Gå til innhold
Hundesonen.no

Utfordring med å ha hund


Sirup

Recommended Posts

Skrevet

Å, det kan være veldig mye.. Hehe..

Når hunden piper i over en time sammenhengende uten grunn.

Når du kommer på trening og har trent masse hjemme og hunden egentlig er flink, og så bare... gjør den det ikke (hvorfor ikke, det er jo så enkelt? Argh).

En del i treningssammenheng som krever tålmodighet.

Skrevet

Å, det kan være veldig mye.. Hehe..

Når hunden piper i over en time sammenhengende uten grunn.

Når du kommer på trening og har trent masse hjemme og hunden egentlig er flink, og så bare... gjør den det ikke (hvorfor ikke, det er jo så enkelt? Argh).

En del i treningssammenheng som krever tålmodighet.

Helt enig IW! :P

Skrevet

Eller som idag f.eks så tenkte eg skulle bruke en lengre line så vofsen kunne bevege seg mer siden såret på poten hadde lukket seg og alt virkert bra så bykser hunden til og tror han skal leke og spretter såret rett opp. :wallbash: Arrgh...egentlig min feil men arrrrgh. :P

Skrevet

Tålmodighet og evnen til å tenke og reagere rasjonelt

-med egen hund

-trening

-omgivelser

-andre mennesker

-andre hundeeiere

-alle meningene som alle har, jo mindre man vet jo høyere skriker man ofte

Skrevet

Jeg vil nesten si andre mennesker.

Andre mennesker som reagerer om hunden bjeffer to ganger. Andre mennesker med allergi, mennesker som er redde for hund, mennesker som ikke liker hunder, mennesker som ikke skjønner at valpen ikke kan være alene hjemme 24/7, mennesker som ikke skjønner at for en liten baby tar det litt tid å lære seg at doen er ute. Jeg mener, jeg tåler noen bjeff eller noen dammer inne, mens det er i forhold til andre mennesker jeg synes det er stress med hund.

Skrevet

for meg: selvbeherskelse :):)

hvor mange ganger har jeg ikke bitt leppa til blods eller kløpet meg råhardt eller boret neglene inn i huden for å unngå å gjøre noe jeg virkelig vil angre på etterpå? veldig, veldig mange ganger!

jeg synns også trening er utfordrende. hvordan gjøre det - blir dette rett- er det andre måter- hvorfor reagerer han slik- i can continue...

Skrevet

Garantert tålmodighet og selvbeherskelse. F.eks når hunden har kjedet seg den lille skoletimen han måtte være alene å bestemt seg for å stjele penalet og tegne "litt" på det rene og pene sengtrekket. Eller når han neste gang kjedet seg, fant ikke noe fint å stjele og dermed går løs på tapetet og tygger den i filler. I slike tilfeller så settes selvbeherskelsen på prøve. Det er da man lukker døra raskt og dunker hodet taktfast i veggen :) .

Skrevet

Det som setter min tålmodighet på prøve er at i en alder av 3 år er Pito enda ikke 100% husren.

Jeg går tur med henne om morgenen, og mandagene har jeg kort dag så jeg er bare på skolen i fire timer. likevel har hun tisset på gulvet når jeg kommer hjem (hun MÅ da kunne holde seg i fire timer? :) )

Ellers så kan vi gå lang tur og hun tisser og tisser og tisser. så kommer vi inn og plutselig har hun tisset på gulvet.

Gulvet i gangen er helt ødelagt og flisene oppe og på rommet mitt har begynt å bule.

DRIT KULT!

Skrevet

Jeg vil nesten si andre mennesker.

Andre mennesker som reagerer om hunden bjeffer to ganger. Andre mennesker med allergi, mennesker som er redde for hund, mennesker som ikke liker hunder, mennesker som ikke skjønner at valpen ikke kan være alene hjemme 24/7, mennesker som ikke skjønner at for en liten baby tar det litt tid å lære seg at doen er ute. Jeg mener, jeg tåler noen bjeff eller noen dammer inne, mens det er i forhold til andre mennesker jeg synes det er stress med hund.

HELT ENIG !! :):)

Jeg har vert så heldig at jeg med sikkerhet kan si at hundne min aldri har ødelagt noen ting på de to årene jeg har hatt henne ikke som valp en gang! Men hun er jo heller ikke 100% husren heller. Det er mest bæsjen som går gæli her da

Skrevet

Det som setter min tålmodighet på prøve er at i en alder av 3 år er Pito enda ikke 100% husren.

Jeg går tur med henne om morgenen, og mandagene har jeg kort dag så jeg er bare på skolen i fire timer. likevel har hun tisset på gulvet når jeg kommer hjem (hun MÅ da kunne holde seg i fire timer? :) )

Ellers så kan vi gå lang tur og hun tisser og tisser og tisser. så kommer vi inn og plutselig har hun tisset på gulvet.

Gulvet i gangen er helt ødelagt og flisene oppe og på rommet mitt har begynt å bule.

DRIT KULT!

Sånn er det her i blant også.

Jeg lufter henne med en gang jeg står opp eller før jeg skal på skolen og hun tisser flere ganger på disse turene, men allikevel er det ofte en dam som ligger og venter på meg når jeg kommer hjem(hun er alene maks 4-5 timer hver dag). Hun er fortsatt ung, men hun har vært "stueren" lenge allikevel.

Skrevet

Mye utfordringer. Faktisk har det blitt større utfordringer enn det jeg trodde om visse ting, og motsatt. Feks. trodde at å trene hunden husrein kom til å bli vanskelig, men det ble veldig lett. Mens å venne hunden til å være alene hjemme og trene båndgåing har vært veldig vanskelig. Så man vet aldri hva som blir utfordringen. Alle hunder er så forskjellig. Hvordan hunden takler mennesker og dyr har mye å si på invdividene. En hund du har kan være superglad i mennekser og dyr, mens neste hund kan bli reservert og tilbaketrukken. Man vet aldri før man får oppleve det selv.

Skrevet

Enig med det Djervekvinnen sier her. Jeg har også fått snudd på hodet hva jeg trodde skulle gi meg problemer og ikke! Det med stuerenhet var jo null problem.. Hehe.. Mens den gå-pent-ibånd er verre, samme med stress osv.. Huff.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...