Gå til innhold
Hundesonen.no

Raketter


dalito

Recommended Posts

Hei.

Har blitt fortalt at man ikke skal ha hundene ute på fks nyttårsaften, fordi hundene ikke skal oppleve raketter.

Har selv hatt mange hunder, og de har bestandig vært med ute på nyttårsaften og ved andre anledninger der raketter er blitt oppskytt. De har aldri vist noen form for redsel eller ønske om å gå inn. Som regel ser de og lytter litt, og så rusler de rundt å snuser, tisser osv.

Jeg ville tro at dersom du nekter en hund å gå ut fordi det er raketter, fks dersom hunden må ut for å tisse, vil du gi beskjed om at det som skjer ute nå er farlig, så hold deg inne. :)

Er det noen som har noen tanker om dette?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du har en hund som ikke flipper ut/blir nervøs av å se eller høre raketter, så ser ikke jeg at det skulle være noe problem å ha hunden ute. Du kan betrakte seg selv som heldig, for det er mange nok som sliter med redde hunder...

Men av hensyn til at det er nokså skarpe lyder og kan gi et visst ubehag for hunden, så bør man ta sine forholdsregler til det. Det kan jo være skadelig for hørselen til bikkja.

Selv har jeg jeg jakthunder som forbinder smell med noe gøy, så særlig den ene hunden MÅ jeg holde innendørs for ellers løper hun etter og apporterer rakettene :) En gang fikk hun brannsår på snuten etter et møte med en rakett som ikke hadde kjølnet skikkelig.

Hvis man hauser noe opp, så kan hunden nok få inntrykk av at dette er skumle greier - det beste er vel å bare late som ingenting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja min bryr seg heller ikke om raketter. Var ute med han på nyttårsaften i 11tiden og da smalt det store like ved oss og bare løftet hodet fra bakken for å se kor det smalt så var det videre med snusingen og markering.

Min søster bc mix er det verre med. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min hund ute før det begynte å smelle, så begynte de å sende opp masse rett borti gata her og da ble hunden min redd. Jeg syns ikke det var rett av meg å tvinge henne til å være ute når hun ble så redd. Så jeg tok henne inn og så stod jeg på veranden istedet og så. Alt kommer an på hunden. Er hunden redd så ikke tving hunden med ut. Er hunden ikke redd, så kan man godt ta med hunden ut hvis man vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville aldri tatt med hunden ut på nyttårsaften..hva skulle det vært godt for?Hunde lufting kan man gjøre tidligere på dagen. Faren er jo at de blir skremt av raketter på avveie plustelige nære smell og fulle folk...Jeg skjønner liksom ikke helt poenget,,

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

var inne med toya jeg, vi var sammen med mammas hund og tantes hund, toya var den eneste som ikke flippa helt ut.. mens de andre lå på gulvet/ på fanget til mamma og tante, satt toya i vinduet og så ut hu, og skakka på hue etterhvert som det smalt. ganske søtt å se på egentlig...

så anser meg selv som heldig, mamma og tante skal vel få noe beroligende til dem t neste nyttårsaften, men det bruker ikke vi på toya, i og med at hu ikke reagerte på det nå

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Tull og vas - hunder blir IKKE redd raketter fordi de har fornuftige eiere som holder de inne når det står på som værst nyttårsaften.........

Jeg synes det er på grensen til dyremisshandling jeg å ha bikkja ute midnatt nyttårsaften - bare tenk hvor ****** mye støy det blir for den stakkars hunden - redd eller ikke.

Nei - fornuftige hundeeiere holder sine firbente inne når det står på som værst - det er det HUMANE.

Og hvordan i all verden vet man at bikkja ikke er redd første gangen den er med ut midnatt nyttårsaften?

Hva da om bikkja tilter helt - da har man ødelagt hunden for ALL fremtid og hver eneste nyttårsaften de neste 12-14 åra vil bli ett mareritt for den stakkars firbente.............

Det finnes MANGE og flere enn MANGE eksempler på idioter av valpekjøpere fra diverse oppdrettere som første nyttårsaften har dratt med seg den stakkars hunden ut og så rapportert tilbake til oppdretter at "den brydde seg ikke og synes det var såååååååååååååå festlig å være med oss" - for så å rapportere neste nyttårsaften når hunden er ett år eldre at den er så redd så den holder på å dø og fremtidige nyttårsaftner blir en kamp for livet for å finne ett lydtett rom til bikkja den store dagen og romjula er ett mareritt osv.

Nei - bikkja har ingenting ute med fulle folk og rakketter å gjøre - uansett hvor lite redd den der - den fortjener å få være inne og slippe alt bråket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Tull og vas - hunder blir IKKE redd raketter fordi de har fornuftige eiere som holder de inne når det står på som værst nyttårsaften.........

Jeg synes det er på grensen til dyremisshandling jeg å ha bikkja ute midnatt nyttårsaften - bare tenk hvor ****** mye støy det blir for den stakkars hunden - redd eller ikke.

Nei - fornuftige hundeeiere holder sine firbente inne når det står på som værst - det er det HUMANE.

Og hvordan i all verden vet man at bikkja ikke er redd første gangen den er med ut midnatt nyttårsaften?

Hva da om bikkja tilter helt - da har man ødelagt hunden for ALL fremtid og hver eneste nyttårsaften de neste 12-14 åra vil bli ett mareritt for den stakkars firbente.............

Det finnes MANGE og flere enn MANGE eksempler på idioter av valpekjøpere fra diverse oppdrettere som første nyttårsaften har dratt med seg den stakkars hunden ut og så rapportert tilbake til oppdretter at "den brydde seg ikke og synes det var såååååååååååååå festlig å være med oss" - for så å rapportere neste nyttårsaften når hunden er ett år eldre at den er så redd så den holder på å dø og fremtidige nyttårsaftner blir en kamp for livet for å finne ett lydtett rom til bikkja den store dagen og romjula er ett mareritt osv.

Nei - bikkja har ingenting ute med fulle folk og rakketter å gjøre - uansett hvor lite redd den der - den fortjener å få være inne og slippe alt bråket.

HELT enig :D

Milo er redd raketter fordi det smalt 5meter fra oss 3-4 dager FØR nyttårsaften..Hvert smell- mye smerte.

Sist nyttårsaften nå, så lå han og sov helet iden inne, sammens med ei stødig tispe, som brukes på jakt. Var en liten tur ete med han i 6-tiden , da smalt det også, men mått ejo komme med hjemmenifra til veninna mi.

Etter flere år med problemet har vi fått bukt på det...GLEDER oss til jakta.. B)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er så enig med deg Belgerpia, hunder har ingenting å gjøre ute når det smeller som verst.

For min og Ero sin del så er han så vant til å sove fra klokka 10 så han sovnet i buret da og sov hele nyttårsnatten igjennom

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg prøvde å ta han med ut på terassen men det var enda værre! han skulle sitte høyest mulig oppe og der skalv han og var utrolig nærvøs! så dagen etter gikk vi tur så smallt noen av en rakett i nærheten! ja stoppa hunden å jeg måtte bære den ett godt stykke! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gizmo brydde seg ikke i det hele tatt han jeg var hjemme kl 12 for å passe på han da..Syns hunden bør få finne seg i det selv alså og ikke tvinge hunden til noe den overhode ikke vil....! er huden sikker så kan en ta den med ut om den vil, men er en redd så er vel det beste og sitte der med dem og gi den kos og trygghet slik at den kan slappe av.For vi alle hvet selv at viss det er noe vi er redd for er vi ganske nervøs av oss vi og :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hunder som ikke bryr seg stort om rakettene, men jeg tar dem ikke med ut kl. 00 på nyttårsaften av den grunn. Ikke pleier jeg å være ute noe særlig selv heller, da jeg ikke er så veldig opptatt av dette rakettmaset. Men i fjor var det jo bare helt tragisk her oppe, de begynte å sende opp rundt 5 på ettermiddagen, og holdt det gående til langt etter midnatt. Bikkjene måtte jo ut, og det gikk greit det, men jeg slapp dem ikke på egenhånd - det kunne jo plutselig lande et rakettkadaver på gårdsplassen her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk hørrt om at det er hunder som har dødd av å spise litt rakett rester eller krutt :P jeg hadde ikke villa sluppe hunden/ hundene mine på egen hånd nei men hadde vært til stede med dem om den/ de ville ut seff.. For å forsikre meg at den ikke fikk noe i seg eller ble skada..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har aldri hatt hunder som har vært redd på nyttårsaften jeg, ingen har reagert nevneverdig på raketter som skytes opp hele romjula heller.. Til tross for at jeg aldri har tatt noe hensyn til at jeg har hunder i hus på nyttårsaften, liksom..

En av mine hunder, den etterhvert mye omtalte Gubbelille, har til og med vært med ut på nyttårsaften klokka 24 og skutt opp raketter :icon_redface: Han har aldri vært redd for raketter, hverken før han fikk være med ut eller etter.. Men Gubbelille var Gubbelille, jeg tviler sterkt på at jeg noen gang får en hund jeg er like trygg og sikker på som han igjen.. Og vi sto selvsagt ikke midt i verste avfyringsbasene..

- Men jeg tviler på at en hund som allerede er litt skeptisk eller skvetten for raketter, kan kureres ved å tas med ut midt i verste oppskytinga.. Man får begynne i riktig ende, liksom, se an om hunden har lett for å reagere på uvanlige ting som fulle folk, høye lyder, plutselige lysglimt osv, før man finner ut at man skal "kurere" dyret en gang for alle.. Det funker neppe, for å si det sånn..

Jeg har forøvrig aldri drukket alkohol på nyttårsaften når jeg har hatt barn eller hund eller begge deler.. Ikke er jeg redd raketter, og ikke er jeg redd for at noen skal bli redd raketter.. Jeg regner med at alt har litt med saken å gjøre?

(Personlig har jeg større problemer med de som skal røre og skyte opp raketter i stupfylla, enn selve rakettoppskytinga jeg da.. Men det ser det ikke ut som at hverken hunder eller barn bryr seg stort om :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...