Hanna

*grøss* så spennende. Lykke til Mille! Og gratulerer med en flott gutt til dere begge

Jeg bandt hunden utenfor lokalbutikken (for flere år siden, da det enda var lov), og da jeg kom ut igjen etter 5 min, står det en 5-6åring under en meter unna og slår mot hunden med en pinne. Jeg tok gutten hardt i armen og sa "sånn gjør du ikke!". Moren til barnet kom gående bak meg ut av butikken. Hun så forskrekket på meg men sa ikke noe, så jeg bare tok hunden og gikk. Jeg har også opplevd at foreldre lærer barna muligens i overkant respekt for hunder, hvor en far snudde seg pekte på hunden min og sier til sønnen "pass deg, den biter!" Det er heller ikke så uvanlig at foreldre lar barna slå mot bur eller akvarieglass i dyrebutikken. Det er helt naturlig at små barn gjør slik, men det går ann å prøve å stoppe det og fortelle at "nå blir kaninen/fisken redd". Enkelte foreldre banker gjerne mot akvariet selv også...

Nei, det er ikke farlig, vaselin og andre harde, vannfrie fettprodukter er jo allerede "frosset" ved de fleste naturlige temperaturer. Å smøre før man går ut er vil kanskje passe for å hindre snøklumper etc mellom labbene, for de som har problemer med sånt, men det spørs om det hjelper på tørre poter mer langsiktig.

Uff, det var dumt. Syns det er vanskelig å få sokker til å sitte uansett, og har mistet noen. Tror du jeg burde valgt small? (samme rase men tispe)

Bestilt! Takk for tips Gamlemor er ganske pysete når det kommer til labbefrys, og i Oslo sentrum bruker de enormt mye salt!

Den engelske kennelklubben har jo endret bulldoggens rasestandard, er det noe FCI har eller skal følge opp? Klippet fra altvitende wikipedia "In January 2009, after the BBC documentary Pedigree Dogs Exposed, The Kennel Club introduced revised breed standards for the British Bulldog, along with 209 other breeds, to address health concerns. Opposed by the British Bulldog Breed Council, it was speculated by the press that the changes would lead to a smaller head, fewer skin folds, a longer muzzle, and a taller thinner posture, in order to combat perceived problems with respiration and with breeding due to head size and width of shoulders." Her kan man, så vidt jeg forstår, se endringene http://www.bulldogbr...og_Standard.htm eksempelvis (endringer i bold) Face relatively short, muzzle broad, blunt and inclined upwards although not excessively so.

Det er riktigere å si at ulike gener kan ha effekt på ulike deler av kroppen. De røde tegningene er styrt av et annet gen (a^t), og gir et veldig konsekvent black and tan mønster på flere raser, og at mønsteret er likt på eks. rottis, manchester terrier og gordon setter (og berner sett bort i fra de hvite tegningene) gjenspeiler hvordan genet fungerer. Hvite tegninger derimot er ikke like konsekvent fordelt, her er det litt mer opp til tilfeldigheter. MITF eller forenklet S genet, ser ut til å kontrollere ulike typer for hvite tegninger hos hund, ved å kontrollere/påvirke fordelingen av pigmentceller. Boxer, bullterrier og flere har en type hvite tegninger som nedarves ufullstendig dominant, hvor SS - uten eller små tegninger, Ss - hvite tegninger ss - helt, nesten hvit Altså hvis du krysser to boxere med hvite tegninger (slik tulip påpeker), får du statistisk sett 25% hvite (uønskede) boxere. MEN, sånn fungerer ikke hvite tegninger i basenji og berner sennen - der kan man krysse to hunder med hvite tegninger uten å få hvite valper, og det er funnet andre mutasjoner i samme gen som kanskje stå bak disse. Så noen hunder, som berner, har hvite tegninger som nedarves mer eller mindre likt hver gang. Men de blir sjelden helt identiske, og endringer kan skyldes tilfeldigheter, evt påvirkning av andre gener, (evt andre mutasjoner i samme gen, S genet), eller nye mutasjoner(sjelden). Hvite tegninger har altså - som berner oppdrettere nok er meget klar over, ikke en like regelmessig og forutsigbar nedarving som andre fargegener. Derfor er det nok veldig lurt å vurdere foreldres og andre slektningers (og helst avkoms) tegninger, fordi man ikke helt vet hvordan disse hvite tegningene styres, og uansett ser de ut til å være mer eller mindre påvirket av tilfeldigheter.

Hadde vært veldig kult å genotypet disse! (for å se om de har avvikende mutasjoner fra de under, scroll videre.) Er det en tendens på berner at hvis de først har blå øyne er gjerne begge blå? OBS! dette blir for spesielt interesserte... Nå har jeg undersøkt litt dypere rundt hvite tegninger, og i følge dette studiet Karlsson et al. (2007) Efficient mapping of mendelian traits in dogs through genome-wide association. Nat Genet.Nov;39(11):1321-8. Epub 2007 Sep 30. er det to mutasjoner (to områder med mutasjoner for å være mer nøyaktig) i nærheten av (før) MITF genet, som kan kobles til hvite tegninger hos hund. Først - gener har "brytere" som kan skru på og av genet, derfor kan endringer (mutasjoner) i området rundt (særlig før) påvirke aktiviteten av genet. 1) Den ene endringer er en såkalt SINE (short interspersed element, for veldig spesielt interesserte) - det er et stykke DNA, som ikke inneholder gener, som kan (med litt hjelp) hoppe fra et sted til et annet. Hvis disse flyttbare DNA bitene lander i nærheten av et gen kan det påvirke genet (som i dette tilfellet). (Et annet tilfelle på dette i hund er merle, hvor en slik SINE "landet" inni merl-genet (som egentlig heter SILV genet). Slike biter er litt ustabile og kan mutere tilbake (bli kortere) og en tror dette kan være opphavet til krypiske merle). Forskerne fant at - alle hvite boxere (14), og hvite bull terriere (13) hadde to kopier av SINE mutasjonen (homozygot) - alle "flash"/med hvite tegninger boxere (20) og bull terriere (10) hadde en kopi av SINE mutasjonen (heterozygot) - ingen av solid fargede av boxer, bull terrier eller 9 andre raser hadde SINE mutasjonen. 2) Den andre endingen er en såkalt lengde polymorfisme, der et lite stykke DNA varierer i lengde. De fant to hovedtyper, 29-32 bp lang (kalt kort) og 35-36 bp lang (kalt lang), med tilsammen 10 alleler (varianter), 6 lange og 4 korte. De lange variantene fant de i raser med hvite tegninger, de korte i raser uten hvite tegninger (med unntak av dalmatiner). For en liten oppsummering Hvite hunder (s^w) - hvit boxer og bull terrier, har både 1) SINE mutasjonen og 2) den lange varianten (henholdsvis 35a og 35b) - dalmatiner har 1) SINE mutasjon, men 2) en kort lengde variant (32b) Piebald (s^p) - Engels springer og fox terrier har 1) SINE mutasjonen og 2) lang variant (35b/36a, 36a) Irish/ hvit underside (s^i) - Basenji og berner sennen har 1) IKKE SINE mutasjon, men 2) lang variant (35c/36b, 35d) Solid - solid boxer og bull terrier har 1) IKKE SINE mutasjon, og 2) kort variant (31a) - div andre raser dachs, golden, keeshund, kerry blue, mastiff, norfolk, rodesian, scottich terrier, yorky, har 1) IKKE SINE mutasjon, og 2) kort variant. (31a, noen få 32a og 29a). I studiet genotypet de 6 berner sennen, og alle hadde 1) IKKE sine mutasjonen, men 2) lang variant, men det er ikke dermed sagt at ALLE bernere er slik. Det hadde vært veldig artig og genotype noen utskudd, (veldig) overtegna og/eller blåøyde for å se om de avviker. Dagens nerdebidrag...

Aha.. her tar de opp problemstillingen http://www.chromadan...piebald%203.htm , og kaller den tidligere avbilda hunden en piebald producer/carrier And to illustrate the issue here in concrete terms, below are two Mantle Danes, the first one a "pseudo-Irish" hybrid carrying the piebald (MITF SINE) allele, the second getting his Mantle coloring from another seperate ("true Irish") gene (i.e. he is not/not--SINE negative). Note the characteristic break in the blanket on the Mantle that is so typical of a piebald producer on the first Dane? The other Dane shown here cannot and will not produce white bodied (piebald) dogs as he is not carrying the gene, so will have a higher percentage of show marks over time & generation. Most interesting is also they are mother and son. The dog pup did not inherit his mother's piebald gene, but still is a show quality Mantle. Dette skjønner jeg kompliserer sakene og gir mye hodebry for GD oppdrettere!

Hmm pussig at GD terminologien avviker såpass fra andre raser, hvor piebald er hvit eller nesten hvit (og somregel homozygot recessiv). Høres ut som om det dere kaller mantel er SS (med med tegninger) og "piebald" er Ss, sammenlignbart med vanlig tegnet sheltie/collie og "hvitfaktor" sheltie/collie (som også kan produsere feilfarga overtegna hvite).

Men harl er jo også merle, vil ikke de uansett ha høyere sannsynlighet for å få blå øyne? (Edit: ..altså mer uavhengig av pigmenteringen rundt øyet enn en piebald med blå øyne) Mulig jeg blir litt forvirret av GD termene, men GDen avbildet er jo testet heterozygot S/s^p, er det ikke det dere kaller mantel?

Skjønner. Dog, forutsatt at blå øyne har direkte sammenheng med mengden pigment, har jo denne borderen godt med pigment rundt øynene. Dette er også en rase hvor det forekommer helt eller nesten hvite hunder, som trolig er s^p s^p, men denne kan jo være et unntak. Ja S genet/ MITF er et artig gen fordi det ikke nødvendigvis oppfører seg regelmessig og varierer etter rase. Bilder lånt fra: Schmutz, Sheila M. ; Tom G. Berryere; Dayna L. Dreger (2009) MITF and White Spotting in Dogs: A Population Study Journal of Heredity; doi: 10.1093/jhered/esp029 Her viser det klassisk ufullstendig nedarving SS - uten eller noe hvite tegninger *** S s^p - hvite tegninger av variende størrelse *** s^p s^p - hvit, ofte med farget hode. Figurtekst: Italian Greyhound littermates (top row) and Collie parents and pup (bottom row) representing the codominant inheritance of spotting and their genotype for the SINE insertion 5′ of MITF. Left: solid or minimal white markings, center: pseudo-Irish pattern, right: extreme white with color head and minimal pigmented areas. Men alle disse tre hundene viser lignende fenotype, med ulik genotype! Henholdsvis SS, s^p s^p og Ss^p Figurtekst: Three dogs with a pattern called mantle and their genotype for the SINE insertion 5′ of MITF. Left: French Bulldog, middle: Large Munsterlander, right: Great Dane.

Med unntak av "huskyblå", "albinoblå" og eventuelle andre rariteter, er blå øyne hos hund koblet til hvite tegninger - generelt jo mer hvitt jo høyere sannsynlighet for blå øyne. Det er mest utbredt hos hunder som er helt eller nesten helt hvite, eller har store hvite tegninger i hodet, men som du har sett kan det også forekomme hos hunder med relativt moderate hvite tegninger - type "hvit underside". Det er altså trolig ikke et eget gen som som gir denne typen blå øyne. Hvis hvite tegninger hos berner, som endel andre raser, er styrt av "S genet" (MITF), og at dette genet oppfører seg omtrent som i sheltie - at SS kan ha relativt store hvite tegninger, vil jeg tro at eventuelle bærere av s^p kan ha høyere sannsynlighet for blå øyne. SS og S s^p kan være vanskelige å skille utseendemessing, men hint kan være om hunden er hvit på undersidene av lårene, helt opp til lysken, og om kraven går sammenhengende ned til hvite frambein (noe som vel uansett er sjelden for rasen?). Det hadde vært spennende å se bilde av disse blåøyde bernerne! Njaa, jeg ville ikke kalt den piebald, heller klassisk hvit underside/ irish spotting, men den er hvit opp til lysken som kan være et tegn på at den er "genetisk sett hvitere enn den ser ut". Den har såpass mye pigment, også på hodet, at jeg vil si det er uvanlig at den har to blå øyne, men langt i fra umulig! Nei, jeg har ikke sett det bekreftet at border collie har huskyblå øyne.

Kan det tenkes han mener hunder av typiske brukshundraser, og ikke hunder som trenes i bruks? Det er i allefall steriotypen jeg ser for meg "gubbe i militærgrønn jakke og caps med på-plass-schæfer". En ting er å kreve at hunden ikke skal trekke i båndet og gå pent ved valgfri ønsket side ved passeringer, når den siden får snuse og løpe. Noe helt annet er det med de hundene som faktisk går hele turen - alltid - i kort bånd på vestre side, for de finnes - og ja jeg kan være enig i at det synes å være en trist turopplevelse for hunden. Men jeg har også inntrykk av at de er langt færre av forestående steriotypekategori nå enn for eks. 15 år siden? Jeg treffer hvertfall langt flere ulydige dotter i enden av en flexiline enn PåPlass!hunder

Sant, men alvspopulasjonen av langhårsschæfere vil fremdeles være vesentlig mindre enn den korthårede, og dermed mer utsatt for innavl. Den vanlige schæferen vil ikke miste så mye av det genetiske mangfoldet, da de langhårede uansett ikke har vært brukt i avlen, men stammen av langhåra vil være prisgitt andelen av eksisterende og kommende langhårsschæfere så lenge man ikke kan krysse inn korthåra. Forresten, krysser man langhåret og korthåret sankt bernhardshund?

Gemyttforskjeller mellom fargevarianter innen samme rase har nok mer med linjer enn farge og gjøre. Ettersom man ikke krysser alle farger i GD, belgiske fårehunder og schnauzer vil fargelinjene etterhvert bli fjernere beslektet og man kan få forskjeller i eks gemytt eller bruksegenskaper. Dessuten er vi mennesker fra naturens side veldig flinke til å lete etter og finne sammenhenger, både der de er og der de ikke er Innen cocker ble det faktisk vist at røde hadde større frekvens hunder med aggresjonsproblematikk enn de andre fargene, men igjen var dette fra en tid da cockerfarger ikke ble krysset og hundene med dårlig gemytt kunne spores tilbake til noen mye brukte avlshannhunder i stammen. Når man åpnet for å krysse fargene, ble problemet mindre blant de røde cockerne (og økte noe i de andre fargene...). Det sagt, er det flere studier som tyder på at rødhårede mennesker kan reagere annerledes på kulde, smerte og smertelindrende medikamenter enn de med andre hårfarger. Forøvrig er det mutasjoner i det samme genet som gir rødhårede mennesker og rødhårede cockere. For spesielt interesserte (klippet fra forskning.no): Studier viser at: Rødhårede reagerer mindre på elektriske støt De er mer mottakelige overfor bedøvelse som blir gitt i blodet De reagerer sterkere på smertestillende piller Er mer følsomme overfor kulde Er mindre mottakelige overfor bedøvelse gjennom huden Får mer vondt i tennene og er mer redde for tannleger Har større risiko for å utvikle sklerose og endometriose (blodansamling i bukhulen hos jenter og kvinner) Til schnauzerfolket: Hørte jeg forresten av "fargekryssingsforbudet" skal oppheves i Norge?

Jeg vet ikke om det er samme lidelsen, men "Retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous" var det nærmeste jeg fant studier av nedarving på. Dette studiet foreslår recessiv nedarving i miniatyr schnauzer: Vet Ophthalmol. 2004 May-Jun;7(3):151-8. Inherited retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous in Miniature Schnauzer dogs. Grahn BH, Storey ES, McMillan C. Source Department of Small Animal Clinical Sciences, Western College of Veterinary Medicine, University of Saskatchewan, 52 Campus Drive, Saskatoon, Saskatchewan S7N 5B4, Canada. bruce.grahn@usask.ca Abstract The objectives of this study were to define the clinical syndrome of retinal dysplasia and persistent primary vitreous in Miniature Schnauzer dogs and determine the etiology. We examined 106 Miniature Schnauzers using a biomicroscope and indirect ophthalmoscope. The anterior and posterior segments of affected dogs were photographed. Four enucleated eyes were examined using routine light microscopy and scanning electron microscopy. A pedigree was constructed and related dogs were test-bred to define the mode of inheritance of this syndrome. Congenital retinal dysplasia was confirmed in 24 of 106 related Miniature Schnauzer dogs. Physical and postmortem examinations revealed that congenital abnormalities were limited to the eyes. Biomicroscopic, indirect ophthalmoscopic, and neuro-ophthalmic examinations confirmed that some of these dogs were blind secondary to bilateral retinal dysplasia and detachment (nonattachment) (n = 13), and the remainder had generalized retinal dysplasia (n = 11). Fifteen of these dogs were also diagnosed with unilateral (n = 9) or bilateral (n = 6) persistent hyperplastic primary vitreous. Nutritional, infectious, or toxic etiologies were not evident on physical, postmortem, light microscopic, or transmitting and scanning electron microscopic examination of four affected Miniature Schnauzers. We examined the pedigree and determined that an autosomal recessive mode of inheritance was most likely. Three test-bred litters including those from affected parents, carrier and affected parents, and carrier parents confirmed this mode of inheritance. This study confirms that retinal dysplasia and persistent hyperplastic primary vitreous is a congenital abnormality that is inherited as an autosomal recessive condition in Miniature Schnauzers. Men senere i artikkelen skrives det at funnene er forskjellige fra nedarving, ufullstendig dominant, vist i doberman og staffordshire bull terrier, med referanser til følgende artikler: Stades FC. Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and persistent hyperplastic primary vitreous in Doberman pinschers: genetic aspects. Journal of the American Hospital Association 1983; 19: 957–964.Leon A, Curtis R, Barnett KC. Hereditary persistent hyperplastic primary vitreous in the Staffordshire bull terrier. Journal of the American Animal Hospital Association 1986; 22: 765–774. Boeve MH, Stades FC, Van Der Linde-Sipman JS et al. Persistent hyperplastic tunica vasculosa lentis and primary vitreous (PHPTVL/PHPV) in the dog: a comparative review. Progress in Veterinary and Comparative Ophthalmology 1992; 2: 163–172.

Hva med å krympe hunden i vaskemaskinen, så buret blir større i forhold?

Ja det syns at den er merle hvis man forventer det eller vet hva man skal se etter. Verre med de fakomerle med brune øyne og fullpigmentert nese, men da spiller det vel heller ingen rolle (i forhold til utstilling hvertfall?) så lenge man ikke krysser de med en annen merle. Nei, så vidt jeg vet, vet man ikke hvilke gen som gir blå øyne hos husky, men det er som du sier ikke knyttet til pelsfargen øvrigt. Jeg har også hørt at border collie kan ha denne typen "huskyblå" øyne, tilsynelatende ikke koblet til hvite tegninger eller merle? Blå øyne skyldes manglende eller lite pigment i iris, så mutasjoner som lysner pelsfarge kan også lysne øyefarge. Weimaraner (som er brun dilute, bb dd) har ofte lyse gulgrønne øyne som kan tendere mot blå. Man vet heller ikke hva skyldes "hvite" doberman, men det er tydelig at de har en pigmentfeil, en slags albinisme, som også påvirker øyefargen.

Kryptisk merle (lånt internt fra StineogAce sin Min hund tråd)

Ja, merle dunker kalles droplet eller harlekin. Blakk gjenspeiler så vidt jeg forstår den ønskelige lyse "tan"fargen, derav sort/blakk eller droplet/blakk (med hvite tegninger). Jeg forsto ikke helt den svarte briardfargen - de er født svarte, får hvite hår så de ser grå ut, og blir svarte igjen? Eller ender alle sortfødte briarder opp grå?

Ja, merle kalles dapple hos dachs. Vår egen dunker er også merle, der kalles fargen droplet eller harlekin (og er altså ikke det samme som en harlekin GD). Dunkeren er merle på sadlet/ "houndfarget" bakgrunn isteden for black/lever and tan/trikolor eller ensfarget svart/brun slik er tilfellet i de fleste andre raser som har merle. Forresten en bra tråd med mange artige bilder! Nå ble jeg fristet på en tråd om feilfargede evt sjeldne farger i de ulike rasene

Nja.. jeg er ikke helt enig. Små hunder har høyere vedlikeholdsbehov fordi de har større overflate i forhold til volum og mister mer varme (energi), de må derfor spise og drikke forholdsmessig mer enn en større hund. I tillegg øker ikke volum i en pose proporsjonalt til størrelsen - en kube på 1*1*1cm rommer 1ml, mens en kube som er dobbelt så stor på 2*2*2cm rommer 8 ml.

Jo var nok det, tenkte først springer, lignet meste i hodet, men den var veldig lavbeint.

For en så lite sosialisert hund (eller en hvilket som helst annen), å få kastet en fremmed hund opp i mors fang sammen med seg og atpåtill skulle dele annenhver godbit?? Faktisk syns jeg den lille rotta (undskyld...) skal ha kred for hvor bra den taklet situasjonen! Hahaha ja sånn var det. Syns det var et artig program totalt sett, men jeg fikk litt vondt av den heite cockeren som trakk i kjettingbåndet sitt når den jo enkelt kunne kobles til selen. Imponerende jobbet uansett (gjalt forresten de fleste hundene).