Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Sirup

Recommended Posts

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Eg starter med å sosialisere med en gang. (er så heldig at jeg driver valpesosialisering i lokalklubben) Hver lørdag er det treff på klubbens område i en time.

Ellers så bruker jeg å ta med meg valpen i gågata, helst på en lørdag fordi da er der mest folk og valpen får mange inntrykk.

Spaserer og en del langs traffikert vei så valpen blir vandt med lyder og biler. (gangvei)

Besøker mennesker som jeg vet har stødige hunder.

Og nei, er ikke noe jeg ville endret på om jeg ser tilbake. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering tok vi når vi tilfeldigvis traff noen andre hunder som jeg ville hilse på. Utover det var jeg vel mer opptatt av å venne henne til høye og skarpe lyder (forberedelse til skuddvenning) så jeg tok henne med langs Østre Aker vei i Oslo hver dag hele sommerhalvåret. Ville også la henne erfare forskjellige terreng, så tok henne med i skog, myrområder, siv, vann, jorder osv. Men så er ikke vi representative for det gjennomsnittlige hundeholdet tror jeg. (Jaktgale mennesker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker å sosialisere hundene så mye som mulig fra de er valper. Både de vi skal selge og de vi har selv.

På våre sider kan dere lese ARTIKLER: "Miljøtrening med shiba" og "Valpesommer", der forteller vi om noen aktiviteter vi driver med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse damene vi har nå, har vi arvet som hhv 3,5 år og 8 måneder. De var ikke byvandte noen av dem, men særlig den eldste er blitt en proff bytraver. Den yngste må vi nok tilvenne litt gradvis. Sosialisering med andre hunder har ikke vært noe problem. De er vant til å finne sin plass i flokken uten noe særlig tull. De hundene jeg har hatt tidligere, har vært med meg overalt. Buss, trikk, tog, besøk, turer i parker og i skogen, fra de var små. Små porsjoner og gradvis utviding av erfaringsområder kan være greit. Det er også lurt å skåne de små for altfor voldsom lek med andre hunder eller direkte skremmende lyder etc. Sånn litt etter litt er bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo var godt sosialisert på lyder og folk og andre dyr før vi overtok ham, så vi fortsatte bare i samme gata etter at han kom til oss. Dvs. vi tok ham med overalt - på marknader med massevis av folk, høye lyder og bråk, langs veier med biltrafikk, lek med unger, møte med andre hunder, skytebanen osv. osv. I tillegg til selvsagt husets egne lyder som støvsuger, oppvaskmaskin, bråkete unger og TV-en på full guffe osv.

I tillegg gjorde/gjør jeg endel utfordringer som å gå i leidere på ferja eller gå over flytebrygger. I tillegg hoppe over stokker, vasse over bekk/elv, hoppe over gjerde, krype under gjerde, ta oss ned bratte fjellskråninger - ja alle slike ting som jeg trenger hunden til å være trygg på når vi er ute på f.eks ettersøksoppdrag.

Nå er jo ikke dette bare sosialisering men også utvikling av hundens selvtillit og mot noe som for vårt bruk er meget viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken bok det er, kanskje i den første egenskrevne klikkerboka fra Canis? at det står en "oppskrift" på en slags sosialiseringsplan for valpen. Kan være nyttig å lage seg en liten liste...

Poenget er at man frem til valpen er 4, kanskje 5, måneder har en gyllen anledning til "en gang for alle" nærmest prege den til situasjoner den senere vil møte. Barn, reise med trikk, rare situasjoner etc. De ting som den får et positivt møte med da, vil sitte godt igjen i hunden senere - bedre enn det man senere kan miljøtrene den til. "Sosialisering" er i denne perioden; siden blir det mer miljøtrening - som ofte må gjentas eller holdes vedlike.

Det er mange småting som skal på plass, og særlig hvis man bor litt stille til - og har en valp som kanskje er "fra landet", så kan det være en nyttig huskeliste for hva man bør få gjort. Senere vil jo hunden være nødt til å tåle både dette og hint, enten det er biltrafikk, å være med på travle steder etc, eller det er å møte barn som ikke oppfører seg "pent og regissert".

En av de dyktige svenske hundeekspertene, enten det er Bodfäldt eller Micke Gustafsson, skrev noe om hvordan hundene man hadde når man var tenåring ofte ble godt sosialisert - fordi man ikke hadde lappen, slepte dem med overalt på t-baner og buss, ikke skånet dem men tok dem med overalt, og så videre. Når man blir voksen og riktig så ansvarlig, så har man lettere for å ta det pent - og så får man en dårligere sosialisert hund. Tankevekkende :-) ... særlig når Turid Rugaas later til å ha fått gjennomslag for den voldsomme skåningen og ingen-tur-holdningen sin til valper. Kanskje en bjørnetjeneste; en normal valp med godt nedarvet mentalitet skal faktisk tåle endel inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hundene jeg har hatt med meg overalt fra jeg fikk hund,på alle mulige steder hvor jeg skulle,og kunne ha dem med.Om jeg ikke kunne,så skapte jeg en mulighet.De har alltid vert kompanjonger,og jeg føler meg tom uten hund i hæla.

Jeg ble "mobbet" av venner for å drasse hundene med meg overalt...

Men det er sånn det er.Har ingen oppskrift på det da...

Lille valpen jeg har nå har vert med på mye allerede.

Til og med i Lastebil og blandt lastebiler da jeg var med ei vennine på jobb.

Da jeg luftet han var det ut blandt monsterbiler,trucker brakende lyder,store menn,flagrende plastikk/klede som hang foran en stor garasjeport og blafret og slo i vinden..Og ikke minst jernrør/stenger som faller i bakken.

På vei til butikken her er det noen som bygger et varehus,og det bråker på vei til butikken ja...ellers er det naturlig at jeg treffer opptil 5 hunder og endel barn i løpet av en tur.Alt skjer naturlig...

Masse sånne rare ting han er med på...vet ikke om han tenker over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana: hun er ganske bra sosialisert syns jeg.. Hun er med meg egentlig overalt.. og fra hun var liten har jeg tatt hun med på kurs plassen, biblioteket, senteret, buss, tog, byen, stevner osv.. Hun er egentlig vant med alt..

Simba: Starta fra han var bitte liten ved å ta han med til bye, biblioteket, buss tog osv..

Men jeg føler i senere tid at jeg skulle sosialisere han ennå bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt mye vekt på å gå i veldig ulent terreng slik at valpene har lært seg at de har fire ben, og en kropp på midten, ikke bare et hode og to ben...hehe:) Ellers har vi gått/vært på plasser som er normale og unormale, som flytebrygger, byggeplasser, kaiområder, i gågata, på fest, tatt buss, kjørt heis, rulletrapp og lignende. Begge mine har taklet dette fint fint:) Det med å lære de balanse (ved å balansere/klatre på ting) og kontroll når de løper i skogen synes jeg er viktig til mitt bruk, vi trener redning/bruks og er aktive turgåere:)

Det med å hilse på folk/hunder tenker jeg ikke så mye på. Mine hunder har venner de får hilse på, og noen ytterst få vi møter på tur. Ellers har de "nok" med å hilse på figuranter og turvenner;) Har man raser som ikke er så sosiale, eller som man trenger sosiale så er det nok litt viktigere..:)

Er ikke noe jeg angrer på at jeg har gjort/ikke gjort.. skulle gjerne ønske at vi kunne kjørt trikk og tog da..men det er ikke mulig her oppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde var å trene mer passivitet og rolighet. Kjempeviktig for oss som har bruksraser og gjeterhundraser! Så når en farter rundt på ting og tang i ulike situasjoner, så får man passe på at hunden kan stå rett opp og ned og bare se på, eller legge seg og ta det helt med ro. Å lære den at det ikke trenger å skje noe bestandig tror jeg er uvurderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...