Aslan

Men eurasier er kanskje ikke så dumt egentlig? Sånn til de kriteriene. Er flere her som kjenner eurasieren bedre enn jeg gjør da

Det må være kult å ha to hunder som liksom alltid ser elegante og staselige og "jeg ruler verden"-ut Fine

"Det er gjort DNA-tester av Fido, som med 56 prosent nøyaktighet, fastslo at hunden slekter på den lovlige rasen Dogo Canario." Mulig det er jeg som feiltolker, men tror det menes at testen er med 56% sikkerhet kan si at den slekter på Dogo Canario, altså røflig 50/50 sjans for at den testen er korrekt.

Jeg skjønner at jeg er rar ja, ikke har jeg spesifikke allergier (har atopisk eksem, men det er ikke noe spesielt jeg pleier å reagere på), men har alltid pleid å titte bakpå varer når jeg kjøper noe nytt Så det der er godt kjent ja, flott at det fortelles om

http://www.sas.no/upload/Norway/PDF/Dyr-i-lasterom-SAS_okt2011.pdf http://www.norwegian.no/kundeservice/Reiseinformasjon/levende-dyr/#AVIH Men akkurat hvor strenge de er på centimeternivå avhenger jo helt av hvem du møter på når du sjekker inn, har flydd med hakket for lite bur en gang, var ingen som var interessert i å sjekke det engang da (Haugesund)

Takk Ja, han er den beste jeg veit om Gode tassen Og lett Bor ikke lengre unna byen enn at jeg gjerne drar inn og tar en treningsøkt

Begge deler. Vi gikk kurs i en annen del av landet, så vi gjorde det i sammenheng med det blant annet. Fikk med brev fra kursleder om hvorfor akkurat vi skulle få lov, og det aldri noen som protesterte, og endel som ikke engang ville se papirene våre (som er godkjennelse, ID-papirer etc), så har vært på noen flyturer rundt i Norge på den måten Veldig veldig koselig og enkelt Jeg holdt på å dævve når vi ble ropt opp på Gardermoen da, var sikker på at det var noe feil, men neida, han i gaten ville bare se hvordan hunden så ut siden han hadde sett så få servicehunder Og kabinpersonalet har bare vært koselige som sagt, også de medpassasjerene som har snakket med oss Det eneste som er negativt er at det ikke er på alle fly man får tildelt mer plass selv om vi har med servicehund, så jeg ville aldri turt det med en større hund enn det Thorvald er (18-19 kg og knehøyde). Har sitti på rad to, men da hadde jeg setet vedsiden av meg ledig så det gikk fint. Men har også sitti på rad 15 uten ekstra sete, men da var heldigvis samboeren med, så vi satt veldig trangt og Thorvald litt mindre trangt i mellom oss Men ellers har vi fått sitte på første rad, der har det vært ca like mye plass som på bildet jeg la ut. Men ene gangen var det ikke ekstra plass på første rad, da reiste jeg aleine med ukjent person vedsiden av meg, så jeg satt med beina i flysetet hele turen, og allikevel var det ikke plass for Thorvald å legge seg ned. På toppen av det hele satt vi innerst, så der skrånet veggen litt inn i den egentlige beinplassen min Takk og lov for fantastisk tålmodig hund og korte flyturer. Og damen vedsiden av flytta beina litt så han fikk lagt seg ned mot slutten av turen, men ellers satt han oppreist med hodet på kneet mitt og bare titta betutta på meg Når han har plass sover han stort sett, veldig behagelig. Selv gjennom 20 minutter med ganske bra turbulens har han sovet godt, heldigvis Jeg trodde jo ikke noe annet egentlig, men det er jo en stor lettelse at Thorvald har oppført seg eksemplarisk på alle slike turer, og at han er såpass stødig at han ikke stresser eller maser eller blir redd, det får vi nok ekstra goodwill for. Ene flyturen jeg var på var det med to andre hunder i tillegg (små hunder i bur), de gneldret og peip halve flyturen, og allikevel kom kabinpersonalet bort og sa at min hund var jo en fantastisk snill hund og at de vil ha flere slike hunder på flyet Det pleier å være enklest å kjøre for oss, men enkelte ganger er det kjekt å kunne ta fly Nå har jo han her flydd i lasterommet flere ganger også, så jeg kan fint sende ham der, men sparer tid og penger og får en ekstra koselig flytur av å kunne ha ham med Jeg har jo ikke flyskrekk, men det ER beroligende med en pelsball med seg

Tja, ved endel blandingshundavl kan man til en viss grad ha oversikt over hva man for, blant annet alaska husky-avl. Men det går mye på det at ting er i større grad kontrollert i raseavl for meg. Nå tenker jeg på seriøs avl her da, avl hvor man tenker helhetlig, hvor man tenker helse, mentalitet, raseegenskaper, fokus på genetisk variasjon etc etc. Eksempelvis kan jeg sjekke helseresultater på min hunds slekt til langt bak på 90-tallet, jeg kan finne resultater på mentaltester, på utstillinger, resultater fra andre hundesporter, jeg kan finne registreringer på dødsdato og dødsårsak. Selvsagt er det hull i registreringene, det er ikke sånn at alle rasehunder testes for alt hele tida, men om man ønsker det, kan man få god oversikt over sin hunds slekt. Individet, altså hunden, er jo resultat av arv og miljø selvsagt, men arven, altså genetikken, legger jo grunnlag for sosiale egenskaper, for redsler, for helse, for arbeidslyst og selvsagt for utseende etc etc. Jeg har ikke noe imot blandingshunder per se, men planlagt blandingshundavl, med noen få unntak, syns jeg stort sett bare er unødvendig. Seriøst avlsarbeid er viktig, og har man en rase hvor det er gode rutiner for registreringer og helseundersøkelser, er det lettere å kjenne til både gode og dårlige egenskaper Garantier har man aldri, det er det jo ingen som påstår, men det betyr jo ikke at vi skal kaste all kunnskapen vi faktisk har overbord og bare krysse villt fordi hunden er frisk og snill. Jeg har gode og dårlige erfaringer med blandingshunder, og gode og dårlige erfaringer med rasehunder, så det er ikke den enkelte hund som er bakgrunnen for hvorfor jeg foretrekker rasehunder, om du skjønner

Du ser ikke sammenhengen, og det er helt greit

Enig. Har flydd med både Norwegian og SAS, fra fire ulike flyplasser i Norge (både flydd fra og til) og har vel flydd 10 ganger med hund nå - og det har virkelig vært størst forskjeller på flyplass, ikke flyselskap. Jeg har aldri hatt noe problem på noen av flyturene da Har flydd med hund i kabinen med Norwegian (riktignok voksen servicehund), men eneste oppmerksomheten jeg fikk fra kabinansatte etter at papirer var sjekket og funnet i orden var "guri så koselig det er med hund ombord, det burde vært hund på alle fly, og guri så rolig hunden din er, har han flydd mange ganger?" i diverse kombinasjoner

Det jeg reagerte på var at du var rimelig bastant på at å ha en labrador som var så matglad at den måtte alltid gå i bånd utendørs for å ikke spise dritt var så etter normalen at de som kalte det problematferd ikke skjønte hva de snakket om. For i den tråden var slik atferd ikke snakk om å være sykt eller problematisk, man måtte bare regne med det når man hadde en matglad hund. Det ble tull i quotinga, men altså blant annet det jeg har quotet inn øverst her, jeg tør ikke quote inn mer siden forumet har en lei tendens til å få hikke når jeg skal fikse sånt Personlig kjenner jeg meg ikke igjen i den ekstreme matfokuset som du har beskrevet over her i de labradorene jeg kjenner, de har verken vært mer eller mindre matfokusert enn en gjennomsnittlig hund, de to jeg trener ukentlig med er artige, kule, arbeidssomme hunder (en norsk lydighetschampion, en er i NRH, ingen av de er jaktlabbiser), så det er ikke derfor jeg skriver det jeg gjør i denne posten. Det skriver jeg fordi i den ene tråden så må man slå ned på alle som kaller det å ha en hund så hinsides fokusert på dritt som problematferd siden det er så vanlig på rasen at det må man tåle, mens i den andre tråden er det ikke verdt å nevne engang, fordi da er det plutselig et unntak, liksom. Det blir litt for dumt, sorry. Jeg syns labben er kul jeg, og har ikke noe problem med å anbefale den på det TS spør etter, men, hvis det så er realiteten at flere har labradorer som er så matfokuserte at en må være obs på hvor en går tur, og at en stort sett alltid må regne med å ha hunden i bånd - så er det verdt å nevne i en setning når man foreslår en rase til en som er ute etter en enkel og stødig hund. Fordi det kan være greit for trådstarter å vite om det. Syns jeg.

Jeg har en ganske ny kaninleke så trenger ingen ny etterpå, men det er sikkert flere enn meg som liker håndtak med lengde på (har en hund som elsker å jakte), og gjerne med strikk Isåfall bestiller jeg den gangen jeg trenger ny

Så søt han er Ble bra annerledes i sommersveisen

Min forrige telefon var litt ødelagt og sugde strøm, da fungerte det ikke, men min nye fungerer det kjempefint med, og jeg har med ekstrabatteri om jeg planlegger å være ute lenge Bruker geocaching sin egen app. Har ikke testet ut offline-liste enda da, har ikke giddi, men blir vel en gang

Det blir jo gjort i stort sett de fleste rasetråder, så hvorfor labrador skal beskyttes er rart for meg Du skreiv jo også i nevnte tråd at den adferden var noe man måtte regne med med labrador

Det er også markert ut cacher som passer nybegynnere, kanskje det er noen i nærheten av deg? De er gjerne fine å starte med Jeg starter geocaching i september, prikket i dag inn funn nr 41, så ikke så mange enda, men jeg koser meg skikkelig Har funnet mange fine cacher og hatt mange fine turer Startet etter at jeg flyttet i september, siden jeg syns det virket som en bra måte å oppdage turområder på Og det var det!

Ååååh dettw ble jeg glad av å lese, krysser alt for at du får kullet du ønsker deg

Det er noen flere klinikker hvor en kan ta blodprøve og få svar med en gang, så undersøk med veterinærklinikkene der du bor Eksempelvis Heimdal i Trondheim. I tillegg er det flere som kan sende prøven til nærmeste klinikk som har mulighet til å sjekke.

Ja, selvsagt Jeg bare svarte på hva som var erfaringa mi med hunder av den blandinga jeg, og da er det jo fort litt både og, som det stort sett vil være om du spør om en rase

Helt helt i starten når vi begynte å leite etter hund vurderte vi denne miksen faktisk, men etter endel research endte vi med rasen vi i dag har (finsk lapphund) Svigers har en hund med blant annet bc og golden i (men også endel annet), var en trivelig hund det, men slet dessverre med hofter og rygg, ble 13-14 år gammel da Men fikk kreft og ble avlivd nå rett før jul. Nesten hele sitt liv mislikte hun/var uinteressert i andre hunder (vi tulla alltid med at hun hadde verdens største intimsone), men veldig glad i folk Har møtt et par artige hunder i denne miksen

Njæh, virker ikke sånn. Det skilles mellom besøkshund og terapihund, hvor terapihund er mer vanlig å bruke strukturert og mer i en-til-en, selv om det ikke er den trengendes personlige hund om du skjønner Der er det mer en behandlingsplan og slikt, mens en besøkshund er mer til kos. Ihvertfall er det skillet Nodat/Norske terapihundskolen/svenske terapihundskolen/danske terapihundskolen følger

Det er ikke så utbredt med en-til-en hund i Norge nei, men det er litt på vei håper jeg. Du har kanskje kommet over http://pelsterapi.com/ ? Hun har sett mye på dette med å jobbe med autisme og sånn og har hatt det i tankene, men da hennes ellers perfekte terapihund (er utdannet i sverige) er alvorlig syk er alt satt på vent og stopp dessverre. Hun hadde med hunden sin på jobb i barne- og ungdomspsykiatrien en periode før han ble syk, en fast dag i uka, og det var visst kjempegreit En dag har jeg planer om å bruke hunden min direkte i pasientarbeid (jobber i psykiatrien selv), men enn så lenge har jeg en arbeidsplass hvor det er for uforutsigbart enda. Han har gått på sykehjem og fungerer godt til det (utdannet gjennom norske terapihundskolen), men mistenker at han trives mer med hakket mer aktive pasienter. Det blir jo ikke en-til-en-servicehund da heller, men håper å med tida få brukt ham mer strategisk i pasientarbeid med eksempelvis faste pasienter som kan ha nytte av det

Thorvald sier at han har hørt rykter om at den hvite iblant vaskes, så trukke noe på deg