Aymee

Jeg må bare spørre: bremser du ikke før du treffer 30-35 km/t? Det er fryktelig fort for hunder i trekk, spesielt i nedoverbakke hvor de helst skal holdes igjen så de bevarer balansen i sela.. Sånn ellers, så har vi endelig begynt å få litt mer snø her. Jeg håper på en dugelig skitur hjemmefra i morra, forutsatt at ikke regnet kommer tilbake. I mellomtiden er jeg periodisk værflyktning og besøker TrippTrapp Husky i Pasvik. De løypene de har brøyta er mildt sagt dødelige. Jeg står tilbake med tyvetalls blåmerker, hoven ankel og oppskrapa kne. Bikkjene er i ekstrase, så klart. Ellers har Mailin blogga om lederhunder nylig, og siden hun ikke har linka til det selv her tar jeg på meg jobben. Fint å lese for alle som er interessert i trekktrening!

Sitter jeg alene i Allliance-hjørnet altså? Buuu! Herregud, jeg HAR så lyst å spille nå. ***** Ice-ruter. Første expacen jeg ikke er med på, jeg vil ogsååå...

Jeg datt også ut litt uti Cata. Prøvde Mist litt også, men jeg er for glad i det sosiale aspektet med spillet til at jeg klarer å spille guildløs osv. Nå som hele gamleguildet tester ut expansionen så rykker det litt i fingrene, da, men her sitter jeg med ice-nett som detter ned hver gang det blåser... :/ 90 human disc priest, 90 nelf drood, og en hel haug med karakterer rundt åtti. Og en 80 belf priest og en 80 tauren druide. Er man nerd så er man nerd.

Sesongens første skitur. Gikk rett fra huset og vandra rundt oppi her. Herlighet jeg elsker vintern. Og Finnmark. (Det gjør Garm også. Når jeg kom bærende ut med skia begynte han å hyle, haha. )

Men så var det dette med å få bestemme, da, jeg minnes da sterkt noen som forsvant med ett hyl i en snøsky litt før Nonsbu for ett par år siden...

Mente ikke å si at det ikke går fort med sibbene, altså! For det gjør det. Hvor langt kjørte de klassene nå? Sprint har forandret seg mye, da min far konkurrerte var det egt nærere mellomdistanse enn dagens sprint, lengdemessig.

Jeg er veldig uenig. De har ikke noe større problem med å ligge i ro inne enn andre hunder - hva er greia med å gjøre polarhunder så veldig spesielle?

Det er mange, mange trekkhundblandinger som fortsatt kalles AH, men som iallefall jeg er ikke ser har mye til felles med huskier lengere. AH varierer såpass at å klassifisere ALLE som noe som helst blir litt feil, i min mening. Det er jo en grunn til at de fleste av oss som driver med husky gjerne sier ting som "en mer polar type", osv. Så ja, jeg er enig, jeg. "Alle" i verdenseliten i mange sporter gjør mye rart, og bør ikke være et argument for å ikke være kritisk til selebruk. Jeg har snakka med hundekjørere som er sponsa selv, og det som oftest går igjen er at hundekjøring er en dyr sport, alle monner drar, og gratis utstyr er gratis utstyr... Merk: nå sier jeg IKKE at dette er tilfelle for feks. Lena som du nevner, men det er ikke til å skyve under en stol at det er en faktor for mange. Man skal aldri undervurdere hvor mye sponsing har å si for bruken av et produkt. Eller for å si det på en annen måte: om ikke en god del hundekjørere fikk tilsendt splitter nye seler på tampen av hver sesong, tror du Non Stop hadde solgt like bra? Belastningsskader i seg selv har vel ikke vært så belyst innenfor hundekjørerverden, har det vel? De færreste tar seg vel råd til å sjekke opp om bikkja går saktere pga skade, alder, osv, når de ikke lengere holder tritt med spannet. Jeg synes det er trist, jeg skulle veldig gjerne sett enda mer forskning på disse områdene. I tillegg er det mange hunder som gutser på og jobber gjennom smerten - vi avler tross alt bikkjer som gjerne springer til de stuper, SPESIELT innenfor sprint. Min far sa en gang at han med vilje aldri brukte de mer polare blandingene i sprintløp, rett og slett fordi de aldri ville gi alt fartsmessig. Når man jager 30 km/t (som var gjennomsnittsfarten. på løpene hans i sprint, åpen klasse, 80/90-tallet - jeg så Fun Racing hadde 35 på NM nå da de vant) velger man naturlig nok sprintere. En annen faktor er at ikke alle kjørere evner å se når egne hunder utvikler skader. En GOD kjører lærer seg bevegelsesmønsteret til hundene sine, og blir flinke til å se når det oppstår forskjeller, slik at de kan ta hunden ut for hvile og behandling. Mange reddes nok fra skader pga dette, mange gjør ikke det. Forøvrig: alle atleter får skader. Sånn er livet. Alle hunder som driver såpass aktivt med trekk vil få fysiske virkninger på kroppen sin av dette - vårt ansvar ligger i å minimere alt av skader som kan forekomme. Alle faktorer er med å påvirke her - både fart, lengde, restitusjon, foring, overvekt/undervekt, så det blir som du sier veldig vanskelig å bare peke på EN ting (eller sele.) Så nettopp derfor tar ikke jeg sjansen på en sele jeg synes ikke virker logisk med tanke på trekkpunkt, balansepunkt, størrelse eller utforming. Det er så mange faktorer der ute, jeg vil minimere hver eneste en. Selv om gode kjørere med årevis mer erfaring enn meg kanskje er uenige på enkelte punkter.

Amen. Hunder som ikke er avlet spesifikt for trekk er bare vanlige blandingshunder, intent annet. Jeg hater denne årstida. Ikke kan jeg dra fram sparken, ikke kan jeg gå på ski, og det er såpass glatt at jeg ikke klarer kontrollere farta på kickbiken skikkelig. 15 km/t er IKKE hva jeg vil ha. Måtte det bare bli vinter snart...

Jeg har veldig sterke følelser ang Non Stop, altså. 1) Helt bedritent forjævlig kundeservice. Når jeg ringer inn for å klage på at selen jeg har brukt i en måned går i oppløsning er ikke "Jammen Sørlie har aldri klaga på det" riktig svar. Den har jeg derimot fått servert av TRE forskjellige ansatte, så det er tydeligvis noe de lærer å bruke som argument. Det tok 3-4 mnd før jeg fikk ny sele, forøvrig. Det er litt lang tid i en vintersesong... Ang purring og sånt - de responderte ALDRI på emailer, jeg måtte til slutt ringe dem. Det tok BeWe hele to dager å sende ny sele når det var relevant. Troll fiksa det jeg trengte på dagen. Det finnes ingen god nok grunn til at en helt enkel sending av ny vare skal ta flere måneder. 2) Dårlig design på nomeselen (non stop nansen). Løkka bak kan gli, noe som er en fordel når man har en hund som krabber mye slik min husky gjør, MEN stroppene løkka er festa i er sydd INN i sela - så det er djevelsk vanskelig å skifte dem ut når de blir slitt. Og krabber bikkja di på begge sider så blir de slitt veldig, veldig fort. Når jeg tok fram sela for å vise en representant fra Non Stop som var i Tromsø fikk jeg beskjed om at siden Sørlie ikke hadde problemer med det anså han det ikke for relevant. Sånn btw. Til forskjell så har BeWe-sela samme løkkedesign, men stroppene er sydd på utsiden, og du slipper å spjære opp hele ***** sela om du bare skal skifte ut dem. Som du kan gjøre. Løkka glir enklere også, så Garm krabber faktisk mindre i BeWe-selen enn i Non Stop sin. Tidligere ble de også sydd på en måte som gjorde at de fort spjæra opp i halsen (mot bryststolpen). Har sett det skje med flere seler enn bare min. Dette har de fiksa på nå da, som er bra, kudos for det iallefall. 3) Prisen. Jeg forventer nesten å få navnet til bikkja brodert i tråder med ekte gullflak for den prisen der, altså. Ærlig talt. For all del, jeg vet at mange hunder som ikke har den vanlige AH-formen nyter godt av free motion-sela, men sånn som jeg ser det: om du har en hund som passer "vanlige" seler, så er det mye greiere å bare skygge banen først som sist. Spar de pengene, altså.

Jeg har skulle svart kort på sele-poster før og endt opp med foredrag på 40 minutter, så jeg skal prøve å fatte meg i korthet denne gangen. Non-stop kan brenne, jeg digger Seleverkstedet, BeWe og Snøtroll. Jeg er opptatt av at foringa skal være fornuftig uten å bli for tung når den blir våt, for tynn så det blir gnaging (Jeg ser på deg, helsikes non-stop nansen-sele!), i tillegg til at utformingen på sela ikke skal hindre bevegelsesmønsteret til bikkja. Kan glatt diskutere seler i timesvis på tlf med Mailin, så jeg innser at jeg er over gjennomsnittet interessert i dette. Selv har jeg en trekkhund og en attåt. Delta er lat, Garm er awesome. Kommandoleder så det holder. La meg presentere facebook-oppdateringa mi for noen dager siden: "Hold høyre!" sier Anne som nettopp fikk øye på en bil på vei mot dem. "Hæ" sier Delta, og fortsetter å springe midt i veien. Garm holder høyresida på grusveien som en helt, så klart. "HOLD HØYRE FOR SVARTE!" kommer det fra en mildt sagt stressa Anne. "Hahahahahhahanei" sier Delta. Garm holder alltid høyresida. Han er da en trekkhund, må vite. "***** i helvette ***** bikkjefaen Æ SA HØYRE!!" roper Anne, veldig pedagogisk. "Åh! Høyre! Okeihurrawhiiiiii" sier kommandoleder Garm og trekker hele bøtteballetten av veien og rett inn i skauen. Man skal være forsiktig hvordan man ordlegger seg rundt lederhunder... Her er dagens tips: når du lærer inn kommando for å holde en side av løypa, ikke bruk "hold høyre" når kommandoen for å svinge av til høyre faktisk ER "Høyre". De kan fort blandes når du blir stressa. Nå bruker vi "Kanten". Når økonomien blir litt mer oversiktlig og man ikke lengere har bilutgifter ut av ørene kommer husky#2 inn i familien. Vi gleder oss, det blir fint å få en makker til Garmin, som per i dag må trekke på meg alene. Når økonomien er stabil og bosituasjonen oversiktlig og grei, regner jeg med det kommer enda litt flere.

Først litt OT: Jeg merker at jeg misliker å bruke ordet "blandingsavl" om AHer uten større fordypninger rundt emnet, rett og slett fordi folk ofte overser/ikke vet hva som legges i trekkhundavlen. Man ser ofte en tendens til at AH'er trekkes fram som ett argument mot raseavl, (Ikke i denne tråden altså, men som husky-entusiast opplever man dette titt og ofte.) og jeg synes ikke det hører hjemme noen steder. Mange som driver med AH'er prater som om de er "bedre" enn raseavl basert på at bikkjene deres ikke kan stilles ut, akkurat som at mange med godkjente raser prater andre veien. Til syvende og sist er det er større likheter mellom AH-avl (og sikkert annen blandingsavl) og raseavl enn veldig mange ønsker å vedkjenne seg. Som Meg nevner, det er mye stygt i avlen her også, både i forhold til matadoravl, linjeavling, sykdomsbilder osv. Folk henger seg opp i resultater fra gode hundekjørere og emulerer deres avl/type hund, glemmer den sosiale biten i jakten etter råere trekkdyr, osv. Som Jim Welch ("The Speed Mushing Manual") skreiv - de fleste er for opptatt av å avle seg bedre dyr enn å perfeksjonere egne kunnskaper om trening, næring, osv. Han oppfordret også veldig til at man som ny i gamet skulle kjøpe seg hunder enn å hive seg på avlen med en gang, noe jeg synes var ett godt tips. Det er jo en grunn til at facebook og finn.no flommer over av husky-kull hver jækla høst, og det fører lite godt med seg at "alle" nybegynnere insisterer på å avle i vei på det første og beste. (Dette ble forøvrig forsøkt diskutert på en FB-gruppe for hundekjørere, med til dels deprimerende svar. OT igjen, men det er mye struts-tendenser ute å går her.) Det sagt: det finnes mye god avl også, akkurat som hos alle andre raser, og de som vet hva de holder på med har oversikt over stamtavlene til sine avlsdyr uavhengig av stamtavla.no og racedogs.org. Generelt sett er jeg lite interessert i avl hvor oppdretteren ikke ønsker å beholde noen fra kullet selv eller på andre måter har en klar plan for avkommet. Å avle bare for å avle, spesielt innafor en type hund hvor markedet er såpass mettet, er fryktelig ulogisk i min mening, og ett av tegnene på useriøs avl. En del av problematikken rundt blandingsavl, iallefall innenfor husky-avlen, er at "AH" en veldig løs definisjon på en hund, og hva en person mener telles som AH-avl vil andre være helt uenig i, i og med at man ikke har klare kriterier satt et høyere organ. I tillegg er det mange forskjellige typer trekkhunder etterhvert. Greystere, Eurohounds og to tusen andre definisjonsnavn - noen mer lokale enn andre. Innimella dukker det opp en ny kar som vil finne opp kruttet på nytt, og avler inn feks saluki på nytt igjen, i håp om å finne det lille ekstra i avkommet. Er dette seriøst? Useriøst? Hvem skal avgjøre? Mannen har jo et klart formål med avlen, selv om man også kan argumentere at dette har blitt gjort før flere ganger, og man kan hente seg avkom fra tidligere forsøk og jobbe videre med dem. Hvis du kjøper en AH i morra fra finn.no og parrer den med naboens blandingshund er det fryktelig mange "hvermannsen" som fortsatt omtaler avkommet som AH. (Noe jeg er grovt uenig i.) På lik linje synes jeg ikke at noen som parer to AH'er som bruker livet til å vandre rundt på båndturer i en by resulterer i skikkelige AH'er - ikke når foreldrene ikke har fått vist at de innehar de egenskapene en trekkhund skal ha. Men det er jo en huskyblanding...? Men hva så med avkommet til den huskyen og labradoren oppi gata om han plutselig funker i ett spann? Er det godt nok til at man kan avle videre på han? Blir det seriøst? Jeg har en rimelig grei definisjon av hva som regnes som en AH, som funker for meg. "Fungerer skikkelig i ett hundespann over tid og oppfyller kravene til pels, labber, matlyst, hode og helse, og slekta viser de samme kvalitetene i større og mindre grad." Det er kanskje noe diffust, sier lite om nøyaktig høyde, vekt, osv, men for meg er det eneste kvalitetsstempelet som virkelig trengs. Du kan ikke sende inn en hvilken som helst blandingsrase her, eller avle på hva som helst, men det åpner også for plutselige "nye" navn i stamtavlene. ...noen putta visst på meg en femmer.

Kan jo nevne litt om min hverdag med Delta, også kjent som Dronning Desibel. Hun er 3,5 år gammel for øyeblikket. Supersosial, alle mennesker er hennes nye bestevenn, forholdsvis stødig på de fleste punkter. Trening og hverdag: Jeg driver med husky og trener veldig aktivt trekk med sykkel og ski. Delta er med på alle turene vår, men hun er en slu jævel som ikke trekker, bare springer ved sida av meg. Jevnt over bruker jeg mye tid på å øke lengden på turene våre uten å miste fart, så vi følger ett fast treningsopplegg. Vi trener ca 5 dager i uka. Her har vi en kort tur, tre medium-turer og en lang tur. (eksempel: 6-8 km, 10-12 km, 15-18 km.) Når jeg får den farta jeg ønsker på mediumturene, øker jeg avstanden slik at det som var den lange turen nå blir den nye mediumlengden. Vi har mao ganske rask progresjon når høsttreningen faktisk begynner, og bordern er med hele veien. De to andre dagene kjører vi restutisjon. Jeg legger gjerne inn en vanlig tur i skauen eller noe, men jeg ønsker ikke at noen av dem skal ha fysisk trening disse dagene, bare aktivisering/mosjon. Vi trener forsvinnende lite andre ting for tida. Litt shaping når lysta tar oss, ett spor her og der, litt lydighet på gårdsplassen eller på hundeklubben etter jobb, men det er kanskje bare en gang i uka. Dette blir som oftest også lagt til en restitusjonsdag. Helt ærlig tror jeg ikke hun savner den tida vi trente mye. Hun synes det er gøy, men det er ikke det hun "lever" for, om du skjønner, og har ikke samme drive for trening som enkelte andre jeg har møtt. Med andre ord har hun ikke de største kravene for å trives. Det var værre når hun var valp - da var hun ett rent helvette før jeg lærte meg å takle henne, men nå om dagen er hun lettvint og fin i hverdagslivet. (Stort sett.) Sover når vi er hjemme, maser aldri på anna enn mat. Hun har enkelte baksider, da. Om livet vårt bare dreide seg om tur med huskien, trening og være hjemme ville alt vært supert, men så lett er det ikke. Hun har ett kontrollbehov som er rimelig stort (Verdenspoliti), og tåler ikke å bli etterlatt steder om hun hører/ser andre hunder i nærheten. Mailin har en oppskrapet dør hjemme som bevis. Og ett oppskrapa burdør. Det er levelig, så klart, så fremst man tar sine forholdsregler for hvordan man etterlater henne. (Hun har ikke separasjonsangst og kan fint være hjemme uten problemer mens jeg er på jobb osv. Ligger greit i bil også, så fremst hun ikke tror at en annen hund foretar seg ugang utenfor og hun ikke kan "hjelpe" meg. ) Med andre hunder kan hun være litt så som så. Hun går bra med de fleste hannhunder og kan gå greit med veldig mange tisper, men hun ER ett lite tispeskinn som ikke holder tilbake om hun synes andre er frekke. Kan fort prøve seg på å vokte ressurser ovenfor andre hunder, og vil gjerne stirre uskyldige aussier i senk om de er separert av en grind. Tester grenser så mye hun kan hos andre, spesielt tisper. Kan aldri, under noen omstendigheter, ha en anna hund bortpå seg når a er i bånd uten at det smeller. Igjen, det går helt greit. Jeg passer på å introdusere henne for andre hunder på en skikkelig måte, jeg skjermer andre hunder for henne/hun for dem og så går det stort sett greit. Tester grenser på nye mennesker. Er ikke kjempeglad i enkelte ting og overkjører lett folk som ikke tar kontrollen når det feks kommer til kloklipping og å gå i bur/bilbur. Eksen min var for nervøs til å hanskes med henne siden hun eskalerer fra å stritte i mot, til å pent viser hele tanngarden sin og gjerne markerer i armen din også. Blir hun fortalt hvor skapet skal stå er det greit, men hun tester ALLE nye personer i disse situasjonene, så jeg lar ikke hvem som helst passe henne. Vi har litt issues med jakt og sånt, så hun får sjeldent gå løs på turer om høsten/våren, men vi er stort sett på trekk- eller kløvtur uansett, så. Har litt innkallingsissues pga feiltrening, som alltid er gøy å forklare til folk som tror BC'er kommer med gratis innkalling og førerelsk. Kan fint være løs på toppturer eller skiturer hvor man har litt fart, siden radiusen ikke er mer enn 100 meter og hun er lat nok til at hun ikke gidder jage ting i løssnø. Tror hun er vakthund. Varsler på ALT av lyder, spesielt i situasjoner der hun ikke har fullstendig kontrol (feks når vi bodde hos ei venninne hvor hun og den andre gjeterhunden var adskilt.). Det kan være min mor som gikk ut for å hente posten, når hun kommer inn igjen. Vi snakker bust fra ende til annen, analkjertler som åpner seg og en "BOWOWOWOWO" som skremmer alle som kommer på døra. Skuddredd. Byebye, nbf. :/ Så oppsummeringsvis: Trenger noen forhåndsregler og må stort sett være hos folk som ikke diller med henne, men bare kjører på, om hun skal passes. Lettvint hverdag hvor hun ikke krever så mye, men periodvis slitsomt om man ønsker å overnatte hos en venninne som også har hund, feks. Ikke helt hunden jeg ønska som min første nbf/lp-hund, men man har lært jæklig mye av henne, og det går seg mer og mer til nå som hun har blitt voksen. Kan godt kjøpe BC igjen neste gang jeg vil ha en konkurransehund også, men blir å gjøre litt mer research på slekta, og blir nok å gå for hannhund i stedet. Om ikke annet vet jeg i større grad hva jeg luker bort under valpe/unghund-tiden. Helt ærlig, aktivitetsnivået er det siste jeg bekymrer meg for på hunder, spesielt bordere (og huskyer). Det er sjeldent DER problemene ligger for min del.

Seler, sa du? *knekke opp knoker* Jeg sverger primært til nome-seler, jeg også. Trener en husky på 21 kg og en BC på 17-18 kg med kickbike hele sommern, og ski på vintern. Jeg har en halv-nome også, men den duger ikke til annet enn rusling på tur - trekkpunktet blir helt feil, og den trekkes opp i halsen på hunden. BCn bruker ei Snøtroll-sele som er min desiderte favoritt innafor nomeselene. Jeg elsker polstringa de bruker på bryststanga (Til sammenligning opplever jeg at polstringa på non-stop-selene blir litt tynnslitte og den harde "kanten" innafor havner direkte mot pels/hud.), og har ingen klager på hverken utforming eller kvalitet. Lett å rengjøre, ligger bra under kløven også. Fem stjerner, altså. Bakdelen med Snøtroll er at det er helsikes vanskelig å få tak i. Forhandleren i nord-norge kunne fortelle at de ikke klarte å produsere nok seler for etterspørselen, så det kom visstnok ikke så mye ut av Sverige om dagen. Dette var...1,5 år sida, og siden har jeg ærlig talt ikke prøvd. Huskyen er en sart liten blomst i tillegg til å være den som trekker mest, så han har fått prøvd mest her i huset. Han kom med en gammel Bjørkis-sele som funka veldig fint til han - men den ble desverre ødelagt. (Jeg brukte forøvrig også Bjørkis på min gamle vorsteh, og var veldig fornøyd med den da.) Han krabber mye (springer litt sidelengs) så vi testa Non-Stop Nansen Nomesele på han etter dette. Med fare for å være ufin: dette er det største makkverket jeg har vært borti. Som nevnt sliter jeg litt med at polstringa ikke ligger godt nok, så den harde nylonkanten ligger direkte mot hud/pels. Garm sliter med hudproblemer, så dette funker dårlig for oss. Kvaliteten på sela er dårlig - der halsåpninga møter bryststolpen har de sydd stingene i ett trekantmønster - som rakna fullstendig etter to måneder. Det samme skjedde forøvrig med Mailins sele, over ca samme tidsrom. De sydde en ny sele til meg som erstatning (Denne gang i ett firkantmønster! Wooow.) som har holdt okei, men jeg ser de enda selger trekantgreia i butikkene. Den nye funka okei. Greia med Nansen er at de har en bevegelig løkke-dele nederst, noe som kan hjelpe kroniske krabbere, og som er hovedgrunnen til at jeg testa den. De stoffhempene løkka er festa i derimot, er umulig å skifte ut med mindre man spretter opp selve sela, og tro meg - de ser mye slitasje. Etter ett år er jeg usikker på om jeg tør å ha en husky med grei jaktlyst festa i det der lengere. Jeg testa Free-Motion også, men det blir for mye dilling. De fleste nomeseler legges opp etter huskykropper, så jeg kan finne en billigere sele som IKKE må justeres. Mista litt tiltro til Non-Stop har jeg også, spesielt etter måten jeg ble møtt av kundeservice på. Sikkert fin for de bikkjene som ikke har standard husky-anatomi, da, så det kan være det blir å bli det beste alternativet for deg. Jeg personlig synes de er vanvittig dyre... Jeg har bestilt en sele fra BEWEsleds.com som er laga etter samme konsept som nansen-sela, da, og gleder meg veldig til de kommer. Ut i fra det jeg hører fra Mailin er de gode. Hvis du vil være sikker - mål bikkjene skikkelig og send mail/ring til seleverkstedet. Det kan ta litt tid før du får svar, men det er ikke mange i Norge som vet mer om seler enn Jan Reinertsen, det er jeg hellig overbevist om. Om du har noen som er dyktig på å hvorvidt selen passer, ta de med deg når du prøver. Hovedtipset jeg kan gi er at de nesten alltid skal være trangere i halsen enn folk tror, og at lengda ikke er like viktig som halsåpningen. (P.S: om du ikke får tak i seleverkstedet, så tror jeg Mailin her inne kunne skrevet en doktorgradavhandling om seletøy.) Husk å bruk en line med strikk i, forøvrig! MR-kobbelet er fint, jeg har ett par selv, men de varer desverre ikke evig. (I mitt tilfelle - godt hjulpet av å hengt på slep etter en husky på rømmen, men fortsatt.) Jeg bestilte meg denne som jeg er kjempefornøyd med. (har forøvrig den "enkle" versionen for en hund også) Et siste tips: om du har bikkjer som trekker, drit i den der stanga folk bruker for å holde lina unna. Den er bare skikkelig, skikkelig i veien spør du meg.

Alt ville vært polare alaska huskier. Absolutt alt. Ingenting annet.

Litt OT - min ble lånt av min mor for å være med på toppturer fra han var gammel nok. Det var nemlig eneste måten hun nådde toppen før far min. Bikkja dro henne oppover som om han hadde fanden selv bak seg. Skam den som gir seg, liksom.

Jeg hadde blitt handler på en kennel ett sted, mens jeg enda var gjeldsfri og uten forpliktelser, i stedet for å begynne på juss under "jammen jeg må jo studere NOE, så kan jo like gjerne ta det".

Delta logrer ikke rundt meg. Ever. Uansett. Selv ikke når jeg kommer hjem. Med mindre vi skal til å møte noen ANDRE, så klart, da logrer hele bikkja, fra nesa til haletippen. I en periode begynte hun å logre når hun så biler som ligna på Mailin sin... Jeg blir litt sånn. "du...du vet du bor sammen med MEG, sant? " Garm slår gjerne ett par slag med halen, litt sånn avslappa, når jeg kommer ut. Fine Garm. Vorstehern jeg hadde kjørte en sånn tommy-og-tigern-gjennsynsmøte-greie hver gang jeg kom hjem, mens halen gikk som en propell. Det ble kanskje liiitt mye av det gode, det da. Mellomting mellom han og Delta ville jo vært koselig.

Nei, sånt tar litt tid. I tillegg bor jeg i Sør-Varanger nå da, men jeg er jo hjemme og besøker familien i Tromsø innimella.

Fine bilder! Finnmark, altså. Har nettopp fløtta tilbake selv, men endte opp i øst denne gangen. (Nærmere bestemt Sør-Varanger.) Var som å komme hjem likevel, Finnmark er Finnmark. <3

To hunder: en border collie og en alaska husky. Huskyen bor ute, kjøpt som seksåring fra en hundekjører i hedmark. Bordern bor inne, hater trekk-trening og bruker gjerne kreativiteten sin for å finne på "morsomme" sprell når vi trener sånt. Kjempegøy... Jeg vurderte i en periode om ikke tredjehunden skulle bli en vorsteh, men konkluderte med at bruksområdene blir i overkant for sprikende for min smak. En til gjeterhund er også utelukket da det er fysisk trening og tur som er min favoritt. Så neste hund blir en ferdig innkjørt husky kjøpt fra en hundekjører - lettest sånn.

Herlighet så nydelige de er! Når dere kommer til Tromsø må jeg få hilse på. Mutter altså.

Tidsperspektiv: så snart jeg finner han. Gjerne i morgen. Rase: AH Kjønn: Hannhund Farge: Pels: God nok til at han kan bo ute under Pasvik-vintere. Ikke no kladding eller sånt. Navn: Kommer an på hva han heter fra før av. Han skal være 1-3 år gammel, innkjørt og med lederegenskaper - men trenger ikke være ferdigtrent, det tar jeg meg gjerne av selv. Gjerne litt polar av utseendet når det kommer til ører og slikt, men så lenge han har pelsen på plass (men ikke krøllhale) så er jeg fornøyd. Uredd, godt sosialisert og miljøsterk type som ikke lar seg vippe av pinnen så lett, men kan godt ha en god dose galskap. Ikke for mye stress, ikke for mye lyd, god matlyst, gode poter, arbeidsnarkoman. Ca 27-28 kg når han er fullvoksen. Frisk og fin, ikke no mer muskelatrofi eller ressursforsvar eller anna faenskap, takk. (Høye krav? Jeg? Neeeida.) Rett og slett en yngre og litt større version av min egen Garm, uten sykdom og mentale brister:

Jeg ELSKER de søte gamle damene. Kanskje ikke så rart at jeg nå jobber innafor hjemmesykepleien? Egentlig liker jeg disse "jeg så en gang en bok som var sånn og sånn"-oppdragene. Føler meg som en detektiv der jeg står og leiter, og det er skikkelig morro når man finner ut av det! Så lenge kunden har NOE mer å si enn "jeg skal ha den derre som er så populer, du må jo vite hva jeg snakker om, du jobber jo i en BOKHANDEL", så trivdes jeg veldig godt. Det FINESTE i hele verden er når foreldre kommer innom og bare "hei, jeg skal kjøpe noen bøker til barnet/ungdommen min, kan du hjelpe meg å finne noe?". Fine, engasjerte foreldrene. Og så juletida! Jeg ELSKER å jobbe der i juletida! Blir å savne det i år altså. Åh, nå savner jeg gamlebutikken min altså....

Bordern går enten til foreldrene mine, hvis de ønsker ansvaret, ellers håper jeg at ei venninne av meg i Tromsø ønsker å overta henne enda. Huskyen blir avliva om ingen av husky-folka som kjenner han vil la han bli gammel hos dem.