita får en vaskekost i hodet (det skjer ofte, hun er så nysgjerrig), blir "påkjørt" av støsugeren etc, så reagerer hun ved å sprette opp og logre og tilbyr lek. Det er vel et dempende signal. Hun snuser også kanskje på støvsugeren/kosten av ren nysgjerrighet. Jeg syns det er supert at hun reagerer slik, og ikke blir redd etc.

Link to comment
Share on other sites

Jeg er litt på tynn is når det gjelder straff.Jeg har heldigvis veldig liten erfaring med det. (fordelen ved å ha skjøre hunder når man begynner med hund, man må lære å tenke anderledes) Men i følge min kjære tante som trener med helt andre metoder enn meg så skal hunden vise underkastelse eller pipe. Dette er i konkurranse trening, jeg antar det samme gjelder i hverdagen.Det er derfor øret er et så fint sted å ta tak, det gjør dritvondt med engang og man oppnår den ønskede reaksjonen raskere.

Link to comment
Share on other sites

Straff i trening du tenker på?

Når Cita får en vaskekost i hodet (det skjer ofte, hun er så nysgjerrig), blir "påkjørt" av støsugeren etc, så reagerer hun ved å sprette opp og logre og tilbyr lek. Det er vel et dempende signal. Hun snuser også kanskje på støvsugeren/kosten av ren nysgjerrighet. Jeg syns det er supert at hun reagerer slik, og ikke blir redd etc.

Sånn er det her også. Straff i trening er vi ikke så kjent med ;)

Til spørsmålet ditt, Djervekvinnen, så er den beste reaksjonen du kan få fra hunden din at h*n stopper med det som er uønska. De få gangene vår har latt være å høre på innkalling, kommer hun krypende nærmest imot oss, selv om hun aldri har blitt tatt tak i, men hun viser at hun VET at hun har gjort noe ulovlig. Ørene faller ned på siden, senker hodet og logrer, kan pipe litt også. Men som sagt har dette skjedd såpass lite, vi har trengt å sette henne på plass, med stemmen, kun noen ganger.

Når hun ellers prøver å gnage på bøtter og spader som tilhører jentene våre, holder det med et nei. Da reagerer hun med å slippe det hun har og så faller øra litt.

(Nå har vi hatt hunder som er mer uoppdragen enn henne, skal jeg love deg. Vår Sibirian Husky hann fikk heller aldri "juling", selv om det er nesten så jeg skal si at han burde fått det. Flere ganger daglig stjal han mat fra bordet, tok fra jentene godis, etc etc, men skjenn hjalp ikke. Han viste dempende signaler som vår nåværende hund, men han lærte jo aldri *sukk* ). Vet ikke om dette svarte godt nok på ditt spørsmål..bare noen tanker fra meg :D

Link to comment
Share on other sites

Takk for innspill dere! Ja det kommer vel rett og slett an på hunden.. Alle ragerer vel forskjellig.. Hera underkaster seg når jeg tar tak i ho. Halen ned, og kroppen lav. kanskje piping. Men rett etterpå virker alt som normalt. Hun bare tusler videre uten å tenke mer på det. Men hun bli mer skjerpet når jeg har tatt i ho. Hun bli superlydig hehe. Men jeg tar ikke så mye i henne. Prøver å begrense det til så lite som mulig. Tror at det har mer effekt da, enn hvis man skulle tatt i hunden i hytt og pine.. Da kobler hunden bare ut.. Men jeg har sett noen som kanskje skal straffe hunden for at hunden hopper opp på dem og napper i klærne, da reagerer ikke hunden ved at de tar i den (kroppsføringen helt som normalt) og rett etterpå fortsetter hunden og bite og være bajas.. da kommer det vel mer an på eieren og hvordan h*n gjør det, enn at det er hunden som ikke bryr seg. Eller? Sitter her og funderer litt.. hehe.

Forskjellen på hunder med sterk psyke og "svak" psyke, er det beregnet ut ifra hvordan en hund reagerer etter straff feks? En svak hun blir nesten livredd og tisser seg ut og bli nesten ødelagt av at man tar i dem i rister dem (satt på spissen) mens de som er mer sterk, takler en straff greit og kan fortsette livet som normalt etterpå? Eller er det andre ting som legges i det? Vet om mange raser som er veldig myk i psyken, og dette er gjerne hunder som er mer "lettere " å ha med å gjøre på ett område? Enn disse "tøffe" brukshundene feks.

Link to comment
Share on other sites

Forskjellen på hunder med sterk psyke og "svak" psyke, er det beregnet ut ifra hvordan en hund reagerer etter straff feks? En svak hun blir nesten livredd og tisser seg ut og bli nesten ødelagt av at man tar i dem i rister dem (satt på spissen) mens de som er mer sterk, takler en straff greit og kan fortsette livet som normalt etterpå? Eller er det andre ting som legges i det? Vet om mange raser som er veldig myk i psyken, og dette er gjerne hunder som er mer "lettere " å ha med å gjøre på ett område? Enn disse "tøffe" brukshundene feks.

Hmmm. Er ikke helt sikker på hva du lurer på, men dette er min erfaring:

Noen hunder demper noe voldsomt når de blir "tatt". Dette er jo helt normal hundeatferd for å unngå konfrontasjoner. Hvis du f.eks sier "stopp" litt bestemt samtidig som du f.eks tar en hund med slike tydelige signaler i nakkeskinnet, er det stor sannsynlighet for at du aldri mer trenger å ta hunden fysisk. Det holder lenge med å si "stopp", altså være tydelig, med en dominerende kroppsholdning. Vær kjapp til å gjøre en morsom aktivitet etterpå, slik at hundens selvtillitt sikres! Dette betyr jo ikke på noen måte at det er en pysete hund du har med å gjøre. Den har bare erfart at det lønner seg å spillet ut alle kortene for å få slutt på ubehaget!

En hund som responderer dårlig på fysisk grensesetting, ville jeg faktisk vært mer skeptisk til å bruke slike teknikker på. Det er vel ikke vits i å bruke metoder som ikke virker, eller.... Uansett er jeg meget skeptisk til fysisk avstraffelse i det store og hele, men det kan jo være livsviktig at hunden responder momentant på en grensesettende instruks som "stopp"!

Tøffe brukshunder?? Tollvesenets narkotikahunder trenes under positv forsterkning. Det morsomste i verden er jo å bruke nesa og gjøre treff! Tror du hadde hørt like mye hyl og sett like mye "kryping" der, hvis du av en eller annen grunn skulle ta en sånn hund fysisk. Hadde du timet det bra, ville du kanskje klart å ødelegge år med trening i samme slengen... Nei, vet du ikke ønsket noen metodediskusjon, men det ble vanskelig å unngå, gitt... ;)

Link to comment
Share on other sites

En hund som responderer dårlig på fysisk grensesetting, ville jeg faktisk vært mer skeptisk til å bruke slike teknikker på. Det er vel ikke vits i å bruke metoder som ikke virker, eller.... Uansett er jeg meget skeptisk til fysisk avstraffelse i det store og hele, men det kan jo være livsviktig at hunden responder momentant på en grensesettende instruks som "stopp"!

Skriver under på den der. Ser jeg burde hatt det med i mitt eget innlegg. Får skylde på dårlig tid ;p

Vi hadde en Am.St.Terrier tidligere som bare skula på oss om han ble tatt i nakkeskinnet. Det var da jeg fikk banka vett i gubben, slik at han forsto at det faktisk ikke hjelper å "måle styrke", spes. ikke med en slik hund. (Hjelper ikke med pos.forsterkning på mannfolk vet du *knis* )

Hun vi har nå er trent utelukkende ved avledning da hun var mindre, et bestemt nei på brøkdelen av et sekund om hun gjør noe galt, og godbiter når hun er flink. Rasen er ikke akkurat kjent for å være lettdressert, men vi har ikke ennå hatt noe problem med "vår måte". *Bank-i-bordet*

Link to comment
Share on other sites

Nå har vi så og si sluttet med å straffe Tjorven fysisk, isåfall er det bare å ta henne rundt snuten. Ihvertfall er det veldig sjelden hun blir straffet, jeg gjør det ikke, men andre i familien er ikke helt enig i at det bør kuttes ut (dessverre).

Men da jeg straffet Tjorven ved å ta henne i nakken, måtte jeg ta henne ganske hardt før hun reagerte og enda da var hun klart til å hoppe på meg igjen etterpå.

Jeg vet ikke hva som er "best" måte å regagere på, vet bare hvordan Tjorven reagerer.

Link to comment
Share on other sites

jeg har et lite problem her med hunden min..

som sagt fikk jeg beagel Balder for 2 mndr siden og han er 7 år.

jeg vet veeeldig lite om hans bakgrunn, men jeg vet at han var fra en snill familie..

etter fire dager i mitt hus, så stakk han av. Eksen min sprang etter han og fikk tak i han. Morten tok tak i nakken på balder og sa strengt "kom her". Da klikket det for Balder og han snudde seg rundt og bet han hardt i genseren.

hvorfor gjorde han det? Har han aldri fått kjeft før, eller har han fått for mye kjeft? burde jeg sjekke dette opp med omplasseringsenteret ?

etter denne episoden er jeg litt mer forsiktig med å ta han (det høres fælt ut hehe), men når jeg nå er furt på han legger han seg rett på ryggen..dette er bra, right?

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...