Snøfrost

Jeg tipper (uten å vite) at det er fordi labrador er en erketypisk mentalt stabil, sosialt vennlig og håndterbar rase. Det er vel ikke verdens mest tallrike hunderase for ingenting? At de også oftere enn andre raser blir benyttet som service og førerhunder forsterker sikkert inntrykket folk har. med "folk" mener jeg da "mannen i gata".

Sakset fra et annet forum Noen som vet noe mer/har hørt noe mer om dette?

lage timelaps kan du også gjøre i windows live movie maker. Bare å bestemme hvor lenge hvert enkelt bilde skal stå vises.

Som jeg skrev: Nå har jeg jo seinere funnet ut at virkeligheten ikke er helt slik Så jeg er klar over at damen jeg den gang møtte antagelig ikke hadde en flokk med Basenjier som tilsvarer hvordan alle andre er. Men dette er som sagt også ganske mange år siden, så det er jo mulig at rasen har blitt en smule mildere siden da? eller hadde bare denne personen et uheldig utvalg? Uansett, hadde jeg virkelig ønsket en Basenji pr idag, så hadde jeg uten tvil kjøpt en. Men ser ikke helt for meg at den passer inn her, og det gjør ikke en Keeshond heller for den saks skyld.

Jeg synes hunden din er utrolig kul slik fargefordelingen har slått ut i henne. Så har jeg litt sansen for rasen, men det er jo ikke mange individene jeg har møtt...

Jeg skal også hit. Med en gutt som går i UK for første gang (fordi om han fortsatt kan gå i JK).

Litt OT, men jeg kom plutselig til å tenke på mine første samtale med en eller annen Basenji oppdretter. Jeg aner ikke hvem vedkommende er/var og det er ganske mange år siden. Alle spisshunder og urhunder har alltid vært interessante hunder for meg. Dette var mitt første møte med levende Basenjier. Siden jeg allerede hadde en Siberian og ikke hadde tenkt å slutte med det spurte jeg vedkommende om hvordan de var med andre hunder. Svaret jeg fikk gjorde at jeg aldri igjen har vurdert rasen... Vedkommende sa at hennes 5? Basenjier kunne INGEN gå samme for da sloss de. Skulle man ha Basenji måtte den enten være aleinehund eller så måtte man dele huset/leiligheten. Nå har jeg jo seinere funnet ut at virkeligheten ikke er helt slik, men det hørtes absolutt ikke ut som en hund jeg kunne tenke meg slik den beskrevet den gang av en som hadde rasen selv. Også seinere har jeg kommet over rasebeskrivelser som nesten virker til å ha som hensikt å skremme folk vekk fra rasen. Det er ikke måte på hvor sære, sarte, sta, egenartede, vanskelige, umulige og smålig aggressive disse hundene skal være enkelte steder jeg har lest. Andre plasser høres den nesten ut som en "allemannshund". Så har kanskje Basenjifolket (det historiske?) selv sørget for ryktene om den uhåndterlige, småaggressive hunden som ikke kan fungere i normale familier? Jeg bare lurer. Det er jo mye rykter om min rase også, og det er jo noen med SH som underbygger noen av ryktene fordi de synes det er tøft, ellerhvadetmåttevære

Bikkjene mine er greie med folk. De kan håndteres i alle situasjoner jeg har forsøkt uten noe som helst problem; dommere, veterinærer, gonioskopering uten bedøvelse (tispa), fiksing og behandling av tredepute sår, kloklipping, bæring osv osv. De er glade for å møte folk også, spesielt tispa. Hannen er noe reservert/forsiktig i noen sekunder hvis jeg er med, lengre om han er aleine. Men de er da absolutt ikke som labradorer. Ei heller er de "labradoriserte" Siberians, de FLESTE er slik. Og de aller, aller fleste vil bli hunder som er et problem om man tror man kan bruke de som "små selskapshunder i leilighet". Du kan selvsagt ha de i leilighet i Oslo, men det betyr mange turer i marka for å ha en lykkelig hund. Har bodd med SH i leilighet i Bergen i 6 år, så vet det funker - i tillegg var dette den beste brukshunden, mentalt sett, jeg har hatt. Et skikkelig arbeidsjern når det kom til innsatsen under trekk.

Freke stakk fra han var 4 mnd om han lukta noe interessant. Han har ikke blitt bedre, men ikke noe nevneverdig verre heller. Nå er hann jo bare 15 mnd, men tviler liksom på at han blir 10 hakk verre mellom nå og 2-års dagen. Han har jo vært helt tullerusk på både sau, kanin og store fugler i 11 mnd allerede.

Jeg er vel neppe noen nybegynner etter 18 år som hundeeier og ennå flere år som "hundepasser". Har vært borti en god del bikkjer, de aller aller fleste er fritidshunder av mange ulike raser. Jeg har også lyst til å prøve litt ditt og datt. F.eks. spor (det er høyest på ønskelista pr nå) og kanskje litt AG sånn bare for moroskyld. Men aldri i verden om jeg hadde bytta rase! Siberians passer meg utmerket. Sta, enkle og ikke akkurat av det mest førerorienterte slaget. Men så utrolig deilig jeg synes det er med en hund som ikke KREVER mental trening hver dag, men er storfornøyd etter en del km i selen i stedet så jeg kommer meg ut i naturen. Supert! Før jeg oppdaga rasen "min" var det forøvrig Schäfer jeg skulle ha. Hadde jo møtt mange fine fritidshundeksemplarer av disse, og tidvis passet en i opp til 2 uker i strekk. Og jeg liker fortsatt rasen veldig godt. Men det blir ingen schäfer på meg noen sinne er jeg redd. Første gang jeg møtte en Briard så synes jeg dette virket som en kjempespennende rase også. Noe de helt sikkert er på mange måter (har ikke undersøkt så nøye), og jeg liker ruhårede terriere. Men en sånn blir det ikke. Jeg vil stille ut hunden og pelsarbeidet med en slik terrier er mye mer enn jeg ønsker å pådra meg Så jeg er "stuck" med Sibbene mine jeg, og veldig fornøyd med det fortsatt. Føler derfor jeg kan råde folk om denne rasen, dens utfordringer, gode og dårlige sider til en viss grad. Men hundesporter? De skal ikke jeg gi råd om i alle fall. Kanskje med unntak av helt nybegynner ting i utstilling. Jeg har for stor respekt for kunnskap til å påberope meg noe som helst ekspertnivå innen hund.

Nibit med løk og persille! *savner* og fløyelsfromasj (var en del av juledesserten det, nå må vi bruke vanilje is) sikkert noe annet også som jeg ikke kommer på i farta red: kom på en ting til. Pærebrusen som ble produsert på Rjukan (husker ikke navnet)

siterer denne jeg, siden jeg var på samme handlerkurs og skal på samme forelesning

Nyfødt valpis vokser og gror. Aner jo ikke hvem det blir, men har stor tro å at det blir en av dem (fingra krysset) Navnet blir Bonfire Night, noen tips til daglignavn? Vil gjerne at det har noe med stamtavlenavnet å gjøre/en forkortelse av dette.

æsj, jobbehelg ellers interessant!

Det er nok mange som tenker slik, og til en viss grad er det vel også sant. Men jeg synes det er litt synd. Man burde jo egentlig første finne ut om hvorfor det testes. Ta min egen rase som eksempel (igjen) de som har hunder av utstillingslinjer, i alle land, er relativt flinke til å HD røntge og øyelyse. En del gonioskoperer (bør gjøres på rasen), noen AD røntger. Det er totalt sett en relativt høy andel av de hundene som går i avl (og en del andre) som blir helsesjekket. På brukssiden er det et fåtall som sjekker for noe som helst. NOEN gjør - og da først og fremst øyne på avlsdyr. så til hva en del folk sier: utstillingshunder har større problemer med HD enn bruks som ikke har noe. De er generelt "sykere". Men de har INGEN GRUNNLAG for å hevde dette. Det stemmer at det er en og annen C på utstillingslinjer, men hvordan kan de si at HD er vanligere når under 2% av brukshundene blir testet? De som øyenlyser - i bruksmiljøet - får høre fra tid til annen at de har linjer med øyenproblemer. Det stemmer jo at de finner en og annen hund med rusk (de fleste utelukkes da fra avl, litt avhengig av hva det er). Men hvordan kan de som IKKE øyenlyser si at deres hunder er friskere? Da har igjen INGEN GRUNNLAG for å hevde dette! Mitt valpekull sin 5 generasjoners stamtavle ser slik ut: http://snofrost.net/ped_vaerkullet_s.jpg Med forbehold om at det kan være helseresultater jeg ikke kjenner til på enkelte av hundene her. Informasjonen er ellers hentet fra Dogweb, Hunddata, Hundeweb, DCNH stamtavla til Denali og DCNH datenbank. Jeg for min del synes ikke den ser så skremmende ut, fordi det ER helstetestede hunder der. Så jeg VET de var friske på det tidspunktet de ble testet. En typisk stamtavle fra de friske "by default" brukshundene vil være helt blank. Ingen er testet... Er ikke i tvil om hva jeg foretrekker JEG mener man BØR leite etter feil ved sine avlshunder. Spesielt feil man vet ligger i rasen, uannsett hvor liten sannsynlighet det er for at din hun skal være affisert. (HD i flg OFA er 2%, langt langt bedre enn de aller fleste raser, har dessverre ikke like gode tall på øyensykdommer og annet som en og annen sjelden gang blir registrert på rasen)

Følger med på NKK regionenes sider også for min egen del. For jeg vil gjerne ha noen av de "NKK" kursene, samt at de innimellom har spennende seminarer o.l. utover det, klubbens hjemmesider og Facebook. Et og annet google søk.

Boken er UK basert, ikke amerikansk. Men har tatt med seg case series fra hele verden, er blant annnet referanser til Sverige på denne listas mer sjeldne "sykdommer". Jeg har med vilje ikke skaffet meg en amerikansk bok.

Invitasjonen er ute Noen som har tenkt seg hit? Jeg vil, men må se om jeg får byttet med noen andre for det er egentlig jobbehelgen min...

Reg tall for 2011: Norsk Elghund Grå: 973 Siberian Husky : 323 Finsk Lappund: 154

Enig med andre her at det bildet med havet og trestammen var knall! Likte også løvetamarinen, eller hvilken art det nå den apa er og konfirmasjonsbildet. Men jeg ville prøvd med litt mer fargemetning på hovedmotivet (kan være PC skjermen, så ta det med en klype salt)

Jeg vil nå hevde at Siberian Husky er friskere enn Norsk Elghund Grå f.eks. Laikaer er vel raser som er fåtallig og dermed er statistiske usikkerheter? Lapphunder har blitt veldig populære på få år - så skeptisk til hvordan ståa er der om noen år. Siberian Husky (som jeg naturligvis kan mest om) har en stor populasjon, og en som har holdt seg relativt jevn i mange, mange år. Selv om registreringstallene går litt opp og ned med antall kull det enkelte år. Gått oppover i det siste, men er fortsatt lavere enn for 10 år siden.

studerer stamtavler (nei, jeg pugger ikke forfedres navn og titler, jeg ser på tendenser), både via dogweb og andre (utenlandske) kilder, snakker med folk, hører hva folk sier "i korridorene", leser om rasen der jeg finner informasjon også om ting som har skjedd langt tilbake i tid. Hører etter hva folk sier om fritidshunden sin (folk med fritidshunder har sjelden noen skjult agenda og snakker villigere om også de mindre heldige sidene ved hunden, men kan noen ganger være litt vanskelig å få tak i hvilke linjer/oppdretter hunden kommer fra). Studerer miljøet mer enn hundene. Og det er ikke sååå nøye om jeg ikke har stamtavle og nr på de alle som jeg hører "noe" om, det viktigste i utgangspunktet er å få et overblikk. Hører hva veterinærer sier om sine erfaringer, forsikringsselskaper, kennelklubber, raseklubber i ulike land osv osv Mange kilder til informasjon og det tar tid før du bygger deg opp en kunnskapsbase. Når den er sånn nogenlunde på plass så er det bare å bygge ut både bakover og til siden. Start med 1-3 hunder som du er interessert i (eller som du eier), ellers blir det fort helt uoversiktlig. Skaff deg et stamtavleprogram (jeg elsker i alle fall mitt som et verktøy)

Mitt ståsted sier nei. Man har ikke noe grunnlag for å hevde at hunden er frisk, når svært få er undersøkt. Uansett sykdom man vet kan forekomme i rasen. Med annet en annen kennelklubb/register med sterke "linjebånd" til rasen der den ikke blir testet kan underbygge tilstanden. Som f.eks. med HD på Siberian Husky. Svært få tester her til lands, men med et veldig godt statistisk grunnlag fra USA - så føler jeg meg allikevel sikker nok til å hevde at det så og si er ikke eksisterende på rasen. Og om jeg skal snevre inn til linjer, så der det de linjene mine hunder tilhører som er flittigst til å teste både her til lands og i andre land, inkl USA.

Dette er lista over sykdommer og tilstander, sjeldne til vanlige. Genetiske og økt sjanse for å få av både medfødte tilstander og enkelte som trenger en patogen for å slå til. Lista er skremmende lang... Kilde er min kjære bok: Breed Predispositions to Disease in Dogs and Cats: Alex Gough, Alison Thomas 2nd ed. 2010 German Shepherd Dog (GSD or Alsatian) Cardiovascular conditions Aortic stenosis – relative risk 2.6 Mitral dysplasia – relative risk 2.7 Patent ductus arteriosus - uncommon Pericardial diaphragmatic hernia – uncommon Pericardial effusion – Aquired (relative risk 2.3) Persistent lef cranial vena cava – relatively common Persistent right aortic arch – uncommon (relative risk 4.5) Tricuspid dysplasia – relative risk 3.1 Ventricular ectopy – familiar genetic predisposition Dermatological conditions Acral lick dermatitis – more common in males Atopy – common, around 10% Contact hypersensitivity – 50% of affected dogs are GSD Discoid lupus erythematosus – uncommon Disorder of the footpads in GSD – often familial, early onset of symptoms Familial vasculopathy Fibropruitic nodle – usually over 8 years at onset Focal metatarsal fistulation of GSD – uncommon Hyopigmentary disorders Generalized dermodicosis – common German Shepherd Dog pyoderma – familial, relative risk 3.7 Greying – may occur at young age Idiopathic chronic ulcerative blepharitis Malassezia dermatitis – common Mucocutaneous pyoderma Multiple collagenous naevi Nasal depigmentation – affects white GDS Nasal folliculitis and furunculosis – uncommon Pemphigus erythematosus Pododermatitis Primary lymphedema Primary seborrhoea Pyotraumatic folliculitis – common Pythiosis Symmetric lupoid onychodystrphy Systemic lupus erythematosus – uncommon Zinc responsive dermatosis Drug reactions Ivermectin and milbemycin (white GSD) Endocrine conditions Hyperadrenocorticisim (Chushing’s syndrome) – increased risk Insulinoma – increased risk Pituitary dwarfism – rare Primary hypoparathyroidism – increased risk Gastrointestinal conditions Aquired megaoesophagus – increased risk Anal furunculosis (perianal fistula) – at risk Congenital idopatic megaoesophagus – increased risk Eosinophilic gastroenteritis, enteritis and enterocolitis Exocrine pancreatic insufficiency Gastric dilatation/volvulus – at risk in case series Gastro-oesophagal intussusception – rare condition seen more frequently in this breed Lymphocytic-plasmacytic enteritis Small intenstinal bacterial overgrowth (SIBO) – at risk in case series Small intestinal volvulus - increased risk Vascular ring anomaly Haematological/immunological conditions Haemophilia A Haemophilia B Selective IgA deficiency Von Willebrand’s disease Infectious conditions Cryptococcosis - breed at increased risk in case series Disseminagted aspergillosis Parvovirus enteritis - breed at increased risk in case series Musculoskeletal conditions Canine idiopathic polyarthritis Elbow dysplasia – odds ratio 43.7 Fibrotic myopathy of semitendinosus Glycogen storage disease type III (Cori’s disease) –rare Gracilis contracture – uncommon Hip dysplasia – common Masticatory myopathy – common muscle disease Metaphyseal osteopathy – uncommon Panostetitis – common Shoulder osteochondrosis – common condition Spondylosis deformans – common Stifle osteochondrosis – odds ratio 17.5 compared to mixed breeds Neoplastic conditions Adrenocortical tumour resulting in hyperadrenocorticisum – breed at risk in case series Anal sac adenocarcinoma – breed at increased risk in case series Cerumnious gland tumours – breed at risk in case series Cutaneous haemangioma – breed at risk in case series Cutaneous haemangiosarcoma - breed at increased risk in case series Fibroma – cutaneous – breed at increased risk Haemangiosarcoma (many sites) – reportat as being at the highest risk of all breeds Intracutaneous cornifying epithelioma - breed at risk in case series Melanoma – limbal - breed at increased risk Myxosarcoma - breed at risk in case series Nasal cavity tumours - breed at increased risk Sweat gland tumour - breed at risk in case series Thymoma – uncommon Trichoepithelioma - breed at risk in case series Neurological conditions Congentital deafness Congenital vestibular disease – rare Degenerative myelopathy – common Discospondylitis – uncommon Giant axonal neuropathy – rare Glycogenosis – rare Idiopathic epilepsy – common Intervertebral disc disease – relatively common Lumbosacral disease – 26% of cases in one study Transitional lumbosacral vertebra – 3.5% of radiographs Ocular conditions Cataract Chronic superficial keratitis (pannus) Corneal dystrophy Eversion of the cartilage of the nicitating membrane Melanoma – limbal - breed at increased risk Micropapilla – occationally seen Plasma cell infiltration fof the nictitating membrane - breed at increased risk Pseudopapiloedema Retinal dysplasia – multifocal Physiological conditions Pronounced eosinophilic response – may be normal in this breed Renal and urinary conditions Renal cystadenocarcinomas Urolithasis – silica - breed at risk in case series Reproductive conditions Cryptorchidism - breed at risk in case series Testicular neoplasia - breed at increased risk Variation in the interoestrus interval

Har inntrykk av at mange jaktraser, mynder, terriere og spisshunder er mange ganske så fysisk friske raser. Noen raser har en eller få sykommer man bør være obs på som har ganske store konsekvenser for individet som får sykdommen. Andre raser har litt fler sykdommer, men hvor ingen får alvorlige konsekvenser for individet. Hvem av to slike raser er den friskeste? Noen raser har svært dårlige statistikker fordi de er fåtallige, er lite testet osv Andre raser har svært gode statistikker der mange individer er testet. Det er som regel de rasene som sliter/har slitt med litt rusk som er flinke til å teste. Så de som sier rasen sin er "frisk" har kanskje egentlig ikke noe grunnlag for å si det? Min egen rase er jo stort sett frisk. HD/AD er så og si ikke eksisterende. I OFA er den en av de aller "friskeste" på det punktet, og grunnlaget er godt med flere tusen hunder som er røntget. Men det er litt grums på øyne i rasen. Forskjellige ting de kan være angrepet av. Men de aller fleste er også friske her. Men få i N/S/FIN er testet i forhold til populasjonens størrelse (liten prosentandel) Andre ting er også registrert. Men alt i alt vil jeg si at Siberian Husky er en av de friskeste rasene som helhet.