Jump to content
Hundesonen.no

Raketter


dalito

Recommended Posts

Hei.

Har blitt fortalt at man ikke skal ha hundene ute på fks nyttårsaften, fordi hundene ikke skal oppleve raketter.

Har selv hatt mange hunder, og de har bestandig vært med ute på nyttårsaften og ved andre anledninger der raketter er blitt oppskytt. De har aldri vist noen form for redsel eller ønske om å gå inn. Som regel ser de og lytter litt, og så rusler de rundt å snuser, tisser osv.

Jeg ville tro at dersom du nekter en hund å gå ut fordi det er raketter, fks dersom hunden må ut for å tisse, vil du gi beskjed om at det som skjer ute nå er farlig, så hold deg inne. :)

Er det noen som har noen tanker om dette?

Link to comment
Share on other sites

Dersom du har en hund som ikke flipper ut/blir nervøs av å se eller høre raketter, så ser ikke jeg at det skulle være noe problem å ha hunden ute. Du kan betrakte seg selv som heldig, for det er mange nok som sliter med redde hunder...

Men av hensyn til at det er nokså skarpe lyder og kan gi et visst ubehag for hunden, så bør man ta sine forholdsregler til det. Det kan jo være skadelig for hørselen til bikkja.

Selv har jeg jeg jakthunder som forbinder smell med noe gøy, så særlig den ene hunden MÅ jeg holde innendørs for ellers løper hun etter og apporterer rakettene :) En gang fikk hun brannsår på snuten etter et møte med en rakett som ikke hadde kjølnet skikkelig.

Hvis man hauser noe opp, så kan hunden nok få inntrykk av at dette er skumle greier - det beste er vel å bare late som ingenting.

Link to comment
Share on other sites

Ja min bryr seg heller ikke om raketter. Var ute med han på nyttårsaften i 11tiden og da smalt det store like ved oss og bare løftet hodet fra bakken for å se kor det smalt så var det videre med snusingen og markering.

Min søster bc mix er det verre med. :)

Link to comment
Share on other sites

Hadde min hund ute før det begynte å smelle, så begynte de å sende opp masse rett borti gata her og da ble hunden min redd. Jeg syns ikke det var rett av meg å tvinge henne til å være ute når hun ble så redd. Så jeg tok henne inn og så stod jeg på veranden istedet og så. Alt kommer an på hunden. Er hunden redd så ikke tving hunden med ut. Er hunden ikke redd, så kan man godt ta med hunden ut hvis man vil.

Link to comment
Share on other sites

Jeg ville aldri tatt med hunden ut på nyttårsaften..hva skulle det vært godt for?Hunde lufting kan man gjøre tidligere på dagen. Faren er jo at de blir skremt av raketter på avveie plustelige nære smell og fulle folk...Jeg skjønner liksom ikke helt poenget,,

Link to comment
Share on other sites

  • 2 weeks later...

var inne med toya jeg, vi var sammen med mammas hund og tantes hund, toya var den eneste som ikke flippa helt ut.. mens de andre lå på gulvet/ på fanget til mamma og tante, satt toya i vinduet og så ut hu, og skakka på hue etterhvert som det smalt. ganske søtt å se på egentlig...

så anser meg selv som heldig, mamma og tante skal vel få noe beroligende til dem t neste nyttårsaften, men det bruker ikke vi på toya, i og med at hu ikke reagerte på det nå

Link to comment
Share on other sites

Guest Belgerpia

Tull og vas - hunder blir IKKE redd raketter fordi de har fornuftige eiere som holder de inne når det står på som værst nyttårsaften.........

Jeg synes det er på grensen til dyremisshandling jeg å ha bikkja ute midnatt nyttårsaften - bare tenk hvor ****** mye støy det blir for den stakkars hunden - redd eller ikke.

Nei - fornuftige hundeeiere holder sine firbente inne når det står på som værst - det er det HUMANE.

Og hvordan i all verden vet man at bikkja ikke er redd første gangen den er med ut midnatt nyttårsaften?

Hva da om bikkja tilter helt - da har man ødelagt hunden for ALL fremtid og hver eneste nyttårsaften de neste 12-14 åra vil bli ett mareritt for den stakkars firbente.............

Det finnes MANGE og flere enn MANGE eksempler på idioter av valpekjøpere fra diverse oppdrettere som første nyttårsaften har dratt med seg den stakkars hunden ut og så rapportert tilbake til oppdretter at "den brydde seg ikke og synes det var såååååååååååååå festlig å være med oss" - for så å rapportere neste nyttårsaften når hunden er ett år eldre at den er så redd så den holder på å dø og fremtidige nyttårsaftner blir en kamp for livet for å finne ett lydtett rom til bikkja den store dagen og romjula er ett mareritt osv.

Nei - bikkja har ingenting ute med fulle folk og rakketter å gjøre - uansett hvor lite redd den der - den fortjener å få være inne og slippe alt bråket.

Link to comment
Share on other sites

Guest Christine

Tull og vas - hunder blir IKKE redd raketter fordi de har fornuftige eiere som holder de inne når det står på som værst nyttårsaften.........

Jeg synes det er på grensen til dyremisshandling jeg å ha bikkja ute midnatt nyttårsaften - bare tenk hvor ****** mye støy det blir for den stakkars hunden - redd eller ikke.

Nei - fornuftige hundeeiere holder sine firbente inne når det står på som værst - det er det HUMANE.

Og hvordan i all verden vet man at bikkja ikke er redd første gangen den er med ut midnatt nyttårsaften?

Hva da om bikkja tilter helt - da har man ødelagt hunden for ALL fremtid og hver eneste nyttårsaften de neste 12-14 åra vil bli ett mareritt for den stakkars firbente.............

Det finnes MANGE og flere enn MANGE eksempler på idioter av valpekjøpere fra diverse oppdrettere som første nyttårsaften har dratt med seg den stakkars hunden ut og så rapportert tilbake til oppdretter at "den brydde seg ikke og synes det var såååååååååååååå festlig å være med oss" - for så å rapportere neste nyttårsaften når hunden er ett år eldre at den er så redd så den holder på å dø og fremtidige nyttårsaftner blir en kamp for livet for å finne ett lydtett rom til bikkja den store dagen og romjula er ett mareritt osv.

Nei - bikkja har ingenting ute med fulle folk og rakketter å gjøre - uansett hvor lite redd den der - den fortjener å få være inne og slippe alt bråket.

HELT enig :D

Milo er redd raketter fordi det smalt 5meter fra oss 3-4 dager FØR nyttårsaften..Hvert smell- mye smerte.

Sist nyttårsaften nå, så lå han og sov helet iden inne, sammens med ei stødig tispe, som brukes på jakt. Var en liten tur ete med han i 6-tiden , da smalt det også, men mått ejo komme med hjemmenifra til veninna mi.

Etter flere år med problemet har vi fått bukt på det...GLEDER oss til jakta.. B)

Link to comment
Share on other sites

Jeg er så enig med deg Belgerpia, hunder har ingenting å gjøre ute når det smeller som verst.

For min og Ero sin del så er han så vant til å sove fra klokka 10 så han sovnet i buret da og sov hele nyttårsnatten igjennom

Link to comment
Share on other sites

jeg prøvde å ta han med ut på terassen men det var enda værre! han skulle sitte høyest mulig oppe og der skalv han og var utrolig nærvøs! så dagen etter gikk vi tur så smallt noen av en rakett i nærheten! ja stoppa hunden å jeg måtte bære den ett godt stykke! :)

Link to comment
Share on other sites

Gizmo brydde seg ikke i det hele tatt han jeg var hjemme kl 12 for å passe på han da..Syns hunden bør få finne seg i det selv alså og ikke tvinge hunden til noe den overhode ikke vil....! er huden sikker så kan en ta den med ut om den vil, men er en redd så er vel det beste og sitte der med dem og gi den kos og trygghet slik at den kan slappe av.For vi alle hvet selv at viss det er noe vi er redd for er vi ganske nervøs av oss vi og :D

Link to comment
Share on other sites

Har hunder som ikke bryr seg stort om rakettene, men jeg tar dem ikke med ut kl. 00 på nyttårsaften av den grunn. Ikke pleier jeg å være ute noe særlig selv heller, da jeg ikke er så veldig opptatt av dette rakettmaset. Men i fjor var det jo bare helt tragisk her oppe, de begynte å sende opp rundt 5 på ettermiddagen, og holdt det gående til langt etter midnatt. Bikkjene måtte jo ut, og det gikk greit det, men jeg slapp dem ikke på egenhånd - det kunne jo plutselig lande et rakettkadaver på gårdsplassen her.

Link to comment
Share on other sites

Har faktisk hørrt om at det er hunder som har dødd av å spise litt rakett rester eller krutt :P jeg hadde ikke villa sluppe hunden/ hundene mine på egen hånd nei men hadde vært til stede med dem om den/ de ville ut seff.. For å forsikre meg at den ikke fikk noe i seg eller ble skada..

Link to comment
Share on other sites

Jeg har aldri hatt hunder som har vært redd på nyttårsaften jeg, ingen har reagert nevneverdig på raketter som skytes opp hele romjula heller.. Til tross for at jeg aldri har tatt noe hensyn til at jeg har hunder i hus på nyttårsaften, liksom..

En av mine hunder, den etterhvert mye omtalte Gubbelille, har til og med vært med ut på nyttårsaften klokka 24 og skutt opp raketter :icon_redface: Han har aldri vært redd for raketter, hverken før han fikk være med ut eller etter.. Men Gubbelille var Gubbelille, jeg tviler sterkt på at jeg noen gang får en hund jeg er like trygg og sikker på som han igjen.. Og vi sto selvsagt ikke midt i verste avfyringsbasene..

- Men jeg tviler på at en hund som allerede er litt skeptisk eller skvetten for raketter, kan kureres ved å tas med ut midt i verste oppskytinga.. Man får begynne i riktig ende, liksom, se an om hunden har lett for å reagere på uvanlige ting som fulle folk, høye lyder, plutselige lysglimt osv, før man finner ut at man skal "kurere" dyret en gang for alle.. Det funker neppe, for å si det sånn..

Jeg har forøvrig aldri drukket alkohol på nyttårsaften når jeg har hatt barn eller hund eller begge deler.. Ikke er jeg redd raketter, og ikke er jeg redd for at noen skal bli redd raketter.. Jeg regner med at alt har litt med saken å gjøre?

(Personlig har jeg større problemer med de som skal røre og skyte opp raketter i stupfylla, enn selve rakettoppskytinga jeg da.. Men det ser det ikke ut som at hverken hunder eller barn bryr seg stort om :P )

Link to comment
Share on other sites

Archived

This topic is now archived and is closed to further replies.

Guest
This topic is now closed to further replies.
  • Recently Browsing   0 members

    • No registered users viewing this page.


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...