litchi

Vi har røntget i dag, noen som vil prøve seg på å gjette grad? Han er 14 mnd gammel

Jeg har Sigma 17-70mm f2.8-4 DC Macro OS HSM som allround objektiv, det gamle uten C. Har forsåvidt vært veldig fornøyd med det altså, men det kommer jo veldig ann på hva du skal ta bilder av. Jeg tar for det meste portretter av hundene og merker at jeg heller velger mitt sigma 50mm f/1.4 dg hsmsigma 50mm f/1.4 dg hsm, fordi den jeg synes bilder med stor blenderåpning er mye finere på portretter. Også synes jeg 17-70mm objektivet er ganske tung, men jeg har absolutt vært fornøyd med det altså, og det er det objektivet jeg absolutt har brukt mest de 8 årene jeg har hatt speilrefleksen min

Jeg har leid, studiestedet mitt hadde noen studentboliger for de med hund, men det fikk ikke jeg. Hundeleilighetene ble prioritert til folk som hadde studert der lengre. Likevel var det ikke noe problem å få seg et annet sted å leie sammen med hunden. La ut annonse på finn at jeg søkte leilighet og fikk faktisk flere tilbud. Vi bodde der alene et år før vi flyttet inn i kollektiv i en enebolig med 6 andre folk. Veldig fint å bo i kollektiv, alle var veldig glad i hunden min og hun hadde alltid selskap når jeg var borte. Det var jo selvfølgelig noen baksider med kollektiv også da, blant annet at ikke alle var så bevisste på hvor de la fra seg mat. En i kollektivet la blant annet fra seg fryst fisk ved siden av peisen for å tine den, men de 500 grammene med fisk stjal jo hunden min ?

AN tenker jeg på at det var veldig bra timing av Litchi å få løpetid midt i eksamensperioden min.. not ? Link klarer ikke la hun være og går rundt å piper konstant. Det har gått helt fint frem til nå som hun står, nå er det ikke noe fred å få for noen av oss. Jeg har delt opp stua i to med et gjerde og er veldig glad Litchi klarer å ta det med ro. Har gått tur med de hver for seg de siste dagene, men i dag orket jeg ikke 2 x langtur i pøsregn, så jeg tenkte jeg skulle prøve å gå med begge. Det var ikke så velykket, da han konstant skulle hoppe på henne. Tror både jeg og Link kommer til å være støle i morgen ?. Jaja, får skylde meg selv som har skaffet meg både hannhund og tispe, og trøste meg med at det går over. Jeg har nok en helt utslitt hannhund om noen dager ? Det er ikke lett å være unghund med masse hormoner og i tilegg må takle en løpetid ?

Akkurat sånn er det her også ?

Takk for tips

Jeg er ingen strikkeproff og har alltid ønsket meg fine hjemmestrikkede gensere, så nå har jeg begynt på mitt største strikkeprosjekt noen sinne. En Cortina genser fra dalegarn. Usikker på hvordan dette kommer til å gå, enn så lenge går det fint og jeg har snart strikket hele bolet opp mot mønsteret, det tar sin tid for urutinerte meg Det er nå det vanskelige starer, med felling til ermer osv. Heldigvis har jeg noen bekjente som sikkert kan hjelpe meg. Jeg har tidligere bare strikket pannebånd og votter ? Hvis jeg kommer i mål med dette har jeg fryktelig lyst til å strikke en villmarksgenser etter å ha sett de fine genserene i denne tråden ?Det går vel litt fortere å strikke den genseren også pga. pinnestørrelse ?

Jeg vet ikke hvor du får kjøpt det, men du kan jo eventuelt bruke kong som du fryser ned noe godt han tåler i. Blir jo ikke helt det samme, men det er det jeg gir min som har et stort tyggebehov. Er alltid redd han skal sluke bein etter noen uheldige episoder, så jeg har funnet ut at kong er det tryggeste for han å tygge på ?

Jeg fikk meg ikke nr 2 på grunn av selskap til den eldste, hun er og har alltid vært nokså likegyldig til andre hunder, leker ikke noe særlig og vil ha sin egen space. Likevel ser jeg jo at hun er glad i han, og de har nok selskap i hverandre når de er alene hjemme. Jeg fikk meg nr 2. på grunn av sykdom hos den eldste som gjør det vanskelig å trene og konkurere aktivt. Det med turer er til tider litt utfordrende hos oss, og optimalt burde jeg gå med dem hver for seg. Altså dobbelt så mye tur for meg, men det har jeg desverre ikke alltid tid til. Det er fordi minsten er oversosial og sliter med passeringer. Den eldste hunden kjefter på han når han girer seg opp ved passeringer, og det gjør det ekstra vanskelig å få gode passeringer. Det var ikke akkurat noe jeg så for meg skulle skje og har gitt meg en del ekstra arbeid, men det er nok forhåpentligvis bare en i en periode. Det nok uansett godt for de begge med litt alenetid og er jo bare sunt for meg med dobbelt opp med turer ? Prøver å se det positive i det ?

Er litt frustrert over dagens tur. Vi avslutta turen med et slipp på en inngjerdet fotballbane så hundene skulle få løpe litt. De koste seg og valpen fant seg plutselig en liten ball og da var det gjort. Han er umulig å få til å komme tilbake når han har leke eller ball. Jeg prøvde alt. Løp rundt som en gærning, la meg ned på bakken, rulla rundt, jubla, hoia og lata som vi gikk uten han. Han bare løper rundt meg og "erter". Føles umulig at denne hunden skal bli en apporterende jakthund ? Frustrende å bruke 30 min på dette når jeg hadde dårlig tid før jobb. Neste gang blir det langline selv om vi selv ikke har med ball eller dummy. Apropos hundeeiere uten kontroll med flexi. Vi har noen av dem her også, men det verste er at en i nabolaget bare slipper ut hunden sin. Jeg vet ikke hvor den bor, men den er ofte ute på vift og har snakket med de vi leier av at det er helt vanlig at den vandrer rundt. Vi trener mye på passering av andre hunder, og trenger å tilpasse avstanden til andre hunder for å få gode passeringer. Det funker dårlig når den hunden kommer løpende mot oss. Dette har skjedd 4 ganger på to uker. I tillegg har jeg sett hunden jage katten vår og bæsje på gårdsplassen vår. Må vel finne ut hvor de bor og få gitt beskjed at dette ikke er greit.?

Jeg fikk valpen når jeg skrev bachelor og det kunne ikke passet bedre for min del. Var nesten hjemme det hele første halvåret med han pga. bacheloren. Eneste var at jeg måtte huske på å dra ut så han skulle lære seg å være alene ? Jeg kan jo også nevne at jeg har hatt samboer hele tiden. Samboeren går aldri noe tur, med mindre jeg spør om han kan ta de ut så de får tisse. Det er mine hunder og mitt ansvar, men det har vært praktisk at han kan hjelpe meg hvis det er krise. Også har jeg snille foreldre og svigerforeldre som kan passe, men det er sjeldent det trengs.

Jeg fikk min første når jeg var 15 år gammel. Det var jo på en måte min og pappa sin hund, men jeg tok meg av treningen fordi jeg ville konkurrere i hundesporter og det var derfor vi fikk henne. Hun flyttet ut sammen med meg da jeg skulle studere da jeg var 19. Jeg fikk ikke studentbolig med hund, men det var ikke noe problem fordi vi fikk fort leid privat. Det var sikkert så lett fordi jeg ikke studerte i en by. Hadde jeg ikke hatt deltidsjobb ved siden av studiene hadde det nok vært litt vanskeligere økonomisk å ha hund. På grunn av at jeg har jobbet en del ved siden av studiet har jeg hatt råd til å dra på kurs og kjøpe meg bil for å komme meg på hundetreninger. Det har selvfølgelig vært ting jeg har gått glipp av på grunn av at jeg heller har vært hjemme med hunden, men det har ikke vært noe problem for meg. Jeg har også vært heldig med at hunden er veldig omgjengelig og alltid har vært velkommen hjem til venner. Jeg har egentlig ikke hatt noe særlig sosialt liv på skolen bortsett fra at jeg har vært med i en studentforening for de med hund. Vi gikk turer sammen og trente ukentlig. Jeg fikk hund nummer 2 i fjor da jeg var 23. Det har selvfølgelig vært mye ekstra arbeid med valp i hus, men sånn er det jo med valper. Det har jo gått litt utover det sosiale, men på den andre siden har jeg jo vært sosial på diverse kurs og treninger vi har vært på. Jeg føler det egentlig bare har vært positivt å ha hund som ung. Jeg er nok mer aktiv enn mine medstudenter med lange turer hver dag. Eneste negative jeg kan tenke på er at hundene har gjort meg litt sær nå som jeg søker jobber. Jeg gidder ikke søke på jobber som er mer enn en halvtime unna, fordi jeg ikke vil at hundene skal være lenge alene hjemme ? Det gjør at det er litt snevert med relevante jobber for en som er nyutdanna når vi ikke har mulighet til å flytte akkurat nå ?

Jeg har to tollere, en på snart 8 år og en på snart 1 år. Jeg har vært ganske bevisst på hva som har vært utfordringer med hun eldste og jobbet mye med det på den yngste for å unngå problemer. Den eldste girer seg til tider alt for mye opp under trening og i andre situasjoner det skjer noe gøy, som f.eks bading. Med hun kjenner jeg meg veldig igjen i det @Miloficent sier. Hun tilbyr atferd i hytt og pine og blir frustrert om hun ikke får noe. Jeg tror at i hennes tilfelle grunner det mye i dårlig impulskontroll. Nå som hun begynner å bli gammel og har kreft konkurerrer vi ikke lydighet eller RL lengre så jeg trener bare for gøy. Jeg lar hun slurve og tulle som hun vil, vi trener for bare for gøy ? Valpen, som jeg kaller han selv om han snart er et år, har jeg hatt litt andre utfordringer med. Jeg har trent mye ro og selvkontroll fordi han kan til tider være "all over the place". Jeg ønsker å gå jaktprøver med han, og er så imponert over roen han har under jakttrening selv om dummyer kastes. Problemet her der i mot er at han ikke kommer tilbake med ting han apporterer. Han synes det er så kult og leker "fang meg hvis du kan" leken med meg. Det er så frustrerende at jeg nå har lagt det litt på hylla. Nå jobber vi bare med håndtarget for at han etterhvert skal kunne avlevere i hånden. Han har vært en stortyv som valp og jeg har vært dum og ikke tenkt så mye over at jeg flyr etter han for å få tilbake ting han har stjelt ? Jeg prøver å bytte til meg ting nå, og det går litt bedre, men det er krise om han er løs og finner en ball eller noe annet kult. Da løper han bare rundt meg og bøller. Håper vi snart også knekker koden sånn som @Sprettballen?

Det er treninger hver mandag i vestby. Du finner det på facebook, gruppen heter "Mandagstrening i Vestby for hunder". Kanskje du kan høre der om noen vil møtes? Hvis ikke tror jeg de treningene er ganske fin trening for hunden Også er det hundepark i Drøbak, men vet ikke hvor mye hunder som pleier å være der, mulig det er en facebookgruppe for den og..

Skulle ønske jeg hadde noen gode svar på dette, men er selv på leting etter gode tips til youtube kanaler. Liker forøvring Siv Svendsen sine blogginnlegg som ofte inneholder videoer som viser treningsmetoder. Der finner i hvert fall jeg mye inspirasjon til treningen

Jeg tenkte å komme med en oppdatering på vår sak. Vi prøvde å operere bort kulen, men misslyktes fordi kulen satt i midt inne i skuldermusklaturen. Det hadde vært en ganske omfattende operasjon å gjennomføre, mulig ikke gjennomførbar og siden Litchi har HD så ville jeg ikke svekke frontpartiet hennes også. Jeg valgte at hun heller skulle få ha et bra liv så lenge hun kunne og droppa noe behandling. Det var et vanskelig valg. Jeg var usikker på hvor lenge hun hadde igjen å leve og bekymret meg mye. Nå nesten 2,5 år siden vi fant ut at hun hadde kreft lever hun fortsatt i beste velgående. Hun er fortsatt den samme hunden og jeg merker ikke noe til at hun har kreft. Hun var nylig på tannrens der jeg fikk de til å ta blodprøver på alt vetrinæren trodde kunne påvirkes av kreften, for å kunne se om noe var unormalt. Alle prøvene var innenfor normalen. Jeg føler meg veldig heldig som fortsatt har hun i livet mitt ❤️ Jeg skal ikke holde hun i live for min egen del, og har hun vondt skal hun få slippe, men enn så lenge så har hun det supert ❤️

Så bra, enig at det høres likt ut når jeg googla det nå. Vi skal uansett til vet snart så da kan jeg høre. Det kjennes på en måte som det er en del av testikkelen, så jeg bekymrer meg ikke så veldig

Hei! Jeg har en hannhund valp på 9 måneder. Jeg har aldri hatt hannhund før og lurer litt på hvordan testiklene skal være. På baksiden testikkelene, altså mot rumpa har han to små kuler, det kjennes ut som de henger sammen med testikkelene. Er dette noe alle hannhunder har? Jeg vet rett og slett ikke hvordan det skal være der nede ?

Takk for gode tips Han kan target med labber på matte og snute i hånd. Tror nok jeg må begynne med to apporter av lik verdi ja, også heller drite i at han slipper tidlig, for så lenge han kommer nokså nærme så er det bedre enn det han driver med nå ? Har løpt rundt som en gærning med hopp og sprett for å gjøre meg morsom, men føles litt håpløst når han bare står og ser dumt på meg ? Det er nok noe i det du sier at det plutselig faller på plass. Det var sånn det gikk med min eldste hund, og han her er bare 9mnd, så han er jo fortsatt en tullete valp ?

Jeg skriver her i håp om å få noen gode råd til innlæring av apport, både til lydighet og til henting av dummys i jakt. Vi går på retrieverjaktkurs nå og har litt utfordringer med apporten. Når vi trener inne har vi trent mye på å holde, uten å få noen gjennombrudd. Han skjønner at jeg belønner at han tar apporten, men slipper med en gang. Vi trener med klikker. Hun som holder kurset mener at han spytter ut apporten/dummyen fordi han vil ha godis. Ute sliter vi med at han stikker av med dummyen og vil kose seg med den alene, så vi trener med langline. Jeg må taue han inn hver gang og da slipper han apporten. Jeg prøver virkelig alt jeg kan med positiv stemme og mye tjooohei og hurra når han tar dummyen ute, men jeg klarer visst ikke være kulere enn det å stikke. Han har god innkalling uten apporten ? Noen som har hatt lignende utfordringer og hvordan knakk dere koden? Har noen noen gode tips?

Jeg ser det ofte litt ann avhengig av hva folk spør om. Har fått en del spørsmål om hvordan det er å være student og ha hund, og kan hende jeg "rosemaler" det litt. Jeg sier alltid at jeg føler det har vært supert for meg å ha hund som student, de får meg ut og jeg har mye tid til de ved siden av studiene. Likevel nevner jeg at jeg ikke har noe interesse i å feste masse og leve det vanlige "studentlivet", men heller bruke tid på å trene og henge med hundene. Når folk spør om det økonomiske rundt å studere å ha hund svarer jeg at det går helt fint, men det handler mye om hva man priorieter å bruke penger på. Jeg bruker mye mer penger på utstyr til hundene, enn klær til meg selv ? Eneste negative jeg nevner i forbindelse med å være student og ha hund er at det kan være vanskelig å få leie steder med hund. Også er det de som stopper meg for å snakke om Tolleren. Da snakker jeg ofte ned rasen, selv om jeg selv er veldig fornøyd med mine ?Forteller alltid hvor mye tid jeg bruker på tur, treninger og kurs, at det er mye dårlig oppdrett og at man må være nøye når man kjøper rasen. Jeg er kanskje litt ekstra negativ i forklaringene mine mot barnefamilier som sier de egentlig har tenkt på en golden retriever, men synes tolleren er finere og mer praktisk størrelse. Ikke fordi en toller ikke kunne fått et fint liv hos dem, men fordi jeg oppfatter at de har helt feil inntrykk av rasen. Har nok kanskje skremt noen vekk fra å skaffe seg toller ?

Jeg slenger meg inn i denne tråden. Valpen min er snart 9 mnd og jeg kjenner meg godt igjen i punkt 2. 3. og 4. Jeg har egentlig bekymret meg sykt over problemene han har med passering. Han girer seg så vilt opp i passeringer av andre hunder. Det er mye hunder i området vårt og jeg prøver så hardt jeg kan på sladretrening, men med variert resultat. Jeg har også en hund til som girer seg opp i passeringene på grunn av alt tullet til valpen, så det føles ganske håpløst der jeg står med to hunder som bjeffer og piper mot andre hunder, men vi jobber med det hver eneste dag. Valpen holdt på sånn mot mennesker og, men det har vi klart å få kontroll på. Skal følge tipsene som er beskrevet her videre, selv om det i blant er vanskelig å holde motivasjonen oppe når vi plutselig får helt krisepasseringer fordi vi må passere noen. Det her var vel ikke så mye til hjelp Sunivamb, men du er i hvert fall ikke alene om frustrende valpeatferd ? Vi får bare krysse fingrene for at vi klarer å få kontroll over det og at det bare er en periode ?

Jeg har forsikring på 30 000, bruksverdiforsikring og livsforsikring på kjøpesummen. Fast egenandel på 500kr. Fikk lære at det fort ble dyrt, da forrige hund ble syk og vi ikke hadde forsikring på mer enn 15 000, som var standarbeløpet hos vårt forsikringselskap. Måtte sende inn helseattest for å få 30 000 i vetrinærforsikring. Betaler 3700 året for en toller.. noe jeg har fått inntrykk av at er ganske billig med tanke på egenandelen. Er forsikring hos JBF som er for familie og ansatte i jernbaneverket Edit: Også sparer jeg selvfølelig penger som kan dekke vetutgifter utover 30 000 om det skulle være nødvendig

Mål 2019: Link: -Trene masse passering og klare å passere mennesker og hunder uten at han flipper helt ut fordi han ikke får hilse -Gå bronsemerkekurs og klare bronsemerke -Gå blodsporkurs -Starte RL eller lydighet, mest realistisk med RL Litchi: -Nyte livet -Forhåpentligvis holde seg frisk til tross for kreft -Trene og kose oss Meg selv: -Fullføre bacheloren -Få en jobb jeg trives i

Det høres ut som en frustrerende situasjon :/ Jeg har også å en 7 år gammel tispe og fikk en hannhundvalp i sommer. I starten hadde hun verdens største intimsone og hun liker fortsatt ikke at han er helt oppå henne. Når hun sier i fra så må hun være skikkelig streng, og jeg må ofte bryte inn fordi valpen synes det er så gøy å få oppmerksomhet fra tispa og bjeffer gjerne tilbake. Min har også mataggresjon og visse leker vil hun ikke dele. Jeg ser du har samme løsning som oss, med gjerde som deler opp rommet. Vi har en grind som deler opp stua/kjøkkenet vårt og jeg bytter på å ha dem på den siden jeg er. Det har heldigvis løsna skikkelig og nå kan jeg fint ha de sammen uten at valpen plager tispen så veldig og de har faktisk begynt å leke litt på tur i det siste. Mat får de kun på hver sin side av grinden, og samme med tyggebein. De har også egne matskåler, som blir tatt vekk etter mat og andre skåler til vann. Jeg var heller ikke helt klar over hvor "ille" min tispe var, men den løsningen vi har nå har gjort det veldig greit. I blant tok også tispen min valpen tilsynelatende uten grunn, men det fant jeg fort ut at var pga. det var noe i nærheten hun passet på. Alt fra skuffen der jeg oppevarer tyggebein til en sekk med en matpakke ut. Nå har hun forstått at får han mat, så får hun mat på andre siden av grinden. Likevel så har hun aldri gått for å bite han, det verste hun har gjort er å legge han i bakken og knurre/glefse, dette har heldigvis skjedd få ganger, og hun har ikke noe problem med at jeg bryter inn. Det er jo litt verre om tispa biter både deg og valpen Jeg sier ikke at min situasjon er like ille som din altså, men ville bare forklare hvordan jeg har har løst en litt lingende situasjon. Her har det fungert fint, men det virker jo litt verre hos deg, og er usikker på hva jeg ville gjort i situasjonen. Jeg ville ikke gitt fra meg tispa, men skjønner hvor ****** det hadde vært å gi fra seg valpen og Jeg ser du skriver du ikke vil at valpen skal vokse opp i stress og frykt, og hvis valpen konstant er stressa og redd ville jeg nok latt han få et nytt hjem. Likevel synes jeg det er helt greit at en valp lærer at alle hunder ikke er så gira på å ha en annen hund oppå seg. Så det er jo en vurderingssak, men om du tror han blir veldig påvirket mentalt av situasjonen, så har han det nok bedre et annet sted :/