Gå til innhold
Hundesonen.no

Sosialisering av valp


Sirup

Recommended Posts

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gikk dere frem for å sosialisere valpen?

Fulgte dere en plan? Tok det tilfeldig når det passet seg?

Prioriterte dere visse dyr/mennesker/situasjoner overfor andre?

Ser dere i ettertid noe dere skulle ønske dere gjorde annerledes? Noe dere var spesielt fornøyd med?

Eg starter med å sosialisere med en gang. (er så heldig at jeg driver valpesosialisering i lokalklubben) Hver lørdag er det treff på klubbens område i en time.

Ellers så bruker jeg å ta med meg valpen i gågata, helst på en lørdag fordi da er der mest folk og valpen får mange inntrykk.

Spaserer og en del langs traffikert vei så valpen blir vandt med lyder og biler. (gangvei)

Besøker mennesker som jeg vet har stødige hunder.

Og nei, er ikke noe jeg ville endret på om jeg ser tilbake. :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sosialisering tok vi når vi tilfeldigvis traff noen andre hunder som jeg ville hilse på. Utover det var jeg vel mer opptatt av å venne henne til høye og skarpe lyder (forberedelse til skuddvenning) så jeg tok henne med langs Østre Aker vei i Oslo hver dag hele sommerhalvåret. Ville også la henne erfare forskjellige terreng, så tok henne med i skog, myrområder, siv, vann, jorder osv. Men så er ikke vi representative for det gjennomsnittlige hundeholdet tror jeg. (Jaktgale mennesker)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi ønsker å sosialisere hundene så mye som mulig fra de er valper. Både de vi skal selge og de vi har selv.

På våre sider kan dere lese ARTIKLER: "Miljøtrening med shiba" og "Valpesommer", der forteller vi om noen aktiviteter vi driver med...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Disse damene vi har nå, har vi arvet som hhv 3,5 år og 8 måneder. De var ikke byvandte noen av dem, men særlig den eldste er blitt en proff bytraver. Den yngste må vi nok tilvenne litt gradvis. Sosialisering med andre hunder har ikke vært noe problem. De er vant til å finne sin plass i flokken uten noe særlig tull. De hundene jeg har hatt tidligere, har vært med meg overalt. Buss, trikk, tog, besøk, turer i parker og i skogen, fra de var små. Små porsjoner og gradvis utviding av erfaringsområder kan være greit. Det er også lurt å skåne de små for altfor voldsom lek med andre hunder eller direkte skremmende lyder etc. Sånn litt etter litt er bra! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Amigo var godt sosialisert på lyder og folk og andre dyr før vi overtok ham, så vi fortsatte bare i samme gata etter at han kom til oss. Dvs. vi tok ham med overalt - på marknader med massevis av folk, høye lyder og bråk, langs veier med biltrafikk, lek med unger, møte med andre hunder, skytebanen osv. osv. I tillegg til selvsagt husets egne lyder som støvsuger, oppvaskmaskin, bråkete unger og TV-en på full guffe osv.

I tillegg gjorde/gjør jeg endel utfordringer som å gå i leidere på ferja eller gå over flytebrygger. I tillegg hoppe over stokker, vasse over bekk/elv, hoppe over gjerde, krype under gjerde, ta oss ned bratte fjellskråninger - ja alle slike ting som jeg trenger hunden til å være trygg på når vi er ute på f.eks ettersøksoppdrag.

Nå er jo ikke dette bare sosialisering men også utvikling av hundens selvtillit og mot noe som for vårt bruk er meget viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Husker ikke hvilken bok det er, kanskje i den første egenskrevne klikkerboka fra Canis? at det står en "oppskrift" på en slags sosialiseringsplan for valpen. Kan være nyttig å lage seg en liten liste...

Poenget er at man frem til valpen er 4, kanskje 5, måneder har en gyllen anledning til "en gang for alle" nærmest prege den til situasjoner den senere vil møte. Barn, reise med trikk, rare situasjoner etc. De ting som den får et positivt møte med da, vil sitte godt igjen i hunden senere - bedre enn det man senere kan miljøtrene den til. "Sosialisering" er i denne perioden; siden blir det mer miljøtrening - som ofte må gjentas eller holdes vedlike.

Det er mange småting som skal på plass, og særlig hvis man bor litt stille til - og har en valp som kanskje er "fra landet", så kan det være en nyttig huskeliste for hva man bør få gjort. Senere vil jo hunden være nødt til å tåle både dette og hint, enten det er biltrafikk, å være med på travle steder etc, eller det er å møte barn som ikke oppfører seg "pent og regissert".

En av de dyktige svenske hundeekspertene, enten det er Bodfäldt eller Micke Gustafsson, skrev noe om hvordan hundene man hadde når man var tenåring ofte ble godt sosialisert - fordi man ikke hadde lappen, slepte dem med overalt på t-baner og buss, ikke skånet dem men tok dem med overalt, og så videre. Når man blir voksen og riktig så ansvarlig, så har man lettere for å ta det pent - og så får man en dårligere sosialisert hund. Tankevekkende :-) ... særlig når Turid Rugaas later til å ha fått gjennomslag for den voldsomme skåningen og ingen-tur-holdningen sin til valper. Kanskje en bjørnetjeneste; en normal valp med godt nedarvet mentalitet skal faktisk tåle endel inntrykk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt hundene jeg har hatt med meg overalt fra jeg fikk hund,på alle mulige steder hvor jeg skulle,og kunne ha dem med.Om jeg ikke kunne,så skapte jeg en mulighet.De har alltid vert kompanjonger,og jeg føler meg tom uten hund i hæla.

Jeg ble "mobbet" av venner for å drasse hundene med meg overalt...

Men det er sånn det er.Har ingen oppskrift på det da...

Lille valpen jeg har nå har vert med på mye allerede.

Til og med i Lastebil og blandt lastebiler da jeg var med ei vennine på jobb.

Da jeg luftet han var det ut blandt monsterbiler,trucker brakende lyder,store menn,flagrende plastikk/klede som hang foran en stor garasjeport og blafret og slo i vinden..Og ikke minst jernrør/stenger som faller i bakken.

På vei til butikken her er det noen som bygger et varehus,og det bråker på vei til butikken ja...ellers er det naturlig at jeg treffer opptil 5 hunder og endel barn i løpet av en tur.Alt skjer naturlig...

Masse sånne rare ting han er med på...vet ikke om han tenker over det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nana: hun er ganske bra sosialisert syns jeg.. Hun er med meg egentlig overalt.. og fra hun var liten har jeg tatt hun med på kurs plassen, biblioteket, senteret, buss, tog, byen, stevner osv.. Hun er egentlig vant med alt..

Simba: Starta fra han var bitte liten ved å ta han med til bye, biblioteket, buss tog osv..

Men jeg føler i senere tid at jeg skulle sosialisere han ennå bedre..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lagt mye vekt på å gå i veldig ulent terreng slik at valpene har lært seg at de har fire ben, og en kropp på midten, ikke bare et hode og to ben...hehe:) Ellers har vi gått/vært på plasser som er normale og unormale, som flytebrygger, byggeplasser, kaiområder, i gågata, på fest, tatt buss, kjørt heis, rulletrapp og lignende. Begge mine har taklet dette fint fint:) Det med å lære de balanse (ved å balansere/klatre på ting) og kontroll når de løper i skogen synes jeg er viktig til mitt bruk, vi trener redning/bruks og er aktive turgåere:)

Det med å hilse på folk/hunder tenker jeg ikke så mye på. Mine hunder har venner de får hilse på, og noen ytterst få vi møter på tur. Ellers har de "nok" med å hilse på figuranter og turvenner;) Har man raser som ikke er så sosiale, eller som man trenger sosiale så er det nok litt viktigere..:)

Er ikke noe jeg angrer på at jeg har gjort/ikke gjort.. skulle gjerne ønske at vi kunne kjørt trikk og tog da..men det er ikke mulig her oppe...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En ting jeg angrer på at jeg ikke gjorde var å trene mer passivitet og rolighet. Kjempeviktig for oss som har bruksraser og gjeterhundraser! Så når en farter rundt på ting og tang i ulike situasjoner, så får man passe på at hunden kan stå rett opp og ned og bare se på, eller legge seg og ta det helt med ro. Å lære den at det ikke trenger å skje noe bestandig tror jeg er uvurderlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...