Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Sirup

Recommended Posts

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Eg starter med å sosialisere med en gang. (er så heldig at jeg driver valpesosialisering i lokalklubben) Hver lørdag er det treff på klubbens område i en time.

Ellers så bruker jeg å ta med meg valpen i gågata, helst på en lørdag fordi da er der mest folk og valpen får mange inntrykk.

Spaserer og en del langs traffikert vei så valpen blir vandt med lyder og biler. (gangvei)

Besøker mennesker som jeg vet har stødige hunder.

Og nei, er ikke noe jeg ville endret på om jeg ser tilbake. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering tok vi når vi tilfeldigvis traff noen andre hunder som jeg ville hilse på. Utover det var jeg vel mer opptatt av å venne henne til høye og skarpe lyder (forberedelse til skuddvenning) så jeg tok henne med langs Østre Aker vei i Oslo hver dag hele sommerhalvåret. Ville også la henne erfare forskjellige terreng, så tok henne med i skog, myrområder, siv, vann, jorder osv. Men så er ikke vi representative for det gjennomsnittlige hundeholdet tror jeg. (Jaktgale mennesker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker å sosialisere hundene så mye som mulig fra de er valper. Både de vi skal selge og de vi har selv.

På våre sider kan dere lese ARTIKLER: "Miljøtrening med shiba" og "Valpesommer", der forteller vi om noen aktiviteter vi driver med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse damene vi har nå, har vi arvet som hhv 3,5 år og 8 måneder. De var ikke byvandte noen av dem, men særlig den eldste er blitt en proff bytraver. Den yngste må vi nok tilvenne litt gradvis. Sosialisering med andre hunder har ikke vært noe problem. De er vant til å finne sin plass i flokken uten noe særlig tull. De hundene jeg har hatt tidligere, har vært med meg overalt. Buss, trikk, tog, besøk, turer i parker og i skogen, fra de var små. Små porsjoner og gradvis utviding av erfaringsområder kan være greit. Det er også lurt å skåne de små for altfor voldsom lek med andre hunder eller direkte skremmende lyder etc. Sånn litt etter litt er bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo var godt sosialisert på lyder og folk og andre dyr før vi overtok ham, så vi fortsatte bare i samme gata etter at han kom til oss. Dvs. vi tok ham med overalt - på marknader med massevis av folk, høye lyder og bråk, langs veier med biltrafikk, lek med unger, møte med andre hunder, skytebanen osv. osv. I tillegg til selvsagt husets egne lyder som støvsuger, oppvaskmaskin, bråkete unger og TV-en på full guffe osv.

I tillegg gjorde/gjør jeg endel utfordringer som å gå i leidere på ferja eller gå over flytebrygger. I tillegg hoppe over stokker, vasse over bekk/elv, hoppe over gjerde, krype under gjerde, ta oss ned bratte fjellskråninger - ja alle slike ting som jeg trenger hunden til å være trygg på når vi er ute på f.eks ettersøksoppdrag.

Nå er jo ikke dette bare sosialisering men også utvikling av hundens selvtillit og mot noe som for vårt bruk er meget viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken bok det er, kanskje i den første egenskrevne klikkerboka fra Canis? at det står en "oppskrift" på en slags sosialiseringsplan for valpen. Kan være nyttig å lage seg en liten liste...

Poenget er at man frem til valpen er 4, kanskje 5, måneder har en gyllen anledning til "en gang for alle" nærmest prege den til situasjoner den senere vil møte. Barn, reise med trikk, rare situasjoner etc. De ting som den får et positivt møte med da, vil sitte godt igjen i hunden senere - bedre enn det man senere kan miljøtrene den til. "Sosialisering" er i denne perioden; siden blir det mer miljøtrening - som ofte må gjentas eller holdes vedlike.

Det er mange småting som skal på plass, og særlig hvis man bor litt stille til - og har en valp som kanskje er "fra landet", så kan det være en nyttig huskeliste for hva man bør få gjort. Senere vil jo hunden være nødt til å tåle både dette og hint, enten det er biltrafikk, å være med på travle steder etc, eller det er å møte barn som ikke oppfører seg "pent og regissert".

En av de dyktige svenske hundeekspertene, enten det er Bodfäldt eller Micke Gustafsson, skrev noe om hvordan hundene man hadde når man var tenåring ofte ble godt sosialisert - fordi man ikke hadde lappen, slepte dem med overalt på t-baner og buss, ikke skånet dem men tok dem med overalt, og så videre. Når man blir voksen og riktig så ansvarlig, så har man lettere for å ta det pent - og så får man en dårligere sosialisert hund. Tankevekkende :-) ... særlig når Turid Rugaas later til å ha fått gjennomslag for den voldsomme skåningen og ingen-tur-holdningen sin til valper. Kanskje en bjørnetjeneste; en normal valp med godt nedarvet mentalitet skal faktisk tåle endel inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hundene jeg har hatt med meg overalt fra jeg fikk hund,på alle mulige steder hvor jeg skulle,og kunne ha dem med.Om jeg ikke kunne,så skapte jeg en mulighet.De har alltid vert kompanjonger,og jeg føler meg tom uten hund i hæla.

Jeg ble "mobbet" av venner for å drasse hundene med meg overalt...

Men det er sånn det er.Har ingen oppskrift på det da...

Lille valpen jeg har nå har vert med på mye allerede.

Til og med i Lastebil og blandt lastebiler da jeg var med ei vennine på jobb.

Da jeg luftet han var det ut blandt monsterbiler,trucker brakende lyder,store menn,flagrende plastikk/klede som hang foran en stor garasjeport og blafret og slo i vinden..Og ikke minst jernrør/stenger som faller i bakken.

På vei til butikken her er det noen som bygger et varehus,og det bråker på vei til butikken ja...ellers er det naturlig at jeg treffer opptil 5 hunder og endel barn i løpet av en tur.Alt skjer naturlig...

Masse sånne rare ting han er med på...vet ikke om han tenker over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana: hun er ganske bra sosialisert syns jeg.. Hun er med meg egentlig overalt.. og fra hun var liten har jeg tatt hun med på kurs plassen, biblioteket, senteret, buss, tog, byen, stevner osv.. Hun er egentlig vant med alt..

Simba: Starta fra han var bitte liten ved å ta han med til bye, biblioteket, buss tog osv..

Men jeg føler i senere tid at jeg skulle sosialisere han ennå bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt mye vekt på å gå i veldig ulent terreng slik at valpene har lært seg at de har fire ben, og en kropp på midten, ikke bare et hode og to ben...hehe:) Ellers har vi gått/vært på plasser som er normale og unormale, som flytebrygger, byggeplasser, kaiområder, i gågata, på fest, tatt buss, kjørt heis, rulletrapp og lignende. Begge mine har taklet dette fint fint:) Det med å lære de balanse (ved å balansere/klatre på ting) og kontroll når de løper i skogen synes jeg er viktig til mitt bruk, vi trener redning/bruks og er aktive turgåere:)

Det med å hilse på folk/hunder tenker jeg ikke så mye på. Mine hunder har venner de får hilse på, og noen ytterst få vi møter på tur. Ellers har de "nok" med å hilse på figuranter og turvenner;) Har man raser som ikke er så sosiale, eller som man trenger sosiale så er det nok litt viktigere..:)

Er ikke noe jeg angrer på at jeg har gjort/ikke gjort.. skulle gjerne ønske at vi kunne kjørt trikk og tog da..men det er ikke mulig her oppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde var å trene mer passivitet og rolighet. Kjempeviktig for oss som har bruksraser og gjeterhundraser! Så når en farter rundt på ting og tang i ulike situasjoner, så får man passe på at hunden kan stå rett opp og ned og bare se på, eller legge seg og ta det helt med ro. Å lære den at det ikke trenger å skje noe bestandig tror jeg er uvurderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg ville ikke vært redd for mellompuddel. Ta dere en tur på puddeltreff og møt noen i ulike størrelser! Puddel er høyst undervurdert og jeg tenker det kan passe bra til kriteriene. Hundene krysses jo dessuten mellom størrelsene, og det er en del variasjon. Jeg har møtt mange fine mellompuddel de siste årene, siden jeg har veldig lyst på en selv. Det er også stor forskjell inad i kategoriene, jeg ser på mellom, men en liten storpuddel er et alternativ. Personlig har jeg dårlig erfaring med wheaten terrier. De kan være supre hunder, men de er terriere og har sterke, egne meninger, og jeg er usikker på om jeg har vært på et problemhund/passeringskurs uten en wheaten... Toller mener jeg bør brukes aktivt og det er litt mentalt rusk på dem, da ville jeg heller gått for golden eller labrador. Korthåret collie - passer kriteriene men røyter en del. Langhåret collie - må børstes. For førerorientert og samarbeidsvillig tenker jeg retriever, gjeterhund og noen typer jakthunder. Hvis det er mye unger og styr så kan gjeterhunder blir stresset. Jeg tenker litt på lagotto eller spansk vannhund - men sjekk veldig nøye gemyttet! Da jeg var aktivt var det ganske mye dårlig på dem, så mye at en aktiv lagottoeier med tre hunder advarte meg mot å vurdere det. 
    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...