Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor diskuterer du på Hundesonen?


tuppetroll

Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor diskuterer du på hundesonen? Er det for å lære mer, for å fremme dine egne meninger, for å vise andre hvor mye du kan, diskutere viktige problemstillinger eller all of the above?

Når du diskuterer, greier du å ta til deg andres argumenter?

Skrevet

All of the above, tenker jeg - alt etter dagsform, humør og emne som diskuteres.

Nå synes jeg vel ikke diskusjonsfrekvensen er så voldsomt høy her på hundesonen.

Uansett, de diskusjonene man orker å slenge seg med i, er vel gjerne de der man har sterke meninger selv, og da kan det vel hende at man ikke framstår som særlig flink å ta til seg andres argumenter. Dette kan jo både skyldes at man har hørt argumentene (og forkastet de) fra før, eller at man rett og slett føler så sterkt for eller mot noe at man blir litt immun.

Når det gjelder spørsmål der man ikke har tatt så sterk side på forhånd, kan det vel hende man er flinkere å ta til seg ulike argumenter.

Skrevet

Det er vel litt forskjellige grunner til det, når man har hund som hobby/livs stil så er det alltid gøy å diskutere med likesinnede. Lærer stadig noe nytt, kan få en ny vinkling på div. ting, og er det noe råd/tips jeg kan gi andre så er det helt supert!

Men det er ikke for å vise andre hvor mye jeg selv eventuelt kan. Det er bedre å ha et åpent sinn synes jeg, for en ting er sikkert driver man med dyr så blir man aldri utlærd.

Og ja, tror jeg greier ganske godt å ta til meg andres argumenter så lenge de ikke er helt ute på jordet.. :wub:

Skrevet

Alt det der, samt at en får det fra andre vinkler og synspunkter enn andre hundeforum.

Og ja, jeg er ikke kjent for å være kranglete av meg, jeg tror da det... :wub:

Skrevet

Jeg har lært utrolig mye av å være aktiv på diverse hundefora og jeg er ikke redd for å innrømme det... De gangene jeg har lært mest er vel når jeg har stått beinhardt på mitt og fått verbal juling av Akela, Belgerpia,2ne, Per-Olav m.m for så å gå ut i det virkelige liv og se at de selvfølgelig hadde helt rett :wub::D (det sto jo ikke sånn i boka...)

Man må være åpen for å lære skal man lære noe og det er vel ingen tvil om at ikke alle er på hundeforum for å lære.Noen er her for å hovere på en arena de føler de mestrer bedre enn det virkelige liv kanskje?

Skrevet

Det er vel litt forskjellige grunner til det, når man har hund som hobby/livs stil så er det alltid gøy å diskutere med likesinnede. Lærer stadig noe nytt, kan få en ny vinkling på div. ting, og er det noe råd/tips jeg kan gi andre så er det helt supert!

Men det er ikke for å vise andre hvor mye jeg selv eventuelt kan. Det er bedre å ha et åpent sinn synes jeg, for en ting er sikkert driver man med dyr så blir man aldri utlærd.

Og ja, tror jeg greier ganske godt å ta til meg andres argumenter så lenge de ikke er helt ute på jordet.. :wub:

og der har du grunnene til at jeg er på hundesonen :D

Skrevet

Loke : om å hevde seg på nettsider som sitt mestringsområde i livet :

Har hørt det bli sagt . om du vinner i en debatt på nett, så er du fremdeles en taper i det virkelige liv... vet ikke jeg men det KAN jo være noe i det??

Skrevet

Jeg liker meg her fordi jeg føler meg som endel av forumet. Ikke som på andre steder, hvor man blir "oversett" og føler seg som en fremmed. Det syns ikke jeg er gøy. Det er så mange forskjellige folk her med varierte grader av erfaring, og det gjør det veldig spennende å lese, enn å kun være på et forum med såkalte "eksperter" som bare snakker teoretiske greier, sånn at man føler seg som en dum liten uerfaren unge. Så at man får høre saker fra forskjellige sider og sånn, syns jeg gjør det mye mer interessant. Derfor liker jeg meg best her.

Skrevet

Jeg er her fordi jeg liker forumet, bli kjent med folk man har sjans til å møte i virkeligheten, utveksle erfaringer, få hjelp med problemer, diskutere om ting, og selvfølgelig lære noe nytt.

Skrevet

Jeg er her fordi jeg liker forumet, bli kjent med folk man har sjans til å møte i virkeligheten, utveksle erfaringer, få hjelp med problemer, diskutere om ting, og selvfølgelig lære noe nytt.

Er helt eni :) og får eg ELSKER hunder :)

Skrevet

Jeg dirskuterer vel ikke så mye akkurat... nesten ingenting...

Leser mye om vår felles interesse, masse info å synsvinkler her, masse å lære...

prøver å svare på ting jeg kan noe om, men det blir bare av å til på hjemmeside delen... hehe...

Skrevet

Jeg er her for å lære og bli kjent med nye hundefolk. Synes det er kjekt å ha en plass hvor man kan dele felles interesse. Er ikke her for å vise hvor mye jeg kan. Men svarer gjerne hvis det er noe jeg føler jeg kan bidra med :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...